Bare bråk med samboer og penger

[Gjest AnonGangerTo]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, i grunnen. Du har ikke krav på halve formuen til samboer, og her har samboer mer enn hun har. 

Anonymkode: 3467f...dd3

TS har ikke skrevet at samboeren krever halve formuen. Tar jeg feil TS? 

Anbefaler deg om å lese mitt svar til TS lengre ned på side 1.

Jeg synes det er skremmende å lese om holdningene noen av dere har mot samboeren til TS. Plutselig er hun stemplet golddigger, misunnelig på hans velstand, kravstor, osv., og det uten å kjenne henne. Helt utrolig! 

 

Endret 5. mai 2016 av AnonGangerTo

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

TS har ikke skrevet at samboeren krever halve formuen. Tar jeg feil TS? 

Anbefaler deg om å lese mitt svar til TS lengre ned på side 1.

Jeg synes det er skremmende å lese om holdningene noen av dere har mot samboeren til TS. Plutselig er hun stemplet golddigger, misunnelig på hans velstand, kravstor, osv., og det uten å kjenne henne. Helt utrolig! 

 

Jeg har aldri sagt at hun er golddigger på noen måte, ei heller at hun er misunnelig eller er kravstor, så her synes jeg du drar ting litt langt. Du spurte meg om jeg virkelig mente det var rettferdig at hun kommer tapende ut av dette, og det svarte jeg ja på, fordi "tapende" i denne sammenhengen vil si at hun ikke kan eie 50 % av bolig blant annet, når hun åpenbart ikke har råd til det. 

Anonymkode: 3467f...dd3

[Gjest AnonGangerTo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sagt at hun er golddigger på noen måte, ei heller at hun er misunnelig eller er kravstor, så her synes jeg du drar ting litt langt. Du spurte meg om jeg virkelig mente det var rettferdig at hun kommer tapende ut av dette, og det svarte jeg ja på, fordi "tapende" i denne sammenhengen vil si at hun ikke kan eie 50 % av bolig blant annet, når hun åpenbart ikke har råd til det. 

Anonymkode: 3467f...dd3

Ikke alle har råd til å eie 50 % av en bolig og jeg virkelig ser synd på henne. Så hva er det du foreslår samboeren til TS bør gjøre? 

[AnonymBruker]

Min samboer tjener litt mer enn meg, vi overfører ca 65% av lønna til felles utgifter, lån, regninger, sparing o.l., og eier boligen 50/50. Da vi studerte, tjente jeg mer enn han, og betalte en større andel av utgiftene. Jeg bidro med litt større egenkapital enn han ved boligkjøper.

Kunne ikke vært i et forhold der alt skal deles helt likt økonomisk etter inntekt, da det ville ført til uforholdsmessig stor ulikhet mellom oss. Vi har åpen dialog om økonomi, og likt syn på penger og forbruk. Hvis ikke ville det ikke gått.

Anonymkode: 428d2...84d

[Elefantenirommet]

I deres tilfelle blir det mest riktig at dere eier forskjellig prosentdel av huset. I hverdagen har jo ikke dette noe å si, dere vil jo anse dette som deres felles hus. Men du eier feks 70% og hun 30%, slik at ved evnt brudd sitter du igjen med mer, noe som er riktig siden du også da betaler mer. 

Skulle hennes økonomiske situasjon bedre seg, kan hun kjøpe større prosentdel etterhvert, evnt eie 50% av den neste boligen dere kjøper. 

Hun må innse realitetene her. Hun har ikke råd til noe annet. Og denne løsningen er bra for henne (hun får bo i et finere hus enn hun egentlig har råd til + hun får bygget opp sin egenkapital) og det er bra for deg (du eier mer og tjener mer ved et evnt salg).

Gå og søk råd hos advokat hvis hun ikke skjønner dette. 

Og for all del — husk å skrive samboerkontrakt. 

Lykke til!

PS! Jeg er sjokkert av dere som mener hun skal betale mindre fordi hun tjener mindre, men likevel eie halvparten. Ærlig talt. Vi lever i et likestilt samfunn og slik man reder ligger man. Det er ikke riktig at mannen skal måtte forsørge kvinnen (eller omvendt, om situasjonen var slik).

Endret 5. mai 2016 av Elefantenirommet

[AnonymBruker]

Jeg har også samboer fra et annet europeisk land, og selv om vi ikke har akkurat samme problemstilling, kan jeg kjenne igjen forskjellene i økonomisk realitet. Han har aldri fått noen ting av familien sin, de har ikke hatt råd til å backe opp sånn som min familie har. Det ligger heller ikke helt i kulturen å gjøre det.

Han har uttrykt at han er flau og lei seg over å ha kommet uten "noe å bidra med" til tross for at han har en god jobb og mye stå-på-vilje. Det å ikke ha hatt familie som backer kan være sårt, og jeg tror man kan føle seg både underlegen og uverdig som andre nevner her.  Min samboer har aldri vært negativ når jeg har fått fra min familie, men sier ofte at vi ikke trenger den hjelpen og at det er ydmykende å ta imot. Det kan være noen sånne følelser som ligger under kanskje?

Anonymkode: 0b20d...a2b

[AnonymBruker]

Herregud! Gjør det slutt da TS ettersom pengene er så utrolig viktig for deg og det ville være GRUFULLT å dele dette med kjæresten.  Har aldri i mitt liv møtt på så gnukne folk.  Kan man kun date de med 100%lik inntekt da??  I et godt forhold deler man med GLEDE.  Om TS er seriøs lar han kjæresten få (!!)50% ja. Slik har det vært i alle mine forhold, jeg deler og mann deler!   

Anonymkode: f0aac...a60

[AnonymBruker]

Når jeg har dratt inn godt med penger deler jeg med den største glede og det har vært omvendt med mine menn.  Hadde en mann /jeg sittet med regnskapet 24/7 så hadde jeg dumpet vedkommende. Livet mitt er for kort for slikt.  Sikkert gjerrigknarker som syns det er naivt men det gir jeg beng i, livet mitt er deilig og uten penge"problemer!

Anonymkode: f0aac...a60

[Gjest AnonGangerTo]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også samboer fra et annet europeisk land, og selv om vi ikke har akkurat samme problemstilling, kan jeg kjenne igjen forskjellene i økonomisk realitet. Han har aldri fått noen ting av familien sin, de har ikke hatt råd til å backe opp sånn som min familie har. Det ligger heller ikke helt i kulturen å gjøre det.

Han har uttrykt at han er flau og lei seg over å ha kommet uten "noe å bidra med" til tross for at han har en god jobb og mye stå-på-vilje. Det å ikke ha hatt familie som backer kan være sårt, og jeg tror man kan føle seg både underlegen og uverdig som andre nevner her.  Min samboer har aldri vært negativ når jeg har fått fra min familie, men sier ofte at vi ikke trenger den hjelpen og at det er ydmykende å ta imot. Det kan være noen sånne følelser som ligger under kanskje?

Anonymkode: 0b20d...a2b

Nettopp det det handler om, for oss som ikke er født og oppvokst i Norge. Man føler seg underlegen, uverdig og ydmyket. Kan tenke meg det er verre for en mann å ha det slik. 

 

[AnonymBruker]

Men dere trenger jo ikke betale likt på lånet selv om dere eier like stor andel? I et seriøst forhold hvor man kjøper hus sammen og sikkert planlegger barn etterhvert så får man jo felles økonomi, ihvertfall delvis. Jeg er for prosentinndeling der, eller at dere avtaler at begge skal sitte igjen med feks. 5-10000 etter at alle utgifter er betalt. Ja, du som tjener mest vil bruke mest, men hva ellers skal du gjøre med pengene? Og når dere får barn, så blir det vel ikke slik at dere må velge billige klær om dere heller ville hatt dyrere, fordi begge skal betale likt? 

Sett opp en god samboerkontrakt, feks. at hvis det blir slutt innen ti år så skal du få igjen mer enn henne ved salg av huset. Men å mene at hun som tjener mye mindre enn deg skal betale like mye som deg? Det er litt søkt. 

(Jeg har vært både i din situasjon og i damen din sin situasjon.)

Anonymkode: b82e6...18a

[AnonymBruker]

8 timer siden, Elefantenirommet skrev:

Hun må innse realitetene her. Hun har ikke råd til noe annet. Og denne løsningen er bra for henne (hun får bo i et finere hus enn hun egentlig har råd til + hun får bygget opp sin egenkapital) og det er bra for deg (du eier mer og tjener mer ved et evnt salg).

Gå og søk råd hos advokat hvis hun ikke skjønner dette. 

Og for all del — husk å skrive samboerkontrakt. 

TS her.

Det er dette jeg mener også.

Her er litt av det jeg har å stri med:
Hun vil ikke skrive samboerkontrakt. Kontrakter er for folk som ikke stoler på hverandre.
Hun vil ikke gå til en advokat. Hun stoler ikke på advokater, og er redd for at det skal tas avgjørelser hun ikke forstår.
Hun er også overbevist om at dersom hun først går med på en ordning der hun eier mindre enn 50%, kommer jeg
_aldri_ til å gi henne noen større eierandel.

Anonymkode: ca6c8...a13

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Men å mene at hun som tjener mye mindre enn deg skal betale like mye som deg? Det er litt søkt. 

 

Jeg mener ikke at hun skal betale like mye som meg, det er poenget. Hadde hun hatt råd til å betale halvparten, er jeg selvfølgelig enig i at dette hadde vært aller best.

Dersom jeg har f.eks. 2 mill. å legge inn/betale på, og hun har 2. mill., kunne vi eid 50/50. Men hvis hun har 2 og jeg kunne legge inn 4 mill, har vi mye større valgmuligheter med hensyn på hva vi har råd til. Da vil hun bare eie (og betale for) 1/3, men det vil hun altså ikke, da hun mener at dette er jevngodt med at jeg lurer henne. Det er dette jeg ikke skjønner.

Anonymkode: ca6c8...a13

[Rosa Sitron]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at hun skal betale like mye som meg, det er poenget. Hadde hun hatt råd til å betale halvparten, er jeg selvfølgelig enig i at dette hadde vært aller best.

Dersom jeg har f.eks. 2 mill. å legge inn/betale på, og hun har 2. mill., kunne vi eid 50/50. Men hvis hun har 2 og jeg kunne legge inn 4 mill, har vi mye større valgmuligheter med hensyn på hva vi har råd til. Da vil hun bare eie (og betale for) 1/3, men det vil hun altså ikke, da hun mener at dette er jevngodt med at jeg lurer henne. Det er dette jeg ikke skjønner.

Anonymkode: ca6c8...a13

Det skjønner ikke jeg heller. Stå på ditt. Jeg er selv den med dårligst råd, men ville ikke drømme om å ta alle pengene til mannen.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud! Gjør det slutt da TS ettersom pengene er så utrolig viktig for deg og det ville være GRUFULLT å dele dette med kjæresten.  Har aldri i mitt liv møtt på så gnukne folk.  Kan man kun date de med 100%lik inntekt da??  I et godt forhold deler man med GLEDE.  Om TS er seriøs lar han kjæresten få (!!)50% ja. Slik har det vært i alle mine forhold, jeg deler og mann deler!   

Anonymkode: f0aac...a60

Vet ikke hva i alle dager du snakker om. For meg er det helt innlysende at når man kjøper noe sammen, kan ikke den ene parten sette seg i en situasjon der den vil tape enormt økonomisk dersom det blir slutt. Jeg kan ikke ha det slik at om det blir slutt, skal jeg tape enormt økonomisk på det også.

Kan også nevne hvor "gnukken" jeg er: Hun bor altså hos meg, og betaler kun en symbolsk sum for å bo her. Hun er helt avhengig av bil både til jobb og trening og alt hun holder på med, og den får hun låne gratis. Hun betaler ingenting av bompenger, bensin, eller annet. Er vi ute og spiser el.l. betaler jeg som regel alt. Jeg betaler en større andel av ferieturer og opphold. Hun får glatt ti ganger så dyre gaver til bursdag og jul som hun gir til meg.

(Hun kjøper riktignok inn en del mat hjemme, kanskje mer enn halvparten).

For meg er dette helt greit, jeg tjener bra og har ingen problemer med å dra lasset. Sånn blir det når vi flytter sammen og. Jeg vil derimot ikke sette meg i en situasjon der jeg risikerer å tape masse penger dersom det skulle skjære seg.

Anonymkode: ca6c8...a13

[AnonymBruker]

Du har jo kommet med alle løsningene selv. Du vet hvordan det må gjøres. Hun vil jo uansett ikke tape penger om hun eier 30% av et dyrt hus kontra 50% av et billigere.

Dette er en form for hersketeknikk, ikke gi deg!

 

Hun får bare bli sur, alternativt at du kjøper alene, hun får bo hos deg.

hilsen dame

Anonymkode: 1055e...bd8

[Gjest Mysticgirl]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud! Gjør det slutt da TS ettersom pengene er så utrolig viktig for deg og det ville være GRUFULLT å dele dette med kjæresten.  Har aldri i mitt liv møtt på så gnukne folk.  Kan man kun date de med 100%lik inntekt da??  I et godt forhold deler man med GLEDE.  Om TS er seriøs lar han kjæresten få (!!)50% ja. Slik har det vært i alle mine forhold, jeg deler og mann deler!   

Anonymkode: f0aac...a60

Jeg er enig med deg. Har selv latt en kjæreste bo hos meg også og betalt store deler av husholdningen og lån pga jeg hadde mye bedre råd enn han .Har aldri delt på noe, vi har hatt pengene sammen. Og senere da han hadde bedre råd og bedre betalt jobb, betalte han mer osv..

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at hun skal betale like mye som meg, det er poenget. Hadde hun hatt råd til å betale halvparten, er jeg selvfølgelig enig i at dette hadde vært aller best.

Dersom jeg har f.eks. 2 mill. å legge inn/betale på, og hun har 2. mill., kunne vi eid 50/50. Men hvis hun har 2 og jeg kunne legge inn 4 mill, har vi mye større valgmuligheter med hensyn på hva vi har råd til. Da vil hun bare eie (og betale for) 1/3, men det vil hun altså ikke, da hun mener at dette er jevngodt med at jeg lurer henne. Det er dette jeg ikke skjønner.

Anonymkode: ca6c8...a13

Men hvorfor kan dere ikke eie 50% hver, men at hun betaler mindre ned på lånet enn deg pga lavere inntekt? Kanskje om noen år er det du som tjener mindre enn henne og at hun må betale ned mer?

Hvorfor må dere ha delt økonomi når dere planlegger samboerskap? Kan ikke du heller bare legge av litt til sparing og resten bruker dere sammen ?

[mann_oslo_41]

heisann,

Jeg har vært i nærmest samme situasjon, og nå er vi gift og har tre barn :-) Trå varsomt om dette er noe du virkelig vil skal fungere på lang sikt er mitt råd.

Hos oss var det egentlig litt omvendt, hvor min fru kommer fra familie med mye finansielle midler, men som hun ikke har tilgang på enda. Altså alderdommen er sikret, men dårlig råd fram til arv kommer. Jeg MÅ tenke lenger, siden jeg ikke har noe familie med penger.

Løsningen ble. Jeg kjøpte en liten hybel leilighet i Oslo, som jeg leide ut. (min oppsparte mideler). Vi startet på nytt sammen 50/50. Utleie leilighet var min "sikkerhet", alt av min inntekt gikk inn i fellesskapet. I praksis supsidierte jeg henne, men det var det verd da jeg virkelig ønsket en framtid sammen :-)

[AnonymBruker]

Hva sier hun hvis du spør henne om hva hun ser på som en bra løsning, da? Hva ønsker hun dere skal gjøre?

Anonymkode: 36ffc...836

[Gjest AnonGangerTo]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva i alle dager du snakker om. For meg er det helt innlysende at når man kjøper noe sammen, kan ikke den ene parten sette seg i en situasjon der den vil tape enormt økonomisk dersom det blir slutt. Jeg kan ikke ha det slik at om det blir slutt, skal jeg tape enormt økonomisk på det også.

Kan også nevne hvor "gnukken" jeg er: Hun bor altså hos meg, og betaler kun en symbolsk sum for å bo her. Hun er helt avhengig av bil både til jobb og trening og alt hun holder på med, og den får hun låne gratis. Hun betaler ingenting av bompenger, bensin, eller annet. Er vi ute og spiser el.l. betaler jeg som regel alt. Jeg betaler en større andel av ferieturer og opphold. Hun får glatt ti ganger så dyre gaver til bursdag og jul som hun gir til meg.

(Hun kjøper riktignok inn en del mat hjemme, kanskje mer enn halvparten).

For meg er dette helt greit, jeg tjener bra og har ingen problemer med å dra lasset. Sånn blir det når vi flytter sammen og. Jeg vil derimot ikke sette meg i en situasjon der jeg risikerer å tape masse penger dersom det skulle skjære seg.

Anonymkode: ca6c8...a13

Som en annen påpekte, hun vil alltid være den som taper mest skulle det skjære seg. Du vil alltid komme deg økonomisk sett ila kort tid mens hun må bruke mange år på å gjøre det samme. Så den biten må du spare meg for.

Jeg tror det beste vil være å utsette å flytte sammen eller evt kjøpe noe hun også har råd til. Hun må fortelle deg hvor mye hun kan bidra og likevel leve på et akseptabelt nivå. Siden hun vil kun være med på en ordning hvor hun bidrar 50 %, da kan ikke boligen koste mye. 

Egentlig er det nærmest umulig for meg å finne en løsning for dere når jeg ikke vet noe om hennes økonomi, dvs hvor mye hun tjener i måned, om hun har andre lån, størrelsen på egenkapital, osv. 

[Anonym90059005]

5 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Som en annen påpekte, hun vil alltid være den som taper mest skulle det skjære seg. Du vil alltid komme deg økonomisk sett ila kort tid mens hun må bruke mange år på å gjøre det samme. Så den biten må du spare meg for.

Jeg tror det beste vil være å utsette å flytte sammen eller evt kjøpe noe hun også har råd til. Hun må fortelle deg hvor mye hun kan bidra og likevel leve på et akseptabelt nivå. Siden hun vil kun være med på en ordning hvor hun bidrar 50 %, da kan ikke boligen koste mye. 

Egentlig er det nærmest umulig for meg å finne en løsning for dere når jeg ikke vet noe om hennes økonomi, dvs hvor mye hun tjener i måned, om hun har andre lån, størrelsen på egenkapital, osv. 

Hvorfor i alle dager mener du at hun vil tape mest om det skjærer seg? Hun vill jo ha krav på den den hun har hatt mulighet til å betale for, altså: Spytter hun inn 1/3 av huskjøpet nå, så vil hun få 1/3 de dagen det eventuelt blir slutt. Hun har jo ikke tapt nooenting... Eneste er om boligpriser har falt, men da har han tapt myye mer enn henne