Er det vanlig å like jobben sin?

[Okapi]

Samme her, egentlig. Har prøvd en hel drøss med forskjellige yrker, men felles for alle var at de var ganske kjedelige. Har ingen formening om hva annet jeg skulle gjort (eller reell sjanse for noe særlig valgmuligheter på dette arbeidsmarkedet), så fortsetter bare i samme tralten, men spesielt festlig er det jo ikke. Tipper det skal en del selvsuggesjon til for å virkelig elske jobben.

[globalagogo]

1 minutt siden, Okapi skrev:

Samme her, egentlig. Har prøvd en hel drøss med forskjellige yrker, men felles for alle var at de var ganske kjedelige. Har ingen formening om hva annet jeg skulle gjort (eller reell sjanse for noe særlig valgmuligheter på dette arbeidsmarkedet), så fortsetter bare i samme tralten, men spesielt festlig er det jo ikke. Tipper det skal en del selvsuggesjon til for å virkelig elske jobben.

Hva betyr det ?

[Okapi]

2 minutter siden, globalagogo skrev:

Hva betyr det ?

snl:

"Selvsuggesjon, prosess som dreier seg om å overbevise seg selv om at man føler, ønsker, opplever og sanser ting som ikke har noen sterk realitetsforankring. Slik suggesjon oppstår når én følelse, én holdning eller én interesse får dominerende innflytelse over sinnet."

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben min jeg. Den betyr noe for mange, jeg får lov til å trekke og slite i etablerte rutiner. Tenke nye tanker på etablerte sannheter.

En sjelden gang er det ikke like gøy, men det tar seg som regel opp igjen dagen etter. 

Har en fantastisk sjef, fine kolleger og et bra miljø.

Anonymkode: af9f6...b70

[AnonymBruker]

Finner heller ingen jobb jeg trives i over tid. Siden mange etterspør interesser kan jeg nevne backpacking, dykking, motorsykler, ski, svømming, lesing, film, fallskjermhopp og sikkert masse mer, men dette er da ikke noe yrke. Og jeg liker ikke å lære bort ting, så instruktør er uaktuelt.

Så at man ikke liker jobben trenger ikke bety mangel på interesser.

Anonymkode: 4173a...1e2

[Okapi]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finner heller ingen jobb jeg trives i over tid. Siden mange etterspør interesser kan jeg nevne backpacking, dykking, motorsykler, ski, svømming, lesing, film, fallskjermhopp og sikkert masse mer, men dette er da ikke noe yrke. Og jeg liker ikke å lære bort ting, så instruktør er uaktuelt.

Så at man ikke liker jobben trenger ikke bety mangel på interesser.

Anonymkode: 4173a...1e2

Ja, er litt samme her. Jeg er mest interessert i musikk, film, spill og litteratur, men eier ikke kunstnerisk talent og hater å skrive.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jeg hele tiden hører folk fortelle om hvor fantastisk nettopp deres arbeidsplass er, og hvordan de gleder seg å gå på jobb. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men jeg er misunnelig som bare det! Har folk det slik, eller er dette kun en metode for å fremme seg selv?

Selv hater jeg jobben min. Jeg har absolutt ingen interesse for det jeg driver med og er der kun på grunn av at jeg trenger pengene. Det går ikke på arbeidsmiljø, det går ikke på at jeg ikke mestrer oppgavene, det er bare det at det er dritkjedelig. Og samme hvor mye jeg vrir hodet kommer jeg ikke på et eneste yrke jeg ville ha funnet interessant.

Er jeg helt forferdelig unormal, eller er det flere som meg, som lurer på hvordan det skal være mulig å holde ut til pensjonsalder? Jeg har nesten 40 år igjen!

Anonymkode: 9c8f3...a2b

Jeg elsker jobben min. I 4-5 år. Så hater jeg den. Så må jeg bytte. Så gjør jeg det. Så elsker jeg jobben min. I 4-5 år. Så hater jeg den. Så må jeg bytte. Så gjør jeg det. Vurderer å bytte til konsulentjobb, så jeg slipper å gjøre det samme i 4-5 år - det er jo det å gjøre det samme jeg plages med. Hva plages du med?

Du sier det er dritkjedelig. Da må du finne ut hva du ville synes var dritkult. For noen er det dritkule noe jeg syns er dritkjedelig. Det er bare du selv som kan finne svaret på spørsmålet ditt.

Å jobbe 40 år med noe du syns er dritkjedelig er i hvert fall ikke noen løsning. Og siden du bare er 22-27 år, har du all verdens av tid til å finne på noe heeeeeelt annet enn du gjør i dag.

Anonymkode: 6ad5f...e71

[AnonymBruker]

Tror kanskje det kan ha litt med status å gjøre(status å like jobben sin) eller at man sier det høyt for å i større eller mindre grad føle at det er slik? Mens for noen er jo nærmest jobben meningen med livet, deres selvrealisering.

Jeg er vernepleier og jeg liker jobben min veldig godt, men jeg elsker den ikke. Den er ikke meningen med livet for meg. Den er ekstremt utfordrende til tider og det kan gå på mestringsfølelsen løs, men den er også veldig givende. Jeg drar alltid hjem med en god følelse:) Men det som utgjør den O store forskjellen er at det er et godt miljø, både faglig og sosialt, og godt lederskap. Det er mye viktigere enn oppgavene jeg gjør for meg i alle fall.

Anonymkode: 8116f...660

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jeg hele tiden hører folk fortelle om hvor fantastisk nettopp deres arbeidsplass er, og hvordan de gleder seg å gå på jobb. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men jeg er misunnelig som bare det! Har folk det slik, eller er dette kun en metode for å fremme seg selv?

Selv hater jeg jobben min. Jeg har absolutt ingen interesse for det jeg driver med og er der kun på grunn av at jeg trenger pengene. Det går ikke på arbeidsmiljø, det går ikke på at jeg ikke mestrer oppgavene, det er bare det at det er dritkjedelig. Og samme hvor mye jeg vrir hodet kommer jeg ikke på et eneste yrke jeg ville ha funnet interessant.

Er jeg helt forferdelig unormal, eller er det flere som meg, som lurer på hvordan det skal være mulig å holde ut til pensjonsalder? Jeg har nesten 40 år igjen!

Anonymkode: 9c8f3...a2b

Kan jeg spørre hva du jobber med? Jeg har jobbet i matbutikk nå i 4 - 5 år. Bare 1 år var 100%, mens de andre årene kun har vært å jobbe innimellom, eller kun i sommer- og juleferien. og kan innrømme at jeg aldri hadde klart den jobben noe særlig lenger nå. Selv om arbeidsmiljøet er topp! Nå studerer jeg for å bli politi, og dette er noe jeg tror jeg kommer til å trives godt med! Jeg kan ikke si jeg kommer til å glede meg til alle dager på jobb, for det vet jeg jo ikke enda. Men jeg tror ihertfall jeg kommer til å gjøre det. Ihvertfall de fleste dager! Det er jo ikke den beste lønna. Så det er jo klart at jeg har valgt denne typen arbeid fordi det er noe jeg tror jeg kommer til å trives med, og ikke bare fordi jeg skal komme meg på jobb og tjene penger.

Anonymkode: e69df...9da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med en jobb som har varierende arbeidsoppgaver da? Ettersom du forteller at du begynner å kjede deg når du har kommet inn i arbeidet. 

Hva er det du arbeider med nå om jeg får spørre? Ledet høyere utdanning til den jobben? I så fall, hva var det som fikk deg til å velge den utdanningsretningen? 

Det virker fryktelig deprimerende både for deg og TS (og alle andre i samme situasjon) som arbeider med noe dere ikke liker. Jobb opptar mye av hverdagen i størstedelen av livet. Jeg mener ikke å få dere til å føle dere dårligere med dere selv, men er dette et liv dere virkelig vil leve? Har dere kikket på alle utdanningsmuligheter? Er det ingen retninger som kan friste i det hele tatt?

Håper det ordner seg for begge to. 

Anonymkode: e18ba...f9a

Jeg føler stort sett alle jobber bunner i rutiner. Hvilke jobb tenker du har (veldig) varierende arbeidsoppgaver?

Per i dag jobber jeg som aktuar. Ble valgt på bakgrunn av at jeg ønsket å jobbe minst mulig med folk (etter å ha jobbet som sykepleier i 2år), samt er dyktig med tall. 

Kan ikke si dette er et liv jeg virkelig vil leve (uten at dette er en suicidal tanke), men jeg kommer som sagt ikke på en eneste jobb som jeg over lengre tid kunne funnet glede i. Vil anslå at jeg har kikket gjennom de aller fleste utdanningene som tilbys i Norge, og mange av studiene frister, men kan ikke peke ut en som vil lede til en fantastisk jobb. 

 

 

Anonymkode: 431bc...722

[AnonymBruker]

Av og til ja, av og til nei. Men er takknemlig

Anonymkode: d67b4...c21

[Nuttery]

Jobben min i seg selv er ganske kjedelig, rutinepreget og døll.

Derimot elsker jeg kollegene mine, vi ler, prater og har det morsomt sammen. Sjefen min er enkel å ha med og gjøre og tilrettelegger i stor grad arbeidet for oss slik at vi trives, rokkerer om slik at vi får fridager der vi ønsker osv.

I tillegg finner jeg det svært givende å jobbe med kunder, elsker hektiske dager, men nyter også en rolig kveld.

JOBBEN i seg selv er kanskje ikke noe å hige etter, men totalt sett elsker jeg jobben min. I mange tilfeller er det litt hva man gjør det til selv. Særlig mentalt stimulerende er den derimot ikke, så skal bytte felt

[Anglofil]

Jeg elsker jobben min, selv om den til tider kan være litt monoton. Samtidig, det er det jeg liker, for det er forutsigbart og trygt. Ikke for det, det er nok av utfordringer, men det kommer innimellom, ikke hele tiden. Og det passer meg utmerket. Det er egentlig mine kolleger som gjør utslaget, bare for å si det, for jeg trives utrolig godt på jobb.

Og jeg er ikke en spesielt sosialt person. Jeg er introvert og inadvendt, så jeg er ikke en som tilbringer mye tid med mine kolleger på fritida (jeg deltar riktignok på sommerfester, julebord og lignende). Allikevel trives jeg godt sammen med mine kolleger, og det er de som gjør at jeg trives godt på jobb. For meg handler det rett og slett mye om trygghet. Det er ikke en eneste person på jobben jeg er "redd" for å spørre. Jeg kan være litt sjenert og tilbaketrukken hvis jeg ikke kjenner mennesker, så det å møte kolleger som tar meg så godt i mot med åpne armer har vært veldig viktig. Her kan man gå og spørre hvem som helst og man vil få hjelp. Det er et godt miljø hvor alle ser ut til å være glad i jobben sin. Alle jobber mot samme mål og vi hjelper hverandre. Og det er godt å føle på: at man føler seg verdsatt, likt og respektert.

Mvh Yvonne

Endret 15. juni 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben min. Det er et lavtlønnsyrke i service, langt unna sivilisasjonen. Det er vanskelig å finne arbeidskraft her, så sjefen henter inn allslags rare folk fra utlandet. Sjefen er veldig lite politisk korrekt, han kjefter på de ansatte over en lav sko. Meg også, selv om jeg er heldigere enn noen av de andre fordi han heldigvis er fornøyd med jobben jeg gjør. Det skjer mye rart hele tiden både fra de eksentriske kollegene mine og sjefen. Veldig underholdende.

Anonymkode: 13bb8...7b4

[AnonymBruker]

TS, hva er det verste med å være trafikklærer? Synes du elevene er kjedelige eller er det at det alltid er de samme feilene som går igjen så du føler du ikke får noe utvikling selv? Kunne du tenkt deg å jobbe med noe annet innen trafikk? Kjøre trailer?

Anonymkode: ce9ab...ec1

[AnonymBruker]

Jeg misliker mye med jobben min. Først og fremst arbeidstidene. Jobber skift og tidligvaktene starter 03.45. Etter 4-5 sånne vakter på ei uke, så er jeg ikke mye sosial. Senvaktene beg 13.30-22.30, er svært lite sosial i denne perioden også. Jobber røde dager og annenhver helg. Kollegene er greie nok, men ledelsen er skikkelig elendig. Fagforeningene hjelper oss ikke når det trengs.

Jobben i seg selv er svært monoton og kjedelig. 

Hvorfor jeg ikke bytter jobb er fordi lønna er veldig bra, kort reisevei til jobb, en jobb jeg aldri blir sliten av på noen som helst måte. Kan gjøre svært mye privat på jobben, feks lese bøker, skrive på KG, drive med hobbyer som passer å ha på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 8e020...d4d

[AnonymBruker]

Jeg liker verken jobben eller kollegene, men har ikke så mye valg, i dette arbeidsmarkedet.

Anonymkode: 10f14...8a0

[Gjest Sunhands]

Jeg har hatt mange forskjellige jobber, men først i denne jobben jeg har nå er det slik at jeg elsker jobben min. Kanskje du bare ikke har funnet den rette jobben?

[AnonymBruker]

Jeg mistrives kraftig på jobben min. Det er min første jobb etter utdanning, så jeg håper det bare er HER jeg ikke trives, og ikke i yrket som sådann.. Jeg begynner heldigvis i ny jobb til høsten, så håper inderlig det blir bedre der. Her liker jeg ikke kollegaene, blir gal av sjefen, og mistrives med arbeidsoppgaver, etc. Men jeg ser for meg at jeg trives langt bedre om jeg kommer sammen med folk jeg liker, en sjef som ikke er et håpløst rotehode, og gjerne får litt mer å gjøre. 

Jeg sliter også med at jeg ikke ser for meg et yrke jeg virkelig hadde stortrivdes i. Jeg har mange interesser, men ingen av dem er noe man kan tjene peng på. Jeg elsker for eksempel å lese. Men hvem vil betale meg for å lese bøker? Jeg vil nemlig IKKE lese kjedelige bøker, så å jobbe i forlag eller som bokanmelder eller slikt vil jeg absolutt ikke. Jeg hater å skulle diskutere og skrive om bøkene, jeg vil bare lese dem og kose meg med dem. Jeg liker å trene, men jeg vil ikke bli profesjonell idrettsutøver. Jeg liker IKKE å instruere andre eller trene sammen med andre eller på noen som helst måte kombinere andre mennesker med trening. Så den interessen er døfødt. Jeg liker også å løse kryssord. Jeg liker ikke å lage kryssord, så kryssordlager er ikke et yrke for meg. Osv. .. 

Anonymkode: 5630d...6f1

[Mis(s)Understood]

De aller fleste liker faktisk jobben sin.

Det gjør de tross at ikke hver eneste dag er som en barnebursdag hvor du er bursdagsbarnet.