Må sitte hos henne til hun sovner .....

[Patton]

Barnas trygghet er selvsagt viktigst, og jeg er ingen tilhenger av å la barnet gråte seg i søvn. 

Samtidig er situasjon TS beskriver lite bærekraftig. Hvis barnet våkner flere ganger om natten, og foreldrene må sitte inne hos barnet opp til en time hver gang før det sovner, så er dette vanskelig å kombinere med både jobb og hverdagsliv forøvrig. 

Jeg tenker at det første skrittet må være å ikke holde på barnet. Et tips jeg fikk en gang var å sitte inne på rommet i en stol, men hver kveld flytte stolen litt lenger unna sengen. Til slutt flytter man stolen ut av rommet, men sitter ute på gangen med halvåpen dør. Dersom barnet blir urolig kan man enten gå inn, eventuelt bare lage litt lyd slik at det vet at man er i nærheten. 

[Biloba]

4 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Nå har det seg slik at før i tiden var det storfamilier, og dermed mange flere om å ta seg av babyen i huset, ofte var det eldre søsken, tanter og bestemødre som stilte opp om ikke mor kunne. De lå ikke alene og gråt i timesvis, det har alltid vært hjerteskjærende det, om det er 1912 eller 2016...

Jeg tror ikke man tilkalte tanter og bestemødre til å holde hender hver kveld😉

Altså, min sovner til brystet i fanget mitt i senga. At vi har mulighet til en slik service til spedbarn er ganske unikt. Gamle dagers babyer har hatt skrikekurer.

[Biloba]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første- så har det aldri vært noe slit for meg å samsove eller å gi barna mine tryggheten om at mamma er der alltid.. for meg så har det bare vært kos..

En annen ting som er en tendens her på KG er at barn skal være store nok til å sove alene.. mens voksne nei de skal sove sammen med kjæresten/partneren.. skjønner ikke det jeg..

Anonymkode: 4d13b...23e

Voksne sover sammen fordi sex og intimitet ofte foregår på soverommet. Det er ikke fordi vi ikke er store nok til å sove alene. 

Jeg samsover også med baby, men det hadde vært praktisk om baby kunne sovne raskere eller finne søvnen alene på rommet mens jeg gjorde f.eks  småærender i huset og gikk til og fra. Det kan fort ta en time å ligge hos baby, selvsagt også mens vi har gjester osv. 

[jabx]

23 timer siden, Zienna skrev:

Hvor skrev jeg at det "Ikke sunt for barnet å venne seg til omsorg og kjærlighet fra foreldrene"?  Jeg skrev at  "det ikke er sunt for barnet å venne seg til at mor/far sitter å holder i henne til hun sovner".   Det er faktisk noe helt annet!

Nei, det er faktisk ikke det. Det at mor eller far viser nærhet og er der for barnet er omsorg og kjærlighet. Du skriver at dette ikke er sunt.

Sitat

Skrev jeg at man skal  "La være å trøste barnet når det gråter?"  Nei, jeg skrev "sørg for at hun har det hun trenger, kosebamsen osv.  La lyset stå på i rommet og sett døren åpen.  Fortell henne at dere sitter i stuen, men at nå er det leggetid. Når hun gråter, så gå til døren hennes.  Gjenta at det nå er det leggetid og at hun må sove.  Men ikke sett dere ned på rommet hennes, men returner til stuen.  Gjenta om nødvendig etter en stund".

 Barnet trenger ikke en bamse. Barnet trenger mamma og pappa. Hvorfor skal man ikke være på rommet sammen med barnet? Det er nettopp det man bør, dersom det er det barnet har behov for.

Sitat

Skrev jeg at man skulle "Fortelle barnet at det ikke er greit å være sint"?  Nei, jeg skrev "Lytt også til gråten.  Er hun oppriktig lei seg og redd, så fortell henne at dere er jo der og passer på henne.  Gråter hun av sinne, så si at det ikke er greit - at nå er det natt".

Med andre ord: Det er ikke greit å være sint. Akkurat som jeg skrev.

[AnonymBruker]

Vi er inne hos vår gutt på 20 mnd til han sovner, som regel tar det 15-20 minutter dersom han er trøtt. Er han ikke trøtt pga kluss med dagsøvn, eventuelt overtrøtt, har vi det gående lenger. Hører forskjell på gråten hans, det er egentlig mest sutring han driver med fordi han vil ut av sprinkelsengen. Han ser vi er der (ligger på gjestesenga) og legger seg etterhvert ned og sovner. Dersom han gråter-gråter tar jeg han opp, trøster og legger ned igjen. Vi planlegger å etterhvert trekke oss mer ut av rommet, men foreløpig hyler han som en stukken gris hvis vi går ut av rommet og det synes jeg ikke gjør leggesituasjonen til noe posetivt. Ønsker at han skal forbinde det med ro og trygghet  

Anonymkode: 7c649...e1d

[jabx]

23 timer siden, Zienna skrev:

Enhver forelder kjenner sitt barn best, og jeg forutsetter at man har sansene åpne for hva slags type gråt man hører.  Er et barn redd må det trøstes.  Skriver hun av trass, ev egenvilje, må man reagere annerledes.

Det er bare tull at alle foreldre kjenner barnet sitt best. Det er altfor mange barn der ute som har foreldre som nettopp ikke gjør det. Bare spør barnevernet.

Hva er "trass"? Det er ikke noe som heter trass. Det mange kaller "trass" er et barn som føler at verden raser sammen rundt det, og at det ikke får hjelp til å takle de sterke følelsene sine. Det er helt åpenbart at du ikke kjenner ditt eget barn best hvis du tror at følelsesutbruddet er et utspekulert forsøk på manipulering.

Barnet har følelser, og disse må tas på alvor. Du mener det motsatte - at foreldrenes følelser og behov må komme foran barnets.

[jabx]

12 timer siden, Biloba skrev:

Nå har det nok ikke vært slik at foreldre har kunnet prioritere å sitte uvirksomme på sengekanten i evigheter hver uke for å lulle barn i søvn. De hadde oppgaver å gjøre, uten støvsuger, vaskemaskin, bil osv. Før var det ok at babyer gråt,  det fikk de gode lunger av. På barselavdelingene låde i 1 uke, alene i små senger på barnestue, og fikk bare komme inn til mor hver 3. time for amming. 

Jada, og før brente man hekser på bålet og det var greit å banke barna sine for å oppdra dem. At noe var greit før gjør det for helvete ikke greit i dag!

Kommentaren din om at gråt gir babyer sterkere lunger er faen meg så forkastelig at jeg nesten ikke har ord...

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt jeg ts Vi hadde samme opplegget her for en stund siden, men med noen grep ble alt mye bedre. Alle sover bedre, hun har ikke hyppige oppvåkninger på kvelden og natten, hun er generelt mye mer uthvilt og fornøyd (akkurat som sin mor og far  ) 

Det er ikke sånn at man må samsove eller sitte hos barna til de sovner for å være en god mamma eller pappa. Her på KG er det litt tendenser til at "ingen skal ha det lettere enn meg, er noe et slit hos meg bør det være et slit hos andre". Og man trenger ikke la barna gråte i timesvis eller gi de varige men. Når jenta di er 15 måneder kan hun fint lære seg å finne søvnen selv, alene på rommet. Det er ikke skadelig, slik som man nesten kan tolke en del av svarene du får her. 

Jeg vil anbefale boka "Sov godt" av Karin Naphaug. Den anbefaler helsesøster her. Vi fant en sovemetode der som vi gikk inn for, etter 4 kvelder sovna jenta vår etter bare et par minutter. Nå er legging og søvn sjelden et problem. Man må tåle litt gråt de første kveldene, men som foreldre kjenner man jo gråten til barnet sitt. Jenta vår var sint, ikke redd eller utrygg. Og søvn er viktig, både for barn og foreldre. 

Anonymkode: 6f9d4...fa0

Noen grep = tving barnet til å undertrykke følelsene sine.

Det man må gjøre for å være en god mamma eller pappa er å ta barnets behov på alvor. Om det innebærer samsoving eller noe annet er underordnet. Poenget er at barnets behov må være det sentrale. At du prøver å lure deg unna ved å angripe de som kritiserer egoistiske foreldre her er bare patetisk.

Karin Naphaug promoterer Ferber-metoden. Det sier alt man trenger å vite. Sky som pesten.

[Biloba]

9 minutter siden, jabx skrev:

Jada, og før brente man hekser på bålet og det var greit å banke barna sine for å oppdra dem. At noe var greit før gjør det for helvete ikke greit i dag!

Kommentaren din om at gråt gir babyer sterkere lunger er faen meg så forkastelig at jeg nesten ikke har ord...

Jøss. Det var en gjengivelse av tidligere holdninger til gråtende barn, jeg tror flertallet forstår at jeg ikke tar til orde for lungetrening for de små.

[jabx]

5 timer siden, Patton skrev:

Barnas trygghet er selvsagt viktigst, og jeg er ingen tilhenger av å la barnet gråte seg i søvn. 

Samtidig er situasjon TS beskriver lite bærekraftig. Hvis barnet våkner flere ganger om natten, og foreldrene må sitte inne hos barnet opp til en time hver gang før det sovner, så er dette vanskelig å kombinere med både jobb og hverdagsliv forøvrig. 

Jeg tenker at det første skrittet må være å ikke holde på barnet. Et tips jeg fikk en gang var å sitte inne på rommet i en stol, men hver kveld flytte stolen litt lenger unna sengen. Til slutt flytter man stolen ut av rommet, men sitter ute på gangen med halvåpen dør. Dersom barnet blir urolig kan man enten gå inn, eventuelt bare lage litt lyd slik at det vet at man er i nærheten. 

Ja, tenk at et barn kan ha behov ut over det foreldrene finne beleilig. Helt utenkelig!

Hvis de må sitte hos barnet en time før det sovner så kan det være at de faktisk ikke bare bør sitte der, men legge seg ned sammen med barnet. Samsoving om nødvendig.

[jabx]

2 minutter siden, Biloba skrev:

Jøss. Det var en gjengivelse av tidligere holdninger til gråtende barn, jeg tror flertallet forstår at jeg ikke tar til orde for lungetrening for de små.

Nei, jeg ser nå at det ikke var det du argumenterte for. Men som man ser i denne tråden er det jo andre som faktisk mener omsorgssvikt er en grei måte å gjøre ting på.

[Zienna]

24 minutter siden, Biloba skrev:

Jøss. Det var en gjengivelse av tidligere holdninger til gråtende barn, jeg tror flertallet forstår at jeg ikke tar til orde for lungetrening for de små.

Jeg forsto veldig godt i hvert fall!  

[Zienna]

26 minutter siden, jabx skrev:

Nei, jeg ser nå at det ikke var det du argumenterte for. Men som man ser i denne tråden er det jo andre som faktisk mener omsorgssvikt er en grei måte å gjøre ting på.

Hvor står det, at omsorgssvikt er en grei måte å gjøre ting på?  At DU synes det er omsorgssvikt er ikke det samme som at det ER. 

Jeg tenker at det ikke finnes fasit på når man som foreldre skal gjøre hva. Man må se an situasjonen i sin helhet og kjenne på hva som føles riktig der og da. Det eneste jeg er sikker på er at man ikke skal forlate en gråtende baby over lengre tid!

Noen ganger må barnet tas opp og koses litt med før det legges ned igjen.  Andre ganger så legges barnet kjærlig ned i sengen med en gang.  Ofte må det gjentas mange ganger.  Trikset da er å ikke bli irritert – det merker barnet med en gang og det vil bare forverre situasjonen. Noen ganger føler man at barnet trenger å bli kost med og da gjør man det. 

Det er også viktig at man er sikker på at barnet er trøtt. Sørg for at det har gått lang nok tid siden barnet sov sist, at det har fått rikelig med frisk luft og dagslys og at det er mett.

 

[ss82]

10 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Vel, jeg ser en "trend" med å legge babyene tidligst mulig på eget rom, en "trend" ved å ha babyer som er så "flinke" at de sover hele natta gjennom før fylte ni måneder, og en "trend" om å ha "selvstendige" og "veltilpassa" babyer som ikke gråter når det er behov som skal dekkes. Når babyen gråter og gråter og ikke får dekket behov, (babyer gråter ikke på trass, det er deres måte å varsle på at nå er det et behov som må fylles, enten søvn, det er noe ubehag, mat, eller vil ha kos og nærhet.) Jeg ser en "trend" der mammaer nekter sine barn nærhet og omsorg, der de tror at barn er små voksne som bare skal tilpasse seg morens behov, ikke omvendt. Det er ikke sånn at babyen er der for deg, det er DU som mor som skal være der for babyen med alle de oppgaver det medfølger. 

 

 

Hvor ser du denne trenden? Det var vel heller trenden noen tiår tilbake? Den gang pleiere tok seg av babyen etter fødsel, man skulle amme kun hver 4. time, folk trodde babyer fikk sterke lunger av å skrike og at man ville rulle over baby hvis man sov sammen...

Trenden nå er jo faktisk at stadig flere samsover, bæring har blitt stuereint og babyen styrer ammefrekvensen selv. Moren min fortalte at da jeg var baby satte hun vogga utenfor soverommet når hun la seg for at jeg ikke skulle våkne av melkelukta. Da jeg fikk barn kjøpte jeg bedside crib for at babyen skulle føle seg trygg med meg ved siden av og lette ammingen. Tror vi er ganske representative for hver vår generasjon egentlig. 😊

[Zienna]

13 minutter siden, ss82 skrev:

Hvor ser du denne trenden? Det var vel heller trenden noen tiår tilbake? Den gang pleiere tok seg av babyen etter fødsel, man skulle amme kun hver 4. time, folk trodde babyer fikk sterke lunger av å skrike og at man ville rulle over baby hvis man sov sammen...

Trenden nå er jo faktisk at stadig flere samsover, bæring har blitt stuereint og babyen styrer ammefrekvensen selv. Moren min fortalte at da jeg var baby satte hun vogga utenfor soverommet når hun la seg for at jeg ikke skulle våkne av melkelukta. Da jeg fikk barn kjøpte jeg bedside crib for at babyen skulle føle seg trygg med meg ved siden av og lette ammingen. Tror vi er ganske representative for hver vår generasjon egentlig. 😊

Tror du må et par generasjoner tilbake før den trenden du beskriver var vanlig.  Jeg har barn på 40 år, altså var jeg småbarnsmamma på midten av 70-tallet.  Det var ikke vanlig å amme etter klokka. Tvert i mot, på svangerskapskurs lærte vi å følge babyens rytme og behov.  Babyer skrek seg heller ikke i søvn, og ingen trodde barna fikk sterke lunger av å skrike.  Babyer skriker alltid av en grunn, lærte vi. 
Våre små sov i egne senger på vårt soverom til de var 1 år.  Da flyttet de på egne rom, vegg i vegg, og med dørene åpne.  Våknet de om natta kom de tuslende inn, så ofte våknet vi fire sammen om morgenen.  

Men vi brukte mye tid på å etablere gode legge- og soverutiner etter hvert som de ble større.  Det var viktig for dem, og for oss.  Vi lot dem f.eks. aldri komme inn i stuen etter leggetid (unntak om en av dem var syke).  Da gikk vi heller fram og tilbake og roet dem ned. 

 

[MrsRose]

Men de fleste her svarer på kveldsrutiner. Om man må sitte så og så lenge på kvelden i en periode,- ok da må man det. MEN slik jeg leser Ts er ikke dette hovedproblemet. Det er natten. Det er helt uholdbart på sikt å sitte en time her og en time der midt på natten og nattmorgningen når man skal på jobb. Det må man bare finne en løsning på. For man blir jo syk av det.

Ts, er det noen store endringer for barnet? Vi hadde det helt grusomt ved barnehagestart. Vår som da var 18mnd holdt på å være våken fra midnatt til kl 4-5 om morgningen fra august til nesten november. Var så jeg nesten ble sykemeldt, så dårlig ble jeg av det. Og vi hadde da bare ett barn. Å ha flere timer våkne natt etter natt når man har krevende jobb, og må opp og hoppe kl 6 om morgningen, er nært sagt umulig. Hvis det er endringer, er det trolig bare en periode. Vi prøvde jo alt som var av å flytte seng, rom, helsestasjon, lege osv. Man blir desperat. Vi fikk denne beskjeden om periode av helsepersonell, og stemte for oss. Men vi skjønte jo også hva det kom av.

Hvis ikke kan jeg tipse om at forskjellige klinikker driver med søvnproblemer hos barn. F.eks klinikk for alle har dette som et behandlingstilbud. Finnes det noe sånt hos deg? Søk også råd hos helsestasjon dersom du har en ok helsesøster. De kan peke deg i en hjelpende retning. Lykke til ☺️

[AnonymBruker]

Søstera mi er 5 og vi må sitte inne hos henne frem til hun sovner. Først snakker vi om dagen hennes, så leser vi bok, så synger vi en natta sang. Alt i alt tar det rundt 20-30 min. 

Hun har dog problemer med å sove alene. Hun har hatt mye mareritt i det siste og er livredd for å sove alene. Hun våkner innimellom midt på natten og kommer til oss fordi hun ikke tør sove alene.

 

Din datter er 15 mnd. 

Gi det tid 

Anonymkode: d946d...f70

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første- så har det aldri vært noe slit for meg å samsove eller å gi barna mine tryggheten om at mamma er der alltid.. for meg så har det bare vært kos..

En annen ting som er en tendens her på KG er at barn skal være store nok til å sove alene.. mens voksne nei de skal sove sammen med kjæresten/partneren.. skjønner ikke det jeg..

Anonymkode: 4d13b...23e

Men når det ikke fungerer å samsove, så må man faktisk finne en annen løsning. Vi samsov i begynnelsen, men når hun ble 6-7 måneder fungerte det ikke lengre. Så satt vi inne hos henne til hun hadde sovnet, men så fungerte ikke det lengre heller. Hun hadde vanskelig for å roe seg og våknet mange ganger i løpet av kvelden og natten. 

Nå sovner hun selv, hun ligger å pludrer i senga eller sovner med en gang, det er veldig sjelden hun våkner i løpet av kvelden natten nå. Om hun våkner er hun ikke redd eller utrygg, hun vet jo at vi er der og det er ingenting å være redd for. 

Folk må få gjøre det som passer best for dem selv og barna sine, ikke det som passer best for deg. Samsoving er ikke løsningen på alles sove problemer. Og det er ikke slik at 

samsoving = trygge barn, eller ikke samsoving = utrygge barn

Noen av dere som samsover med barna deres beskriver ganske utrygge og redde barn. Mitt barn som jeg ikke samsover med er trygg og fornøyd

 

Anonymkode: 6f9d4...fa0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når det ikke fungerer å samsove, så må man faktisk finne en annen løsning. Vi samsov i begynnelsen, men når hun ble 6-7 måneder fungerte det ikke lengre. Så satt vi inne hos henne til hun hadde sovnet, men så fungerte ikke det lengre heller. Hun hadde vanskelig for å roe seg og våknet mange ganger i løpet av kvelden og natten. 

Nå sovner hun selv, hun ligger å pludrer i senga eller sovner med en gang, det er veldig sjelden hun våkner i løpet av kvelden natten nå. Om hun våkner er hun ikke redd eller utrygg, hun vet jo at vi er der og det er ingenting å være redd for. 

Folk må få gjøre det som passer best for dem selv og barna sine, ikke det som passer best for deg. Samsoving er ikke løsningen på alles sove problemer. Og det er ikke slik at 

samsoving = trygge barn, eller ikke samsoving = utrygge barn

Noen av dere som samsover med barna deres beskriver ganske utrygge og redde barn. Mitt barn som jeg ikke samsover med er trygg og fornøyd

 

Anonymkode: 6f9d4...fa0

Ja, det er jo det som er poenget - man gjør det som er best for sitt barn. Ditt barn er trygg og sover godt, ergo trenger du ikke tenke på andre løsninger. Men hvis hun var utrygg og samsoving hjalp, ville du ikke vurdert det da heller? Ingen som har sagt at man må samsove eller sitte hos barnet til det sovner for enhver pris, bare at man gjør det som er nødvendig for at barnet skal føle seg trygg, uansett hvor mye eller lite innsats det krever. Og at det ikke (nødvendigvis) føles som pes eller stress. 

Anonymkode: 2501e...b68

[jabx]

22 timer siden, MrsRose skrev:

Men de fleste her svarer på kveldsrutiner. Om man må sitte så og så lenge på kvelden i en periode,- ok da må man det. MEN slik jeg leser Ts er ikke dette hovedproblemet. Det er natten. Det er helt uholdbart på sikt å sitte en time her og en time der midt på natten og nattmorgningen når man skal på jobb. Det må man bare finne en løsning på. For man blir jo syk av det.

Løsning: Samsoving.