Gå til innhold

All kinds of kinds


Tennessee

Anbefalte innlegg

På 22.12.2016 den 9.22, Verdande skrev:

Håper du har kommet deg helskinnet gjennom adventstiden, og at julefeiringen blir fin! :klem:

Skulle tro jeg hadde mistet helt grepet når jeg ikke engang har svart her..! :flau: Men jeg kom meg både helskinnet gjennom advent, jul og nyttårsfeiring og det har i all hovedsak vært veldig hyggelig også (og tilfeldighetene ville det sånn at det ikke ble noe familieselskap med vår familie i år (egentlig ordentlig kjipt) så da slapp jeg å være nervøs for spørsmålet om barn nå som kusina mi er gravid (veldig greit)) Men vi har kost oss masse. Det er flere år siden jeg sluttet å tro på at jula skulle være tid for masse tid og aktiviteter jeg ikke har rukket sånn ellers, og etter at jeg sluttet å tro på det og bare forholder meg til at den ene dagen tar den andre går det veldig mye bedre. Forventningsstyring er bra! :jepp: Nyttårsaften feiret vi hjemme med vennepar, fadderbarn og (syk) lillebror og jeg lagde helt vanvittig bra mat om jeg får si det selv :sikle: 

Blåmandag i dag, men det har gått ganske greit. Det er så mye jeg skulle ha fortalt dere, men etter en sånn lang periode av er det vanskelig å vite hvor jeg skal starte...! Mistenker det må bli i bruddstykker etterhvert! :jepp: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Verdande

Noen ganger er intet nytt godt nytt! :klem:

Maten så hiiiiiimmelsk ut! :rodmer:

Begynn med begynnelsen. Et steg, pust, avsnitt :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.1.2017 den 22.29, Verdande skrev:

Noen ganger er intet nytt godt nytt! :klem:

Maten så hiiiiiimmelsk ut! :rodmer:

Begynn med begynnelsen. Et steg, pust, avsnitt :nigo:

Maten var helt fantastisk! Ikke engang jeg hadde noe å utsette, og det er ikke vanlig når det er jeg som er kokken :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helg!! :hoppendeglad: Og det betyr at jeg har overlevd første arbeidsuke etter juleferien! En bragd i seg selv, og ikke fordi det har vært så veldig hektisk på jobb egentlig, men fordi det har vært superseigt å dra seg i gang. Trøtt og gretten har jeg vært, og mest lysten på å ringe inn syk og bli under pleddet. Men har ikke gjort det, og har til og med avsluttet arbeidsuka med yoga nå, så det må være godkjent med god margin :jepp: 

En annen grunn til at jeg er gretten er at jeg er på Pepsi Max-detox... Eller akkurat nå er jeg på nedtrapping, men målet er full detox så jeg ikke skal være avhengig av den daglig. Jeg veksler mellom å være motivert og optimistisk til å ikke skjønne hvorfor i alle dager jeg har startet med noe så dumt. Av alle ting som kan puttes i kroppen er da ikke dette det verste. Men jeg har vært kjempeflink denne arbeidsuka, og pimpet store mengder vann med diverse sitrusfrukt og håper å klare det denne gangen. En grunn til at jeg gjør det er at jeg allerede neste uke begynner med nesespray (=første del av siste IVF) og at jeg vil være mest mulig koffeinfri til uttak og innsett og ventetid. Men i motsetning til de andre gangene så har jeg et mer langvarig mål denne gangen og vil prøve å slutte til hverdags for "alltid". Det er jo en ordentlig kjip uvane, sånn når alt kommer til alt, og dyrt er det også. Så trenger noen til å heie på meg! I kveld blir det litt, siden jeg fortsatt trapper ned og fordi det er helg, men skal være veldig flink og begrense mengde!

Og medisiner fra neste uke ja... :sjenert: Det er jo lett en årsak til grettenhet og tungsinn det også, det kom litt brått på at der var så kjapt etter nyttår. Det er mye triveligere i hodet mitt når det har gått en god stund etter forrige forsøk, så en del av meg har mest lyst til å droppe hele greia. Men vi står løpet ut. Når vi har klart oss så lenge så klarer vi resten! Skal begynne å strikke til babyen til kusina mi snart, og kjøpte 40cm rundpinne str 3 i dag! Herregud så liten! :daane: Skal strikke i str 1-3 mnd, har aldri laget noe så lite før!

Nå er jeg på bussen hjem, veldig klar for fredag kveld og helg! Og ikke minst å sove!! Juleferiejetlagen har begynt å bli bedre, men dæven så trøtt jeg er :Gjesp: Ha en god helg dere som finner veien innom! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig har det gått en uke igjen, og det går ganske fort i svingene. Det vil si, så fort går det vel kanskje ikke, men jeg har fortsatt trøbbel med å få satt meg ned ved et tastatur sånn at det er mulig å skrive noe fornuftig her inne. Denne uka har inneholdt blant annet:

Jeg har ikke rørt en dråpe Pepsi Max!! :daane: Det er faktisk en bragd. Jeg trappet jo ned forrige uke, og hadde strengt tatt tenkt å gjøre det denne uka også, og på vei fra bussen til jobb mandag morgen hadde jeg planer om å ta kjøpe en halvliter (en lenge innarbeidet vane) bare fordi jeg var trøtt og syntes synd på meg selv og sånn. Men da jeg gikk inn på butikken ved jobben, så kjøpte jeg en Farris Bris Lime isteden :hoppe: Så da bestemte jeg meg bare for å fortsette der. Og nå er det 112 timer siden forrige inntak. Veldig fornøyd med det altså, men jeg må innrømme at jeg tenker litt på hvordan dette skal opprettholdes. Det er greit at det tar tid å endre en vane, men det jeg lurer på er hvor lenge det kommer til å kjennes som et offer, og ikke minst hvor lengedet tar før jeg kan kose meg med litt, uten å risikere å ramle helt av vannvogna igjen... :sjenert: Jaja, tiden vil vise.

Jeg hadde hjemme syk - selvomsorgsdag - på onsdag. Våknet med hodepine som var helt forferdelig, tårene rant og jeg så ikke helt klart. Så det ble mye søvn den dagen, og det var tydeligvis det som skulle til. Veldig fornøyd med å klare å slappe av og ikke ha for mye dårlig samvittighet for å ta den dagen, selv om jeg snart kommer til å bli delvis borte fra jobb igjen snart. Det går da framover i miniskritt tydeligvis.

Jeg strikker bittelite rosa babytøy til kusina mi sin baby, str 1-3 mnd. Har aldri strikket noe så lite noengang, spent på om det kommer til å se nogenlunde fornuftig ut. Ikke har jeg strikket i rosa noengang heller, alle vi kjenner får jo bare gutter :ler: Og så blir det litt workbook innimellom, og jeg har fått startet på min nye Serenity-fargebok :nigo: Mistenker det blir mer av både strikking og farging i helga :jepp:

Jeg har vært på trening, både zumba og styrketrening. Og det blir nok en økt i helga også kjenner jeg min kjære rett. Men det har jeg bare godt av. Jeg jobber med å ikke ha så mye kroppsforakt akkurat nå, men heller fokusere på at jeg ikke kan gjøre mer enn å gjøre det beste jeg kan når hver dag starter. Det er ikke lett, men det må til...

Og ikke minst, i går startet jeg på medisiner igjen. Tredje og siste IVF er på trappene, og nå nærmer overgangsalderen seg :fnise: Skal starte med sprøyter 26.januar, så får vi krysse fingrene og se hvordan det blir denne gangen. Det er vanskelig å både håpe og være pessimistisk på en gang, og det tar mye mentale krefter (allerede!!). Men vi gir oss ikke nå! Jeg har bestemt meg for at jeg skal jobbe redusert fra sprøytestart, og helt til vi vet hva resultatet er. Og jeg går litt ned i arbeidstid i forhold til de tidligere rundene, så jeg kommer til å be legen om 50%. Det kjennes riktig. Har snakket med både prosjekt- og personalleder om det, og møter heldigvis bare forståelse og løsningsorientering. Veldig takknemlig for det altså! Så er det bare å puste med magen, være snill med seg selv og gjøre gode ting.

Nå? Nå har jeg bare lyst til å ta helg... Må være på jobb litt til, men ikke så lenge heldigvis. Klar for helg! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor hvilepulsen min har blitt av, og den gode nattesøvnen likeså. Jeg er urolig selv når jeg prøver å gi meg selv muligheten til å roe ned og kaver rundt i et evig jag. Jeg venter på den dagen neste uke når jeg skal til fastlegen og snakke om redusert sykemelding og jeg tviler på egen evne til å noengang jobbe fullt igjen. Jeg er tung og umotivert, hormonforstyrra og har i økende grad problemer med speilbildet mitt. :sukk: Samtidig, en redusert sykemelding kommer ikke til å hjelpe hvis jeg skal være så urolig som jeg er nå. Den fikser jo ikke årsaken, dessverre. Og jeg vet jo hva årsaken er. Dette er siste sjanse. Alt står på spill denne gangen. Og selv om jeg gjentatte ganger er fristet til å kaste alt på båten og være fornøyd med det vi har og er, så er det jo en grunn til at vi startet denne eviglange reisen. Og nå nærmer endestasjonen seg. Det er siste gang jeg skal sette sprøyter, det kommer til å være siste uttak, siste mulighet for å komme i mål med noe annet enn en mørbanka sjel og en kropp som har fått juling i over tre år... og jeg er så redd! Så redd for at alt er forgjeves, at vi blir sittende igjen med et sår som aldri helt gror :tristbla: Og dette betyr ikke at jeg har gitt opp eller ikke håper, for da hadde jeg ikke kjent på alt det jeg føler nå. 

Jaja, jobb straks, og i morgen reiser vi til London. Bra timing for å prøve å fortrenge alt sammen, og kanskje til og med finne litt ro. Jeg håper hotellet har badekar, kunne vært nyttig tror jeg :ler: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Verdande

Sender deg en stor klem! Skulle så inderlig ønske at jeg kunne si eller gjøre noe for å hjelpe :klemmer:

Håper dere får en fin tur, og at du får badet og slappet av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Verdande skrev:

Sender deg en stor klem! Skulle så inderlig ønske at jeg kunne si eller gjøre noe for å hjelpe :klemmer:

Håper dere får en fin tur, og at du får badet og slappet av!

Tusen takk @Verdande :klemmer: Det er jo egentlig ikke så ille å være meg, heldigvis er det mest bra! Men noen ganger tar bare uroen over. Mistenker det kommer til å bli noen sånne runder de nærmeste ukene... Får prøve å puste og ta en ting om gangen. 

I kveld har jeg sett Svanesjøen med den russiske Nasjonalballetten :tommelopp: Har aldri sett den før og kjenner ikke historien, men synes det var veldig stas! (Bortsett fra første del av første akt som var litt lang og kaotisk :fnise: ) Nå er det hjem og pakke det siste, før grytidlig opp i morgen og komme seg til flyplassen. Vi har allerede planlagt en ettermiddagslur i morgen før konsert for å si det sånn :Gjesp: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, kjære deg. Ikke rart du er urolig i kropp og hode. Siste gang. Det er en veldig ''shit!'' følelse. :klem: Men husk at om alt skulle briste, og dere virkelig vil prøve mer, så er jo ikke alt håp ute. Man har privat også, selv om det koster en formue. Kan jeg spør om dere har tenkt på andre alternativer? Adopsjon for eksempel? Det hjalp veldig for meg, å vite at jeg hadde flere alternativer på lur om alt skulle gå til helvete. Men hei! Nå skal vi krysse fingre og tær og hår og pupper og være i nåtiden, for dette SKAL gå bra. 

Jeg så insta'en din ang. svanesjøen, og er sååå misunnelig. Jeg elsker ballett, og har så himla lyst til å gå for å se live en gang. :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennen min :kose: Håper du finner både hvilepuls og nattesøvn (de to henger forresten sammen - det er jo umulig å sove når pulsen og tankene raser..) på tur sammen med din kjære! At det er totalt mayhem og kaos i kropp og hode nå er fullt ut forståelig, det samme med redselen din for at det hele skal ha vært forgjeves :klemmer: Jeg er enig med Belle, men det vet du - og jeg vet hva du ville svart meg om jeg hadde gjentatt ordene mine, så jeg skal la være denne gangen :fnise: Jeg synes du er så god på å hente deg selv inn igjen - til og med når du er nedi dumpa - og si at hey; alt håp er jo ikke ute enda! Og at du denne gangen velger å be om høyere % sykemelding?! Creds til deg min venn :hjerte: Dette viser resultatene av det du har jobbet med, prosjektet med å være god mot deg selv, godta noe og bearbeide noe! 

Jeg tenker som deg; dette er langt fra over enda - og så lenge det ikke er over så finnes det håp :jepp: 

God tur :klemmer:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid fra gang til gang altså, det må jeg bare si. Men jeg leste det dere skrev @^^Belle^^ og @Diddles mens vi var i London, og jeg setterutrolig stor pris på at dere gjør det! :klemmer: London var helt strålende, akkurat det vi trengte (selv om badekardrømmen min ble knust ;) ). Torsdag kom vi fram tidlig, gikk en lang tur i Kensington Gardens/Hyde Park og tok en lur før det var tid for konsert (opp kl 5 betyr naptime for å orke å være sent ute altså!!) Konserten var helt fantastisk, vi har
jo sagt en stund at vi må få sett Margo Price live, og hun leverte i henhold til forventningene og vel så det. En stund der var det som å ha blitt transportert tilbake i tid, til de gamle 60-tallskonsertene med legendene. Konserten alene var vel verdt turen! :hoppendeglad: Fredag var vi rundt i kaoset i sentrum, Picadilly Circus, Regent Street, Oxford Street og lignende. Og vi spiste middag på det som internett sa var Londons beste bbq-joint, ekstremt god mat :sikle: Lørdag var det tid for den obligatoriske turen til Camden Town, må liksom innom der hvis vi er i London, det er noe magisk med det stedet. Søndag var vi i Warner Bros Studio Tour og Harry Potters univers. Det er også et magisk sted, vi har vært der en gang før, men det var like stas nå. Nye ting hadde også kommet på plass, så noe var helt  ukjent. Vi hadde slot litt sent, så vi dro opp til Watford og kikket rundt der litt tidligere. Det var festlig, og nesten et sosialantropologisk studie i seg selv, der var det mye rart ute og gikk en søndag formiddag! :fnise: Men både Watford og Harry Potter er å anbefale! Mandag måtte vi dra hjem, og for første gang siden vi
kom var det ikke sol fra skyfri himmel (i England, hva gir dere meg, sol fire dager på rad!!). Tåka lå tjukk over Heathrow, så flyet ble et par timer forsinket. Heldigvis kom vi uansett hjem i tide for middag, og fikk ordnet litt før det var på tide å dra på jobb tirsdag. Tur er stas altså! Balsam for sjelen!

Enn så lenge er jeg litt roligere i kropp og sjel, får nyte det så lenge det varer, for jeg vet det er midlertidig. I kveld starter jeg med sprøyter, og så er karusellen i gang. Prøver å fokusere på at det ikke er stort jeg kan gjøre annet enn å følge planen, det er jo det som er ekstra vanskelig med disse greiene, at det ikke er opp til meg... :sjenert: Var hos fastlegen i går, og jobber pr nå 50%. Kjenner det er litt vanskeligere enn å jobbe 75, som jeg har gjort, det er merkbart stor forskjell på fire og seks timer. Men jeg er stolt av meg selv som prioriterer sånn nå, og selv om jeg grudde meg til det, så klarte jeg å si til hele teamet i går at jeg jobber redusert. Vi har standup hver formiddag, så da er det et naturlig sted å si sånt. Det var nesten så jeg feiga ut og heller sendte en mail, men så hoppet jeg bare i det og det gikk heldigvis greit. Jeg står jo for det jeg gjør akkurat nå, og da er litt av greia å klare å si det høyt også. Men det kom ikke helt av seg selv... Jeg er enig med deg @Diddles at det er et resultat av det jeg har jobbet med. Det er fortsatt litt vanskelig, men så mye lettere enn før å ta litt hensyn til meg selv. Så nå er det fasiten. Jeg jobber halvt, jeg skal ta meg selv i nakkeskinnet og trene mer regelmessig nå som jeg har bedre tid, og jeg skal la meg selv finne ro så mye som mulig. Synes jeg var flink i går, jeg tok en hvil på sofaen (dvs, sovnet som en stein i en liten halvtime) etter middag, og så skiftet jeg, gjorde egenyoga hjemme på treningsrommet (som vi har planer om å ominnrede til hobbyrom i år) før det var dusjing, stæsjing og Green Day-konsert. Den var så utrolig stas! Det var bra låtutvalg etter mitt hjerte, det var mye humor og litt politisk undertone, og totalt sett er det noe å smile av lenge! :nigo: Det er ikke til å kimse
av disse opplevelsene altså, de kan løfte både dager og uker! :hjerte:

Apropos fastlegen, så sa hun litt det samme som deg Belle, at dette er jo "bare" det siste offentlige forsøket. Og det er jo sant, at skulle alle vinder snu så finnes det flere muligheter. Men, det er store men her altså. Vi holder fortsatt fast på at dette (disse med eventuelle frys) er siste gang. Hvis 15 (16? 17?) forsøk ikke er nok, så er vi forberedt på å si at da er det sånn det ble. Det er mer enn nok juling dette her, både for kropp og sjel, og å sette ekstra mye penger på private forsøk er vi redd bare gjør ting verre i forhold til skyldfølelse, indre press og potensielt muligheten til å endre det forholdet vi har nå, som tross alt er ganske unikt. Så da er vi forberedt på at det blir oss to, og at sorgen over det som ikke ble er noe som kommer til å være med oss, men ikke definere oss. Det er jo også en alderskomponent inne i bildet, vi er jo ikke akkurat unge lenger. 36 om en måned og en dag for min del, og den mentale grensen på når vi synes det er greit å starte opp nærmer seg. Vi har ikke tenkt så mye på adopsjon underveis, og vi har ikke sett det som noe alternativ nå heller, ikke fordi det ikke ville vært en god løsning, men igjen dette med alder. Skulle vi startet noe sånt, burde vi gjort det parallelt, for å starte nå på år med venting og saksbehandling, det kjennes ikke ut som noe som frister. Hadde vi kommet fram til at vi ønsket barn noen år før vi faktisk gjorde det, ville det nok kanskje vært annerledes. Men jeg brukte veldig mange år på å være helt sikker på at det ikke var noe som kom til å være aktuelt for meg noengang. Skjebnens ironi det der... :rolleyes:

Men enn så lenge så er det ikke over. Jeg skal sette sprøyter, overleve uttak, ventetid på å høre resultat av befruktning, overleve innsett og de fordømte to ukenes venting... Og oppi det hele skal jeg ta vare på meg selv og gi dette siste uttaket sjansen til å motbevise den snikende pessimismen. Før alle forsøk er brukt opp, er det fortsatt mulig! :jepp: Den som kommer ut av det her med den mentale helsa i behold er virkelig laget av tøffe greier!! :daane:

Og @^^Belle^^, Svanesjøen anbefales! :danser: Hvis du bare overlever den litt i overkant dryge åpningsfestscenen, er resten vel verdt en titt!!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh sukk altså, jeg lever litt gjennom de turene dere har :rodmer: Husker når vi holdt på sånn..reiste hele tida (føles det som nå når vi aldri gjør det liksom :hoho: ) Det er så innmari fint å dra på tur sånn!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Verdande

Åh, det høres ut som en herlig tur! :rodmer:

Høres ut som om hodet i hvert fall er på rett spor og med riktige verktøy, om ikke annet! Og det er ingen som forventer av deg at du skal sveve rundt på en rosa sky gjennom denne siste runden, jeg fortsetter med å krysser fingre, pupper, tær og alt som er jeg! :klem:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 26.1.2017 den 14.05, Diddles skrev:

Åh sukk altså, jeg lever litt gjennom de turene dere har :rodmer: Husker når vi holdt på sånn..reiste hele tida (føles det som nå når vi aldri gjør det liksom :hoho: ) Det er så innmari fint å dra på tur sånn!! 

Jeg lever litt gjennom dem jeg også :fnise: Vi er veldig glade for at vi er så heldige at vi kan reise såpass som vi gjør. Vi snakker om det innimellom, at det er fordelen med å ha såpass lite lån som vi har, og særlig med tanke på hvor stor denne kontrasten er til da vi brukte mer enn én lønn på kun boliglån og fellesutgifter og så kom alle de andre regningene i tillegg. En egen lykke å flytte hit vi bor nå, og kunne hoppe på det vi vil av reiser/konserter/andre morsomme greier :jepp: Det er jo ikke sikkert det varer evig, så det er lurt å nyte det så lenge vi kan!! 

På 28.1.2017 den 17.03, Verdande skrev:

Åh, det høres ut som en herlig tur! :rodmer:

Høres ut som om hodet i hvert fall er på rett spor og med riktige verktøy, om ikke annet! Og det er ingen som forventer av deg at du skal sveve rundt på en rosa sky gjennom denne siste runden, jeg fortsetter med å krysser fingre, pupper, tær og alt som er jeg! :klem:

 

Hodet gjør ihvertfall så godt det kan, om enn med litt hikke innimellom. Det var godt å lese setningen din om at det ikke forventes av meg å sveve gjennom denne runden, det var en fin påminnelse. For det er jo ingen lett reise dette, og selv om (til tross for at??) dette er nr 15 er det fortsatt ingen samlebåndgreie. Det krever uansett omtrent alt jeg har. Jeg er veldig glad for at jeg jobber enda mer redusert denne gangen, for jeg er så sliten! En del av det er selvfølgelig medisinene, men det handler nok også om det mentale oppi det hele. Jeg har jo sett for meg alt jeg skal gjøre nå som jeg har litt bedre tid, for eksempel skrive mer, gjøre workbooks, strikke osv osv osv, men i dag da jeg kom fra jobb sov jeg i halvannen time, og jeg er fortsatt helt paddeflat. Så kom jeg på at det kanskje er en grunn til at jeg er sykemeldt... :rolleyes: Så jeg prøver å ikke stresse, ta medisinene mine og gjøre det som må gjøres av basic husting, så får alt det andre komme når jeg orker! 

På fredag hadde jeg en liten nedtur, eller ekstra-emosjonell-og-stressa-runde, og det hjalp ikke at vi så altfor triste ting på TV heller :ler: Så da måtte jeg gråte litt og få ut litt gruff. Det blir alltid ekstra ekte når jeg har begynt på sprøytene, da er karusellen virkelig i gang for alvor. Ingen vei tilbake nå liksom! Jeg så også en teit reklame om Cewe fotobok der en familie har vært og hentet barn i Colombia, og da måtte jeg tenke litt på det også, akkurat som dere her inne og fastlegen har vært inne på, om vi ikke har tenkt på adopsjon. Og i panikken over at dette er siste forsøket, og muligheten for at vi nærmer oss slutten er nær, måtte jeg begynne å klamre meg til det også. Helt til jeg på lørdag googlet litt om det, jeg klarte ikke å la være. Men det er faktisk ikke en mulighet for oss viser det seg, selv om det er lov og mulig på papiret. Det er bare ett land i verden som i teorien har åpnet for homofile adoptivforeldre (faktisk nevnte Colombia), men det er ennå ikke godkjent en eneste sak etter at lovverket kom på plass. Adopsjonsforum skriver at de har noen saker som venter på godkjenning i Norge, og så må prøves i Colombia. Så dette er med andre ord ikke akkurat gjort før. Så svaret mitt fra sist må nok endres litt, til at selv om vi skulle ha ønsket å gå den veien, hadde vi nok måttet vært heterofile først :erter:

Fredag markerte også en annen overgang, en epoke er over. Jeg har herved solgt min X-pole på Finn.no, og den har fått et nytt hjem et par timer unna. Kjøperen kom fredag ettermiddag, og herved er mine pole-dager over. De har jo forsåvidt vært over en god stund, og etterhvert ble det bare en påminnelse om at jeg ikke brukte den når den sto der. Så jeg kjente at det var på tide å gi slipp på den. Jeg fant igjen pole-bloggen min etter at de hadde hentet den, og jeg ble veldig imponert over hva jeg en gang kunne! :skratte: 

Får se om jeg klarer å gjøre litt praktisk husarbeid nå som jeg er litt våken :Gjesp: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Verdande

Jeg er glad i sånne små "mantraer" man kan minne seg selv på. :klem:

Overskudd kan du ha seinere :nigo::ler:

En av dere får sette i gang med å skifte kjønn, da :nigo: #løsningsorientert :ler:

Hvor lenge drev du med pole? Var det skade som gjorde at du sluttet, eller mistet du bare interessen? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.1.2017 den 19.42, Verdande skrev:

Jeg er glad i sånne små "mantraer" man kan minne seg selv på. :klem:

Overskudd kan du ha seinere :nigo::ler:

En av dere får sette i gang med å skifte kjønn, da :nigo: #løsningsorientert :ler:

Hvor lenge drev du med pole? Var det skade som gjorde at du sluttet, eller mistet du bare interessen? :) 

Overskudd kan jeg definitivt ha senere :ler: Nå har jeg akkurat våknet etter halvannen times lur på sofaen etter at jeg kom hjem :flau: Vi hadde kickoff med jobben i går kveld, og selv om jeg var hjemme igjen halv elleve, blir man sliten av sånt altså (legg også inn setting av sprøyte på doen på utestedet (i Oslo sentrum) så blir det hele skikkelig festlig :skratte: ) Og i dag har jeg hatt den store kontrolldagen på Riksen, var der først til blodprøve rundt kl 9, før kontroll med ultralyd i ettermiddag. Det ser heldigvis bra ut, og det er nok en grunn til at det kjennes litt fullt og ømt der nede (jeg synes jeg merker mer nå enn tidligere, men går ikke på mer medisiner enn før), for legen sa jeg hadde mange egg. Han målte "bare" de fire største, så skal jeg sette sprøyter i dag og i morgen, eggløsningssprøyte på søndag, og så blir det uttak tirsdag :bond: Nå er det bare å sette alle kluter til og håpe på et lite mirakel :jepp:

Kjønnsskifte blir nok ikke helt aktuelt altså, og en liten fugl hvisket til meg på FB Chat at det ikke nødvendigvis er så langt unna med Colombia som internett vil ha det til, men jeg må være så ærlig og si at jeg er litt redd for å åpne den døra. En del av meg trenger snart å gro, uten mer venting og belastning, men det er veldig godt å vite at skulle det ikke lykkes nå, og det plutselig  kjennes helt uaktuelt å ikke fortsette ferden, så finnes det muligheter der ute.

Tja, pole gjorde jeg vel mye av og på, med høyintensive perioder og mindre intensive perioder i fem år ca. Det var ikke skade som gjorde at jeg sluttet, jeg ramlet bare av lasset litt. Jeg hadde plukket det opp igjen og gikk kurs sammen med en bra gjeng i 2013, men så fikk jeg ikke vært med på høstsemesteret i og med vi hadde sen tur til sørstatene. Og alle de ungfolene jeg gikk på kurs sammen med tok jo massive steg framover mens jeg var borte og terskelen for å komme tilbake ble høyere. Og derfra gikk det liksom bare nedover. Og nå som jeg vet hva jeg en gang kunne, er både veien lang muskulært og mobilitetsmessig, og det har jeg ikke klart å motivere meg for. Så da var det på tide å si farvel. Jeg har hoopen fortsatt da, skulle jeg få aerials-abstinenser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Verdande

Bare litt suspekt med sprøyter på utesteder :ler:

SÅ spennende! :bond: Heia, heia mirakel!

Godt å vite at det finnes håp og muligheter, også uten drastiske tiltak, om det skulle være aktuelt! :klem: (Det var en spøk med kjønnsskifte, altså :ler: )

Aha, skjønner! Jeg synes det er så imponerende med både pole og hoop og jeg vet ikke hva! :hakeslepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg satt eggløsningssprøyte. Aller siste sprøyter etter over tre år med galskap! Etterhvert blir det to uker med stikkpiller, og så er jeg helt ferdig med kunstige hormoner. Litt rart nesten!! :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke helt sant... hvis det blir fryseforsøk etter dette blir det jo flere kunstige hormoner... Men ingen i sprøyterom :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...