Må sitte hos henne til hun sovner .....

[jabx]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi sitter også inne hos sønnen vår til han sovner, han er tre og et halvt. Han er en glad og vilter gutt, men har en viss utrygghet i seg (det har sine grunner). Vi har fokusert mest på at han trenger oss, og synes egentlig det er en litt koselig stund på kvelden. Han sovner i løpet av 10-15 minutter. Er ikke bekymret, tipper det løser seg med tiden

Anonymkode: 2501e...b68

Endelig noen som har skjønt det. Når barnet trenger nærhet så bør det få nærhet. Å prøve å tvinge et lite barn til å avstå fra å ønske trygghet og kjærlighet er direkte forkastelig.

[Zienna]

1 minutt siden, jabx skrev:

Ikke hør på denne svadaen. Det er søppelforslag som ikke hører hjemme i et omsorgsfullt hjem.

For det første: Ikke sunt for barnet å venne seg til omsorg og kjærlighet fra foreldrene? Hva i helvete...

For det andre: La være å trøste barnet når det gråter?

For det tredje: Fortelle barnet at det ikke er greit å være sint?

Dette er en oppskrift på å forme et barn som ikke klarer å ha et sunt forhold til følelsene sine når det vokser opp. Jeg mener, hvem i helvete forteller et barn at det ikke er greit å være sint?! Det er jo for helvete ikke noe barnet kan styre selv!

Det er helt greit å være sint. Spørsmålet er hvordan man takler det. Zienna mener åpenbart at måten å takle det på er å undertrykke følelsene sine i stedet for å lære seg å takle dem gjennom kjærlig omsorg og veiledning.

Hvor skrev jeg at det "Ikke sunt for barnet å venne seg til omsorg og kjærlighet fra foreldrene"?  Jeg skrev at  "det ikke er sunt for barnet å venne seg til at mor/far sitter å holder i henne til hun sovner".   Det er faktisk noe helt annet!

Skrev jeg at man skal  "La være å trøste barnet når det gråter?"  Nei, jeg skrev "sørg for at hun har det hun trenger, kosebamsen osv.  La lyset stå på i rommet og sett døren åpen.  Fortell henne at dere sitter i stuen, men at nå er det leggetid. Når hun gråter, så gå til døren hennes.  Gjenta at det nå er det leggetid og at hun må sove.  Men ikke sett dere ned på rommet hennes, men returner til stuen.  Gjenta om nødvendig etter en stund". 

Skrev jeg at man skulle "Fortelle barnet at det ikke er greit å være sint"?  Nei, jeg skrev "Lytt også til gråten.  Er hun oppriktig lei seg og redd, så fortell henne at dere er jo der og passer på henne.  Gråter hun av sinne, så si at det ikke er greit - at nå er det natt".  

Neste gang du kommenterer, ber jeg deg om å være mer etterrettlig.  Uenig kan du gjerne være!
 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Zienna skrev:

Hvor skrev jeg at det "Ikke sunt for barnet å venne seg til omsorg og kjærlighet fra foreldrene"?  Jeg skrev at  "det ikke er sunt for barnet å venne seg til at mor/far sitter å holder i henne til hun sovner".   Det er faktisk noe helt annet!

Skrev jeg at man skal  "La være å trøste barnet når det gråter?"  Nei, jeg skrev "sørg for at hun har det hun trenger, kosebamsen osv.  La lyset stå på i rommet og sett døren åpen.  Fortell henne at dere sitter i stuen, men at nå er det leggetid. Når hun gråter, så gå til døren hennes.  Gjenta at det nå er det leggetid og at hun må sove.  Men ikke sett dere ned på rommet hennes, men returner til stuen.  Gjenta om nødvendig etter en stund". 

Skrev jeg at man skulle "Fortelle barnet at det ikke er greit å være sint"?  Nei, jeg skrev "Lytt også til gråten.  Er hun oppriktig lei seg og redd, så fortell henne at dere er jo der og passer på henne.  Gråter hun av sinne, så si at det ikke er greit - at nå er det natt".  

Neste gang du kommenterer, ber jeg deg om å være mer etterrettlig.  Uenig kan du gjerne være!
 

Du prøver å forsvare det du har skrevet, men det blir jo bare verre. Mener du at å snu i døra er å trøste..?

Anonymkode: 86d5c...fd3

[xinnia]

Mine barn kunne komme i sengen min når de måtte ønske, den tryggheten å vite at mamma alltid er der- den har de med seg enda- selv nå som de er godt i 20 årene og etablert på egen hånd. 

TS.. jeg hadde uten å nøle sittet med henne til hun sovnet.. eller gjort det enda enklere - tatt henne med meg i sengen.

Endret 1. august 2016 av xinnia

[Zienna]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Du prøver å forsvare det du har skrevet, men det blir jo bare verre. Mener du at å snu i døra er å trøste..?

Anonymkode: 86d5c...fd3

Jeg har ikke behov for å forsvare mine meninger, men synes ikke det er greit at noen forsøker å plukke bruddstykker og derved gi det jeg skriver annen mening. 
Enhver forelder kjenner sitt barn best, og jeg forutsetter at man har sansene åpne for hva slags type gråt man hører.  Er et barn redd må det trøstes.  Skriver hun av trass, ev egenvilje, må man reagere annerledes.  Jeg tror de fleste her, som er foreldre, vet hva jeg mener nå.

[Biloba]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg har ikke behov for å forsvare mine meninger, men synes ikke det er greit at noen forsøker å plukke bruddstykker og derved gi det jeg skriver annen mening. 
Enhver forelder kjenner sitt barn best, og jeg forutsetter at man har sansene åpne for hva slags type gråt man hører.  Er et barn redd må det trøstes.  Skriver hun av trass, ev egenvilje, må man reagere annerledes.  Jeg tror de fleste her, som er foreldre, vet hva jeg mener nå.

Trasser en 15 år gammel jente som ikke klarer å roe seg til søvn uten mor eller far?

[Biloba]

Et øyeblikk siden, Biloba skrev:

Trasser en 15 år gammel jente som ikke klarer å roe seg til søvn uten mor eller far?

Måneder, får ikke redigert fra mobilen.

[Zienna]

2 minutter siden, Biloba skrev:

Måneder, får ikke redigert fra mobilen.

Nei, det er ikke sikkert.  Derfor må man lytte og ta utgangspunkt i hvordan barnet er. 

[Gjest MadameDeRosa]

Det går ikke an å skjemme vekk barna med omsorg og nærhet! Altså, man kan aldri gi FOR MYE av kjærlighet, omsorg, trygghet, kos og nærhet til sine barn. De trenger det! Det fremmer utviklingen, trygger dem, og gjør dem til trygge mennesker! Man får ikke utrygge barn av å være til stede for de, og det å sitte med barna til de sovner, her i dette tilfellet en baby, er en del av det å være FORELDER! Klarer man ikke det engang, så kanskje man bør omprioritere tilværelsen sin, og ta sitt ansvar som forelder, og alt det som følger med, som å gi kjærlighet til barnet sitt!

Hvorfor har det blitt sånn i samfunnet her, at man IKKE skal gi sine barn tilknytning, omsorg og trygghet? Det er så feil. 

Endret 1. august 2016 av MadameDeRosa

[Nique]

Vi går igjennom en ny runde nå, med å måtte sitte hos jenta vår til hun sovner. Vi gjør det som må til, noen kvelder trengs det, andre ikke. Hun er 3, så hun forteller hvorfor, hun er som regel redd for ett eller annet de gangene vi må sitte hos henne. 

[Biloba]

7 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Det går ikke an å skjemme vekk barna med omsorg og nærhet! Altså, man kan aldri gi FOR MYE av kjærlighet, omsorg, trygghet, kos og nærhet til sine barn. De trenger det! Det fremmer utviklingen, trygger dem, og gjør dem til trygge mennesker! Man får ikke utrygge barn av å være til stede for de, og det å sitte med barna til de sovner, her i dette tilfellet en baby, er en del av det å være FORELDER! Klarer man ikke det engang, så kanskje man bør omprioritere tilværelsen sin, og ta sitt ansvar som forelder, og alt det som følger med, som å gi kjærlighet til barnet sitt!

Hvorfor har det blitt sånn i samfunnet her, at man IKKE skal gi sine barn tilknytning, omsorg og trygghet? Det er så feil. 

Nå har det nok ikke vært slik at foreldre har kunnet prioritere å sitte uvirksomme på sengekanten i evigheter hver uke for å lulle barn i søvn. De hadde oppgaver å gjøre, uten støvsuger, vaskemaskin, bil osv. Før var det ok at babyer gråt,  det fikk de gode lunger av. På barselavdelingene låde i 1 uke, alene i små senger på barnestue, og fikk bare komme inn til mor hver 3. time for amming. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Biloba skrev:

Nå har det nok ikke vært slik at foreldre har kunnet prioritere å sitte uvirksomme på sengekanten i evigheter hver uke for å lulle barn i søvn. De hadde oppgaver å gjøre, uten støvsuger, vaskemaskin, bil osv. Før var det ok at babyer gråt,  det fikk de gode lunger av. På barselavdelingene låde i 1 uke, alene i små senger på barnestue, og fikk bare komme inn til mor hver 3. time for amming. 

Hva er det du prøver å si? De gjorde mye før i tiden som vi ikke gjør i dag, av gode grunner.

Anonymkode: 2501e...b68

[Biloba]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du prøver å si? De gjorde mye før i tiden som vi ikke gjør i dag, av gode grunner.

Anonymkode: 2501e...b68

Det var et svar til "Hvorfor har det blitt sånn i samfunnet her" osv., som om det var bedre før. Det var det jo ikke, det er mye mer bevissthet rundt barns behov nå enn før.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Biloba skrev:

Det var et svar til "Hvorfor har det blitt sånn i samfunnet her" osv., som om det var bedre før. Det var det jo ikke, det er mye mer bevissthet rundt barns behov nå enn før.

Ok, da forstår jeg  

Ellers leste jeg det bare som det typiske "sånn gjorde de i gamle dager, og det ble folk av oss også"-innlegget, og det er meningsløst i mitt hode.

Anonymkode: 2501e...b68

[Gjest MadameDeRosa]

2 timer siden, Biloba skrev:

Det var et svar til "Hvorfor har det blitt sånn i samfunnet her" osv., som om det var bedre før. Det var det jo ikke, det er mye mer bevissthet rundt barns behov nå enn før.

Vel, jeg ser en "trend" med å legge babyene tidligst mulig på eget rom, en "trend" ved å ha babyer som er så "flinke" at de sover hele natta gjennom før fylte ni måneder, og en "trend" om å ha "selvstendige" og "veltilpassa" babyer som ikke gråter når det er behov som skal dekkes. Når babyen gråter og gråter og ikke får dekket behov, (babyer gråter ikke på trass, det er deres måte å varsle på at nå er det et behov som må fylles, enten søvn, det er noe ubehag, mat, eller vil ha kos og nærhet.) Jeg ser en "trend" der mammaer nekter sine barn nærhet og omsorg, der de tror at barn er små voksne som bare skal tilpasse seg morens behov, ikke omvendt. Det er ikke sånn at babyen er der for deg, det er DU som mor som skal være der for babyen med alle de oppgaver det medfølger. 

 

 

[Gjest MadameDeRosa]

2 timer siden, Biloba skrev:

Nå har det nok ikke vært slik at foreldre har kunnet prioritere å sitte uvirksomme på sengekanten i evigheter hver uke for å lulle barn i søvn. De hadde oppgaver å gjøre, uten støvsuger, vaskemaskin, bil osv. Før var det ok at babyer gråt,  det fikk de gode lunger av. På barselavdelingene låde i 1 uke, alene i små senger på barnestue, og fikk bare komme inn til mor hver 3. time for amming. 

Nå har det seg slik at før i tiden var det storfamilier, og dermed mange flere om å ta seg av babyen i huset, ofte var det eldre søsken, tanter og bestemødre som stilte opp om ikke mor kunne. De lå ikke alene og gråt i timesvis, det har alltid vært hjerteskjærende det, om det er 1912 eller 2016...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg ts Vi hadde samme opplegget her for en stund siden, men med noen grep ble alt mye bedre. Alle sover bedre, hun har ikke hyppige oppvåkninger på kvelden og natten, hun er generelt mye mer uthvilt og fornøyd (akkurat som sin mor og far  ) 

Det er ikke sånn at man må samsove eller sitte hos barna til de sovner for å være en god mamma eller pappa. Her på KG er det litt tendenser til at "ingen skal ha det lettere enn meg, er noe et slit hos meg bør det være et slit hos andre". Og man trenger ikke la barna gråte i timesvis eller gi de varige men. Når jenta di er 15 måneder kan hun fint lære seg å finne søvnen selv, alene på rommet. Det er ikke skadelig, slik som man nesten kan tolke en del av svarene du får her. 

Jeg vil anbefale boka "Sov godt" av Karin Naphaug. Den anbefaler helsesøster her. Vi fant en sovemetode der som vi gikk inn for, etter 4 kvelder sovna jenta vår etter bare et par minutter. Nå er legging og søvn sjelden et problem. Man må tåle litt gråt de første kveldene, men som foreldre kjenner man jo gråten til barnet sitt. Jenta vår var sint, ikke redd eller utrygg. Og søvn er viktig, både for barn og foreldre. 

Anonymkode: 6f9d4...fa0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt jeg ts Vi hadde samme opplegget her for en stund siden, men med noen grep ble alt mye bedre. Alle sover bedre, hun har ikke hyppige oppvåkninger på kvelden og natten, hun er generelt mye mer uthvilt og fornøyd (akkurat som sin mor og far  ) 

Det er ikke sånn at man må samsove eller sitte hos barna til de sovner for å være en god mamma eller pappa. Her på KG er det litt tendenser til at "ingen skal ha det lettere enn meg, er noe et slit hos meg bør det være et slit hos andre". Og man trenger ikke la barna gråte i timesvis eller gi de varige men. Når jenta di er 15 måneder kan hun fint lære seg å finne søvnen selv, alene på rommet. Det er ikke skadelig, slik som man nesten kan tolke en del av svarene du får her. 

Jeg vil anbefale boka "Sov godt" av Karin Naphaug. Den anbefaler helsesøster her. Vi fant en sovemetode der som vi gikk inn for, etter 4 kvelder sovna jenta vår etter bare et par minutter. Nå er legging og søvn sjelden et problem. Man må tåle litt gråt de første kveldene, men som foreldre kjenner man jo gråten til barnet sitt. Jenta vår var sint, ikke redd eller utrygg. Og søvn er viktig, både for barn og foreldre. 

Anonymkode: 6f9d4...fa0

For det første- så har det aldri vært noe slit for meg å samsove eller å gi barna mine tryggheten om at mamma er der alltid.. for meg så har det bare vært kos..

En annen ting som er en tendens her på KG er at barn skal være store nok til å sove alene.. mens voksne nei de skal sove sammen med kjæresten/partneren.. skjønner ikke det jeg..

Anonymkode: 4d13b...23e

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første- så har det aldri vært noe slit for meg å samsove eller å gi barna mine tryggheten om at mamma er der alltid.. for meg så har det bare vært kos..
 

Anonymkode: 4d13b...23e

Samme her, har aldri sett på det som slit, bare koselig ohg en del av jobben med å være foreldre. 

Anonymkode: 2501e...b68

[AnonymBruker]

Kjære TS, se på det som en investering. Jenta mi på snart fem år er inne i en periode nå hvor alt mulig er skummelt. Hun er generelt et engstelig barn og trenger å vite at mamma og pappa passer på henne. Det første året var vi inne på rommet frem til hun sovnet. Så var det et halvt år hun ikke trengte det. Men så flyttet vi og behovet for å ha mamma inne hos seg kom da tilbake. Etterhvert uttrykte hun at hun ikke trengte oss på rommet lenger.

Nå de siste ukene har hun igjen behov for å ha noen hos seg frem til hun sovner. Det har skjedd noen litt alvorlige ting samt dødsfall, som gjør at hun er litt utrygg. Vi har henne oppe i vår seng fra begynnelsen av, siden hun føler seg tryggest på vårt rom. Noen ganger sovner hun på fem minutter, andre ganger på en time, men som regel innen 15-20 minutter. Etter hun sa hun trengte oss inne på rommet til hun sovnet så har tryggheten på dagtid blitt mye bedre.

Jeg er klar over at enkelte mener dette er å sy puter under armene hennes. Jeg er også klar over at enkelte venner irriterer seg over at enten jeg eller mannen må være inne hos henne til hun sovner. Men vet du hva, enten får de bite i seg den irritasjonen, ellers så kan de gi blanke blaffen i å komme til oss. Det viktigste for oss er å trygge datteren vår og vi mener vi gjør mye godt for hennes fremtid ved å gi henne tryggheten hun har behov for både på dagtid og kvelden. Tenk så godt for henne å vite at uansett så gir vi henne den tryggheten hun trenger. Vil hun ikke sove alene så skal hun selvsagt få slippe det.

Anonymkode: 0c745...8c3