Bare bråk med samboer og penger

[AnonymBruker]

Jeg tror at dama di innerst inne vil at dere begge legger ut så mye dere kan, og at dere deretter har en 50/50 eierprosent. Hun venter vel egentlig bare på at du skal foreslå det, for innerst inne vet hun hvor urettferdig det er.

Anonymkode: 46244...399

[ajarRun]

27 minutter siden, Peter007 skrev:

Generelt her skriver flere damer at hun vil bli den tapende part. Det blir hun ikke. Hun får med seg mer en hun hadde inn pga.av verdi-økningen. Dette uansett hvor liten andel hun eier. Eier hun ikke noe og klarer bli gravid for hun halve verdi-økningen uansett. 

Norske damer forventer at norske menn skal gi de en ekstra påskjønnelse ved samlivsbrudd I form av lik deling bolig selv om de ikke hadde med det samme inn. Dette er misforstått likestilling (mildeste utrykket ) Men er damer så opptatt av å få lik eierandel uten likt innskudd når forholdet skal vare livet ut? Planlegger de samlivsbrudd når dette er så viktig? Ser se ikke på det som svindel når en lurer til seg rikdom på denne måten? Ja det er klart TS.stiller seg noe spørsmål. 

Får damer med barn virkelig halve verdiøkningen? Får de halve verditapet også da?

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Arca skrev:

 

Jeg synes ditt andre forslag hvor det tilpasses begges inntektsnivå er godt.

Hun tjener mindre og har ikke kapital, sånn er det bare. Hun kan ikke eie halve - hun har ikke penger! Men eier hun en andel, så kan hun gradvis opparbeide større eierandel forutsatt at dere betaler 50/50 på lånet og har skrevet en samboerkontrakt på dette.

Du har kapital fra før - noe som burde være positivt for dere begge i og med at dere skal kjøpe og bo sammen.

Høres ut som hun sliter litt siden hun begynner å snakke om maktforhold etc.

Jeg regner med at du er raus og at du gjerne betaler litt mer til begge for ferier og slikt i og med at du tjener mer?

Ja, poenget er ikke at jeg på død og liv skal eie mer. Poenget er for få den boligen vi vil ha, har sannsynligvis ikke hun råd til halvparten. Hun er hverken villig til å "gå ned" i boligstandard, eller å la meg betale og eie mer for å løse dette.

Anonymkode: ca6c8...a13

[Peter007]

35 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Får damer med barn virkelig halve verdiøkningen? Får de halve verditapet også da?

De med felles barn og har bodd med deg I minst to år har gode muligheter til å få halve verdi-økningen. Hjemmel er "Hustandfellesskapsloven ". Google litt rundt dette så finner du forståelsen av loven her. Se lovforarbeider med. Lovdata.no er en god plass å begynne.

PS. De får ikke halve verditapet. De får da ikke noe. 

Det er I grunnen det samme som gjelder når en odels -bonde skiller seg. Odelsloven gir verdiøkningen til den som flytter . Det er samme prinsippet når x samboer med felles barn flytter. 

Endret 7. mai 2016 av Peter007

[ajarRun]

1 minutt siden, Peter007 skrev:

De med felles barn og har bodd med deg I minst to år har gode muligheter til å få halve verdi-økningen. Hjemmel er "Hustandfellesskapsloven ". Google litt rundt dette så finner du forståelsen av loven her. Se lovforarbeider med. Lovdata.no er en god plass å begynne.

Det er I grunnen det samme som gjelder når en odels -bonde skiller seg. Odelsloven gir verdiøkningen til den som flytter . Det er samme prinsippet når x samboer med felles barn flytter. 

Der står det felles barn ELLER bodd sammen i to år. Da trenger man ikke barnet en gang... 

[Peter007]

10 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Der står det felles barn ELLER bodd sammen i to år. Da trenger man ikke barnet en gang... 

 

§ 1.Reglene i denne loven gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Reglene gjelder likevel bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen.

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

§ 1.Reglene i denne loven gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Reglene gjelder likevel bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen.

Ja? Det står ikke og der? 

[Arca]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, poenget er ikke at jeg på død og liv skal eie mer. Poenget er for få den boligen vi vil ha, har sannsynligvis ikke hun råd til halvparten. Hun er hverken villig til å "gå ned" i boligstandard, eller å la meg betale og eie mer for å løse dette.

Anonymkode: ca6c8...a13

Har hun forslag da?

Jeg synes dette virker rart. 

[Peter007]

42 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Ja? Det står ikke og der? 

Hva mener du? 

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

Hva mener du? 

Du skriver: "Bodd sammen i to år OG har felles barn" loven sier: "Bodd sammen i to år ELLER har felles barn".

[Peter007]

7 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Du skriver: "Bodd sammen i to år OG har felles barn" loven sier: "Bodd sammen i to år ELLER har felles barn".

Ja det stemmer. Det skal vektlegges sterke grunner. Så hva er sterke grunner. I praksis felles barn og ingen  eller lav inntekt. .10 år uten barn er uten inntekt eller lav er også sterke grunner. Ikke noe er absolutt. 

http://www.samlivsbruddadvokat.no/index.php?site=default/2351/2559/2564/2565/2567

Denne artikkelen forklarer en god del 

[ajarRun]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Ja det stemmer. Det skal vektlegges sterke grunner. Så hva er sterke grunner. I praksis felles barn og ingen  eller lav inntekt. .10 år uten barn er uten inntekt eller lav er også sterke grunner. Ikke noe er absolutt. 

http://www.samlivsbruddadvokat.no/index.php?site=default/2351/2559/2564/2565/2567

Denne artikkelen forklarer en god del 

Nei, nå surrer du.

Du må ha bodd sammen i to år, eller ha barn, eller vente barn for at loven skal komme til anvendelse.

I TILLEGG til forrige avsnitt må det foreligge særlige grunner (som kan være barn, lav inntekt, bidrag til fellesutgifter, osv).

[Peter007]

1 time siden, ambivalentReaction skrev:

29 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Nei, nå surrer du.

Du må ha bodd sammen i to år, eller ha barn, eller vente barn for at loven skal komme til anvendelse.

I TILLEGG til forrige avsnitt må det foreligge særlige grunner (som kan være barn, lav inntekt, bidrag til fellesutgifter, osv).

Ja særlige grunner. Felles barn med lav eller ingen inntekt gir utgifter når det blir brudd. Har henvist til Hustandfellesskapsloven. Altså det som står der. Jeg tror vi skriver forbi hverandre 

 

Endret 7. mai 2016 av Peter007

[Peter007]

http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-advokat/alle-sporsmal/Fordeling-av-bolig-ved-samlivsbrudd/

Her ser du litt mer. Den som har minst har minst og bidradd får eiendeler/ del av bolig  ved brudd uten å eie noe 

Endret 7. mai 2016 av Peter007

[Gjest Mysticgirl]

Den 6.5.2016 at 18.10, AnonymBruker skrev:

Her har vi en ordning hvor han eier litt mer av huset enn meg fordi han gikk inn med litt mer egenkapital når vi kjøpte, og det er helt ok for meg. Han betaler også mer på huslånet enn meg.
Jeg mistet også en del penger på og bli samboer med ham fordi jeg er trygdet, og jeg synes ikke det er riktig at dette tapet på flere tusen skal jeg alene stå for. Så jeg får ikke noe dårlig samvittighet av at samboer betaler mer enn meg.
Uansett så blir jeg litt satt ut av at enkelte teller kroner og ører, alt skal deles 50/50 enten man tjener lite eller mye. For meg blir det helt merkelig at den ene parten ikke skal kunne unne seg noe som helst, mens den andre fordi han eller henne tjener mer penger kan kose seg meg ferier, klær, god mat osv. Det er faktisk en del som mener det er ok.

Jeg mener at går man inn i et samboerskap, så må begge parter bidra med det de kan etter evne. Og tjener den ene parten mer, så må det da kunne være greit at den andre parten kan nyte godt av det også, dette er vel et samarbeid, og et forhold. 
Svært få hadde tenkt at alt skule deles likt hvis det var snakk om et ekteskap. 

Jeg hadde rett og slett ikke klart å leve slik. Vi er sammen om dette, og hadde min samboer ment at jeg skulle betale like mye som ham, hadde jeg rett og slett ikke kunnet kjøpt hus sammen med ham. 

Anonymkode: d55e4...605

Helt enig med deg

Den 6.5.2016 at 18.21, AnonymBruker skrev:

Men hun har jo rett. Hvis du mener at hun skal betale 50% og ikke etter evne, så sitter jo hun igjen med veldig dårlig økonomi, mens du kan flotte deg har en mye mer romslig økonomi. 
For meg virker det som om du ikke ser for et felles skap, med felles økonomi, men at dere skal bo sammen og telle kroner og ører, så alt blir riktig. 
Er ikke veldig mange år siden mannen var hovedforsørgeren i en Norsk familie, og kona ikke dro inn en krone. 
Du må nesten velge om du ønsker henne, eller så få du finne deg en dame med noenlunde samme økonomi som deg så du kan dele alt på midten. 
 

Anonymkode: d55e4...605

Ja, TS må velge, pengene eller damen . Synes det høres hysterisk ut å dele alt på midten. 

[AnonymBruker]

Dump dama. Golddiggere er noen fæle skapninger.

Anonymkode: 3e0c3...25a

[AnonymBruker]

Hun har helt rett når det gjelder det der med maktforholdet, da. Du skriver slikt som å gi henne veldig dyre gaver, fortsette å betale ferier, "det drypper på henne" . Og dette er ingen selvfølgelighet, og det er mye takknemlighet du forventer og hun ikke viser. Skal hun ha det slik resten av livet? Måtte spørre og be deg om hva som helst ekstra? 

Kan dere ikke vente med å kjøpe til dere gifter dere? 

Jeg flyttet inn hos mannen, betalte symbolsk leie, vi kjøpte etterhvert dyr bolig, jeg eide 20%. Så giftet vi oss. Fikk barn. Kjøpte hytte. Solgte og kjøpte ny bolig. Nå eier jeg jo 50%av alt, og vi har felles økonomi. Og nå bidrar  jeg med 50% også. Ser du for deg en framtid med henne? Kan hun kjøpe seg inn med 50%, betjene sitt lån og du betale ALT forbruk? 

Eller er det vel i din favør at dere ikke har samboerkontrakt, da har hun jo ikke krav på noe. Jeg tror at hvis du bare hadde kjøpt huset, sagt "vi eier den sammen, kjære", og ikke tinglyst noe, vil du gå ut med din andel uansett. Men hun har også rett i st du planlegger veldig med tanke på brudd. Er det da en god ide å kjøpe sammen? 

Anonymkode: fa4d5...7ae

[AnonymBruker]

Den 5/9/2016 at 3.57, AnonymBruker skrev:

Hun har helt rett når det gjelder det der med maktforholdet, da. Du skriver slikt som å gi henne veldig dyre gaver, fortsette å betale ferier, "det drypper på henne" . Og dette er ingen selvfølgelighet, og det er mye takknemlighet du forventer og hun ikke viser. Skal hun ha det slik resten av livet? Måtte spørre og be deg om hva som helst ekstra? 

Kan dere ikke vente med å kjøpe til dere gifter dere? 

Jeg flyttet inn hos mannen, betalte symbolsk leie, vi kjøpte etterhvert dyr bolig, jeg eide 20%. Så giftet vi oss. Fikk barn. Kjøpte hytte. Solgte og kjøpte ny bolig. Nå eier jeg jo 50%av alt, og vi har felles økonomi. Og nå bidrar  jeg med 50% også. Ser du for deg en framtid med henne? Kan hun kjøpe seg inn med 50%, betjene sitt lån og du betale ALT forbruk? 

Eller er det vel i din favør at dere ikke har samboerkontrakt, da har hun jo ikke krav på noe. Jeg tror at hvis du bare hadde kjøpt huset, sagt "vi eier den sammen, kjære", og ikke tinglyst noe, vil du gå ut med din andel uansett. Men hun har også rett i st du planlegger veldig med tanke på brudd. Er det da en god ide å kjøpe sammen? 

Anonymkode: fa4d5...7ae

Skjønner ikke hva du mener i det hele tatt. Spørre og be meg om hva som helst ekstra? Vi har ikke dårlig råd.

Ja, det er en løsning at hun betaler og eier 50% og jeg betaler alt forbruk.

Anonymkode: ca6c8...a13

[AnonymBruker]

Jeg synes nå det vitner om en ganske egoistisk tankegang å forvente å få et skjøte på 50 % av en eiendom når man ikke har råd til å betale sine utmålte 50 % jeg da, men det er kanskje bare meg. Aldri i verden om jeg hadde gått med på en avtale hvor jeg regelrett gav bort penger på den måten. Jeg ser argumentene med det å komme fra dårligere kår osvosv., og at man kan føle seg litt "underdog" med en partner som har vesentlig mer penger og hele den regla der, men det argumentet faller på sin egen urimelighet når damen NEKTER å fire på levestandarden hun har fått tilgang på utelukkende på grunn av velbemidlet mann, selv om det ville ført til en reell 50/50-fordeling av eierskap i felles hjem - og det i seg selv sier i grunn ganske mye om hva som egentlig er viktig for denne damen. Det handler om penger. Dessuten har hun selv valgt å bli sammen med en mann med en helt annen bakgrunn enn hun selv har, og dette hadde vært (og er) enkelt å forutse.

At et voksent menneske i fullt alvor sutrer som en unge over at partneren har mer penger, som jo slår godt ut for hennes del allerede, med dyre ferier, god mat og godt over gjennomsnittet levestandard generelt, og at hun som ikke har penger heller ikke kan forvente å bare få slengt etter seg en like stor eierandel i en bolig som hun strengt tatt ikke har råd til (og som kun vil øke i verdi med tiden), det vitner om en total mangel på realisme - og på at noen har begynt å bli godt vant til en dumsnill mann som betaler. Klart det er praktisk for henne om hun kan guilte, grine og "true" deg til å betale for luksushjem også, på toppen av alt det andre. Det er vel dette som er prototypen av trofèkone? Håper sexen er bra, for jeg kan ikke helt se hva som gjør dette forholdet til noe å satse på for din del ellers. Hvis hun lager så stort oppstyr om dette her, og totalt mangler bakkekontakt hva gjelder egen økonomisk situasjon, hva tror du skjer hvis hun blir gravid? Og er dette her virkelig noe du ønsker å leve med..? 

Lenge leve naiviteten 

Anonymkode: 3f38c...1ae

[ViljaH]

Den Tuesday, May 03, 2016 at 8.46, AnonGangerTo skrev:

Nå kjenner jeg ikke din samboer TS men jeg kan muligens forklare hennes reaksjon. Det handler ikke nødvendigvis om makt eller misunnelse for at du har mer penger enn henne. Noen ganger handler det om stolthet og det å ikke bli sett på som en "igle" eller en "stakkars deg, du har jo ikke råd til å betale for den middagen, så la meg gjøre det!". I gamle dager var det normen at mannen sto for det økonomiske ansvaret men tidene har forandret dette. Mange kvinner liker ikke å være økonomisk avhengige av en mann og de helst ønsker å bidra likt i et samboerskap/ekteskap. Det er mulig at dette er kjernen til din samboers reaksjon. Om det blir slutt mellom dere, så er det hun som kommer til å slite mest fordi hun har vært økonomisk avhengig av deg. Dette har vært, er og kommer alltid til å være et stort problem når økonomien er ujevn i et forhold.

Prøv "å sette deg i hennes sko" og kjenn hvordan det ville vært om du var den med lite penger. Ikke alle er like heldige som deg med å ha mye penger og det er ikke noe automatikk i at alle er misunnelige pga at du har disse pengene. 

Den eneste løsning jeg ser for henne er å finne seg en jobb med høy inntekt. Det er ikke bare bare å få seg det i dagens arbeidsmarked. 

 

Hun blir jo ikke stakkarslig eller fattig uten evne til å betale for middag, hvis de setter opp en eierbrøk tilpasset faktisk EK og inntekt. Det betyr bare at hun får bo finere enn hun selv har råd til. Pengene hennes investeres og vil vokse. Hvis de går hver til sitt, vil de enten selge og fordele overskudd etter brøk, eller han vil kjøpe ut henne etter markedspris. Da får hun EK til å kjøpe seg noe selv, fortsatt tilpasset hennes inntekt, og kan fortsette å klatre i boligmarkedet selv. Ja, om de splitter vil hun måtte flytte til noe mindre og selv måtte forsørge seg selv  (og evt barn når de er hos henne). Men slik er livet faktisk, og slik ulikhet er ikke urettferdig. Hun er sin egen lykkes smed som alle andre. I Norge er det ikke like store muligheter til å gifte seg rikt og stikke av med halve formuen. Og det er bra!

Det virker som at du og din mann har gjort det slik at du eier 50% og betaler 35%. Det synes jeg er urettferdig.