Bare bråk med samboer og penger

[Anonym90059005]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at hun skal betale like mye som meg, det er poenget. Hadde hun hatt råd til å betale halvparten, er jeg selvfølgelig enig i at dette hadde vært aller best.

Dersom jeg har f.eks. 2 mill. å legge inn/betale på, og hun har 2. mill., kunne vi eid 50/50. Men hvis hun har 2 og jeg kunne legge inn 4 mill, har vi mye større valgmuligheter med hensyn på hva vi har råd til. Da vil hun bare eie (og betale for) 1/3, men det vil hun altså ikke, da hun mener at dette er jevngodt med at jeg lurer henne. Det er dette jeg ikke skjønner.

Anonymkode: ca6c8...a13

Hvis hun sitter med oppfatning om at du kan "lure henne" i dette scenarioet, så kan hun rett og slett ikke matematikk og har ikke skjønt hvordan eierfordeling fungerer. Tror du må starte på scratch med å forklare henne dette.

[Atea]

Ville aldri latt en samboer kjøpe seg inn i min bolig. Han kan evt. kjøpe noe eget og leie ut. Hvis han ikke har økonomi til det ville han kanskje fått kjøpt seg inn gradvis, men under sterk tvil. Jeg setter ikke hjemmet mitt ut på salg til en kjæreste. Jeg er kanskje eldre enn dere og har barnebarn som en dag skal arve. Jeg har også vært i den andre enden og bodd sammen med menn som er etablerte med enebolig, men så aldri for meg at jeg skulle ha en del av det. Men jeg betalte heller ikke leie, og det ville jeg heller ikke krevd av en potensiell ny mann. Han kunne spart de pengene til egenkapital og leid ut.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Atea skrev:

Ville aldri latt en samboer kjøpe seg inn i min bolig. Han kan evt. kjøpe noe eget og leie ut. Hvis han ikke har økonomi til det ville han kanskje fått kjøpt seg inn gradvis, men under sterk tvil. Jeg setter ikke hjemmet mitt ut på salg til en kjæreste. Jeg er kanskje eldre enn dere og har barnebarn som en dag skal arve. Jeg har også vært i den andre enden og bodd sammen med menn som er etablerte med enebolig, men så aldri for meg at jeg skulle ha en del av det. Men jeg betalte heller ikke leie, og det ville jeg heller ikke krevd av en potensiell ny mann. Han kunne spart de pengene til egenkapital og leid ut.

For meg blir dette helt feil, du tenker på deg og dine og samboeren din er ikke en del av regnstykke. Det er nok fordi du er for gammel til å starte en familie, og egentlig ikke anser samboer som en del av familien kanskje ?

For et ungt par som skal starte livet sammen og skal kanskje ha felles barn er det helt naturlig å kunne eie sammen. 

Syns det er helt idiotisk å tvinge kjæresten til å betale leie til deg, uten å få noe goder. Høres ut som et forhold basert på hva du kan få? for det er helt ok at samboeren betaler ned på DITT lån og at samboerens penger går til DINE barnebarn, men ikke at samboeren skal få noe? 

hadde rett og slett aldri bodd med en som deg.

Anonymkode: e65c5...9f1

[Atea]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg blir dette helt feil, du tenker på deg og dine og samboeren din er ikke en del av regnstykke. Det er nok fordi du er for gammel til å starte en familie, og egentlig ikke anser samboer som en del av familien kanskje ?

For et ungt par som skal starte livet sammen og skal kanskje ha felles barn er det helt naturlig å kunne eie sammen. 

Syns det er helt idiotisk å tvinge kjæresten til å betale leie til deg, uten å få noe goder. Høres ut som et forhold basert på hva du kan få? for det er helt ok at samboeren betaler ned på DITT lån og at samboerens penger går til DINE barnebarn, men ikke at samboeren skal få noe? 

hadde rett og slett aldri bodd med en som deg.

Anonymkode: e65c5...9f1

Jeg skrev at jeg ikke ville krevd at han var med på å betale på lånet.

Men du har rett i at jeg er litt eldre enn de fleste her.

[Gjest krokodillen]

Den 2. mai 2016 at 21.55, AnonymBruker skrev:

Hun har ingen egen "løsning". Alt blir feil uansett. Nå var det dette med arven som var sist, og da spurte jeg om det ville være bedre om jeg f.eks. sløste bort pengene på et nettcasino. Da var hun inne på at det kanskje var bedre enn at jeg hadde de hersens pengene til å bruke på noe fornuftig.

Anonymkode: ca6c8...a13

Ho virker egentlig bare bitter og misunnelig fordi ho ikke har samme økonomisk utgangspunkt som deg

[HomelessIcecream]

6 minutter siden, krokodillen skrev:

Ho virker egentlig bare bitter og misunnelig fordi ho ikke har samme økonomisk utgangspunkt som deg

Er det jeg tenkte også. Ingenting er godt nok, kanskje fordi hun forventet at pengene til ts skulle være hennes penger? innse det ts, hvorfor skulle noen kvinnen være glad for at en mann har god økonomi hvis han ikke spanderer på henne hele tiden?*  Hun er ikke glad for deg fordi hun er egoistisk og fordi hun trodde hun skulle få større bit av kaken.

* nå kommenterer jeg på at du sa at du trodde kvinner likte menn med god økonomi..

Endret 6. mai 2016 av HomelessIcecream

[Juniper]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det er dette jeg mener også.

Her er litt av det jeg har å stri med:
Hun vil ikke skrive samboerkontrakt. Kontrakter er for folk som ikke stoler på hverandre.
Hun vil ikke gå til en advokat. Hun stoler ikke på advokater, og er redd for at det skal tas avgjørelser hun ikke forstår.
Hun er også overbevist om at dersom hun først går med på en ordning der hun eier mindre enn 50%, kommer jeg
_aldri_ til å gi henne noen større eierandel.

Anonymkode: ca6c8...a13

Dere har jo enorme utfordringer når det gjelder kommunikasjon, felles verdier og holdninger!
Og enten er hun mindre inteligent, hemmet av kulturkrasj eller prøver å presse deg til å gi henne 50% av huset på tross av at hun ikke har penger å legge i det. Ved å plukke vekk alle andre alternativer så er det liksomt ikke så mye annet igjen?  

Er du helt sikker på at dette er personen du vil satse på som livspartner? 

Økonomi er en av de største årsakene til samlivshavari. 

Hvordan skal dere enes om barneoppdragelse og alt det andre som hører et langt samliv til? 

Foreslår at dere går på et samlivskurs, og lærer mer om gode kommunikasjonsteknikker. 

[Ragnar89]

Hvorfor ikke ta opp lån sammen og la henne få 50% eierskap, men la henne betale en mindre del av lånet i mnd. Den som tjener best bør  jo uansett bidra mer. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, HomelessIcecream skrev:

Er det jeg tenkte også. Ingenting er godt nok, kanskje fordi hun forventet at pengene til ts skulle være hennes penger? innse det ts, hvorfor skulle noen kvinnen være glad for at en mann har god økonomi hvis han ikke spanderer på henne hele tiden?*  Hun er ikke glad for deg fordi hun er egoistisk og fordi hun trodde hun skulle få større bit av kaken.

* nå kommenterer jeg på at du sa at du trodde kvinner likte menn med god økonomi..

Ja, hvorfor skal hun ikke ha tilgang på pengene hans? Vi har da ikke mine og dine penger. Her har vi alt felles! Ville aldri ha tatt i TS med ildtang engang. Skjønner godt at kjæresten din blir sint på deg. Du har kommet godt ut av livet. Du tjener mye mer enn henne. Hvorfor ikke la henne få nyte litt av dine penger? Gjerrig er du. Håper hun finner en ny en som hun kan ha mer glede av enn deg TS!

Anonymkode: 45e0a...f8b

[AnonymBruker]

Her har vi en ordning hvor han eier litt mer av huset enn meg fordi han gikk inn med litt mer egenkapital når vi kjøpte, og det er helt ok for meg. Han betaler også mer på huslånet enn meg.
Jeg mistet også en del penger på og bli samboer med ham fordi jeg er trygdet, og jeg synes ikke det er riktig at dette tapet på flere tusen skal jeg alene stå for. Så jeg får ikke noe dårlig samvittighet av at samboer betaler mer enn meg.
Uansett så blir jeg litt satt ut av at enkelte teller kroner og ører, alt skal deles 50/50 enten man tjener lite eller mye. For meg blir det helt merkelig at den ene parten ikke skal kunne unne seg noe som helst, mens den andre fordi han eller henne tjener mer penger kan kose seg meg ferier, klær, god mat osv. Det er faktisk en del som mener det er ok.

Jeg mener at går man inn i et samboerskap, så må begge parter bidra med det de kan etter evne. Og tjener den ene parten mer, så må det da kunne være greit at den andre parten kan nyte godt av det også, dette er vel et samarbeid, og et forhold. 
Svært få hadde tenkt at alt skule deles likt hvis det var snakk om et ekteskap. 

Jeg hadde rett og slett ikke klart å leve slik. Vi er sammen om dette, og hadde min samboer ment at jeg skulle betale like mye som ham, hadde jeg rett og slett ikke kunnet kjøpt hus sammen med ham. 

Anonymkode: d55e4...605

[AnonymBruker]

Den 2.5.2016 at 21.12, AnonymBruker skrev:

Kort oppsummert: Jeg har vokst opp med foreldre med grei økonomi, som har vært flink til å hjelpe meg og søskene med bl.a. å komme inn på boligmarkedet og ta førerkort, og har behandlet oss alle likt og rettferdig. Jeg har også skaffet meg brukbart betalt jobb, og har solid økonomi etter mange år i boligmarkedet. Jeg vil få en god del kapital om jeg selger boligen, som vi bor i og jeg eier.

Samboer har hatt det litt annerledes, og ikke vært så heldig, og har også blitt behandlet dårligere enn sine søsken. Hun har aldri vært på boligmarkedet, og tjener heller ikke så mye. Med andre ord er utgangpunktet vårt ganske skjevt.

Vi har planlagt å kjøpe bolig, men greier ikke å finne ut av det økonomiske. For henne er det fullstendig uaktuelt å kjøpe en bolig hvor ikke hun eier halve huset. Bare det at jeg i det hele tatt foreslo det, har nesten tatt livet av hele forholdet. Det skal sies at hun er fra et annet (europeisk) land, og mener at ingen seriøse par ville finne på å fordele eierandelen på en bolig ulikt.

Alternativet er at vi kjøper noe slik at det passer begges økonomi, men dette blir også feil for henne. Resultatet vil da bli at jeg får det ganske greit med å betale min "del" (eventuelt sitter igjen med en del kapital), mens hun vil måtte bruke større del av sin inntekt. Hun mener at jeg vil få uforholdsmessig stor makt i forholdet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hun legger frem hypoteser om at jeg da f.eks. kan kjøpe kjempedyre ting eller dra på flotte ferieturer, mens hun kanskje ikke har råd til å besøke familien sin engang. Alle eksemplene blir for meg helt søkte uansett.

Nylig arvet jeg en større sum fra besteforeldrene mine, og dette ble jo også veldig negativt mottatt av henne. Nå blir det jo enda mer ujevnt. Hun burde jo være glad på mine vegne, og det er jo også opplagt at jo bedre økonomi jeg har, jo mer vil dryppe på henne.

Må jo være eneste kvinne i verden som synes det er negativt at mannen har for god økonomi? Alternativt dreier dette seg om noe helt annet, og jeg har bedt henne snakke med venninner eller en profesjonell for å prøve å finne ut av det. Liker ikke å leke psykolog ovenfor henne selv, men får følelsen at dette dreier seg om at hun har innsett hvor kjip hennes familie har vært i forhold til min.

Helt håpløst av henne å komme med dette når vi har bodd sammen i over to år.

Anonymkode: ca6c8...a13

Men hun har jo rett. Hvis du mener at hun skal betale 50% og ikke etter evne, så sitter jo hun igjen med veldig dårlig økonomi, mens du kan flotte deg har en mye mer romslig økonomi. 
For meg virker det som om du ikke ser for et felles skap, med felles økonomi, men at dere skal bo sammen og telle kroner og ører, så alt blir riktig. 
Er ikke veldig mange år siden mannen var hovedforsørgeren i en Norsk familie, og kona ikke dro inn en krone. 
Du må nesten velge om du ønsker henne, eller så få du finne deg en dame med noenlunde samme økonomi som deg så du kan dele alt på midten. 
 

Anonymkode: d55e4...605

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at hun skal betale like mye som meg, det er poenget. Hadde hun hatt råd til å betale halvparten, er jeg selvfølgelig enig i at dette hadde vært aller best.

Dersom jeg har f.eks. 2 mill. å legge inn/betale på, og hun har 2. mill., kunne vi eid 50/50. Men hvis hun har 2 og jeg kunne legge inn 4 mill, har vi mye større valgmuligheter med hensyn på hva vi har råd til. Da vil hun bare eie (og betale for) 1/3, men det vil hun altså ikke, da hun mener at dette er jevngodt med at jeg lurer henne. Det er dette jeg ikke skjønner.

Anonymkode: ca6c8...a13

Når det kommer til hvor mye man legger inn i egenkapital ved kjøp, så er jeg enig med deg i at du ikke bare kan gi henne en million hvis du går inn med 4 mill, og hun 2. Hvis dere skal kjøpe med så ulike innskudd, må hun selvfølgelig gå med på å eie mindre, eller dere må kjøpe billigere og legge inn like beløp,

Jeg snakker mer om resten av brøken i mine andre svar. Jeg mener at siden du tjener mer, bør du også betale mer av de løpende utgiftene enn henne.

Anonymkode: d55e4...605

[AnonymBruker]

Den 5.5.2016 at 22.18, AnonGangerTo skrev:

Ikke alle har råd til å eie 50 % av en bolig og jeg virkelig ser synd på henne. Så hva er det du foreslår samboeren til TS bør gjøre? 

Det har jeg svart på på forrige side.

Anonymkode: 3467f...dd3

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at siden du tjener mer, bør du også betale mer av de løpende utgiftene enn henne.

Anonymkode: d55e4...605

TS her. Ja, dette er faktisk både jeg og henne enige om, det kan godt være at jeg fortsetter å f.eks. betale alle utgiftene på bilen eller alle ferier. For eksempel.

Anonymkode: ca6c8...a13

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvorfor skal hun ikke ha tilgang på pengene hans? Vi har da ikke mine og dine penger. Her har vi alt felles! Ville aldri ha tatt i TS med ildtang engang. Skjønner godt at kjæresten din blir sint på deg.

Anonymkode: 45e0a...f8b

TS her. Hehe, det er vi helt enige om! Jeg er glad jeg slipper å ha noe med en som deg å gjøre og

Anonymkode: ca6c8...a13

[Peter007]

Den Monday, May 02, 2016 at 21.12, AnonymBruker skrev:

Kort oppsummert: Jeg har vokst opp med foreldre med grei økonomi, som har vært flink til å hjelpe meg og søskene med bl.a. å komme inn på boligmarkedet og ta førerkort, og har behandlet oss alle likt og rettferdig. Jeg har også skaffet meg brukbart betalt jobb, og har solid økonomi etter mange år i boligmarkedet. Jeg vil få en god del kapital om jeg selger boligen, som vi bor i og jeg eier.

Samboer har hatt det litt annerledes, og ikke vært så heldig, og har også blitt behandlet dårligere enn sine søsken. Hun har aldri vært på boligmarkedet, og tjener heller ikke så mye. Med andre ord er utgangpunktet vårt ganske skjevt.

Vi har planlagt å kjøpe bolig, men greier ikke å finne ut av det økonomiske. For henne er det fullstendig uaktuelt å kjøpe en bolig hvor ikke hun eier halve huset. Bare det at jeg i det hele tatt foreslo det, har nesten tatt livet av hele forholdet. Det skal sies at hun er fra et annet (europeisk) land, og mener at ingen seriøse par ville finne på å fordele eierandelen på en bolig ulikt.

Alternativet er at vi kjøper noe slik at det passer begges økonomi, men dette blir også feil for henne. Resultatet vil da bli at jeg får det ganske greit med å betale min "del" (eventuelt sitter igjen med en del kapital), mens hun vil måtte bruke større del av sin inntekt. Hun mener at jeg vil få uforholdsmessig stor makt i forholdet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hun legger frem hypoteser om at jeg da f.eks. kan kjøpe kjempedyre ting eller dra på flotte ferieturer, mens hun kanskje ikke har råd til å besøke familien sin engang. Alle eksemplene blir for meg helt søkte uansett.

Nylig arvet jeg en større sum fra besteforeldrene mine, og dette ble jo også veldig negativt mottatt av henne. Nå blir det jo enda mer ujevnt. Hun burde jo være glad på mine vegne, og det er jo også opplagt at jo bedre økonomi jeg har, jo mer vil dryppe på henne.

Må jo være eneste kvinne i verden som synes det er negativt at mannen har for god økonomi? Alternativt dreier dette seg om noe helt annet, og jeg har bedt henne snakke med venninner eller en profesjonell for å prøve å finne ut av det. Liker ikke å leke psykolog ovenfor henne selv, men får følelsen at dette dreier seg om at hun har innsett hvor kjip hennes familie har vært i forhold til min.

Helt håpløst av henne å komme med dette når vi har bodd sammen i over to år.

Anonymkode: ca6c8...a13

Dere har ikke barn sammen slik jeg forstår. Altså du er naiv og dumsnill om du lar henne eie 50% uten 50% egen andel og betaling av lån. Blander du arven din inn I boligen er den å anse som en del av boligen. Du bør kontakte advokat på feltet før du gjør noe som helst. 

Jeg kan også nevne at hun har krav på 50% av prisøkning hvis dere har felles barn og bodd sammen over to år selv om hun ikke norsk bolig. Skulle hun kjøpesenter inn ned 20% I boligen vil hun ha utbytte av dette ved salg eller samlivsbrudd. Like fullt har hun 50%-20% av prisøkning. Altså prisøkning halvparten hver om dere har FELLES barn og bidratt likt I hjemmet mer enn to år.

Eneste riktige er å råde deg til advokat. Hvordan du skal sikre særeie på noe av dette og spesielt arven nå og senere.

Det er lett å trå feil her mann. Husk damer får store fordeler mot deg om du puler de på tjukken  med . Spesielt om hun reiser med barnet til sitt hjemland . Utenlandske damer forventer  mannen forsørger de. Hold deg til norske damer om du ikke er steril.  Jeg burde kanskje ikke skrevet siste avsnittet men det fryktelig mye sant I det. 

Endret 7. mai 2016 av Peter007

[ajarRun]

Jeg ville kjøpt en bolig sammen med henne der hun har mulighet og råd til å betale 50%. Resten av pengene ville jeg puttet inn i pensjonsfondet mitt (består akkurat nå bare av indeksfond, vil etterhvert inneholde et utleiehus). Hvis hun mislikte at jeg hadde mer penger enn henne ville jeg vært helt villig til å putte inn en sum i pensjonsfondet som er så stor at vi sitter igjen med akkurat like mye for forbruk og utgifter. 

Tenk på det, hvis hun kan låne 1750', kan vi få et hus til 3.5 millioner (eventuelt leilighet i byen), de fleste klarer å få lån på 1750'. Da vil hun betjene lånet fint, få fordel av verdistigning og få bygget opp egenkapital. Ved et brudd vil hun kunne få et tilsvarende hus/leilighet etterhvert (samme standard bare mindre).

Problemet med at hun låner 1750' og at jeg låner 4000' er at hun vil måtte gå ned i standard, plassering og størrelse. Da vil huset i seg selv være et incentiv for å være sammen med meg. Ennå verre blir dette om vi deler skjevt på andre utgifter, da vil resultatet av et brudd være at hun vil måtte gå ned i forbruk og kutte ut ting hun er vant med (bil, båt, ferier). 

På motsatt side, hvis vi låner ulikt og eier likt, vil hun fortsatt ikke ha råd til de løpende utgiftene eller lånekostnadene. Jeg vil da ha incentiver for å betale så lite som mulig på lånet og jeg selv vil må gå ned i standard ved et brudd (store deler av egenkapitalen min har blitt gitt bort til henne).

Jeg vil ha en partner som vil ha meg basert på mine personlige egenskaper, ikke på grunn av at jeg tjener penger. Hvis jeg var interessert i å betale flerfoldige tusen for en partner finnes det en hel industri som spesialiserer seg på å tilby slike tjenester. 

Jeg sitter ikke å teller kroner og ører når jeg er med andre folk. Hvis vi skal ha en kaffe eller de får en pakke tyggegummi eller en øl eller tre er ikke det noe jeg noterer meg eller skriver ned. Dette går under posten "forbruk" og disse pengene skal jeg bruke i løpet av måneden uansett. Om det går til en sjokolade i lunsjen eller en øl til en kompis/kjæreste som er blakk er rivende likegyldig, og jeg forventer ingenting tilbake.

Men jeg vil ikke forurense mine kjærlighetsrelasjoner med økonomiske incentiver. Da må partneren min vite at dersom det blir et brudd så står det ikke vesentlig dårligere til med økonomien.

[AnonymBruker]

Den 6. mai 2016 at 7.37, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det er dette jeg mener også.

Her er litt av det jeg har å stri med:
Hun vil ikke skrive samboerkontrakt. Kontrakter er for folk som ikke stoler på hverandre.
Hun vil ikke gå til en advokat. Hun stoler ikke på advokater, og er redd for at det skal tas avgjørelser hun ikke forstår.
Hun er også overbevist om at dersom hun først går med på en ordning der hun eier mindre enn 50%, kommer jeg
_aldri_ til å gi henne noen større eierandel.

Anonymkode: ca6c8...a13

Hun kan jo bare skrive samboerkontrakt da siden hun sier selv at hun ikke stoler på deg. 

Anonymkode: e6805...4d8

[Peter007]

Generelt her skriver flere damer at hun vil bli den tapende part. Det blir hun ikke. Hun får med seg mer en hun hadde inn pga.av verdi-økningen. Dette uansett hvor liten andel hun eier. Eier hun ikke noe og klarer bli gravid for hun halve verdi-økningen uansett. 

Norske damer forventer at norske menn skal gi de en ekstra påskjønnelse ved samlivsbrudd I form av lik deling bolig selv om de ikke hadde med det samme inn. Dette er misforstått likestilling (mildeste utrykket ) Men er damer så opptatt av å få lik eierandel uten likt innskudd når forholdet skal vare livet ut? Planlegger de samlivsbrudd når dette er så viktig? Ser se ikke på det som svindel når en lurer til seg rikdom på denne måten? Ja det er klart TS.stiller seg noe spørsmål. 

[Arca]

Den 2.5.2016 at 21.12, AnonymBruker skrev:

Kort oppsummert: Jeg har vokst opp med foreldre med grei økonomi, som har vært flink til å hjelpe meg og søskene med bl.a. å komme inn på boligmarkedet og ta førerkort, og har behandlet oss alle likt og rettferdig. Jeg har også skaffet meg brukbart betalt jobb, og har solid økonomi etter mange år i boligmarkedet. Jeg vil få en god del kapital om jeg selger boligen, som vi bor i og jeg eier.

Samboer har hatt det litt annerledes, og ikke vært så heldig, og har også blitt behandlet dårligere enn sine søsken. Hun har aldri vært på boligmarkedet, og tjener heller ikke så mye. Med andre ord er utgangpunktet vårt ganske skjevt.

Vi har planlagt å kjøpe bolig, men greier ikke å finne ut av det økonomiske. For henne er det fullstendig uaktuelt å kjøpe en bolig hvor ikke hun eier halve huset. Bare det at jeg i det hele tatt foreslo det, har nesten tatt livet av hele forholdet. Det skal sies at hun er fra et annet (europeisk) land, og mener at ingen seriøse par ville finne på å fordele eierandelen på en bolig ulikt.

Alternativet er at vi kjøper noe slik at det passer begges økonomi, men dette blir også feil for henne. Resultatet vil da bli at jeg får det ganske greit med å betale min "del" (eventuelt sitter igjen med en del kapital), mens hun vil måtte bruke større del av sin inntekt. Hun mener at jeg vil få uforholdsmessig stor makt i forholdet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hun legger frem hypoteser om at jeg da f.eks. kan kjøpe kjempedyre ting eller dra på flotte ferieturer, mens hun kanskje ikke har råd til å besøke familien sin engang. Alle eksemplene blir for meg helt søkte uansett.

Nylig arvet jeg en større sum fra besteforeldrene mine, og dette ble jo også veldig negativt mottatt av henne. Nå blir det jo enda mer ujevnt. Hun burde jo være glad på mine vegne, og det er jo også opplagt at jo bedre økonomi jeg har, jo mer vil dryppe på henne.

Må jo være eneste kvinne i verden som synes det er negativt at mannen har for god økonomi? Alternativt dreier dette seg om noe helt annet, og jeg har bedt henne snakke med venninner eller en profesjonell for å prøve å finne ut av det. Liker ikke å leke psykolog ovenfor henne selv, men får følelsen at dette dreier seg om at hun har innsett hvor kjip hennes familie har vært i forhold til min.

Helt håpløst av henne å komme med dette når vi har bodd sammen i over to år.

Anonymkode: ca6c8...a13

 

Jeg synes ditt andre forslag hvor det tilpasses begges inntektsnivå er godt.

Hun tjener mindre og har ikke kapital, sånn er det bare. Hun kan ikke eie halve - hun har ikke penger! Men eier hun en andel, så kan hun gradvis opparbeide større eierandel forutsatt at dere betaler 50/50 på lånet og har skrevet en samboerkontrakt på dette.

Du har kapital fra før - noe som burde være positivt for dere begge i og med at dere skal kjøpe og bo sammen.

Høres ut som hun sliter litt siden hun begynner å snakke om maktforhold etc.

Jeg regner med at du er raus og at du gjerne betaler litt mer til begge for ferier og slikt i og med at du tjener mer?