Må sitte hos henne til hun sovner .....

[jabx]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når det ikke fungerer å samsove, så må man faktisk finne en annen løsning.

Hvorfor fungerer det ikke?

[AnonymBruker]

Faderullan så dømmende folk er! Skal TS sitte inne på rommet til ungen når den skal sove til den er 15 år gammel da hvis den fortsatt griner da? 

Hvis ungen i utgangspunktet føler seg trygg og man viser at man er der og gir beskjed om at nå er det natta med jevne mellomrom blir jo det noe helt annet enn å la en ukesgammel unge ligge og skrike alene i timesvis (for det er jeg helt enig i at man selvfølgelig ikke skal gjøre). Men hvis ungen deres griner fordi han/hun vil ha sjokolade, lar dere den ikke grine da heller? Tror dere at ungen da også griner fordi den trenger omsorgspersonene sine (siden det er eneste grunn til å gråte når man skal sove)? Eller tror dere at en unge kan grine fordi han/hun simpelthen vil ha sjokolade eller bare vil at noen sitter ved senga hans/hennes?

Nå antar jeg at folk klikker, men kom igjen da folkens. Det må være lov å prøve forskjellige løsninger for å skape bedre nattesøvn uten å bli kritisert for å påføre ungen sin schizofreni altså. 

Anonymkode: 6a0a3...35f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, jabx skrev:

Hvorfor fungerer det ikke?

.. Det er ikke alltid samsoving fungerer. Det fungerer f.eks ikke på vår gutt (20 mnd) og det har det ikke gjort siden han var rett under året. Før det samsov vi en del pga amming, så han var vant til det, men han fikk etterhvert dårlig søvnkvalitet med ørten oppvåkninger. Da sov ingen, rett og slett. Han sover absolutt best i egen seng på eget rom så det er det vi må jobbe med. 

Samsoving kan være fint det, men det er ikke alltid det fungerer. 

Anonymkode: 7c649...e1d

[strawberryjaw]

Min 2-åring har nettopp startet med dette. Jeg sitter inne til h*n har sovnet. I dag tok det 2 timer. Dagen før tok det 10 minutter. Tidligere har h*n lagt seg og sovnet av seg selv.. Ja visst er det frustrende og slitsom, men når mitt barn trenger meg og gråter sårt når jeg forlater rommet.. vel, da er jeg der. H*n kan fortelle meg at h*n vil at mamma skal sitte ved senga. Hadde ikke hatt hjerte til å bare gå. 

Synes det er urovekkende at så mange mener det er bare å forlate et redd og gråtende lite barn. Jeg tenker at dette kun er en fase, og at det går over en dag. 

Dessuten; finnes det noe vakrere enn å se et lite barn finne søvnen? 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, strawberryjaw skrev:

Min 2-åring har nettopp startet med dette. Jeg sitter inne til h*n har sovnet. I dag tok det 2 timer. Dagen før tok det 10 minutter. Tidligere har h*n lagt seg og sovnet av seg selv.. Ja visst er det frustrende og slitsom, men når mitt barn trenger meg og gråter sårt når jeg forlater rommet.. vel, da er jeg der. H*n kan fortelle meg at h*n vil at mamma skal sitte ved senga. Hadde ikke hatt hjerte til å bare gå. 

Synes det er urovekkende at så mange mener det er bare å forlate et redd og gråtende lite barn. Jeg tenker at dette kun er en fase, og at det går over en dag. 

Dessuten; finnes det noe vakrere enn å se et lite barn finne søvnen? 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror ikke at et barn nødvendigvis bare gråter i senga hvis h*n er redd. Tror også det kan skyldes f.eks at ungen ikke ønsker å legge seg eller lignende. 

Anonymkode: 6a0a3...35f

[strawberryjaw]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror ikke at et barn nødvendigvis bare gråter i senga hvis h*n er redd. Tror også det kan skyldes f.eks at ungen ikke ønsker å legge seg eller lignende. 

Anonymkode: 6a0a3...35f

Selvfølgelig  men med mitt barn hører jeg i alle fall forskjell på gråten. Enklere med barn som kan prate også. Min prater en god del, og gjør rede før hva som er problemet. 

[MrsRose]

1 time siden, jabx skrev:

Løsning: Samsoving.

Tror du helt ærlig at vi ikke har forsøk det? Jeg skriver at vi var nesten desperate til slutt. Natt etter natt etter natt 4-5 timer våken fra midnatt i 3mnd i strekk før man skal på jobb. Vi prøvde alt utenom medikamenter. Det ville jeg ikke.

Men samsoving fungerer ikke på barnet. Det er faktisk ikke løsningen for alle barn. Ble mer urolig, og fant ingen ro. Sovner ikke så lenge vi ligger i samme seng.Sånn har det vært fra dag en med denne. Må ligge for seg selv i egen seng for å klare å sovne. Jeg var helt lik som barn. Faktisk er jeg nesten sånn enda. Liker helst å sovne alene, og legger meg derfor vanligvis før mannen. Man er rett og slett forskjellig.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faderullan så dømmende folk er! Skal TS sitte inne på rommet til ungen når den skal sove til den er 15 år gammel da hvis den fortsatt griner da? 

Hvis ungen i utgangspunktet føler seg trygg og man viser at man er der og gir beskjed om at nå er det natta med jevne mellomrom blir jo det noe helt annet enn å la en ukesgammel unge ligge og skrike alene i timesvis (for det er jeg helt enig i at man selvfølgelig ikke skal gjøre). Men hvis ungen deres griner fordi han/hun vil ha sjokolade, lar dere den ikke grine da heller? Tror dere at ungen da også griner fordi den trenger omsorgspersonene sine (siden det er eneste grunn til å gråte når man skal sove)? Eller tror dere at en unge kan grine fordi han/hun simpelthen vil ha sjokolade eller bare vil at noen sitter ved senga hans/hennes?

Nå antar jeg at folk klikker, men kom igjen da folkens. Det må være lov å prøve forskjellige løsninger for å skape bedre nattesøvn uten å bli kritisert for å påføre ungen sin schizofreni altså. 

Anonymkode: 6a0a3...35f

Det er forsvinnende liten sjanse for at en 15 åring gråter ved leggetid, uavhengig av om foreldrene har sittet sammen med barnet til det sovnet da det var lite. Men hvem vet, kanskje 15 åringen ikke føler seg trygg likevel, dersom nærhetsbehovet ikke ble fylt i småbarnsårene. Trygghet og kjærlighet er det aller viktigste for barn, og hvordan man blir møtt som liten kan ha stor innvirkning på resten av livet.

Det å sammenligne gråt etter sjokolade og gråt etter nærhet om kvelden er helt bak mål. Ingen unge føler seg utrygg fordi om den ikke får en sjokolade den har lyst på. Men om nærhetsbehovet ikke blir dekker i leggesammmenheng så kan ungen bli utrygg. Og hos oss trenger hun ikke være redd/engstelig i leggessituasjonen, men hun trenger helt enkelt bare uttrykke at hun ikke vil sovne alene. Men å nekte henne sjokolade, det gjør jeg stadig vekk.

Anonymkode: 0c745...8c3