Fordeler fordi en har hatt psykiske problemer?

[Thomasine]

Er det riktig at en som har hatt psykiske problemer skal blir hjulpet rett inn i en utdanning?! Trenger ikke studiekompetanse, selvom alle andre som vil ta samme utdanning må ha det - og får i tillegg "lønn"? Får betalt av A-etat eller no' sånt... :klø:

Det er blodig urettferdig synes jeg... :o

Andre må ta fag på priv.skoler for å få kompetansen, kommer inn, sliter seg gjennom 3-4 år med tilhørende studielån... :evil:

Om dette er riktig, vil det jo si at man bør "kaste på seg" en psykisk sykdom om en ønsker å komme lettere enn andre inn på studie og i tillegg få betalt!

:-x

[Gjest Anonymous]

Det er mange som får dekket utdanning gjennom aetat, om psykjisk syke får det vet jeg ikke.

Uansett ser jeg ikke helt problemet. Det må være bedre å få de til å utdanne seg til noe de kan jobbe med, enn å gå sykemeldt i en jobb de ikke kan utføre.

[Gjest Melk]

Kjenner en som får betalt privat og dyr høyskole som attføring pga psykisk sykdom. Pga at denne personen aldri fikk somlet seg gjennom vgs, holdt det med noen få fag på voksenkurs for å komme inn.

Ingen tvil om at denne personen trenger oppbacking og støtte (ellers vil h*n forbli en samfunnsbyrde resten av livet), men denne skolen er lite realistisk i denne sammenheng, noe vi som omgås denne personenen visste før det ble påbegynt.

[Gjest Venninna]

Åja, f... ta de psykisk syke. Spesielt de heldiggrisene som må leve med (og bli hemmet av) sykdommen sin resten av livet. Måtte gud forby at de fikk samme hjelp av aetat som andre syke får.

Og det er faktisk ikke bare å "kaste på seg en psykisk sykdom. Psykisk sykdom er like reellt som annen sykdom, og det krever faktisk en diagnose. Man får ikke betalt utdanning fordi man er deprimert et par måneder.

Det er tydelig at det fortsatt hersker mye grov uforstand om psykisk sykdom i dette landet.

Hvis dere fikk bytte da, om dere fikk velge mellom å leve med en psykisk sykdom resten av livet og få betalt utdannelse, eller forbli friske, ville dere da valgt å bli syke?

Men for all del, om dere heller vil at de psykisk syke skal bli sittende i sofaen og leve på skattepengene deres resten av livet så helt i orden.

[Gjest Anonymous]

Kjenner en som får betalt BI som attføring pga psykisk sykdom. Pga at denne personen aldri fikk somlet seg gjennom vgs, holdt det med noen få fag på voksenkurs for å komme inn.

Ingen tvil om at denne personen trenger oppbacking og støtte (ellers vil h*n forbli en samfunnsbyrde resten av livet), men BI er lite realistisk i denne sammenheng, noe vi som omgås denne personenen visste før det ble påbegynt.

Hvorfor er ikke det realistisk, da?

[Gjest Hillary..]

Jeg tror ikke aetat alltid har opptrådt elelr opptrer rettferdig.

En jeg var russ sammen med fikk dekket privat skole samme år som jeg tok opp studielån til min universitetsutdaning! H*n var like frisk som jeg, for å si det sånn.

Kjenner flere med psykisk sykdom som ikke har fått dekket noe som helst. Minst en av dem har skyhøyt studielån på overtid nettopp pga sykdommen...

(noen som vet om man får strøket studielån pga to måneders sykdom et semester???)

[Gjest Melk]

Hvorfor er ikke det realistisk, da?

Det har med personlige forhold rundt denne personen å gjøre.

Så ble da også denne personen meget raskt "syk" (dvs så syk at man kan gå på fest, hjelpe andre å flytte, handle, jobbe litt svart; men ikke lese en eneste side eller følge en eneste forelesning) av andre grunner, slik at studiene ble lagt på is etter noen måneder som alt etter en uke var svært mangelfull mht studieinnsats.

Omgås man folk, kjenner man ofte lusa på gangen bedre enn trygdeetaten gjør.

[Gjest TomKrus]

Så ble da også denne personen meget raskt "syk" (dvs så syk at man kan gå på fest' date=' hjelpe andre å flytte, handle, jobbe litt svart; men ikke lese en eneste side eller følge en eneste forelesning) av andre grunner, slik at studiene ble lagt på is etter noen måneder som alt etter en uke var svært mangelfull mht studieinnsats.[/quote']

Ja, dette var jo fryktelig sammenlignbare handlinger (tips: hva krever konsentrasjon, og hva ikke...).

[Gjest Melk]

"Sykdommen " som gjør at studiene ikke lar seg gjennomføre pt er vondt rygg, IKKE det psykiske aspektet.

Meg bekjent er vondt rygg lite forenelig med å løfte flyttelass og jobbe svart her og der.

[Gjest TomKrus]

"Sykdommen " som gjør at studiene ikke lar seg gjennomføre pt er vondt rygg, IKKE det psykiske aspektet.

Meg bekjent er vondt rygg lite forenelig med å løfte flyttelass og jobbe svart her og der.

Igjen, ikke rart personen ble så "syk" at h*n ikke kunne jobbe på skolen, hvis personen faktisk har psykiske problemer (det at personen skylder på vond rygg høres ikke uvanlig ut). Ellers er det mulig personen bare er giddaløs.

[Gjest Anonymous]

Det som er kjedlig med psykiske plager er at de ikke syns og derfor kan det bli veldig feil for oss andre å bedømme når vi mener en person er ”syk ”nok til å få dekket utdanningen. Selv venner man tror man kjenner god kan ha slitt psykisk i mange år uten at vi merker det. Det som verre er er at jenter som velger å få barn før utdannelse får så mye støtte som de gjør – selv om de er friske og raske. Fordi de fleste av oss faktisk tar ansvar for vårt eget liv fra vi er unge så får vi svi økonomisk for dette i mange år. Dette på veldig generell basis, jeg vet det ikke gjelder alle, men jeg kjenner flere som bevisst har benyttet seg av det og som er stolte av det!!!

[Gjest Melk]

Samma det. Jeg kjenner denne personen, det gjør ikke du.

Alt rundt denne personen, det være seg kjærester, bolig, arbeid, familierelasjoner, økonomiske forpliktelser osv er preget av manglende evne til oppfølging, og gjennomføring. Mye er selvfølgelig pga psyksik sykdom. Denne personen bør selvfølgleig hjelpes.

Jeg mener bare det at et flerårig studium ikke nødvendigvis er beste måte å hjelpe denne på, selv om det er det denne ønsker å gjøre (vel og merke uten egeninnsats).

Jeg tror ikke det, slik det er i dag, er best mulig bruk av skattekroner og best mulig utnytting av denne personens ressurser.

Som sagt: studiet ble påbegynt for noen år siden, og fremdeles er ikke 1 semester gjennomført, pga FYSISK sykdom (som som sagt ikke hindrer gjennomførelse av alle mulige andre aktiviteter).

Jeg snakker ikke generelt her, jeg snakker konkret. Psykiske syke bør få hjelp, men trygdeetaten/aetat eller hvem det nå er som betaler bør også se på om ønsket om utdanning er realistisk.

I dette konkrete tilfellet var ønsket ikke realistisk, hvilket jeg mener trygdeetaten selv burde forstått, i og med at tilogmed videregående voksenkurs gikk akkurat så vidt. Å da umiddelbart hoppe videre på en økonomisk høyskole er et langt skritt, som i dette tilfellet nok en gang førte til : mislykkethet og nedsatt selvtillit, i en livsfase som for kort tid siden var preget av lykke over å ha kommet seg gjennom vgs.

For denne personen er dette synd, da denne har opplevd nok av nederlag allerede. Man må se på evner, ikke bare vilje.

[alisia4]

Thomasine sier: Er det riktig at en som har hatt psykiske problemer skal blir hjulpet rett inn i en utdanning?! Trenger ikke studiekompetanse, selvom alle andre som vil ta samme utdanning må ha det - og får i tillegg "lønn"? Får betalt av A-etat eller no' sånt...

Det er blodig urettferdig synes jeg...

Andre må ta fag på priv.skoler for å få kompetansen, kommer inn, sliter seg gjennom 3-4 år med tilhørende studielån...

:evil: Ærlig talt, hvor misunnelig går det an å være. Ikke rart verden er blitt som den er blitt. Ingenting som provoserer meg mer enn slike holdninger.

Jeg har ikke psykiske problemer selv bare så det er sagt, men syntes det er en selvfølge at folk som har psykiske problemer skal få hjelp til å komme i jobb eller få muligheten til å ta en utdannelse.

Det er en grunn for at de ikke klarer det selv, og samfunnet har et ansvar for dem også. På lik linje med andre som får sykelønn og andre trygdeytelser av en eller annen grunn. De syke skal ikke straffes mer enn de allerede er blitt. Bare det å bli syk ER en straff i seg selv.

Alle kan bli syk, og det er en RETT å få hjelp når man trenger det. Ihvertfall her i Norge. Og mener du at de ikke skal få lønn av aetat? hvem skal da betale deres regninger og andre nødvendige utgifter? Du kan jo melde deg frivillig selv.

Når det gjelder studie kompetanse generelt, så har de som trenger det mulighet for å opparbeide seg kunnskap og erfaring gjennom praksis. Det er en mye lengre og tyngre vei å gå. Og så tjener de mindre også. Helt i motsettning til den som skaffer seg lengre utdannelse, de tjener mer, og det må nå være lønn for strevet.

[Gjest Anonymous]

Jeg opplever det motsatte..å ikke få økonomisk støtte selv om alt tilsier at jeg trenger det, eller har krav på det. Fullførte videregående som privatist med veldig bra resultater. Har endelig begynt på drømmeutdannelsen, men er dømt til å leve på 8000 kr i måneden fra Lånekassa, siden Aetat ikke vil støtte meg. De mener det er urealistisk at jeg skal klare å studere. Har slitt med sosial angst i 5 år nå, men i sommer løsna mye for meg. Per idag følger jeg forelesningene, hvilket bare dreier seg om 16 timer i uka foreløpig. Jeg er derimot ikke istand til å jobbe ennå, all energien min går med til å takle studiene i tillegg til å komme meg rundt omkring og foreta dagligdagse gjøremål. Psykologen min mener at jeg klart har rett på støtte. Jeg har slitt i mange år, opplevd sinnsykt masse dritt gjennom hele oppveksten, og nå sliter jeg også økonomisk som følge av at jeg ikke kan begynne med yrkesrettet attføring. Håper bare jeg klarer å holde motet oppe et par år til, så kan jeg kanskje ta meg en deltidsjobb for å få det litt romsligere.

Føler ikke at Aetat egentlig viser noe som helst velvilje, eller vilje overhodet, til å sette seg inn i saken min. Når uttalelser fra både psykolog og lege blir betraktet som nærmest verdiløse, hvor skal man henvende seg for å få belyst saken sin? Hvem er det egentlig som tar disse saksavgjørelsene hos Aetat?

[Andrine22]

For å si det sånn; Jeg vil heller være frisk, slite meg gjennom mine 4 år på skole med tilhørende studielån enn å være veldig psykisk syk... Psykisk sykdom kan være ganske store greier.

[Gjest Anonymous]

For å si det sånn; Jeg vil heller være frisk' date=' slite meg gjennom mine 4 år på skole med tilhørende studielån enn å være veldig psykisk syk... Psykisk sykdom kan være ganske store greier.[/quote']

Ja..og mange kommer seg heller aldri ut av det. Sjansene for å alltid preges av sykdommen og få ødelagt mange muligheter blir jo desto større dersom hjelpeapparatet svikter, både mht. det økonomiske og det rent terapeutiske. Så å beklage seg over at psykisk syke har "lettvinte løsninger" hva gjelder utdanning, vitner bare om mangel på innsikt og medmenneskelighet.

[Gjest Melk]

Har endelig begynt på drømmeutdannelsen' date=' men er dømt til å leve på 8000 kr i måneden fra Lånekassa, siden Aetat ikke vil støtte meg. [/quote']

Hva tror du de fleste andre studenter gjør?

[Gjest Anonymous]

Tror de fleste andre studenter, dersom de hadde måttet betale for terapi og medisiner i tillegg, hadde sett seg nødt til å ta en ekstrajobb.

[Celeste]

Er det riktig at en som har hatt psykiske problemer skal blir hjulpet rett inn i en utdanning?! Trenger ikke studiekompetanse, selvom alle andre som vil ta samme utdanning må ha det - og får i tillegg "lønn"? Får betalt av A-etat eller no' sånt... :klø:

Det er blodig urettferdig synes jeg... :o

Andre må ta fag på priv.skoler for å få kompetansen, kommer inn, sliter seg gjennom 3-4 år med tilhørende studielån... :evil:

Om dette er riktig, vil det jo si at man bør "kaste på seg" en psykisk sykdom om en ønsker å komme lettere enn andre inn på studie og i tillegg få betalt!

:-x

Dette blir så tvers igjennom sneversynt og patetisk at det er helt utrolig.

Er det virkelig mulig å si noe slikt !

Nederste avsnitt viser at du virkelig ikke vet hva du snakker om i det hele tatt, eller har noe begrep om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.

Det er noe ganske annet enn et brukket bein eller influensa.

Jeg skal love deg at de som har levd med psykisk sykdom, skulle gitt alt for å faktisk vært dette foruten, og de ville nok gladelig heller "slitt seg gjennom 3-4 år med tilhørende studielån"

Ærlig talt !

:evil:

[Laban]

Jeg er enig i at Trygdeetaten kanskje kan bli flinkere til å være mer kritiske til hva de gir støtte til av omskolering. Det bør være en viss realisme mtp støttemottakerens evne til å fullføre skolegangen og skaffe seg en relevant jobb etterpå. Synes jeg.

En person med kronisk vond rygg bør f.eks kanskje ikke få støtte til en utdannelse mot en jobb som krever sterk rygg - men det ser ikke ut til at Trygdeetaten tenker over slikt i det hele tatt.