PSYKOLOGI

[cherry blossomed. gone.]

Et øyeblikk siden, WubWub skrev:

Jeg har aldri tenkt at ansatte i hjelpeapparatet har makt over meg. Uansett, det du skriver i innlegget der kvalifiserer mer enn nok til at du skal få hjelp.

Nå har jeg ikke mer å legge til. Det er du selv som sitter med nøkkelen her, du kan velge kontakte et hjelpeapparat så du kan få et bedre og mer stabilt liv eller så kan du velge la være å fortsette slik som det alltid har vært. Helt opp til dag.

Avslutter nå denne korrespondansen ; Håper du tar det rette valget for deg selv og din fremtid, du fortjener ha det godt du også! Ønsker deg alt fint i livet  Ciao bella.

ok men de har makt. mye makt. definisjonsmakt osv. gidder ikke å gå inn på det. føler jeg ikke at behandlere er lydhøre eller tar opp viktige problemer og blir jeg faktisk REDD dem, så avslutter jeg heller behandlingen fordi da virker den motsatt også. når man sliter har man dessuten ikke evne til å karre seg til slike avtaler, spesielt ikke om de virker MOT SIN HENSIKT. om hensikten nå var å hjelpe man. som blir en diskusjon i seg selv, ettersom jeg føler de svært ofte har gjort stikk motsatt.

[cherry blossomed. gone.]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fritt sykehusvalg så du kan velge ett annet sted å behandles hvis du har dårlig erfaring fra det i din kommune. Det er også fritt å velge seg en ny lege, hvis du ikke er fornøyd med den du går til nå. 

Ellers håper jeg du har familie eller noen rundt deg som passer på. 

Anonymkode: fadf7...6ca

tusen takk for det. jeg har ikke mange, men gjør det beste ut av "situasjonen"/ å ha fått traumeutløste sykdommer og en vanskelig oppvekst etc. etc. etc. altså grunnene til at jeg fikk angst og alt sammen.

[cherry blossomed. gone.]

33 minutter siden, WubWub skrev:

Jeg har aldri tenkt at ansatte i hjelpeapparatet har makt over meg. Uansett, det du skriver i innlegget der kvalifiserer mer enn nok til at du skal få hjelp.

Nå har jeg ikke mer å legge til. Det er du selv som sitter med nøkkelen her, du kan velge kontakte et hjelpeapparat så du kan få et bedre og mer stabilt liv eller så kan du velge la være å fortsette slik som det alltid har vært. Helt opp til dag.

Avslutter nå denne korrespondansen ; Håper du tar det rette valget for deg selv og din fremtid, du fortjener ha det godt du også! Ønsker deg alt fint i livet  Ciao bella.

takk for at du ønsker meg noe godt om du gjør det. CIAO! bellisima. haha.

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukderdebatt og spekulasjoner

- Pavilion, mod

[Geirfugl]

Hei, jeg forstår du ikke har det helt bra, og jeg kjenner igjen noen av problemene dine fra situasjoner jeg har måttet håndtere i mitt eget liv. Derfor vil jeg prøve å gi noen råd du kan ta med deg eller ikke. De er i alle fall gitt i beste mening.

Først og fremst er det noe med måten du formulerer deg på. Det er visse måter folk flest bygger opp språklige ideer og konsepter på. En slags konsensus i prosedyre. Din måte å formulere deg på bryter med dette, og da blir man fort ansett som sprø. Det betyr ikke at du nødvendigvis er det i noen større grad enn mange (de fleste er litt sprø,) for noen mennesker har måter å formulere seg på som er uvante og annerledes for flertallet. Men om man setter det til side, så er det i alle fall sånn at du må forstå at det faktisk er sånn. En uvanlig måte å kommunisere på (og særlig om temaene man vil snakke om er litt på siden av det vanlige,) gjør at man fort blir avvist eller satt i bås. Dette kan fort forsterke en ond sirkel. Vær derfor nøye med å se på din egen kommunikasjonsform og prøv å vær objektiv i hvordan den skiller seg fra andres og ikke minst hvorfor.

Så er det sånn at selve innholdet i hva du formidler vil fort bli sett på som paranoia av de fleste. Altså, for å være helt ærlig er det ikke så mye tvil om at du faktisk er paranoid. Jeg kjenner det igjen. Men merk at dette betyr ikke nødvendigvis at du tar helt feil. Alle har et visst snev av paranoia av sunne og naturlige grunner. Og som noen en gang litt flåsete sa "bare fordi du er paranoid, betyr ikke at de ikke er ute etter deg." Det er noe i det. Men brytningspunktet er når man mister tråden i ting og lager seg en selvforsterkende "loop" hvor man ser etter tegn og finner dem fordi man underbevisst vil. Det er lett å miste grepet her! Det er en prosess styrt av redsel ute av kontroll. I rett (feil) situasjon er det veldig lett å gå inn i en sånn, særlig hvis man er en person som tenker mye (intelligent) samtidig som man er i en modus hvor man er både isolert og redd.

Når man først har havnet der er det vanskelig å ha tillit til folk rundt en og samfunnets hjelpeapparat. Det hjelper ikke det spor at psykologien er en lite utviklet vitenskap med noe tvilsomme meritter i det å faktisk hjelpe folk til noe annet enn å undertrykke og avlede problemene sine. Psykiatrien er noe mer effektiv, men også mer invaderende og potensielt ødeleggende med sin medisinering. Det hele koker ned til at det er utrolig vanskelig å lage et konsekvent hjelpesystem, da evnen til å yte hjelp krever intelligente og kapable folk, og det er færre av dem enn behovet i befolkningen. Hva jeg prøver å si er at man kan fort støte på en dum eller til og med slem psykiater, og til feil tid kan det være veldig ødeleggende. Så skepsisen din til hjelpeapparatet og andre rundt deg er ikke nødvendigvis ubegrunnet, men pass på å ikke tillegge dem hverken for mye makt eller for onde hensikter. Mange gjør feil, men de aller fleste har ikke ondskap som intensjon, det er viktig å huske på!

Når det er sagt, kommer vi til kjernen i hva jeg kanskje kan yte noe hjelp med. Du snakker en god del om energier og energetiske overføringer. La meg bare med en gang si at jeg også vet at de finnes. Og husk, dette er ikke noe nytt, eller noe du er alene i å oppleve, dette er noe folk har snakket om i tusenvis av år. Her støter man på et problem med at vi lever i et anti-spirituelt samfunn med en materialistisk grunnholdning og hele dette temaet har blitt overlatt til oss på utkanten av samfunnet å håndtere. Og her ute på utkanten er det jaggu mye rart! Jeg kjenner igjen mange av tingene du snakker om og vet at i den samlede bolken av informasjon du driver og siler gjennom for å finne løsning på problemene dine er det mer uriktige og dårlige råd enn gode. Vær nøye med å ikke ta til deg tanker som gjør deg selv svak og maktesløs! Pass deg for å ta råd fra folk som har de samme problemene som deg selv; for krake søker make!

Jeg kan for eksempel med en gang si at du har gitt "energivampyrene" dine for mye makt. I alle nedtegnelser fra folk som har kommet helskinnet ut av sånne møter er det en tidløs informasjon som går igjen: vampyrer må inviteres inn. Det er sant. Det er du som er portvokteren her så la din egen styrke flyte og steng det av! At vi har evnen til det sier seg selv, for hvordan skulle ellers menneskeheten ha overlevd alle disse årene? Lær deg noen visualiseringer og lag deg noen skjold. Rens ut huset ditt litt. Symbolske ritualer virker, det er derfor vi har holdt på med dem i tusenvis av år, og fra en paranoid til en annen: de beste er de man lager selv.

Utenom det antar jeg at du vet at kroppen vår også har et subtilt energinettverk som samles i en del knutepunkter, dette som inderne kaller "chakraer." For de fleste er dette tullete new-age babbel, men det er lett å observere at stemmer med litt meditasjon og introspeksjon. Ditt problem er manifestert i det nederste, det som kalles "rot-chakraet." Der samler frykt og forestilt maktesløshet seg opp. Det kan være noe å lese litt om. For min egen del kulminerte dette i en fysisk manifestasjon av ekstreme underlivsplager, noe som er vanlig for folk i mer eller mindre samme situasjon. For meg løsnet det hele når jeg innså at det helvetet jeg selv hadde plassert meg i var verre enn noen av de spesifikke tingene jeg gikk og var redd for. Det kreves mot å møte sine demoner, men det må man bare. Du må nok finne din egen vei i dette, men vit i alle fall at det er mulig. Vi bærer på smertene våre som om de var av gull og er livredde for å sette dem fra oss, men når man først rister dem av seg, blir man helt overgitt av hvor lett det egentlig var. Det er en evig tragikomedie.

Til slutt vil jeg si, ikke isoler deg helt. Vi mennesker er laget for å være med andre, og det er ikke sunt for oss å være alene for mye. Ikke anta dårlige motiver før du vet sikkert. Husk på at dette antakeligvis er veldig vanskelig for de som formodentlig bryr seg om deg også. Har de ikke opplevelsene dine kan de heller ikke forstå helt hva du går gjennom. De vil ofte reagere som de gjør for å beskytte seg selv, uten at de egentlig mener noe vondt med det. Og har du faktisk ikke noen som kan støtte deg, så må du ut og finne det. Det er mange dårlige folk i sirkulasjon nå, men det finnes også velmenende, smarte og snille mennesker der ute så det her kan du ikke gi opp på! Og som jeg nevnte helt i starten, er du nå på et punkt hvor du i din kommunikasjon fremstår som rar og forvirrende for de fleste, så da blir din oppgave å ta et skritt tilbake og øve deg litt på hvordan du skal tilnærme deg andre mennesker på en fruktbar måte.

Lykke til!