All kinds of kinds

[Gjest Verdande]

Godt det kom per sms og ikke direkte, da, men det må være tungt!

[Tennessee]

Takk for folkens!

 

Ja, det var veldig godt det kom pr sms, etter sjokket i februar med venninna mi som "plutselig" var i uke 18 har jeg lært å sette pris på alt som kan fordøyes i fred og ro. Det hjelper veldig å ikke få det face to face altså! Det gikk greit når kjære kom hjem også, selv om det jo selvfølgelig kjennes i hjertet, så var vi jo egentlig enige om at vi har ventet på akkurat den der. Visstnok hadde visst nevnte kusine snakket mye planlegging av hus/rom i forhold til barn i sommer, og det hadde kjære plukket opp. Så det var jo ingen overraskelse sånn sett. Og heldigvis er vi glade for at vi har hverandre i det minste. Det jeg synes er det vanskeligste med akkurat denne nyheten, er at det garantert kommer til å bli mye snakk i familien i alle retninger, og da blir det jo litt vanskeligere enn når det er venner/bekjente. Men kjære mente at da sier vi det bare, nå får det være bra. Litt enig i det, selv om det er skummelt…  

 

Det går greit, ikke fullt så tungt og trått som i går kveld. Jeg gikk en ekstra omvei rundt/på operaen i dag tidlig i sola, fikk med meg en mindfulness-meditasjon der oppe, ga meg selv lov til å kjenne etter og puste og vite at verden går framover. Det er ikke alt jeg får styrt, men jeg kan i hvert fall prøve å gjøre mitt beste for meg selv. Det er naturlig at jeg kommer til å kjenne på tristhet, det er naturlig at jeg kommer til å være misunnelig, og det er greit. Det skal ikke få definere meg denne gangen heller. Såh, puste! Og leve. Og gjøre bra ting. I dag for eksempel har jeg sendt melding til en tidligere kollega som jeg ikke har sett på mange år, men som har dukket opp på FB og Insta og som jeg har kjempelyst til å treffe. Så istedenfor å holde igjen og tenke at det sikkert ikke blir noe av, har jeg tatt initiativ og spurt om hun har lyst til å ta en kaffe i løpet av høsten. Nå, jobbe. Og i morgen, reise på tur til Diddles-land

Endret 8. september 2016 av Tennessee

[Tennessee]

En ting skal jeg gi meg selv kred for. Jeg har blitt mye flinkere dette året til å faktisk ta tak (etterhvert, men det er bedre enn ikke i det hele tatt ) når jeg finner ut at ting må endres. Jeg sliter fortsatt med vekt og mat, og jeg aksepterer at det er sånn fordi jeg har mye å stri med sånn generelt, men jeg orker ikke å ha det sånn lenger. er høyere enn på mange mange år, og selv om jeg ikke bryr meg så mye om tallet i seg selv er det den som dikterer hvordan jeg føler meg, og hvordan klærne mine passer. Og akkurat nå er svaret dårlig på begge punkter. Jeg har jo kjent på det lenge, men det blir liksom bare verre, og da er det på tide å ta litt grep. Så for aller første gang har jeg meldt meg på kurs i regi av Grete Roede! Jeg har jo brukt verktøyene på nettsiden der med hell før, men akkurat de siste månedene er det ikke nok, jeg trenger personlig oppfølging for å bli sparket i gang og for støtte i prosessen. Og kjære er helt enig i at det ikke nødvendigvis er noe som bør løses internt i ekteskapet, det kan bli mye unødvendig gruff av sånt (men hun er veldig søt da, for hun tilbød seg å være med å betale for moroa, i og med at IVF-prosessen har mye av den bakenforliggende skylda og det er jo noe jeg gjør for oss begge ). Så nå har jeg faktisk betalt for et nettkurs, som starter mandag 19.09. Det passer jo også ganske bra med at det blir medisiner omtrent fra samme tid (ihvertfall samme uke), og da vet jeg at jeg har lett for å skli ut både fysisk og mentalt. Så dette er en investering i meg! Jeg veide og målte i dag tidlig, og har utsatt den mentale julingen. Dette er utgangspunktet, og nå gjør jeg noe med det, så da kan jeg være fornøyd med det heller enn fortvila over startsituasjonen...!

[Tennessee]

Etter en fantastisk helg på tur der jeg fikk hilst på både @Diddles og @^^Belle^^ er det tilbake til hverdagen igjen. Kjente veldig på at jeg ikke hadde det minste lyst til å reise hjem i går.... Men det er jo ikke akkurat noe valg heller, så vi kom oss hjem og var veldig glade for en tur som viste seg å være flott både for den som skulle spille kamp og den som ikke skulle det Kjæres lag vant stort, og det var veldig gøy å være tilskuer. I tillegg hilste jeg på enda flere av lagvenninnene hennes, og selv om det var kjempeskummelt å skulle spise frokost sammen med dem på hotellet, viste det seg å være veldig hyggelig. Ja takk til flere sånne turer! 

Trøtt er bare fornavnet i dag, jeg skal tvinge meg selv på trening på Elixia for første gang siden før ferien (!) og prøver å sette i gang med et strengere kostholdsregime. Jeg har lovet @Diddles å ikke ta helt av, og det skal jeg ikke heller, men det kjennes strengt nok å bare stramme inn sånn helt vanlig også! Jeg vet at det går lettere både med trening og med kosthold når jeg kommer inn i en vane, det er bare det å komme dit som er vanskelig. Så da får jeg prøve å starte da. Pakke sammen og komme meg avgårde til Elixia....

[Tennessee]

 

Det var overraskende deilig å trene! Jeg forventet at det skulle være deilig når det var overstått, men det var litt godt underveis også!  Tydeligvis er den ikke helt død denne kroppen! Nå blir neste utfordring å gjøre det igjen før det har gått en evighet  

[Tennessee]

Argh!! Det SKAL IKKE være klamt og lummert i midten av september  

Det er bare å beklage, det er stressnivået og pms'en min som snakker. Og den klamme ekle varmen. Hva skjedde med kalde, klare høstmorgener? Jeg mistenker at vi kommer til å bli snytt for dem og gå rett over i mørk høst en gang i november  

Som det tydelig fremgår av dette innlegget er det litt for mye i kropp og hode akkurat nå... Jeg venter mensen når som helst, og da er det oppstart på (de djevelske) piller igjen. Til det som føles som det hittil mest bortkasta forsøket hittil. La oss bare tine og ta livet av de siste to eggene så vi kan gå videre liksom  og ja, jeg vet jo at det ikke må bli sånn, men når 2 av 11 eskimoer har overlevd hittil er ikke akkurat oddsene på vår side  Oppi det hele er det tydeligvis på tide å legge til rette for ekstra stress på jobb i de ukene som kommer, nå som jeg i utgangspunktet sliter med å finne balansen etter ferien OG jeg vet hvordan hodet mitt kommer til å påvirkes av medisiner og forsøk passer det perfekt...  Fikk beskjed om at vi kanskje skal framskynde den fasen av prosjektet som jeg har aller mest ansvar og koordinering i til å starte om en drøy uke istedenfor ca fire, med tilhørende masse forberedelser og folk å følge opp. Og jeg må hjelpe til med en salgsgreie, det jeg liker minst av alt med jobben min samtidig, og forventningene om overtid er definitivt tilstede. Alt dette ble dumpet på meg i går... Tenker det passer ypperlig med en gradert sykemelding snart liksom...  og så får jeg dårlig samvittighet for det også, og begynner å lure på å droppe hele greia. Samtidig som det jo har funker veldig bra, og mer stress og hardkjør neppe kommer til å hjelpe på noe som helst. Lurer på om jeg kommer til å måtte røpe hemmeligheten min for prosjektlederen (den nye, kvinnelige vet dere), skjønner ikke hvordan jeg skal komme utenom...  Og da jeg hadde fått alt dette å gruble på og stresse med i går og kunne trengt litt trøst og omsorg kom jeg hjem til kjære som hadde hatt tidenes drittdag og dårlig behandling på jobb og mulig krav om jobbing i helga på allerede tynnslitt og uslitt kropp. Så da blir det jo til at jeg venter litt med mine greier, sånn er jeg bare. Har litt å lære der. 

Æsj, kjenner jeg bare har lyst til å  i dag... Men, på vei til en presentasjon på jobb nå (som publikum altså) og så er det nok bare å bite tennene sammen etter det. Planen er yoga etter jobb da. Får håpe jeg holder så lenge! 

[^^Belle^^]

Huff, alt på en gang.  Det er så typisk. Men du, jeg tror kanskje du finner en uventet støttespiller i sjefen din, jeg. Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan hun er, men de fleste oppegående mennesker forstår jo hva du går gjennom. Jeg personlig hadde vært mer stressa om ingen visste om hva vi gikk gjennom.

 

Sender deg tusen gode  

[Tennessee]

4 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Huff, alt på en gang.  Det er så typisk. Men du, jeg tror kanskje du finner en uventet støttespiller i sjefen din, jeg. Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan hun er, men de fleste oppegående mennesker forstår jo hva du går gjennom. Jeg personlig hadde vært mer stressa om ingen visste om hva vi gikk gjennom.

 

Sender deg tusen gode  

Ja, det er veldig typisk... Når man stresser nok i utgangspunktet er det fint av verden å slenge på noen ekstra grunner til bekymring eller ekstra stress... Det er vanskelig å ikke miste fokus og tenke over hva som faktisk er viktig, at det er viktig å tenke på meg selv oppi det hele. På sånne dager der alt er vanskelig eller når det er tungt å motivere seg for arbeid som krever mye hjerne, savner jeg å jobbe med en gjøre-jobb, sånn som da jeg jobbet på kjøkken eller i bokhandel. Gjør oppgavene dine og så er du ferdig liksom. Dagens arbeid gjøres den dagen. Men jeg vet jo innerst inne at jeg sannsynligvis hadde savnet det å bruke meg i denne typen jobb jeg har nå også Men det skulle vært en mulighet å ha en backup-gjøre-jobb for sånne dager!

Uansett, jeg var jo forsåvidt litt heldig, med tanke på at jeg skulle på presentasjon, for det er på hovedkontoret der personalsjefen min sitter. Så da var jeg lur og ba om å prate litt med ham etter at vi hadde spist lunch (ny kantine - nam!) og fikk luftet bekymringene mine litt. Han var enig i at det kan være lurt å snakkem ed prosjektlederen så sant jeg føler meg komfortabel med det, det er jo litt som jeg sier, at nå som vi går inn i den fasen vi gjør er det litt ekstra vanskelig å komme med en gradert sykemelding uten en "god" grunn (selv om de ikke har noe med det sånn egentlig). Så jeg tror nok jeg gjør det neste uke. Det kan i beste fall være at det er støtte å hente, og i verste fall går det dritt, men da vet hun ihvertfall hva som foregår og hvorfor jeg må prioritere som jeg gjør. Skulle det mot alle odds gå bra med tining, så kan jeg ikke ødelegge forsøk nr 14 med å jobbe meg ihjel på grunn av flink pike-syndromet! *prøver å være streng med meg selv* Det som også gjorde at det var litt greit å snakke med personalsjefen, var at han umiddelbart kom med ulike tanker om hva som kunne gjøres dersom det viser seg at jeg blir mye borte (for som han sa, vi kan ikke gå inn i den fasen vi er på vei inn i nå uten noen i min rolle). Så det finnes jo alternativer, bare man får noen andres øyne på saken! Så det gjorde hjertet mitt litt lettere og dagen mer levelig! Og nå er det bare drøye halvannen time til yoga!

[Gjest Ludodama]

Jeg synes absolutt du skal ta det opp med hun sjefen.

Reagerer hun negativt så får hun ta det på sin kappe at hun ikke har de beste skillene på mennesker, empati og personalansvar. Men mest sannsynlig, om hun er et normalt oppegående menneske, så skjønner hun prioriteringene og at dette ikke er noe du kan planlegge sånn uten videre på kort tid. 

Jeg hadde iallfall mer enn gjerne tilrettelagt, men det hadde jo krevd at en får vite om det i OK tid til å se på andre muligheter. Så det kan jo være du bare rett og slett skal sende henne en mail på mandag, det er og fordel mtp å ha ting skriftlig  

[Tennessee]

Den 16. september 2016 at 21.18, Ludodama skrev:

Jeg synes absolutt du skal ta det opp med hun sjefen.

Reagerer hun negativt så får hun ta det på sin kappe at hun ikke har de beste skillene på mennesker, empati og personalansvar. Men mest sannsynlig, om hun er et normalt oppegående menneske, så skjønner hun prioriteringene og at dette ikke er noe du kan planlegge sånn uten videre på kort tid. 

Jeg hadde iallfall mer enn gjerne tilrettelagt, men det hadde jo krevd at en får vite om det i OK tid til å se på andre muligheter. Så det kan jo være du bare rett og slett skal sende henne en mail på mandag, det er og fordel mtp å ha ting skriftlig  

Jeg er enig med deg @Ludodama både i at det sannsynligvis kommer til å gå greit, og at skulle det ikke gjøre det er det mer hennes svakhet enn min  Så planen er å snakke med henne i dag, sånn at hun (og evt min personalleder) kan tenke litt alternativt. Det eneste er at jeg nok tar det i en samtale heller enn enn mail, selv om jeg definitivt ser nytten i å ha det skriftlig. Men, paranoiaen min stopper det alternativet. Etter at bedriften min gikk over til Google mail er det mye lettere for alle involverte at innhold i mail synes når vedkommende er koblet på prosjektor eller lignende, har dessverre sett flere eksempler på det  Så for å unngå at det blir allemannseie i et lunchmøte eller lignende må jeg nok puste med magen og ta det face to face...  Wish me luck! 

[Gjest Verdande]

 Masse lykke til! Tenker på deg i dag

[Tennessee]

5 timer siden, Verdande skrev:

 Masse lykke til! Tenker på deg i dag

Tusen takk! Det gikk heldigvis bra, både i den forstand at jeg ble møtt med forståelse for selve situasjonen og at jeg ikke begynte å grine  (det var ingen selvfølge etter et lite sammenbrudd her hjemme på lørdag). Men da er ihvertfall katta ute av sekken, og det er godt å ha det gjort nå som timing blir et issue  

Venter forstått på oppstart medisiner, kroppen er nok fortsatt litt forskjøvet etter jetlag'en. Fikk jo mensen mange dager for sent da vi var i USA, så er jo bare å regne med at den et litt på etterskudd denne gangen også

[Gjest Ludodama]

Så bra at det gikk fint på samtale idag - selv om det jo absolutt bare skulle mangle 

Jobbe skal man jo gjøre resten av livet, så om man avogtil blir hensyntatt når de store tingene i livet er på gang så er vel ikke det akkurat så mye å be om  Så er det jo greit å kunne ta en "idag er en drittdag i tilfelle jeg er jævlig sur" forklaring uten at man trenger si så fryktelig mye mer. 

[Tennessee]

Den 19.9.2016 at 19.55, Ludodama skrev:

Så bra at det gikk fint på samtale idag - selv om det jo absolutt bare skulle mangle 

Jobbe skal man jo gjøre resten av livet, så om man avogtil blir hensyntatt når de store tingene i livet er på gang så er vel ikke det akkurat så mye å be om  Så er det jo greit å kunne ta en "idag er en drittdag i tilfelle jeg er jævlig sur" forklaring uten at man trenger si så fryktelig mye mer. 

Ja, det skulle bare mangle, men det er dessverre ingen selvfølge... Men min bedrift er nok av de bedre, og det er jeg glad for. Det var jo magefølelsen som gjorde at jeg valgte dem i utgangspunktet, og en "hjem"-følelse, så det er veldig deilig å oppleve at de ikke bare har ansatte i fokus som buzzwords, men at det faktisk er viktig for dem å ta vare på folk i sånne situasjoner Og ikke minst var det veldig godt å få den samtalen ut av verden, jeg tenkte mye på den i helga! Det er visst ikke så ofte mine drittdager synes utvendig, kollegaene mine får sjeldent med seg hvis jeg er i dårlig humør. Men det betyr jo ikke at det ikke kan skje! Og ikke minst er det greit å kunne ha litt slack på å for eksempel kunne jobbe hjemmefra en dag hvis kropp og sjel er litt rufsete!

[Gjest Verdande]

Veldig godt å høre at det gikk så bra! Det er synd at man ikke kan forvente sånt, men veldig bra at det faktisk skjer

Høre ut som om du er veldig heldig med arbeidsplassen din! Jeg tror egentlig aldri jeg helt har fått med meg hva du gjør?

[Tennessee]

Den 21.9.2016 at 9.05, Verdande skrev:

Veldig godt å høre at det gikk så bra! Det er synd at man ikke kan forvente sånt, men veldig bra at det faktisk skjer

Høre ut som om du er veldig heldig med arbeidsplassen din! Jeg tror egentlig aldri jeg helt har fått med meg hva du gjør?

Herregud, her er det ikke mye svar å få ser jeg.... Jeg beklager manglende svar altså! Sånn grovt fortalt så er jeg en forvillet sosialarbeider som nå jobber med IT. Og mer detaljert kan du få på PM

Siden jeg snakket med prosjektlederen har det vært fortgang på ting, og det har allerede kommet inn en kar som skal være til hjelp i den perioden vi går inn i nå, uavhengig av min tilstedeværelse, men kanskje særlig med tanke på den. Og det er jo vel og bra, det eneste jeg kjenner litt på er at det er vanskelig å ha noe han kan gjøre hele tiden. Nå kom han til oss på mandag, så det er jo ikke mange dagene, men ideelt sett skulle jeg ønsket at jeg hadde hatt litt mer tid å forberede på, sånn at det lå litt mer klart. Det er jo en del av det vi gjør som krever litt bakgrunnsinfo, og den er det ikke lett å bare gi videre. Vi andre har jo jobbet med dette i over et år, det er klart vi tar mye for gitt... Men det blir nok bra altså! Han er jo veldig klar for å gjøre noe, men det er oppgaver fra meg det skorter litt på.

[Gjest Verdande]

Det går helt fint! Ingen svarkrav fra meg

Men vi liker detaljer på PM

Så bra det er litt hjelp å få! Selv om den kommer litt før man skulle ønske  

[Tennessee]

Sitter på venterommet på Riksen. Lurer på hvor mange ganger jeg har vært her nå, når alle undersøkelser, kontroller og forsøk legges sammen? Jeg tror ikke det er en underdrivelse å si at jeg tror det nærmer seg tresifret...  De sier at galskap kan defineres ved å gjøre det samme gang på gang og forvente forskjellig resultat, og likevel er det akkurat det vi gjør... Det føles som en transportetappe denne gangen, noe som må gjøres for å komme til tredje og siste ferskforsøk. Med 2 egg i fryseren og til nå en overlevelsesrate på 2 av 11 føles der som at det skal det mye til for at det blir innsett denne gangen. Uansett, nå er det tid for å se om de slitsomme blå pillene har gjort jobben, har gått på dem siden onsdag forrige uke. Kjenner effekten av dem denne gangen også, så noe mirakel på den fronten fikk vi ikke  

Høsten er nydelig nå da, jeg elsker lønneblader!  Og fikk et fint bilde av noen som er like sta som oss på vei opp hit  

[Tennessee]

Pillene har gjort jobben sin, så kroppen er klar. Mer medisiner fra søndag, og så gjenstår det bare å se om all min pessimisme vedrørende opptining blir motbevist! 

[Diddles]

2 timer siden, Tennessee skrev:

Sitter på venterommet på Riksen. Lurer på hvor mange ganger jeg har vært her nå, når alle undersøkelser, kontroller og forsøk legges sammen? Jeg tror ikke det er en underdrivelse å si at jeg tror det nærmer seg tresifret...  De sier at galskap kan defineres ved å gjøre det samme gang på gang og forvente forskjellig resultat, og likevel er det akkurat det vi gjør... Det føles som en transportetappe denne gangen, noe som må gjøres for å komme til tredje og siste ferskforsøk. Med 2 egg i fryseren og til nå en overlevelsesrate på 2 av 11 føles der som at det skal det mye til for at det blir innsett denne gangen. Uansett, nå er det tid for å se om de slitsomme blå pillene har gjort jobben, har gått på dem siden onsdag forrige uke. Kjenner effekten av dem denne gangen også, så noe mirakel på den fronten fikk vi ikke  

Høsten er nydelig nå da, jeg elsker lønneblader!  Og fikk et fint bilde av noen som er like sta som oss på vei opp hit  

Kansje det er like greit å ikke vite antall ganger du har vært der oppe  Tresifret høres helt vilt ut, kan det være så mange ganger?! Selv om oddsen gjerne er litt dårlig denne gangen så kan jeg ikke la være å håpe at det er disse to eskimoene som gjør susen  Jeg heier på dem og kroppen din - nå vet den jo at den kan!! 

Høsten er fantastisk  Det er ikke så mye som slår morgentur i crisp høstluft, med lukta av våte blader på bakken og en kopp kaffe i hånda  

Fint bilde *elsk* 

1 time siden, Tennessee skrev:

Pillene har gjort jobben sin, så kroppen er klar. Mer medisiner fra søndag, og så gjenstår det bare å se om all min pessimisme vedrørende opptining blir motbevist! 

Så bra at kroppen er klar!! Lykke lykke til fine