Er det vanlig å like jobben sin?

[AnonymBruker]

Jeg syns jeg hele tiden hører folk fortelle om hvor fantastisk nettopp deres arbeidsplass er, og hvordan de gleder seg å gå på jobb. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men jeg er misunnelig som bare det! Har folk det slik, eller er dette kun en metode for å fremme seg selv?

Selv hater jeg jobben min. Jeg har absolutt ingen interesse for det jeg driver med og er der kun på grunn av at jeg trenger pengene. Det går ikke på arbeidsmiljø, det går ikke på at jeg ikke mestrer oppgavene, det er bare det at det er dritkjedelig. Og samme hvor mye jeg vrir hodet kommer jeg ikke på et eneste yrke jeg ville ha funnet interessant.

Er jeg helt forferdelig unormal, eller er det flere som meg, som lurer på hvordan det skal være mulig å holde ut til pensjonsalder? Jeg har nesten 40 år igjen!

Anonymkode: 9c8f3...a2b

[globalagogo]

Jeg trives aller mest på grunn av mine kjære kolleger

[Cashbah]

Jeg er sykepleier, og gleder meg til å dra på jobb hver dag. Utrolig bra arbeidsmiljø og jobben er veldig spennende. Men de aller fleste jeg kjenner deler ikke den samme gleden, så tror det er mer vanlig å ikke like jobben sin?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, globalagogo skrev:

Jeg trives aller mest på grunn av mine kjære kolleger

Du er heldig.

Jeg har ikke noe i mot mine kolleger, men jeg har ikke noe ønske om å være med dem heller. Jeg stiller opp på firmaturer, lønningspils og lignende, men det er mest fordi jeg vil støtte initiativet, ikke fordi jeg har så fryktelig lyst å tilbringe tid med mine kolleger.

Anonymkode: 9c8f3...a2b

[ajarRun]

Hvordan klarer du å velge jobb for penger og likevel måtte jobbe 40 år for å pensjonere seg? Hvis jeg vil leve som en butikkmedarbeider kan jeg pensjonere meg på 10 år. Du må jo ha valgt helt feil jobb.

Jeg liker jobben min, hvis jeg ikke likte den hadde jeg gjort noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke, på grunn av mine kolleger. Jobben i seg selv er fantastisk, men de andre ansatte er virkelig kjedelige mennesker....  Så det trekker veldig ned. 

Jobber i barnehage, så koser meg når jeg er med ungene. Har jeg pause liker jeg å sitte alene, for det er bare kleint å dra ut samtaler fra de andre. 

Når man ikke eier særlig personlighet, skjønner jeg ikke hvorfor de ønsker å jobbe i barnehage... Og ja, de er like trøtte med ungene også. 

Anonymkode: 5ab60...aab

[Ms. Steele]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jeg hele tiden hører folk fortelle om hvor fantastisk nettopp deres arbeidsplass er, og hvordan de gleder seg å gå på jobb. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men jeg er misunnelig som bare det! Har folk det slik, eller er dette kun en metode for å fremme seg selv?

Selv hater jeg jobben min. Jeg har absolutt ingen interesse for det jeg driver med og er der kun på grunn av at jeg trenger pengene. Det går ikke på arbeidsmiljø, det går ikke på at jeg ikke mestrer oppgavene, det er bare det at det er dritkjedelig. Og samme hvor mye jeg vrir hodet kommer jeg ikke på et eneste yrke jeg ville ha funnet interessant.

Er jeg helt forferdelig unormal, eller er det flere som meg, som lurer på hvordan det skal være mulig å holde ut til pensjonsalder? Jeg har nesten 40 år igjen!

Anonymkode: 9c8f3...a2b

Har du virkelig ingen interesser? Yrket man velger gjenspeiler gjerne interessene.

[Kattekvinne]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...Og samme hvor mye jeg vrir hodet kommer jeg ikke på et eneste yrke jeg ville ha funnet interessant...

Anonymkode: 9c8f3...a2b

Dette virker da merkelig. Har du interesser på fritiden? Er det noe du liker å gjøre utenfor jobben? Kanskje det kunne vært til inspirasjon for mulige jobber. Ellers høres du nesten deprimert ut. Det finnes jobber for enhver, men det er en del som gir opp før de finner en som passer, og tar til takke med en de ikke trives i.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, amativeReflection skrev:

Hvordan klarer du å velge jobb for penger og likevel måtte jobbe 40 år for å pensjonere seg? Hvis jeg vil leve som en butikkmedarbeider kan jeg pensjonere meg på 10 år. Du må jo ha valgt helt feil jobb.

Jeg valgte ikke jobb å grunn av høy lønn, jeg valgte jobb på grunn av lønn. Jeg tjener forresten mer enn gjennomsnittet for en trafikklærer.

5 minutter siden, Ms. Steele skrev:

Har du virkelig ingen interesser? Yrket man velger gjenspeiler gjerne interessene.

 

5 minutter siden, Kattekvinne skrev:

Dette virker da merkelig. Har du interesser på fritiden? Er det noe du liker å gjøre utenfor jobben? Kanskje det kunne vært til inspirasjon for mulige jobber.

Klart jeg har interesser, men ingen som ville forblitt mine interesser om det ble jobben mitt.

Anonymkode: 9c8f3...a2b

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte ikke jobb å grunn av høy lønn, jeg valgte jobb på grunn av lønn. Jeg tjener forresten mer enn gjennomsnittet for en trafikklærer.

Anonymkode: 9c8f3...a2b

Humor me, hva er gjennomsnittet for en trafikklærer?

[AnonymBruker]

unormal kanskje, men ikke alene! Jeg er lik selv. Jeg klarer ikke å se for meg en eneste jobb som jeg skulle klare å glede meg over, og tanken på at man må holde ut frem til pensjonsalder er direkte deprimerende. men alternativet -å gå arbeidsledig- er jo enda verre.Problemet mitt er at jeg går så fort lei av jobber. Liker de veldig godt helt i starten, men når jeg begynner å føle meg "utlært" og har god kontroll på arbeidsoppgavene så begynner jeg å kjede meg grassalt.

Ser noen nevner interesser. Selv har jeg ingen interesser som kan omgjøres til jobb.

Anonymkode: 431bc...722

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben min veldig godt, selv om den til tider kan være temmelig frustrerende som vgs-lærer. Jeg har kjekke kollegaer som jeg trives med, og elevene er generelt kjekke ungdom

Anonymkode: 51ffc...250

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

unormal kanskje, men ikke alene! Jeg er lik selv. Jeg klarer ikke å se for meg en eneste jobb som jeg skulle klare å glede meg over, og tanken på at man må holde ut frem til pensjonsalder er direkte deprimerende. men alternativet -å gå arbeidsledig- er jo enda verre.Problemet mitt er at jeg går så fort lei av jobber. Liker de veldig godt helt i starten, men når jeg begynner å føle meg "utlært" og har god kontroll på arbeidsoppgavene så begynner jeg å kjede meg grassalt.

Ser noen nevner interesser. Selv har jeg ingen interesser som kan omgjøres til jobb.

Anonymkode: 431bc...722

Fint å vite at jeg ikke er aleine.

Anonymkode: 9c8f3...a2b

[Amfeila]

Jeg har en jobb jeg er veldig fornøyd med, og det er et resultat av hard jobbing for å fortjene jobben jeg har. Hverdagen byr på variasjon, utfordringer, mange flotte folk og mye ansvar. Og en høy og fin lønn er en god ekstra bonus på toppen. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

unormal kanskje, men ikke alene! Jeg er lik selv. Jeg klarer ikke å se for meg en eneste jobb som jeg skulle klare å glede meg over, og tanken på at man må holde ut frem til pensjonsalder er direkte deprimerende. men alternativet -å gå arbeidsledig- er jo enda verre.Problemet mitt er at jeg går så fort lei av jobber. Liker de veldig godt helt i starten, men når jeg begynner å føle meg "utlært" og har god kontroll på arbeidsoppgavene så begynner jeg å kjede meg grassalt.

Ser noen nevner interesser. Selv har jeg ingen interesser som kan omgjøres til jobb.

Anonymkode: 431bc...722

Hva med en jobb som har varierende arbeidsoppgaver da? Ettersom du forteller at du begynner å kjede deg når du har kommet inn i arbeidet. 

Hva er det du arbeider med nå om jeg får spørre? Ledet høyere utdanning til den jobben? I så fall, hva var det som fikk deg til å velge den utdanningsretningen? 

Det virker fryktelig deprimerende både for deg og TS (og alle andre i samme situasjon) som arbeider med noe dere ikke liker. Jobb opptar mye av hverdagen i størstedelen av livet. Jeg mener ikke å få dere til å føle dere dårligere med dere selv, men er dette et liv dere virkelig vil leve? Har dere kikket på alle utdanningsmuligheter? Er det ingen retninger som kan friste i det hele tatt?

Håper det ordner seg for begge to. 

Anonymkode: e18ba...f9a

[Gjest Bossa Nova]

Jeg liker jobben min fordi den (eller egentlig jeg) er kreativ og byr på stadig nye utfordringer.

[AnonymBruker]

Jeg trives med å bruke hodet og være ute blant folk. Hadde nok ikke jobbet der dersom det ikke var nødvendig for å få jobb. Da hadde jeg nok funnet på noe annet eller jobbet mindre.

Hvilke interesser har du, TS?

Anonymkode: d6050...528

[AnonymBruker]

Trives godt i jobben min, men det hadde ikke vært så bra hadde det ikke vært for kollegaene. Jobber på barneskole, og det kan være mye utfordrende der, men kollegene setter gjerne av tid til å ta en prat med meg om jeg lurer på noe, syns noe er vanskelig osv. Også er det jo utrolig givende med de stundene med elevene når alt funker

Så er det mye sosialt vi gjør sammen i løpet av året. Turer og treff, og folk vil gjerne bli med

Anonymkode: 527ba...f2b

[globalagogo]

1 time siden, Kattekvinne skrev:

Dette virker da merkelig. Har du interesser på fritiden? Er det noe du liker å gjøre utenfor jobben? Kanskje det kunne vært til inspirasjon for mulige jobber. Ellers høres du nesten deprimert ut. Det finnes jobber for enhver, men det er en del som gir opp før de finner en som passer, og tar til takke med en de ikke trives i.

Man trenger ikke å være deprimert bare fordi man ikke har særlig mange interesser, eller sliter med å finne noe interessant å jobbe med. 

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg aldri har mestret jobben min, og det går selvfølgelig utover trivselen. Jeg søker og søker på andre stillinger, men får ikke napp noe sted. Dermed er jeg helt låst til denne jobben. Jeg håper at jeg en dag får en jobb som gir meg mestringsfølelse og som passer til mine personlige kvalifikasjoner, og ikke bare det som står på papiret

Anonymkode: e20fc...43e