Slem svigermor?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du var slem, men antagelig har du sagt ja altfor lenge. Jeg synes det minner om utnytting, og at det var på tide å sette ned foten. Ingen her har, som noen insinuerer, antydet at det å være student er en dans på roser, men har man en hel arbeidsdag å ta av mens barna er i barnehagen, så burde det virkelig  være nok. Svigermor har også brukt hele dagen på arbeid, og er naturlig nok sliten. Å i tillegg spørre om hun kan ta ungene så hun får handlet er ganske drøyt når hun allerede har hentet dem i barnehagen for henne. Jeg skjønner at det ikke alltid er like gøy å handle med unger på slep, men sånt må man sånn erdet bare. Herlighet, kunne aldri falt meg inn å  be svigers om hjelp til ting som det der, som vi utmerket godt klarer alene. Det høres ut som både latskap og utnytting.

Anonymkode: c98a9...22a

[Zienna]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din ekssvigerdatter er på ingen måte en representant for "oss unge", og ingen har vel sagt at du var slem. Det med bitching følger vel av ditt spørsmål, hvis du virkelig lurer på om du var slem, må du ha sagt ifra på en slem måte. Ellers er det ingen ting å spørre om, for du framstiller svigerdatter som svært urimelig og uomtenksom, og det er hun nok også. Det betyr jo like lite at alle svigerdøtre/den yngre generasjon er sånn, som det betyr at alle svigermødre er fæle og slemme. Det skjønner du og det skjønner vi.

Anonymkode: 6dafc...867

Godt.  Jeg har lest utrolig mange innlegg om fryktelige svigermødre her på KG, og jeg tror så visst på dem.  Noen mødre/fedre slipper aldri, og nekter å innse at sønner og døtre har sine egne liv. 

Det er lett å føle seg satt i bås her på KG, fordi jeg er svigermor, og derved tillagt egenskaper som bitchete og dominerenede, spesielt overfor svigerdøtrene.  Kjenner det dypt urettferdig! 
Når jeg spør om dere synes det var riktig av meg å si i fra, var det for å vise en problemstilling som generelt ikke er uvanlig.  Jeg ville høre hvilket syn og forventninger dere unge egentlig har oss, foreldregenerasjonen. Vel er vi 60+, men vi er ikke plassert i gyngestolen enda!  De fleste av oss har aktive liv, venner og interesser.  Vi stiller gjerne opp, men vi forventer faktisk at foreldrene til våre barnebarn viser respekt for at  vi ikke alltid er tilstede for dem.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Zienna skrev:

Godt.  Jeg har lest utrolig mange innlegg om fryktelige svigermødre her på KG, og jeg tror så visst på dem.  Noen mødre/fedre slipper aldri, og nekter å innse at sønner og døtre har sine egne liv. 

Det er lett å føle seg satt i bås her på KG, fordi jeg er svigermor, og derved tillagt egenskaper som bitchete og dominerenede, spesielt overfor svigerdøtrene.  Kjenner det dypt urettferdig! 
Når jeg spør om dere synes det var riktig av meg å si i fra, var det for å vise en problemstilling som generelt ikke er uvanlig.  Jeg ville høre hvilket syn og forventninger dere unge egentlig har oss, foreldregenerasjonen. Vel er vi 60+, men vi er ikke plassert i gyngestolen enda!  De fleste av oss har aktive liv, venner og interesser.  Vi stiller gjerne opp, men vi forventer faktisk at foreldrene til våre barnebarn viser respekt for at  vi ikke alltid er tilstede for dem.

Du svarer ikke på om du ville ha sagt det samme til sønnen din om det var han som spurte om barnehagehenting og barnepass.... Gjelder det samme han, eller er det bare fæle svigerdøtre som man må sette på plass?

Anonymkode: 3a09a...259

[Zienna]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du svarer ikke på om du ville ha sagt det samme til sønnen din om det var han som spurte om barnehagehenting og barnepass.... Gjelder det samme han, eller er det bare fæle svigerdøtre som man må sette på plass?

Anonymkode: 3a09a...259

Har ikke sett at jeg har fått spørsmålet, og hvorfor har jeg fått det?  Jo, fordi du har en inngrodd holdning om  at en mor/svigermor  er kritisk overfor sin svigerdatter, men imøtekommende overfor sin sønn.  Hvorfor tror du at har en slik forståelse?  Er det kanskje myten om den alltid beskyttende mor og den aldri-tilfredse-med-svigerdatteren, som ulmer i bakhodet? 

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes måten du sa i fra på var litt på kanten. Hvorfor sa du ikke bare at det ikke passet for du var sliten og trengte hvile? Når du sier "stopp!" og slenger ut kommentarer om at hun må da greie å handle på andre tidspunkt på dagen virker du veldig dømmende, og du setter jo full stopp for alle spørsmål om du kan passe barnebarna. Hadde du heller sagt at du ikke kunne/orket de gangene du ikke ønsket å hjelpe til ville nok spørsmålene bli færre av seg selv. 

 

Anonymkode: b07fe...7d9

Skjønner ts godt. Blir man mast på nok skjønner jeg at hun til slutt svarer i en irritert tone. 

[Zienna]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på hvordan det blir kommunisert. Her i gården er svigermor helt ustabil, så har sluttet å be henne om hjelp (noe som også er feil..). Først tilbyr hun, så fremstår det som hun gjerne stiller opp helt til hun bråsnur og hyler og skriker om hvor utnyttet hun blir og hvor fæl jeg er.... eh... sorry, hva med å kommunisere litt klarere? Vi er ikke synske...

Anonymkode: 5e0a6...06f

Huff, det der blir jo aldeles feil.  Skjønner deg godt, da holder man seg heller tilbake. 

Det er mulig jeg burde ha tatt en prat med henne, forklart at det ikke var helt greit like etter jobb.  Men jeg trodde at de fleste forsto at den lille roen å lage middag og fikse litt i huset etter at man kom hjem, ikke behøvde å forklares.  Er ikke det selvsagt egentlig?
Når de små kommer innom i halv 6-tiden er det helt greit, og vi koser oss med barne-tv sammen, eller de er sammen med meg ute i hagen.  Det er ikke hver dag det passer, for jeg har andre aktiviteter jeg driver med også.  Derfor forventer jeg at mor/far ringer og spør først.  

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du var slem, men antagelig har du sagt ja altfor lenge. Jeg synes det minner om utnytting, og at det var på tide å sette ned foten. Ingen her har, som noen insinuerer, antydet at det å være student er en dans på roser, men har man en hel arbeidsdag å ta av mens barna er i barnehagen, så burde det virkelig  være nok. Svigermor har også brukt hele dagen på arbeid, og er naturlig nok sliten. Å i tillegg spørre om hun kan ta ungene så hun får handlet er ganske drøyt når hun allerede har hentet dem i barnehagen for henne. Jeg skjønner at det ikke alltid er like gøy å handle med unger på slep, men sånt må man sånn erdet bare. Herlighet, kunne aldri falt meg inn å  be svigers om hjelp til ting som det der, som vi utmerket godt klarer alene. Det høres ut som både latskap og utnytting.

Anonymkode: c98a9...22a

Takk.  Jeg har fått mye uventet pes på innlegget mitt. Trodde i utgangspunktet at dere unge kunne se situasjonen fra en svigersmors synsvinkel også.  At det ikke alltid er like lett for oss heller.  Du har skjønt det

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun er hjemme hele dagen og er student?? Hva om hun jobber med en krevende oppgave eller gruppearbeid? Har forelesninger.... Det er helt OK at du sier at nok er nok, men du må ikke tro at å være student er en dans på røde roser!

Anonymkode: 202fd...9e0

Jeg har selv vært student med to små barn, i 6 år, så akkurat det vet jeg alt om.  Hadde ingen familie i nærheten, men hadde adskillig mer fritid da enn da jeg senere kom i jobb.

[AnonymBruker]

1 time siden, Forundret.. skrev:

Vel, hun er da også mor. Noe som burde være første prioritet! Altså vil hun være student så er det hennes eget ansvar å få kabalen til å gå opp.

Er hun så heldig å ha svigermors hjelp så burde hun vise det at hun setter pris på den med å bruke den nyttig og ikke til å be om hjelp til ting hun burde fikse selv.

Har aldri fått hjelp av svigermor selv og kunne aldri fått meg selv til å be om den. 

Det kan ha vært en misforståelse. Mora kan ha trodd at ts likte å være til hjelp og være med barnebarnet. Har ts skrever noe om reaksjonen til mor som jeg ikke har fått med meg?? Hvis mor tar poenget og forstår er dette her et ikke-problem.

Anonymkode: 202fd...9e0

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Zienna skrev:

Huff, det der blir jo aldeles feil.  Skjønner deg godt, da holder man seg heller tilbake. 

Det er mulig jeg burde ha tatt en prat med henne, forklart at det ikke var helt greit like etter jobb.  Men jeg trodde at de fleste forsto at den lille roen å lage middag og fikse litt i huset etter at man kom hjem, ikke behøvde å forklares.  Er ikke det selvsagt egentlig?
Når de små kommer innom i halv 6-tiden er det helt greit, og vi koser oss med barne-tv sammen, eller de er sammen med meg ute i hagen.  Det er ikke hver dag det passer, for jeg har andre aktiviteter jeg driver med også.  Derfor forventer jeg at mor/far ringer og spør først.  

Nei, hvorfor skulle det være det? Er det en ting jeg har lært meg gjennom årene er det at ingenting er selvsagt. Aldri forvent at andre tar ting like selvfølgelig som deg selv. Det blir innmari mange misforståelser om man skal tro den andre er tankeleser, istedet for å si rett ut at "nei, beklager, jeg vil gjerne ha ro en time eller to etter jobb, men de kan godt komme innom litt før barnetv-tid". 

Så lenge du ikke sier hva du selv føler og tenker, så kan du ikke forvente at andre skal skjønne det. Aldri. Noensinne. Med noen. Det er så mye enklere hvis folk bare kan være ærlige istedet, da slipper man slike ting som du nå har opplevd. 

Anonymkode: 118a5...425

[Zienna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hvorfor skulle det være det? Er det en ting jeg har lært meg gjennom årene er det at ingenting er selvsagt. Aldri forvent at andre tar ting like selvfølgelig som deg selv. Det blir innmari mange misforståelser om man skal tro den andre er tankeleser, istedet for å si rett ut at "nei, beklager, jeg vil gjerne ha ro en time eller to etter jobb, men de kan godt komme innom litt før barnetv-tid". 

Så lenge du ikke sier hva du selv føler og tenker, så kan du ikke forvente at andre skal skjønne det. Aldri. Noensinne. Med noen. Det er så mye enklere hvis folk bare kan være ærlige istedet, da slipper man slike ting som du nå har opplevd. 

Anonymkode: 118a5...425

I jobb og mange andre relasjoner ville jeg ha vært direkte, og har ingen problemer med det.  Overfor en svigerdatter er jeg mye mer forsiktig.  Jeg vet godt at forholdet svigermor og -datter er skjørt. 
Men er det virkelig ingen som kan sette seg inn i situasjonen?  Jeg henter barna i barnehagen, og mor ligger på terrassen og soler seg når jeg leverer dem.  Så går det 1 time før telefonen ringer, hun sier at barna har så lyst å komme på besøk.  Jeg hører at barna er i bakgrunnen når hun ringer og at de er forberedt på farmorbesøk.  Hva gjør man da?  Jo, man tar imot dem, selv om planen var å vaske huset akkurat den dagen..   

[Tamina82]

Nei du var ikke slem og ja det høres ut som om din svigerdatter utnyttet situasjonen litt. 

Men hva har dette egentlig med svigermødre-svigerdøttre å gjøre? Det som diskuteres innledningsvis og videre i tråden bland annet av deg, går jo mer på hva barn/svigerbarn kan forvente av foreldrene sine i form av hjelp. 

Anngående den saken merker jeg at meningene er mange og kan ikke se at det er en majoritet av de unge i dag som forventer veldig mye eller veldig mange besteforeldre som bidrar lite, selv om vi stadig hører om ytterkantene. I dag får vi nok mye oftere høre historiene om disse besteforeldrene som ikke stiller opp eller foreldre som har barnevakt til ungene sine hver eneste helg, fordi vi har en helt annen tilgang på informasjon via Internett nå enn før. Men det betyr ikke at dette ikke var et tema før også. 

Personlig "forventer" jeg mer av min mor som tross alt er hjemmeværende enn min svigerfamilie som jobber fult. 

Men leser om jenter/damer som blir fornærmet når familie velger å reise til syden når de selv har termin. Noe jeg ikke kan forstå. Også kjenner jeg venninner som i løpe av tre år med barn har hatt foreldre/svigerforeldre som barnevakt en eneste gang. Igjen helt uforståelig for meg. Men som sagt tidligere, dette er ytterpunktene. De fleste andre befinner seg nok et sted mellom, 

[Gjest NotNaomi]

5 timer siden, Zienna skrev:

Leser så ofte her om problemer med svigermor.  Rådet som oftest gis er - snakk med mannen din og be han snakke med sin mor.    

Sønn og familie bodde like ved.  Idet jeg er på vei hjem fra jobb ringer svigerdatter, om jeg kan hente ungene i barnehagen?  (jeg kjører like forbi på veien hjem).  Leverer unger, og starter med middagen.  Ny telefon:  Om jeg kan ha ungene slik at hun får handlet? 

Til slutt sa jeg stopp!  Du er hjemme hele dagen uten barn (student), og kan vel hente barna i barnehagen selv?  Handle kan du gjøre hele dagen, sa jeg.  Og om du har ungene med på handling, hva er problemet!? 

Var jeg en slem svigermor?  Må legge til at dette skjedde nesten hver dag i ett par måneder, før jeg sa stopp. 
 

Problemet her var jo at du ikke sa nei de gangene du følte for det. Isteden irriterte du deg til du plutselig fikk nok. Du burde jo sagt fra før på en ok måte. Det kan være at hun trodde du syns det bare var koselig å hente og ha barnebarna,og at hun ikke gikk bevisst inn for å utnytte deg? 

Leser gjennom tråden og ser at det du egentlig vil fram til er at svigerbarn (og ens egne voksne barn?) skal skjønne at besteforeldrene også har et liv,med egne jobber,intereser og behov. Det er jo bare å vise og formidle det. Unge tenker vel kanskje hvordan deres besteforeldre var,og tror det er sånn det skal være? 

Tror det er best å snakke om ting før det går for langt. Ting forandrer seg fra generasjon til generasjon :-) 

[AnonymBruker]

Jeg syns at i situasjonen du beskriver ville det standard kg-rådet du nevner (snakk ordentlig med din sønn om saken) vært et godt råd. Lettere å ta opp slikt med dem man er nær. Og du lot det gå flere måneder før du sa ifra til svigerdatter, ergo var det ikke et tema du syns det var lett å snakke om der og da med henne. Si at du ble sliten og middagstid er en dårlig tid for deg. Fortelle at du følte deg utnyttet. Tilby å hente barna fast og være barnevakt for eksempel én dag i uken, det ville gitt deg og dem mer forutsigbarhet. Selvom din sønn leverte og jobbet og sto på og ikke var den som forventet at du stilte opp her dag, er det hans familie, hans barn, hans kone og hans mor. Han har absolutt noe med hvem som henter barna, når og hvem som handler, om kona får studert og hvor ofte de har barnevakt å gjøre. Tror du det kunne ha løst situasjonen før den gikk så langt? 

Mulig både han og hun ville følt det som sterk kritikk av henne, men hvis du var på tibudssiden og la vekt på din hverdag? For det er den du mener de burde forstå av seg selv.  For hvis hun ringte hver dag, og du aldri sa noe, er det ikke rart hun og han trodde du syntes det var greit. Det var jo bare å si nei, eventuelt: " resten av uka/neste uke kan jeg ikke, det er så mye på jobb og jeg er sliten. De siste dagene når barna har vært her har jeg ikke fått tatt meg inn igjen på ettermiddagen" både til ham og henne. 

Ingen er tankelesere, verken sønner, svigerdøtre eller svigermødre.

Selvfølgelig kunne/burde din svigerdatter spurt mer hensynsfullt slik at det var lettere å si nei, hun burde spurt sjeldnere, og hun kunne også spurt sin mann:"tror du det blir for slitsomt for din mor?" Men det gjorde hun altså ikke. Du virker jo som en veldig engasjert og ikke minst tilstedeværende bestemor, så det fallt dem vel ikke inn.

Anonymkode: 6dafc...867

[Gjest Juanita]

6 timer siden, Zienna skrev:

Takk.  Jeg har fått mye uventet pes på innlegget mitt. Trodde i utgangspunktet at dere unge kunne se situasjonen fra en svigersmors synsvinkel også.  At det ikke alltid er like lett for oss heller.  Du har skjønt det

Det er jo ikke det som er problemet.

Når jeg leste hi, virket det som om du sa ja og hjalp til med barnebarna, samtidig som du bygger opp en stor indre irritasjon. I stedet for å si nei i blant, og DA får inn poenger som "du skjønner jeg er sliten når jeg kommer rett fra jobb, men jeg har dem gjerne senere på kvelden", venter du til du er så irritert at du må ta en alvorsprat! Og begynner ( som en annen nevnte over) å fortelle svigerdatter alt hun BURDE gjøre.

Hvis hun ikke er synsk, eller du ikke har vært typisk passiv-aggressiv med litt snurte "ja" til barnepass, har hun jo ikke fått noe varsel om at dette ikke er greit.

Merker jeg blir irritert, hvorfor kan ikke folk heller være ærlige fra starten av? Veldig ekkelt når man får en sånn "prat" og det går opp for deg at den andre som gikk der og smilte og var blid EGENTLIG var forbanna på deg under fasaden!!

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zienna skrev:

Har ikke sett at jeg har fått spørsmålet, og hvorfor har jeg fått det?  Jo, fordi du har en inngrodd holdning om  at en mor/svigermor  er kritisk overfor sin svigerdatter, men imøtekommende overfor sin sønn.  Hvorfor tror du at har en slik forståelse?  Er det kanskje myten om den alltid beskyttende mor og den aldri-tilfredse-med-svigerdatteren, som ulmer i bakhodet? 

Det er dine ord, ikke mine. 

Og det er du som allerede i hovedinnlegget ditt drar frem tema svigermor/svigerdatter. Derfor er det naturlig for meg å spørre om du ville ha sagt det samme på den måten du gjorde til din sønn. Har jo lest endel tråder av deg her inne der du har klaget over den håpløse ex-svigerdatteren din, så dette innlegget føyde seg inn i rekken av de andre innleggene dine der du blander deg veldig opp i sønnen din sitt liv. 

Personlig så har jeg et nært og godt forhold til min svigermor, faktisk nærere enn jeg har til min egen mor. Og vi kommuniserer, sånn at vi ville ikke ha havnet i en sånn situasjon der hun ville sett seg nødt til å glefse ut til meg at hun ikke orket barnebarn rett etter jobb og middag. Jeg ville heller aldri ha strukket henne så langt. 

Anonymkode: 3a09a...259

[AnonymBruker]

Klart det var riktig å si fra. Ellers kan man ikke vite. Jeg regner jo med at du sa i fra på en saklig og grei måte.

Noen nybakte foreldre tror at deres foreldre er selvskrevne avlastere. De bør jo være takknemlig for at de har blitt besteforeldre, osv. Mens andre bare har misforstått, og trodd at moren synes det bare er kos siden hun ikke sier nei.

Vi har alltid tatt det som en selvfølge å klare oss selv for å få hverdagen til å gå rundt. Har vi spurt om hjelp, så har det vært noe spesielt. Eller at vi skulle noe spesielt om kvelden (date el.l.). Det har vært sjelden, og vi har alltid vært forberedt på at foreldrene våre sier nei. De har jobb og ting på fritiden de også! Vi vet at vi ikke har mast mye, da foreldrene våre sier at det er baaare å spørre om vi trenger barnevakt. Og da er det litt hyggeligere også, når vi ikke bare krever at de tar ansvaret for våre unger når vi har lyst til å ligge på sofaen. Men noen trenger altså å få dette fortalt. At besteforeldre også er slitne og ikke alltid kan slippe alt de har i hendene.

Anonymkode: 3668a...1d1

[Gjest Sly]

11 timer siden, Zienna skrev:

Til slutt sa jeg stopp!  Du er hjemme hele dagen uten barn (student), og kan vel hente barna i barnehagen selv?  Handle kan du gjøre hele dagen, sa jeg.  Og om du har ungene med på handling, hva er problemet!? 

Var jeg en slem svigermor?  Må legge til at dette skjedde nesten hver dag i ett par måneder, før jeg sa stopp. 
 

Jeg synes ikke det var noe hyggelig sagt av deg. Det høres ut som du irettesatte et barn. Det holder lenge å si "Nei, det passer dessverre ikke".

[Minlillelykke]

10 timer siden, Zienna skrev:

Jeg spør fordi jeg er av en annen generasjon.  Var nysgjerrig på dere som er unge sin evne til å sette dere inn i svigerforeldrenes situasjon.  Hvilke forventninger har dere til oss? 
Etter å ha lest svar, ser jeg at der er en holdning blant veldig mange om at jeg må ha svart min svigerdatter bitchete.  Det gjorde jeg ikke, men egenskapen "bitchete" får man altså som følge av å bli svigermor.  Klart jeg burde sagt fra tidligere, men man forsøker jo..  Har ikke annen forklaring. 

Poenget er at vi svigerforeldre slett ikke alltid er så gamle at vi alltid står parat.  Vi vil gjerne hjelpe, men ikke bli tatt som en selvfølge. Vi vil bli spurt, og ha anledning til å si at det ikke passer, uten at det blir sett på som negativt.  

Dessverre kjenner jeg mange utslitte besteforeldre som ikke har turt å si fra og sette grenser.  
 

Jeg synes fet er helt ok å gi beskjed om at nok er nok,'x mine svigerforeldre bor på andre siden av landet, så når vi planlegger tur dit, setter vi alltid pris på om de er hjemme, og ikke på reise. Men jeg forventer ikke at de skal passe mitt barn når det passer meg.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Sly skrev:

Jeg synes ikke det var noe hyggelig sagt av deg. Det høres ut som du irettesatte et barn. Det holder lenge å si "Nei, det passer dessverre ikke".

Enig. Du burde fokusert på at det blir for mye for deg, ikke på hva hun burde gjort. Her er mitt barn også en del hos min mor. Det er mange andre måter jeg også kunne løst ting på i stedet, men så lenge barnet mitt gjerne vil til henne og hun gir uttrykk for at det er både greit og hyggelig, hvorfor skal jeg? Mener hun nei så må hun jo heller si nei.

Anonymkode: 566fa...43d