Psykisk syk - lyst på barn

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har alltid hatt lyst på barn. Så ble jeg syk. Har fremdeles lyst på barn, men jeg er redd. Redd for at et barn vil ta skade av min sykdom. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, vet ikke om jeg blir verre eller bredre. Er det uansvarlig å få barn når situsasjonen er som den er?

 

Anonymkode: 82253...ad5

[AnonymBruker]

Har du utdannelse, full jobb og ting på stell? Har du penger, leilighet/hus, og overskudd til å ta deg av et annet menneske døgnet rundt? Hvis nei, dropp det. Hvis du er så syk at du ikke greier å ha en vanlig jobb, ta vare på deg selv eller delta på normale aktiviteter så kan du jo prøve å forestille deg hvordan det blir å skulle ta vare på et barn..

Anonymkode: 81179...6a0

[AnonymBruker]

Forventer du å få fornuftige råd basert på... ingenting?

Hva slags sykdom? Forløp og utsikter? Behandling? Alder? Fast forhold? Utdannelse og inntekt?

Anonymkode: 564fe...bbe

[AnonymBruker]

Vi vet jo ingen ting om hvordan situasjonen er. Finns det en potensiell frisk barnefar som også har et barneønske? Er du under behandling, hvordan er prognosen? Hvor godt/dårlig fungerer du? Dette bør du diskutere med dine behandlere. Finns det et nettverk rundt deg som kan trå til hvis det blir for vanskelig? Har du bolig, jobbutsikter, økonomi som kan bære et barn?

Anonymkode: ead95...82c

[AnonymBruker]

Ja, svært uansvarlig. Mange av oss sliter med livslange problemer og psykiske sykdommer som følge av psykisk syke foreldre. Moren min slet selv med en upålitelig, bipolar far, og konen hans slet og sliter fortsatt veldig. Er vanskelig for hele familien å forholde seg til denne personen, for uansett hvor hardt de prøver vil humørsvingningene og uforutsigbarheten i en psykisk syk person være inkompatibelt med barn som krever stabilitet.

Har forøvrig venninner som har vokst opp med mor med spiseforstyrrelse. De sliter med det samme. Du vil ikke utsette et barn for samme lidelser som deg selv.

Anonymkode: 71940...698

[duplexx]

Det kommer jo helt an på. Kan du ta vare på barnet? Deg selv? Har barnet en far som vil være til stede? Har du nettverk? Hvordan syk er du?

Psyk kan være så mangt -- jeg slet litt da eldste frøken kom etter en masse grusomme traumer, men jeg har alltid satt mammarollen først, selv om den har vært utfordrende. Da jeg var nødt til å forlate barnefar trodde jeg at jeg skulle gå til grunne - ingen tok vare på meg som barn, så jeg visste lite om hva barna mine trengte. Men jeg fikk hjelp og prøvde å følge magefølelse og instinkt og barna er trygge og friske.

Jeg tror ikke jeg bevisst ville fått barn som kraftig bipolar, deprimert, suicidal, full av angst +++ - altså ting som gjør at du ikke kan yte 100% til barna dine, eller ting som tydelig vil påvirke deres syn på verden. Men du kan jo jobbe med det, jobbe mot å bli frisk, slik at du en dag kan få barn?

Nei, kommer jo an på hva slags psykdom...

[AnonymBruker]

Kan du ikke fortelle mer Ts? Det er vanskelig å si noe når man ikke vet om du har en tung eller lett sykdom og ikke vet noe om funksjonsnivået ditt eller faktorer i livet ditt som jobb, kjæreste, nettverk, familie. 

Anonymkode: 22307...424

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si utfra det lille du forteller oss. Hvis du sliter psykisk i en eller annen form, er ikke det synonymt med at barn er uaktuelt. Langt ifra. Men det er mange ting å som må veies for og imot.

Anonymkode: b8860...90d

[AnonymBruker]

Vi er rundt 30 år gamle. Jeg har en samboer som er frisk, har fast jobb som også har lyst barn. Bor i leilighet som vi eier. Jeg får uføretrygd. Har foreldre som er oppegående som kan hjelpe hvis det skulle bli vanskelige dager/perioder.

Sliter med angst og svingniger i humør. Har ikke vært sucidal på mange år og har ikke hatt psykoser. Lenge siden jeg har vært innlagt.

Går på medisiner som funker bra, har dager der jeg syns det er vanskelig å gå ut alene (f.eks på butikken). Går hos psykolog 1 gang i uken.

Anonymkode: 82253...ad5

[AnonymBruker]

Spørs hva problemet er. Barnet blir ikke født med din psykisk lidelse. For det er nettop det ikke en sykdom.

Anonymkode: c2343...e89

[AnonymBruker]

Hvis du er redd for å gå på buttikken. Nei barn er uansvarlig. Jeg er selv autist. Men det der regner jeg som barnemat.

Anonymkode: c2343...e89

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det virker uansvarlig av deg å få barn. En av dere er helt frisk, og angst er ikke arvelig. Dere har bolig og faste inntekter samt nettverk. Og du har vært stabil lenge.

Anonymkode: 22307...424

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det virker uansvarlig så lenge du sørger for ekstra oppfølging hos psykologen/jordmor i løpet av svangerskapet, og ikke minst i tiden etterpå. 

Har hatt samme problematikk selv, har nå to fine og friske barn og takler hverdagen godt - av og til med litt ekstra hjelp fra mine flotte svigerforeldre.

Anonymkode: bda97...267

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde aldri fått barn hvis jeg hadde hatt psykiske problemer. Vet alt for godt hvordan barn påvirkes av psykisk syke omsorgspersoner. Og slikt går jo og ofte i arv. Utrolig mange barn innenfor baren og ungdomspsykiatrien som er barn av psykisk syke, det er ikke tilfeldig.

Man kan ikke bli foreldre for at andre skal ta seg av barna i dårlige perioder. Og hva med barnet, det vil jo merke hvordan du sliter periodevis. Vil du utsette barnet for det? Er du klar over at mange barn tror det er deres feil at en eller begge foreldrene er syke. Hva gjør du hvis du blir verre under svangerskapet? Når du allerede sliter psykisk så er det ennå større sjanse for svangerskapsdepresjon. Det er ikke alle som skal ha barn.

Anonymkode: 23f25...d3d

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørs hva problemet er. Barnet blir ikke født med din psykisk lidelse. For det er nettop det ikke en sykdom.

Anonymkode: c2343...e89

Nå er veldig mange psykiske lidelser arvelige da...

Anonymkode: 5dfbb...f39

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig hadde aldri fått barn hvis jeg hadde hatt psykiske problemer. Vet alt for godt hvordan barn påvirkes av psykisk syke omsorgspersoner. Og slikt går jo og ofte i arv. Utrolig mange barn innenfor baren og ungdomspsykiatrien som er barn av psykisk syke, det er ikke tilfeldig.

Man kan ikke bli foreldre for at andre skal ta seg av barna i dårlige perioder. Og hva med barnet, det vil jo merke hvordan du sliter periodevis. Vil du utsette barnet for det? Er du klar over at mange barn tror det er deres feil at en eller begge foreldrene er syke. Hva gjør du hvis du blir verre under svangerskapet? Når du allerede sliter psykisk så er det ennå større sjanse for svangerskapsdepresjon. Det er ikke alle som skal ha barn.

Anonymkode: 23f25...d3d

Nå må du huske på at det ikke er noe bedre å ha en mor som er veldig opptatt av klær, sminke, at alt må matche (også søskennavn), eller en far som det viser seg at liker fotball bedre enn å leke med barna. 

Det blir det samme, man vet aldri hva slags foreldre man får eller er før barnet er født. Det er utrolig mange (tilnærmet de fleste) foreldre der ute som sliter med "noe", og som vil påvirke barna i en negativ retning. Folk som er regnet som "friske" kan ha kort lunte, slenge dritt om andre mennesker så barna tar etter, ha ADHD (diagnostisert eller ikke), være for opptatt av "sunn mat", folk kan miste jobben eller dø. 

Så lenge man ikke tror man er USA's president så går det nok bra.

Anonymkode: c37ec...dd4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig hadde aldri fått barn hvis jeg hadde hatt psykiske problemer. Vet alt for godt hvordan barn påvirkes av psykisk syke omsorgspersoner. Og slikt går jo og ofte i arv. Utrolig mange barn innenfor baren og ungdomspsykiatrien som er barn av psykisk syke, det er ikke tilfeldig.

Man kan ikke bli foreldre for at andre skal ta seg av barna i dårlige perioder. Og hva med barnet, det vil jo merke hvordan du sliter periodevis. Vil du utsette barnet for det? Er du klar over at mange barn tror det er deres feil at en eller begge foreldrene er syke. Hva gjør du hvis du blir verre under svangerskapet? Når du allerede sliter psykisk så er det ennå større sjanse for svangerskapsdepresjon. Det er ikke alle som skal ha barn.

Anonymkode: 23f25...d3d

Stigmatiserede og kunnskapsløst innlegg. Angst og svingninger i humør som ikke skyldes alvorlige tilstander som bipolar 1 er ikke arvelig. Hun har heller ikke hatt psykoser som er veldig positivt. Hormoner vil påvirke henne, men kan like gjerne få positivt, som negativt utslag i svangerskapet. Du kan ikke dømme noen som usikket som mor, bare i kraft av at de har en psykisk sykdom. Det er idiotisk og tankeløst og skjære svært mange over en kam på den måten.

Anonymkode: 22307...424

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er veldig mange psykiske lidelser arvelige da...

Anonymkode: 5dfbb...f39

Nevn 1.

Anonymkode: c2343...e89

[Raven Emerald]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nevn 1.

Anonymkode: c2343...e89

Bipolar lidelse.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven Emerald skrev:

Bipolar lidelse.

Det tror jeg ikke noe på. Diagnoser blir jo satt i hytt og pine. Så fordi jeg er trist en dag så er jeg syk?

virker som det sånn de holder på. Sykdommer som alzheimers eller downs syndrom. er arvelig.

Anonymkode: c2343...e89