AnonymBruker Skrevet 31. mars 2016 #1 Skrevet 31. mars 2016 Trodde aldri jeg skulle være i denne situasjonen. Jeg har nettopp flyttet til en storby, og bor med en veldig kjekk jente. Første dagene så merket jeg ikke noe særlig, bare at dette var en jente som tydeligvis likte å ha kjøleskapet fullt. Bra tenkte jeg, var lei av tidligere romkamerater som stjal min mat. Så i dagene etterpå så la jeg merke til spyrester i doskålen, jeg må alltid kikke, tenk hvis det er en rotte eller slange der! Og det begynte å bli en vane etter hver gang jeg visste at hun hadde vært på badet. Det begynte å forsvinne mye mat, hun handlet mye nytt, tegn på oppkast med syn og lukt, handler igjen, tomt osv. Alt som tyder på at det er mer som skjer. Så, hva gjør jeg nå. I det siste når jeg har vært hjemme, så spør jeg alltid om hun har det bra rett etter hun har vært på toalettet. Jada sier hun, men tviler på at hun hadde sagt noe annet. Hun er en veldig sosial person, har ofte besøk, gode venninner osv så jeg vil jo tro at disse vet om problemene? Hva bør jeg gjøre videre? Bare forsette å spør om hun har det bra? Hun var syk for et par uker siden og innlagt på sykehuset for dehydrering, så ville jo tro at helsepersonell også har fått det med seg. Hun er i tillegg veldig tynn, og må jo være undervektig. Det er første gangen hun bor for seg selv, så vet ikke om foreldrene vet hva som skjer, eller om det er først nå hun har "sjansen" til å "ta det helt ut". Stakkars jente. Anonymkode: 73b2e...0ec 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #2 Skrevet 2. april 2016 Regner med du ikke kjenner henne fra før? Jeg ville uansett forsøkt å ta tak i dette på et eller annet vis, og evt få klarhet i om hennes nettverk er klar over dette. Si at du bryr deg om henne, og er bekymret for henne fordi du finner oppkast i doskåla, og dermed mistenker at alt ikker er som det skal. Og spør henne om hennes venner og familie vet om dette, sånn helt egentlig burde de vel fanget dette opp om hun har vært innlagt. Om dette ikke hjelper ville jeg faktisk prøvd å ta en av hennes venninner til siden en dag hun har besøk (en av de hun har mest besøk av), og bare spurt om hun er klar over dette, og be henne ta det opp med vedkommende. Jeg vet ikke hvor godt forhold dere har, men hvis det er sånn relativt greit så kan det være mulig å spørre om det er noe hun vil snakke om? Er ikke sikkert hun vil snakke om det, men det kan jo være verdt et forsøk, og at hun egentlig sitter inne med noe hun vil si men at hun trenger noen som spør? Anonymkode: 616ed...f62 3
Gjest Kaida Skrevet 2. april 2016 #3 Skrevet 2. april 2016 Du kan finne noen råd på nettsiden til IKS, TS. Hvis du skal snakke med noen andre enn henne om dette, så sørg for at det er en person med taushetsplikt. Det kan få store, negative konsekvenser dersom venninnene ikke vet om dette, og du "outer" spiseforstyrrelsen hennes.
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #4 Skrevet 2. april 2016 Som eks bulimiker kan jeg bare snakke utfra min egen situasjon som var den gangen. Jeg synes ikke du skal si eller gjøre noe. La henne komme til deg når hun føler tiden er inne. Min mor oppdaget at jeg hadde bulimi og det stresset meg noe voldsomt. Jeg klarte allikevel ikke å stoppe med å kaste opp og etter hvergang jeg hadde spist, var jeg nødt til å komme meg utav huset og finne andre plasser å kvitte meg med maten. Du kan risikere at du stresser henne, så som sagt vil jeg anbefale deg å se tingene an Anonymkode: e35d5...75c 3
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #5 Skrevet 2. april 2016 Takk for tips dere. Hun vet nok at jeg vet, hun har gjerne sagt noen løgner og som jeg har "tatt" henne i, men ikke på noen sur eller negativ måte. Jeg forsetter å spør om alt går bra, og da venninna var her den ene dagen og romkameraten var på toalettet så spurte jeg venninna om alt var bra med henne. Er det sånn at jeg bør fjerne ting, er det noe som trigger? Hun tar ikke maten min, så det er det ikke noe å si på. Vi er to helt forskjellige personer, hun er syltynn og jeg er overvektig. Prøver selv å gå ned i vekt, men trener og spiser mindre mengder, og absolutt ikke på en overdreven eller veldig synlig måte. Jeg har ikke verdens beste psyke når det kommer til dette heller, så vet ikke om jeg er feig som vurderer å flytte for jeg verken kan hjelpe henne og for at jeg ser hvordan hun får vekten ned. Anonymkode: 73b2e...0ec
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #6 Skrevet 2. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det sånn at jeg bør fjerne ting, er det noe som trigger? Herregud, nei! Som bulimiker synes jeg du skal slutte å bry deg så veldig med hennes sykdom. Hvis hun vil være åpen, greit, men skal nå du drive og pirke og spørre? Ufint. At du driver og spør ut vennene hennes er langt over streken. Anonymkode: bd999...328 5
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #7 Skrevet 2. april 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Herregud, nei! Som bulimiker synes jeg du skal slutte å bry deg så veldig med hennes sykdom. Hvis hun vil være åpen, greit, men skal nå du drive og pirke og spørre? Ufint. At du driver og spør ut vennene hennes er langt over streken. Anonymkode: bd999...328 Jeg skjønner virkelig ikke dette. Hun har gått ned veldig i vekt, det er en alvorlig sykdom og du vil at jeg bare skal se bort?! Er det en forsvarsmekanisme du kommer med eller?! Anonymkode: 73b2e...0ec 18
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #8 Skrevet 2. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg skjønner virkelig ikke dette. Hun har gått ned veldig i vekt, det er en alvorlig sykdom og du vil at jeg bare skal se bort?! Er det en forsvarsmekanisme du kommer med eller?! Nei, jeg har vært ganske så frisk i mange år. Jeg husker tilbake til tiden jeg slet på det verste. Hvis noen skulle leke hobbyspykolog, spørre ut vennene mine og fjernet ting fra kjøkkenet slik du skisserer, da hadde jeg slitt enda mer. Jeg hadde en mor som maste om problematikken. Jeg har aldri vært så dårlig som i den perioden. Anonymkode: bd999...328 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #9 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har vært ganske så frisk i mange år. Jeg husker tilbake til tiden jeg slet på det verste. Hvis noen skulle leke hobbyspykolog, spørre ut vennene mine og fjernet ting fra kjøkkenet slik du skisserer, da hadde jeg slitt enda mer. Jeg hadde en mor som maste om problematikken. Jeg har aldri vært så dårlig som i den perioden. Anonymkode: bd999...328 Eneste jeg spør henne er: "Går det bra?", "hatt en fin dag?" osv, ting man spør alle om. Jeg har ikke nevnt hva jeg har oppdaget, sett eller hørt. Jeg spurte venninnen; "går det bra med henne" når hun var på toalettet dagen etter hun kom hjem fra sykehuset. Helt innafor. Jeg må jo få spør om hva som kan skape disse situasjonene. Jeg skjønner ikke hvordan dere skal mene jeg bare skal overse alt og la henne kjøre på, det er jo helsefarlig det hun holder på med. Anonymkode: 73b2e...0ec 10
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #10 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Jeg må jo få spør om hva som kan skape disse situasjonene. Jeg skjønner ikke hvordan dere skal mene jeg bare skal overse alt og la henne kjøre på, det er jo helsefarlig det hun holder på med. Du får ikke gjort noe med dette uansett. Slutt å lek hobbypsykolog og kutt ut snokingen. Anonymkode: bd999...328 3
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #11 Skrevet 2. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du får ikke gjort noe med dette uansett. Slutt å lek hobbypsykolog og kutt ut snokingen. Anonymkode: bd999...328 Ikke rart mange sliter i flere år og ikke får hjelp når man blir bedt om å tie. Anonymkode: 73b2e...0ec 14
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #12 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Ikke rart mange sliter i flere år og ikke får hjelp når man blir bedt om å tie. Jeg har ikke bedt den med bulimi om å tie, jeg har bedt deg oppføre deg litt voksent og kutte ut det tullet du driver med nå. Anonymkode: bd999...328 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #13 Skrevet 2. april 2016 Om ROMkameraten din har bulimi burde du ha visst det, da deler ROM sammen. Anonymkode: dc44f...078 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #14 Skrevet 2. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke bedt den med bulimi om å tie, jeg har bedt deg oppføre deg litt voksent og kutte ut det tullet du driver med nå. Anonymkode: bd999...328 Tull? Du kan faktisk ikke være seriøs. Jeg spør om hvordan jeg kan hjelpe til, ikke gjøre henne frisk. Jeg spør om det er noe som kan trigge av mat, det betyr ikke at jeg fjerner alt mitt. Hadde jeg enevendt rommet hennes og tilkalt foreldrene så kan du ta den tonen, men frem til det så har jeg ikke tråkket over noen som helst grense. Anonymkode: 73b2e...0ec 15
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #15 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Jeg spør om hvordan jeg kan hjelpe til, ikke gjøre henne frisk. Jeg spør om det er noe som kan trigge av mat, det betyr ikke at jeg fjerner alt mitt. Slutt å grav i hennes liv og problemer. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Du kan ikke gjøre henne frisk og det du driver med nå hjelper henne virkelig ikke. Du er ikke en terapeut, du er ikke engang en nær venn. Anonymkode: bd999...328 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #16 Skrevet 2. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Slutt å grav i hennes liv og problemer. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Du kan ikke gjøre henne frisk og det du driver med nå hjelper henne virkelig ikke. Du er ikke en terapeut, du er ikke engang en nær venn. Anonymkode: bd999...328 Du er jo helt på trynet. Nei, jeg har ingen mål i å gjøre henne frisk for det vet jeg at jeg ikke kan, men det betyr heller ikke at jeg vil legge til rette for slik helsefarlig oppførsel hun holder på med. Snur jeg ryggen til så driter jeg jo i problemene, og det er ikke riktig. Anonymkode: 73b2e...0ec 15
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #17 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har ingen mål i å gjøre henne frisk for det vet jeg at jeg ikke kan, men det betyr heller ikke at jeg vil legge til rette for slik helsefarlig oppførsel hun holder på med. Snur jeg ryggen til så driter jeg jo i problemene, og det er ikke riktig. Det er ikke ditt problem og du kan ikke gjøre noe fra eller til. Hvis hun vil åpne seg til deg, flott, men slik graving du bedriver, DET er virkelig på trynet. Du snakker om triggere og forsvarsmekanismer og det ene med det andre. Overlat terapi til de fagutdannede og vær heller en høflig roomie. Anonymkode: bd999...328 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #18 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke ditt problem og du kan ikke gjøre noe fra eller til. Hvis hun vil åpne seg til deg, flott, men slik graving du bedriver, DET er virkelig på trynet. Du snakker om triggere og forsvarsmekanismer og det ene med det andre. Overlat terapi til de fagutdannede og vær heller en høflig roomie. Anonymkode: bd999...328 Nå må du gi deg. Det er du som kommer med forsvarsmeksanismer her og så til de grader. Greit nok at du er sur på din mor, men det kan du ikke ta utover alle som tar opp denne problemstillingen!! Jeg har faktisk ikke bedt om tips til å verken gjøre henne frisk eller drive terapi, som jeg jar uttalt meg nok ganger om til deg. At jeg stiller et relevant spørsmål i forhold til om noen matvarer/typer osv kan trigge er da helt fair, jeg ønsker jo ikke at hun skal få smeller i fleisen hver gang hun åpner kjøleskapsdøra. Anonymkode: 73b2e...0ec 14
Mis(s)Understood Skrevet 2. april 2016 #19 Skrevet 2. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke ditt problem og du kan ikke gjøre noe fra eller til. Hvis hun vil åpne seg til deg, flott, men slik graving du bedriver, DET er virkelig på trynet. Du snakker om triggere og forsvarsmekanismer og det ene med det andre. Overlat terapi til de fagutdannede og vær heller en høflig roomie. Anonymkode: bd999...328 Klarer du å forstå hvordan det er å dele hus med noen som hver dag jobber med å sakte ta sitt eget liv rett foran øynene dine, - og få høre det du sier til den som lurer på hva hun kan gjøre? 16
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #20 Skrevet 2. april 2016 Et øyeblikk siden, Mis(s)Understood skrev: Klarer du å forstå hvordan det er å dele hus med noen som hver dag jobber med å sakte ta sitt eget liv rett foran øynene dine, - og få høre det du sier til den som lurer på hva hun kan gjøre? Jada. Jeg har hatt bulimi siden jeg var sytten. Anonymkode: bd999...328
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå