Han snakker ikke til meg...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror desverre ikke det er noe du kan gjøre med dette. Å være stille når noen ikke er enig med deg er noe de fleste voksne kjenner igjen hos barn. Det er en barnslig måte å unngå mer ubehageligheter og demonstrere sinnet og drive den andre parten til å si unnskyld. Tenker at han tydeligvis sliter med irritasjon/frustrasjon/sinne, og at det kanskje hadde vært lurt med et mestringskurs som kan lære han å reagere på en ordentlig måte.

Anonymkode: 3c354...0fe

Ja, det er fryktelig barnslig, og jeg har begynt å tenke at jeg bare må gi opp. Det er bare så synd at disse situasjonene som skjer så ytterst sjelden, skal ødelegge et fantastisk fint forhold og vennskap.

Så etter jeg først skrev dette innlegget, så klarte jeg å ordlegge på en meget diskré og fin måte at han kanskje kunne sjekke ut noe lignende som mestringskurs eller terapi. Da hvisket han bare i telefonen "Jeg trenger ikke hjelp". Så nå vet jeg ikke. Tror dette er begynnelsen på slutten, for jeg er ikke lykkelig lenger. Jeg gråter annenhver uke, og føler meg fanget. Føler at jeg begynner å miste meg selv i et forsøk på å ikke vekke "stillheten" i ham...

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker slitsom, ikke prakk meningene dine så bastant på han i telefonen.. 

Anonymkode: 7d612...4e4

Herregud. Der er alltid en dritsekk som må skrive slikt. Kommentaren din lyser jo lang vei at du har tydeligvis ikke lest saken. Hun har jo ikke snakka med fyren på telefonen, det er hele poenget! Fyren er så barnslig at han siden lørdag kveld har ignorert henne, fordi HUN ikke sendte HAM ei melding! Så stikk med det aggressive pisset ditt en anna plass. Kvinner som har kommer oppi slike selvutslettende situasjoner, trenger ikke troll som sitter og runker til sin egen drittslenging!!! 

Anonymkode: 19192...cfe

[I Grosny]

Den 30.5.2016 at 1.23, AnonymBruker skrev:

Så skjedde det igjen..! Han blir helt stille, og bare legger på røret - jeg blir gal!!!!! 

La meg ta det fra begynnelsen... Vi er i et langdistanseforhold pga. jobben min, men blir samboere i løpet av sommeren. Vi har vært sammen i 2,5 år, og har slitt med dette problemet siden vår første krangel, som var ca. 8 mnder etter første date.

Hver gang vi diskuterer eller krangler, så ender det med at han blir helt stille, og til slutt legger han på telefonen. Da kan det være stille i opptil et døgn, og det er alltid jeg som må ta kontakt. Når jeg endelig får kontakt er han kjempelei seg, sier unnskyld, og tar det veldig tungt at han reagerer slik. Men nå begynner jeg å bli lei!!!

Vi krangler veeeeeldig sjeldent, men av og til er dette stillhetssyndromet så sterkt hos ham, at han skrur av når vi snakker om meningene våre om enkelte temaer; dvs. at jeg kan uttrykke sterkt min mening om f.eks. religion, og min sterke mening kan føre med et så sterkt ubehag hos ham, at han blir stille.

Jeg har hatt alle verdens reaksjoner til denne stillheten; sinne, bli lei meg, være trøstende, prøve å le det vekk, jeg har prøvd alle "taktikker" som fins, men det hjelper ikke! Når han endelig snakker igjen, prøver jeg at vi får inn en rutine for denne situasjonen, slik at han skal slippe å bli stille. Jeg spør om det er noe spesifikt jeg sier, noen tema vi skal unngå, etc., men eneste svaret jeg får er "vet ikke" eller mer stillhet.

Jeg syns det begynner å grense til respektløst, føles som mental terror til tider. Hva skal jeg gjøre?? Hva tror dere jeg gjør feil? Hva kan jeg si for å hjelpe ham? Jeg tar imot alle råd, for slik det er nå, så tenker jeg med skrekk og gru på hvordan dette blir når vi er i samme hus hver eneste dag, og han ikke kan rømme ved å legge på røret.

Anonymkode: 49d72...0ab

Jeg synes egentlig hans stillhetsrespons ikke er så gal. Det er jo bare ett døgn. Taushet som hersketeknikk derimot er helt uakseptabelt. Dette høres ikke ut som hersketeknikk, men mer som om han blir litt slått ut.

[SlemUlv]

Jeg har ikke lest hele tråden, men dere må prate ut om dette FØR dere flytter sammen. 
Helst mens dere er sammen, og ikke over telefonen hvor han, igjen, kan legge på. 

Jeg lever også i et avstands forhold (4år til nå), og vi har faktisk temaer som vi er enige om å være uenige i, og dermed ikke diskuterer dem!  Dette har fungert kjempe bra for oss. 

[Juniper]

Heisan, TS. 

Har lest tråden din tidligere, og igjen nå. 

Jeg får følelsen av at han hele tiden vil skape situasjoner der du trygler han om oppmerksomhet. Mulig det bunner i hans egen usikkerhet, men resultatet er i hvert fall ødeleggende for deg. 

Ikke kontakt han, ikke gi han tips og råd, ikke be om noe. Han har skapt denne situasjonen. Han må få kjenne på at du ikke lenger er på tilbudssiden. Han må begynne å være en voksen i et voksent forhold.

Jeg tror strengt tatt problemene her sitter så dypt og er så ødeleggende for deg at du gjør best i å avslutte og gå videre alene. 

Han har nokså mye han trenger å ta tak i med seg selv, men så lenge han ikke vil innse det skjer det ikke mye. 

Det er vondt, men noen ganger er det til det beste for en å bryte av et negativt forhold. Han er den han er, og det er ingenting som tilsier at han kommer til å endre seg med det første. 

[Krakk]

Jeg har ikke lest alt i tråden, men det kan godt hende han har en grunn. Han selv kan synes grunnen er for barnslig, pinlig eller hva man skal kalle det til å ta det opp. Det kan hende det. f.eks. er at han ikke liker at du må bo langt unna han pga. jobben. Det er en grunn man vet du egentlig ikke kan gjøre noe med, og da kan det føles feil å bli irritert av det. Den grunnen er kanskje ikke stor nok til å utgjøre et problem, men hvis det da i tillegg dukker opp noe mer, som det høres ut som, når dere krangler. Så kan det hende det blir for mye. 

Jeg ville tenkt han har en grunn han kanskje ikke tørr å innrømme helt, både for deg og kanskje seg selv. 

 

Før jeg postet dette, så leste jeg igjennom. Og jeg ser han ble irritert da du jobbet, og sendte denne natta meldingen uten følelser. Jeg tror han er irritert over at du er utilgjengelig pga. jobben. Han sa jo selv at han ble lei seg da du ikke tok kontakt på kvelden. Det er nok vanskelig for han, at du ikke kan snakke, men han vet det ikke er en helt gyldig grunn til å bli irritert. Det kan da godt hende han blir irritert på seg selv også, fordi han ikke klarer å akseptere det. Jeg selv ville kunne reagert som han. Man blir irritert, og ønsker ikke å ha veldig vennlig kontakt med den andre. Problemet er at det ofte gjelder akkurat der og da, og neste dag så er man lei seg for hvordan man oppførte seg. Man er jo egentlig veldig glad i den andre, men ting føles bare galt i akkurat den situasjonen.   

[Forundret..]

Helt ærlig så leste jeg bare innlegget til TS, og svarer ut i fra det. Det å bli stille og legge på er hans måte å få det siste ordet, uten å bruke ord. Jeg gjorde slikt selv da jeg var fjortis og ikke fikk ting på den måten jeg ville. Du forteller at det alltid er du som må krype etterpå, altså at  han ikke tar kontakt selv og beklager seg. Jeg ser du har tatt det opp med ham også og at det enda pågår. Hvis du vil ha en slutt på det så la vær å kryp om det så tar en uke eller en måned, snu på situasjonen og se hvordan han takler det. Forhåpentligvis så innser han at det er psykiskterror han bedriver.  Risikoen er at han takler det så dårlig at det blir slutt på hele forholdet, og trolig finner ei annen han kan styre. 

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke gidde.

Nr 1: Du kan ikke lese tanker.

Nr 2: Han er voksen og burde klare å si i fra om noe plager han.

Nr 3: Det er like mye hans ansvar å skrive meldinger.

Nr 4: Det er jævlig respektløst av han å drive med silent treatment.

Neste gang han prøver seg på det TS så ikke bit på. IKKE skriv melding eller prøv å få tak i han. Når han da endelig tar kontakt skriver du bare at du regnet med at han ikke ville ha kontakt siden han ikke gidder å svare. Det er så forbaska umoden oppførsel at jeg kjenner jeg blir sint. Det er IKKE ditt ansvar å bære forholdet.

Anonymkode: 09b16...e9f

[AnonymBruker]

2 timer siden, kattepusen skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men dere må prate ut om dette FØR dere flytter sammen. 
Helst mens dere er sammen, og ikke over telefonen hvor han, igjen, kan legge på. 

Jeg lever også i et avstands forhold (4år til nå), og vi har faktisk temaer som vi er enige om å være uenige i, og dermed ikke diskuterer dem!  Dette har fungert kjempe bra for oss. 

Takk for svar.

Ja, jeg kjenner at jeg vil ha ting avklart før vi blir samboere, men klarer ikke å se for meg at dette skjer. Vi blir samboere i slutten av måneden, og jeg føler meg fanget. Skal gjøre det ansikt til ansikt, som du sier, for han legger nok definitivt på.

Jeg har begynt å filtrere temaene vi snakker om, men syns det er trist å ikke ha en partner jeg kan snakke om alt med. 

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

1 time siden, Juniper skrev:

Heisan, TS. 

Har lest tråden din tidligere, og igjen nå. 

Jeg får følelsen av at han hele tiden vil skape situasjoner der du trygler han om oppmerksomhet. Mulig det bunner i hans egen usikkerhet, men resultatet er i hvert fall ødeleggende for deg. 

Ikke kontakt han, ikke gi han tips og råd, ikke be om noe. Han har skapt denne situasjonen. Han må få kjenne på at du ikke lenger er på tilbudssiden. Han må begynne å være en voksen i et voksent forhold.

Jeg tror strengt tatt problemene her sitter så dypt og er så ødeleggende for deg at du gjør best i å avslutte og gå videre alene. 

Han har nokså mye han trenger å ta tak i med seg selv, men så lenge han ikke vil innse det skjer det ikke mye. 

Det er vondt, men noen ganger er det til det beste for en å bryte av et negativt forhold. Han er den han er, og det er ingenting som tilsier at han kommer til å endre seg med det første. 

Ja, det føles som om han skaper disse situasjonene for å få noe fra meg, men jeg ser nå at jeg aldri har spurt ham hvorfor..!

Denne gangen syntes jeg at han var såpass urettferdig, og at han skapte masse dritt ut av ingenting, at jeg har forblitt stille tilbake. Også fordi han tidligere har sagt at når han blir slik, så trenger han tid og ro fra meg. Så der får han så mye han vil fra meg denne gang.

Jeg føler meg fanget i et boliglån foreløpig, men endrer dette seg ikke, så må jeg se på om jeg klarer å fortsette. For dette er nok som du sier, ødeleggende for meg i lengden.

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

1 time siden, Krakk skrev:

Jeg har ikke lest alt i tråden, men det kan godt hende han har en grunn. Han selv kan synes grunnen er for barnslig, pinlig eller hva man skal kalle det til å ta det opp. Det kan hende det. f.eks. er at han ikke liker at du må bo langt unna han pga. jobben. Det er en grunn man vet du egentlig ikke kan gjøre noe med, og da kan det føles feil å bli irritert av det. Den grunnen er kanskje ikke stor nok til å utgjøre et problem, men hvis det da i tillegg dukker opp noe mer, som det høres ut som, når dere krangler. Så kan det hende det blir for mye. 

Jeg ville tenkt han har en grunn han kanskje ikke tørr å innrømme helt, både for deg og kanskje seg selv. 

 

Før jeg postet dette, så leste jeg igjennom. Og jeg ser han ble irritert da du jobbet, og sendte denne natta meldingen uten følelser. Jeg tror han er irritert over at du er utilgjengelig pga. jobben. Han sa jo selv at han ble lei seg da du ikke tok kontakt på kvelden. Det er nok vanskelig for han, at du ikke kan snakke, men han vet det ikke er en helt gyldig grunn til å bli irritert. Det kan da godt hende han blir irritert på seg selv også, fordi han ikke klarer å akseptere det. Jeg selv ville kunne reagert som han. Man blir irritert, og ønsker ikke å ha veldig vennlig kontakt med den andre. Problemet er at det ofte gjelder akkurat der og da, og neste dag så er man lei seg for hvordan man oppførte seg. Man er jo egentlig veldig glad i den andre, men ting føles bare galt i akkurat den situasjonen.   

Dette du beskriver, er veldig likt slik jeg føler han har det. Problemet er at han aldri forteller meg hvordan han har det. Spør jeg om det er noe galt, eller jeg har gjort noe galt, så får jeg "vet ikke", "nei" og "du er perfekt" til svar. Så bygger det inni ham seg så stort, at det ender opp med et stille-anfall.

Det vi er inne i nå, føler jeg derimot er litt annerledes. Han visste godt hva jeg holdt på med, men han valgte å lage bråk av absolutt ingenting. Nå har stillheten vart i 36 timer, og han har ikke sendt så mye som et god natt eller god morgen, og det gjør han alltid. Så jeg føler vi er i en slags rar maktkamp, der han har ingen problemer med å dra ut tiden til jeg ikke orker mer stillhet.

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

1 time siden, Forundret.. skrev:

Helt ærlig så leste jeg bare innlegget til TS, og svarer ut i fra det. Det å bli stille og legge på er hans måte å få det siste ordet, uten å bruke ord. Jeg gjorde slikt selv da jeg var fjortis og ikke fikk ting på den måten jeg ville. Du forteller at det alltid er du som må krype etterpå, altså at  han ikke tar kontakt selv og beklager seg. Jeg ser du har tatt det opp med ham også og at det enda pågår. Hvis du vil ha en slutt på det så la vær å kryp om det så tar en uke eller en måned, snu på situasjonen og se hvordan han takler det. Forhåpentligvis så innser han at det er psykiskterror han bedriver.  Risikoen er at han takler det så dårlig at det blir slutt på hele forholdet, og trolig finner ei annen han kan styre. 

Jeg prøver å ikke ta kontakt denne gangen, men det er så vanskelig. Jeg blir så satt ut, får ikke gjort noe annet enn å sitte og håpe at han snart tar kontakt. Er kvalm og skjelven, for jeg blir redd for at min endrede oppførsel vil få ham til å slå opp. Han slo opp en gang før i høst, men kom tryglende tilbake 12 timer senere. Da satt jeg knallharde krav for at vi skulle bli sammen igjen, og de har han jobbet hardt for å oppfylle, selv om det ikke alltid har gått. Etter det har alt vært veldig bra, helt til siste 5-6 ukene. Da har det begynt å gå nedover. Men jeg vil ikke ha et brudd nå. Vi er 17 dager fra å overta leiligheten, og det blir for dumt å gi opp på startstreken.

Anonymkode: 49d72...0ab

[Gjest Jørild]

Det der hadde jeg ikke godtatt. Jeg hadde ikke snakket med han før han kom kjørende til meg, beklagende på sine knær. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg ikke gidde.

Nr 1: Du kan ikke lese tanker.

Nr 2: Han er voksen og burde klare å si i fra om noe plager han.

Nr 3: Det er like mye hans ansvar å skrive meldinger.

Nr 4: Det er jævlig respektløst av han å drive med silent treatment.

Neste gang han prøver seg på det TS så ikke bit på. IKKE skriv melding eller prøv å få tak i han. Når han da endelig tar kontakt skriver du bare at du regnet med at han ikke ville ha kontakt siden han ikke gidder å svare. Det er så forbaska umoden oppførsel at jeg kjenner jeg blir sint. Det er IKKE ditt ansvar å bære forholdet.

Anonymkode: 09b16...e9f

Jeg er så enig med deg, og jeg har tidligere sagt alt dette til ham. Men det ser ikke ut til å endre ham. Så jeg må nok bare holde ut denne gangen. Har ikle skrevet eller ringt, det er opp til ham! Men han er en feiging, så det kan ende med at jeg må vente et par dager. Og for hver time som går, så gjør han meg litt sintere og litt gærnere i hodet!

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

du må ikek finne på å få barn med denne fyren ts. finn deg en mann som ikke river deg i stykker.

Anonymkode: ca5e5...9a9

[Gjest Jørild]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så enig med deg, og jeg har tidligere sagt alt dette til ham. Men det ser ikke ut til å endre ham. Så jeg må nok bare holde ut denne gangen. Har ikle skrevet eller ringt, det er opp til ham! Men han er en feiging, så det kan ende med at jeg må vente et par dager. Og for hver time som går, så gjør han meg litt sintere og litt gærnere i hodet!

Anonymkode: 49d72...0ab

Husk, han behandler deg akkurat slik du lar ham. Om du alltid tar kontakt etter disse periodene så kommer han ikke til å slutte, for du lar han holde på. På tide å vise at du ikke godtar dette. 

[Juniper]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å ikke ta kontakt denne gangen, men det er så vanskelig. Jeg blir så satt ut, får ikke gjort noe annet enn å sitte og håpe at han snart tar kontakt. Er kvalm og skjelven, for jeg blir redd for at min endrede oppførsel vil få ham til å slå opp. Han slo opp en gang før i høst, men kom tryglende tilbake 12 timer senere. Da satt jeg knallharde krav for at vi skulle bli sammen igjen, og de har han jobbet hardt for å oppfylle, selv om det ikke alltid har gått. Etter det har alt vært veldig bra, helt til siste 5-6 ukene. Da har det begynt å gå nedover. Men jeg vil ikke ha et brudd nå. Vi er 17 dager fra å overta leiligheten, og det blir for dumt å gi opp på startstreken.

Anonymkode: 49d72...0ab

Hvordan kan du eie fast eiendom med en mann som synes det er greit å bare "skru av" all kommunikasjon og melde seg ut, for å få deg til å trygle? 

Jeg tror du må innse jo før jo heller at det er dødfødt! 

Ja, du kommer til å tape penger på å selge før du flytter inn. Men du kommer til å tape mer på å flytte inn med han. 

Ring megleren og si at det er samlivsbrudd, så den leiligheten må dessverre selges igjen. Kanskje har han noen interesserte på lur? 

Du kan ikke bo sammen med en mann som har et sånt ekstremt behov for "egne tanker" og oppfører seg sånn. 

Det at dere har kjøpt leilighet sammen gjør at mannen er mer trygg på deg, derfor har trolig denne oppførselen eskalert i det siste. Hvordan tror du det blir etter at dere har flyttet sammen? 

[RC]

For en slitsom situasjon å skulle være i. Det skal ikke være slik i et forhold at man må overveie alt man sier og gjør for å ikke utløse en amper taushetsbølge hos den andre. Kommer reaksjonene hans på grunn av sjalusi? Det virker i grunn slik.

Det som virker klart er i alle fall at dere burde ta en skikkelig prat om dette, og dersom han vrir seg unna med tausheten sin, så er det et godt tegn på at dette forholdet ikke kan fungere i lengden. Det viktigste i et forhold er jo at kommunikasjonen er som den skal! Du må ikke finne på å flytte inn sammen med han før dette er avklart og snakket om på en ordentlig måte.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Juniper skrev:

Hvordan kan du eie fast eiendom med en mann som synes det er greit å bare "skru av" all kommunikasjon og melde seg ut, for å få deg til å trygle? 

Jeg tror du må innse jo før jo heller at det er dødfødt! 

Ja, du kommer til å tape penger på å selge før du flytter inn. Men du kommer til å tape mer på å flytte inn med han. 

Ring megleren og si at det er samlivsbrudd, så den leiligheten må dessverre selges igjen. Kanskje har han noen interesserte på lur? 

Du kan ikke bo sammen med en mann som har et sånt ekstremt behov for "egne tanker" og oppfører seg sånn. 

Det at dere har kjøpt leilighet sammen gjør at mannen er mer trygg på deg, derfor har trolig denne oppførselen eskalert i det siste. Hvordan tror du det blir etter at dere har flyttet sammen? 

Eiendommen er et nybygg, og lånet går gjennom om noen dager, så situasjonen er dessverre foreløpig umulig å komme seg ut av. Men jeg har egentlig ikke lyst ut av den heller. Er ikke klar for å gi opp. Vi har holdt ut 2,5 år med distanse (jeg har en jobb som krever mye tid vekke fra hverandre), så jeg trenger å få oppleve hverdagen sammen med ham, før jeg eventuelt gir opp. 

Men jeg skjønner godt hva du mener, og lurer på det samme; hvordan blir det etter vi har flyttet sammen? Nå har vi sjeeeeelden (2 ganger) hatt et slikt stilleanfall når vi er sammen, så jeg aner håp for at samboerskapet vil gjøre oss godt. Hvert fall i begynnelsen, og da kan vi kanskje klare å opparbeide oss bedre kommunikasjon? Eller tror du dette bare er ønsketenkning?

Anonymkode: 49d72...0ab

[AnonymBruker]

Skal du flytte sammen med en som trenger å stenge deg ute i perioder? Hvordan skal det fungere da? Hvordan skal du te deg rundt en som er sur på deg og som nekter å snakke med deg? I samme hus, i samme rom, i samme seng??

Han trenger ikke hjelp? Nei, da trenger han heller ikke at du kommer tryglende til han og ber han om tilgivelse for hva du "har gjort galt". Hadde han hatt en lidelse som gjorde dette, og han oppsøkte hjelp, så hadde det nå vært håp. Men når han ikke ser problemet i at han ødelegger deg med denne utestengelsen? Han trenger ikke hjelp? Nei, fordi det er ikke han det går utover. Hvis han hadde brydd seg om at du hadde det bra, så hadde han sett at han trengte hjelp for å redde forholdet!

Anonymkode: cbe50...8b3