Noen barn skal tåle vold!

[Larsern]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi driver kanskje ikke med fysisk vold, men vi er " flinke" til å skille oss, utsette barn for diverse kjærester, nye samboere," mine, dine og våres barn", "50 % hos far og 50 % hos mor" osv. I tillegg er vi " flinke" til å drikke, og mener ofte at barn har godt av å se at foreldrene kan " nyte" alkohol, med nyte mener vi selvsagt ikke bare ett glass med vin, men gjerne en 3-dunker. Ikke rart at mange barn og unge sliter psykisk, mange av oss utsetter dem for et rent kaos.

Anonymkode: 0d308...21b

Det er klart at alkoholkonsum og famliebråk kan være skadelig det også, men selv det er ikke typisk for dagens generasjon barn og unge som historisk og statistisk sett scorer høyt på psykiske problemer. I den grad man kan si at mange av dagens ungdommer som sliter, er "skadet" så tror jeg man må lete andre steder enn fysisk disiplinering for å finne skadeårsakene. Noen teorier går f.eks ut på at siste generasjons oppdragelse bærer større preg av foreldrenes fravær som kompenseres ved å overbeskytte barn og gi barna urealistisk motivasjon/ros, som bokstavelig talt gir barna en bråvåkning i det de entrer voksenlivet. Dette er selvsagt en helt annen diskusjon, men fortsatt litt relevant. Hvem skader barna mest av noen som knipser hånden eller en som ikke lærer barna tydelige grenser og realistisk mestringsfølelse. (Det ene utelukker selvsagt ikke det andre, men begge deler kan være vel så skadelig). Jeg skal ærlig innrømme at dette ikke er noe jeg har god peiling på, så noen kan helt sikkert korrigere meg.

[jabx]

Den 5/8/2016 at 19.25, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, jeg var barn på 70 og 80-tallet og ble fysisk avstraffet når jeg hadde gjort noe galt, men jeg vokste ikke opp i skrekk og frykt for de som skulle være de tryggeste i livet mitt, så ikke snakk for meg.

Anonymkode: 0d308...21b

Jo, du ble redd når det vanket vold.

[jabx]

Den 5/8/2016 at 23.41, Larsern skrev:

Jo, for man må skille for å kunne nyansere og man må nyansere for å forstå. Å hengi seg til absolutter er forresten en utbredt hersketeknikk.

Å kalle prinsipper for hersketeknikker er jo rimelig latterlig i seg selv. Men at du prøver å forsvare mishandling av barn er bare avskyelig.

Eksempelvis som jeg nevnte, mange pedagoger mener at å gi ungene kjeft -innimellom- er helt greit, fordi det å skjule frustrasjon er unaturlig og barn har godt av å relatere seg til det. Det er en naturlig refleks. Samtidig så vet vi at kjeft kan være krenkende og mentalt nedbrytende det også, så uten å ville nyansere må man nesten konkludere med at å gi ungene kjeft er mishandling det også, eller hva?

Det kommer an på hva du legger i "kjeft". Det er ikke greit å skrike til barn og kalle dem stygge ting.

Knips på hånden er mishandling fordi det er en fysisk avstraffelse som innebærer smerte? Hva med avstraffelser som ikke innebærer smerte, som f.eks bortvisning, isolasjon, avvisning, ignorering, er de mindre skadelige?

Du prøver å argumentere mot det jeg skriver, men får ikke engang med det hva jeg skriver. Jeg skrev følgende:

"Totalforbud mot enhver form for f.eks. fysisk eller psykisk mishandling er den eneste veien å gå."

Du stiller altså et spørsmål jeg allerede har besvart. Er du riktig god i toppen?

Dersom du har fått unger selv så tror jeg du skal lete lenge etter å finne noen i din generasjon eller dine foreldres generasjon som ikke har blitt knipset, vil du si at de derfor har blitt mishandlet eventuelt tatt skade? Vil de si det selv?

Enda en gang ignorerer du jo glatt det jeg skrev, som var:

"Ulik grad av mishandling vil nok ha ulik effekt, men det er irrelevant. For det første handler det om prinsipper: Man skal ikke være voldelig mot andre. For det andre handler det om at man vet at mishandling er skadelig, så det er ingen grunn til å ta noen sjanser og tillate mishandling bare fordi det er i litt mildere former."

Hvor stor skade de har tatt av det er altså ikke relevant for prinsippet.

[jabx]

Den 5/9/2016 at 9.02, AnonymBruker skrev:

Det står at å begrense bevegelsesfriheten er straffbart, da vil husarrest og time-out være straffbart. Regner med at mange vil protestere på at time-out kan være straffbart, men det vil jo være å begrense bevegelsesfriheten, på samme måte som noen av dere kaller å knipse noen på hånden er mishandling.

Anonymkode: 0d308...21b

Å knispe på hånden for å påføre smerte som fysisk avstraffelse er mishandling ja.

Men foreldre har rett til å innskrenke barnas bevegelsesfrihet. Ikke ved å bruke det som straff, men ved å f.eks. sette regler/grenser.

[jabx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi driver kanskje ikke med fysisk vold, men vi er " flinke" til å skille oss, utsette barn for diverse kjærester, nye samboere," mine, dine og våres barn", "50 % hos far og 50 % hos mor" osv. I tillegg er vi " flinke" til å drikke, og mener ofte at barn har godt av å se at foreldrene kan " nyte" alkohol, med nyte mener vi selvsagt ikke bare ett glass med vin, men gjerne en 3-dunker. Ikke rart at mange barn og unge sliter psykisk, mange av oss utsetter dem for et rent kaos.

Anonymkode: 0d308...21b

Dette var ikke noe bedre før. Tvert imot.

[jabx]

6 timer siden, Larsern skrev:

I den grad man kan si at mange av dagens ungdommer som sliter, er "skadet" så tror jeg man må lete andre steder enn fysisk disiplinering for å finne skadeårsakene. Noen teorier går f.eks ut på at siste generasjons oppdragelse bærer større preg av foreldrenes fravær som kompenseres ved å overbeskytte barn og gi barna urealistisk motivasjon/ros, som bokstavelig talt gir barna en bråvåkning i det de entrer voksenlivet.

Dette er tøys. Dagens foreldre har et nærere forhold til barna sine enn tidligere generasjoner. Det er ikke mange tiårene man skal tilbake før f.eks. far var nærmest fraværende mye av tiden. Dagens unge har generelt hatt god kontakt med både far og mor.

Disse "noen teorier" du snakker om har jeg ikke hørt om. Derimot er det mye som tyder på at prestasjonsjaget er verre enn noen gang, og det å ikke henge med der er det som gir opphav til psykiske problemer. Til tross for at dagens unge er bedre i stand til å møte verden enn tidligere generasjoner på grunn av en god foreldregenerasjon, så er samfunnet gått i en slik retning at prestasjonsjaget er mer ekstremt enn noen gang. I tidligere tider visste man hvem man var og hva som var planen for livet. I dag velger man i større grad selv hva man vil gjøre, og med mer frihet følger flere byrder i form av ansvar for å forme sitt eget liv.

Dette er selvsagt en helt annen diskusjon, men fortsatt litt relevant. Hvem skader barna mest av noen som knipser hånden eller en som ikke lærer barna tydelige grenser og realistisk mestringsfølelse. (Det ene utelukker selvsagt ikke det andre, men begge deler kan være vel så skadelig). Jeg skal ærlig innrømme at dette ikke er noe jeg har god peiling på, så noen kan helt sikkert korrigere meg.

Det går fint an å sette grenser uten å mishandle barn fysisk eller psykisk. At du ikke ser noen annen måte å sette grenser på enn å bruke fysisk vold er direkte skremmende.

[UkjentN]

Nei. det syns jeg ikke er OK.

Vi skal likevel ikke glemme at det ikke er lenge siden det var HELT VANLIG å slå barna våre, i vår kultur også. Kulturer forandrer seg, og det vil alltid være negative ting i alle kulturer.

Vi har Paradise Hotel på tv, som barn ser på, vet ikke om dette er en så positiv kultur heller. Selvfølgelig får ikke barna vondt av å se på, men det gjør garantert noe med barnas bilde på verden. Alt man ser setter seg i sjelen, og gjør deg til den du er.

Derfor har TV og media ekstremt mye makt når det kommer til hvordan menneskene i en kultur blir. Man kan si at man ikke lar seg forme, men det setter seg i underbevisstheten uansett.

Vi får bare håpe at også den muslimske kulturen vil komme frem til at man bør behandle barn med respekt, og lære barna oppførsel på en annen måte enn ved å bruke vold. Ta fra barna noe de liker, playstation eller å få være oppe litt ekstra i helgene.

[Larsern]

23 timer siden, jabx skrev:

Å kalle prinsipper for hersketeknikker er jo rimelig latterlig i seg selv. Men at du prøver å forsvare mishandling av barn er bare avskyelig.

Det kommer an på hva du legger i "kjeft". Det er ikke greit å skrike til barn og kalle dem stygge ting.

Du prøver å argumentere mot det jeg skriver, men får ikke engang med det hva jeg skriver. Jeg skrev følgende:

"Totalforbud mot enhver form for f.eks. fysisk eller psykisk mishandling er den eneste veien å gå."

Du stiller altså et spørsmål jeg allerede har besvart. Er du riktig god i toppen?

Enda en gang ignorerer du jo glatt det jeg skrev, som var:

"Ulik grad av mishandling vil nok ha ulik effekt, men det er irrelevant. For det første handler det om prinsipper: Man skal ikke være voldelig mot andre. For det andre handler det om at man vet at mishandling er skadelig, så det er ingen grunn til å ta noen sjanser og tillate mishandling bare fordi det er i litt mildere former."

Hvor stor skade de har tatt av det er altså ikke relevant for prinsippet.

Okay, du kaller min argumentasjon latterlig, du mener jeg forsvarer mishandling, du mener at jeg ikke får med meg hva du skriver og du spør om jeg er riktig god i toppen. 

Du må nesten gå tilbake og lese på nytt for jeg har aldri forsvart mishandling av barn og jeg har fått med meg hva du skriver.

[Larsern]

23 timer siden, jabx skrev:

Dette er tøys. Dagens foreldre har et nærere forhold til barna sine enn tidligere generasjoner. Det er ikke mange tiårene man skal tilbake før f.eks. far var nærmest fraværende mye av tiden. Dagens unge har generelt hatt god kontakt med både far og mor.

Disse "noen teorier" du snakker om har jeg ikke hørt om. Derimot er det mye som tyder på at prestasjonsjaget er verre enn noen gang, og det å ikke henge med der er det som gir opphav til psykiske problemer. Til tross for at dagens unge er bedre i stand til å møte verden enn tidligere generasjoner på grunn av en god foreldregenerasjon, så er samfunnet gått i en slik retning at prestasjonsjaget er mer ekstremt enn noen gang. I tidligere tider visste man hvem man var og hva som var planen for livet. I dag velger man i større grad selv hva man vil gjøre, og med mer frihet følger flere byrder i form av ansvar for å forme sitt eget liv.

Det går fint an å sette grenser uten å mishandle barn fysisk eller psykisk. At du ikke ser noen annen måte å sette grenser på enn å bruke fysisk vold er direkte skremmende.

At dagens foreldre har et nærere forhold til barna sine enn tidligere generasjoner er jeg veldig usikker på, men det er sikkert et definisjonsspørsmål det også. Kjernefamilien har vel aldri stått svakere, hvis man ser på skilsmissestatistikken. I dag ser foreldrene samlet barna sine omtrent like mye som de ansatte i barnehagen, hvor det for 1-2 generasjoner siden var vanligere at mor var hjemme sammen med barna og far jobbet 9-5 og var hjemme i helgene og tidstyver som f.eks sosiale medier stjal langt mindre av tiden foreldrene tilbragte sammen med barna. 

Og så avslutter du med: "At du ikke ser noen annen måte å sette grenser på enn å bruke fysisk vold er direkte skremmende".

Kjenner du meg virkelig så godt at du kan påstå at jeg ikke kjenner andre metoder for å sette grenser annet enn fysisk vold? For det første (for n'te gang) så har jeg ikke skrevet at vold er ønsket, eller at knipsing for den saks skyld er bra, det jeg har skrevet og argumentert med er at jeg er skeptisk til at knipsing er skadelig for barn, gitt visse forutsetninger som jeg også har nevnt. Jeg har heller ikke uttalt meg om andre metoder ettersom det ikke er temaet her.