All kinds of kinds

[Gjest Verdande]

Ååh, så fantastisk! Det er viktig med litt energisamling når man kan

Det høres ut som en helt herlig tur!

[Tennessee]

Sitter i flyet på Gardermoen og venter på gate. Alle flytimene er overstått og vi er snart hjemme igjen, eventyret er offisielt over  Nå setter jetlag'en inn, akkurat nå mener kroppen det straks er midnatt  Jaja, både reisetid og jetlag er fortatt verdt det, Hawaii er bare magisk!  

[Diddles]

Velkommen hjem  Skjønner godt du heller vil være på Hawaii  De bildene jeg har sett har fått meg til å bare -->  Jeg SKAL til Hawaii..en gang i fremtida..når ungene er store..med andre ord en evighet til 

 

[Tennessee]

1 minutt siden, Diddles skrev:

Velkommen hjem  Skjønner godt du heller vil være på Hawaii  De bildene jeg har sett har fått meg til å bare -->  Jeg SKAL til Hawaii..en gang i fremtida..når ungene er store..med andre ord en evighet til 

 

Takk!  

Det gjør ikke noe om det er en evighet til, det som er viktig å vite om Hawaii er at hvis du bare skal reise en gang må du vente til du er gammel nok til å ikke kunne gjøre turen flere ganger, for du kommer til å ha lyst til å reise tilbake hvis du kan

[Gjest Verdande]

Masse lykke til med å komme tilbake i normal rytme! Dere som er såpass bereiste har kanskje noen lure tips og triks for sånt?

Turen har sett helt AMAZING ut på bildene i hvert fall!

[Tennessee]

3 timer siden, Verdande skrev:

Masse lykke til med å komme tilbake i normal rytme! Dere som er såpass bereiste har kanskje noen lure tips og triks for sånt?

Turen har sett helt AMAZING ut på bildene i hvert fall!

Takk takk! Det er alltid litt spennende å finne ut hvordan kroppen har tenkt til å takle jetlag. Det eneste vi sverger til er å prøve å snu tilbake så fort som mulig ved å innføre "riktig" døgnrytme igjen, og melatonin om kvelden (reseptbelagt i Norge, i dagligvarebutikkene/vitaminhylla i USA  ). Men det er som regel forskjellig fra gang til gang. Forrige gang vi kom hjem fra Hawaii sov vi, omtrent hele tida. Vi sov om natta, var på jobb, sov etter middag, spiste kveldsmat og sov natta gjennom. Dette gjorde vi nesten hele første uka, og så var vi i gjenge igjen. Sørstatsturene har som regel gitt mye mer nattevåk og styr. Så gjenstår det å se hva det blir denne gangen. 

Akkurat nå nyter jeg et helt stille hus - mitt hus! Kjære var gåen og har lagt seg nedpå en time og svigers har startet på siste etappe hjem med bil. De er overlykkelige over det de har vært med på, og det er veldig koselig. Samtidig må jeg innrømme at jeg akkurat nå er litt lykkelig for å være "kvitt" dem også. Fæle menneske...  Neida, det er vel helt naturlig etter en sånn langtur. Det er jo tross alt jeg som er den ikke-familiære komponenten, og derfor er det nok også jeg som kjenner på at det blir litt mye på sånn tur. Men vi har hatt det helt fantastisk alt i alt, det er vanskelig å unngå på Hawaii! 

Og apropos det har jeg jo fått noe annet å gruble på, sannsynligvis litt satt i gang av mitt litt opplevde stress med svigers på tur og den generelle lykken av å være på tur. Er jeg virkelig klar for å ofre den friheten vi har nå? Sånn med tanke på IVF-karusellen og sånn? Det er jo så lettvint å bare ha oss å tenke på, og det har gitt oss enorme reiseopplevelser de siste fem årene. Og så er planen liksom å slenge inn en uforutsigbar joker i det hele?? Jeg mener å huske at jeg tenkte litt sånn i fjor også, hvis jeg ikke tar helt feil. Hodet ass, hva skal man med det hvis man ikke skal bruke det til å kludre til tilværelsen...

[Diddles]

17 timer siden, Tennessee skrev:

Takk takk! Det er alltid litt spennende å finne ut hvordan kroppen har tenkt til å takle jetlag. Det eneste vi sverger til er å prøve å snu tilbake så fort som mulig ved å innføre "riktig" døgnrytme igjen, og melatonin om kvelden (reseptbelagt i Norge, i dagligvarebutikkene/vitaminhylla i USA  ). Men det er som regel forskjellig fra gang til gang. Forrige gang vi kom hjem fra Hawaii sov vi, omtrent hele tida. Vi sov om natta, var på jobb, sov etter middag, spiste kveldsmat og sov natta gjennom. Dette gjorde vi nesten hele første uka, og så var vi i gjenge igjen. Sørstatsturene har som regel gitt mye mer nattevåk og styr. Så gjenstår det å se hva det blir denne gangen. 

Akkurat nå nyter jeg et helt stille hus - mitt hus! Kjære var gåen og har lagt seg nedpå en time og svigers har startet på siste etappe hjem med bil. De er overlykkelige over det de har vært med på, og det er veldig koselig. Samtidig må jeg innrømme at jeg akkurat nå er litt lykkelig for å være "kvitt" dem også. Fæle menneske...  Neida, det er vel helt naturlig etter en sånn langtur. Det er jo tross alt jeg som er den ikke-familiære komponenten, og derfor er det nok også jeg som kjenner på at det blir litt mye på sånn tur. Men vi har hatt det helt fantastisk alt i alt, det er vanskelig å unngå på Hawaii! 

Og apropos det har jeg jo fått noe annet å gruble på, sannsynligvis litt satt i gang av mitt litt opplevde stress med svigers på tur og den generelle lykken av å være på tur. Er jeg virkelig klar for å ofre den friheten vi har nå? Sånn med tanke på IVF-karusellen og sånn? Det er jo så lettvint å bare ha oss å tenke på, og det har gitt oss enorme reiseopplevelser de siste fem årene. Og så er planen liksom å slenge inn en uforutsigbar joker i det hele?? Jeg mener å huske at jeg tenkte litt sånn i fjor også, hvis jeg ikke tar helt feil. Hodet ass, hva skal man med det hvis man ikke skal bruke det til å kludre til tilværelsen...

Jeg e.r. så imponert over at du legger ut på langtur med svigers  Og ikke bare en gang liksom...Nå er vel dine svigerforeldre flere hakk "stiligere" enn min svigermor (på tur med min svigermor?! Jeg vil heller bade i lava ) men allikevel..det er noe med det å hele tiden føle at en må være den beste utgaven av seg selv  Det er slitsomt i lengden det  Nå tror jo ikke jeg at svigerforeldre ikke har forståelse for eller faktisk kjenner på det samme; at en både blir litt trøtt og lei av å hele tiden være sammen, at en trenger alenetid - men det å innrømme det ovenfor dem sitter milevis inne hos de fleste tror jeg..så, hatten av for deg! Nå hjelper det vel litt på å reise til sånne destinasjoner som dere legger ut på, for da er omgivelsene så fucking amazing at det overskygger det aller meste  

...jeg skjønner så alldeles tankene dine rundt om dere egentlig er klar for å ofre friheten og det livet dere har!! Jeg gikk MAAAANGE runder med meg selv jeg også før vi fikk Liten, det var jo en grunn for at vi ventet så lenge som vi gjorde..for egentlig hadde vi det SÅ fint!! Jeg var superfornøyd med å ha hans unger "sånn innimellom" - all den tida vi hadde til bare oss..reise, sove lenge, gå ut og spise, leve livet rett og slett..men så ble hjernen overstyrt av kroppen, den biologiske klokka mi tikket etterhvert så øredøvende høyt at jeg kunne ikke ignorere den lenger   Og når Liten kom til verden så var jeg SÅ overbevist om at hun var den "brikken" i livet mitt som gjorde puslespillet komplett..fylte inn tomrommet jeg gikk og kjente på innimellom, for det var sånn det føltes for meg når jeg ikke hadde egne barn! Men så gikk det, hva da - et år?! Så var det ikke nok allikevel, mye vil ha mer og drømmen (og kampen!) om en til satte igang...og så fikk vi jo Krabaten nå, etter en skandaleomsust periode av forholdet vårt  Ah, jeg er så sabla god på å holde meg til sakens kjerne ass Det jeg vil frem til med bablingen min er dette; om jeg har angret på at vi fikk barn? Mer enn en gang  Om jeg savner det livet vi hadde? -->  Oh yes! Det er sikkert ikke lov å si sånt...mammapolitiet henger meg nok for dette her - men det er sant! Herregud, klart det er fantastisk fint å få barn (følte for å utheve det der siden jeg ble i overkant negativ til det å få barn her  ) - MEN jeg tror ikke (rettelse; vet!) at det er oppskriften på evig lykke heller akkurat  Hva nå enn det er, eller om det i det hele tatt finnes noe sånn...! 

For meg så er det iallefall sånn; alt er litt mer tungvindt nå etter barn kom inn i livet mitt (ikke minst etter vi fikk de som bor her hele tida....) Det er ikke bare å snu seg rundt om vi har lyst å gå på date..eller trenger å handle melk for den del! Ting må _planlegges_..barnevakt er et must, og det er ikke alltid at barnevakten kan når behovet vårt er der  Muligheten til "vill og gal spontanitet" er borte *poff!* Alt blir mye dyrere.......en trenger større bil, flere soverom og det føles som hele lønna brukes på klær og utstyr til små mennesker som vokser i rekordfart! ...en kan ikke lenger bare tenke på seg selv og sine behov! Noe som i og for seg jo er en bra ting, for vi kan lett bli litt egosentriske - men når sant skal sies så kunne jeg jo AVOGTIL tenkt meg å sette meg selv først og f.eks dusje når JEG har lyst  Bahahaha, jeg er vandrende prevansjon idag Jeg sier ikke at å få barn er bare pyton - for det er det milevis ifra å være, det er masse mening i det og fine opplevelser og lykke og alt det der..men det er ikke bare fint og flott heller - det er det jo ingenting som er..når alt kommer til alt, hvor vil jeg med denne bablingen?! Vet ikke helt, si noe om hvor jækla forvirrende det er i mitt hode også?? At en aldri blir klar for å få barn? At det er et valg en må ta, om en vil prøve å få barn og hvis det klaffer så er livet en har levd historie? Det er det jo uansett, for en kan ikke få tilbake noe som har vært..herregud, jeg lider av ekstrem søvnmangel, skjønner du noenting som helst av dette?!  Ikke hør på meg, jeg er sinnsyk i gjerningsøyeblikket Og glad i deg, og gleder meg til du kommer på besøk  Ogeh..lykke til med den avgjørelsen din da, jeg har sikkert vært til stor hjelp *hyleravlatter* Herregud, nå må jeg komme meg ut herifra før jeg gjør mer skam på meg selv og mine.............

 

[Gjest Verdande]

Jeg har aldri sett livet med barn og tankene rundt det å få/ha barn så godt oppsummert Diddles! Jeg har absolutt ingenting å tilføye

[Androide]

 Jeg liker når noen skriver seg fullstendig bort! Og det er vel akkurat sånn det er å ha barn!

Men vil legge til at akkurat reisedelen av livet ikke trenger å forandre seg så veldig da. Klart, litt på andre premisser, men vi har ikke reist noe mindre etter at vi fikk barn. Og snakker faktisk om å dra til Hawaii om ikke lenge med han også  

Og spontan det er jeg som aldri før etter jeg fikk barn! Jeg er egentlig nemlig slik som gjerne er impulsiv, bare jeg får tenkt meg grundig opp på forhånd. I dag derimot, da snudde jeg på en femøring; forlot kontoret i hui og hast...da de ringte fra barnehagen og sa jeg hadde et  stykk sykt barn som måtte hentes  

 

[Diddles]

Hahaha, sånn spontan kan jeg også være selv om jeg har barn!  God bedring til den lille  

[Tennessee]

Jeg har ikke  av innspillene deres altså, jeg prosesserer  Og trenger litt tid og et tastatur (ikke telefon!) for å formulere noe fornuftig! 

Og litt mer søvn kanskje. Det er ikke som de verste jetlag'ene dette, men skulle gjerne sovet litt lenger enn fire. Får prøve mammas triks og legge meg litt for å hvile, og tenke at det også gjør nytte. Plutselig sover jeg kanskje?

[Gjest Verdande]

Du må bare finne ut hvordan du skal fomulere at forsøkene har vært bortkasta, og at du heller vil forbli frank?   Neida!

Jeg synes det er veldig effektivt! "Å ligge her, i fred og ro, og bare slappe av, i mørket, uten å gjøre noe, uten å tenke på noe, synke ned i puta, ikke bry meg om noe annet, er like godt som å sove. Får jeg ikke sove, så gjør det ingenting, for jeg ligger her og slapper av, og får hvilt meg av det" type ting. Men om jeg først er stressa for noe, så funker det dårlig

[Tennessee]

52 minutter siden, Verdande skrev:

Du må bare finne ut hvordan du skal fomulere at forsøkene har vært bortkasta, og at du heller vil forbli frank?   Neida!

Jeg synes det er veldig effektivt! "Å ligge her, i fred og ro, og bare slappe av, i mørket, uten å gjøre noe, uten å tenke på noe, synke ned i puta, ikke bry meg om noe annet, er like godt som å sove. Får jeg ikke sove, så gjør det ingenting, for jeg ligger her og slapper av, og får hvilt meg av det" type ting. Men om jeg først er stressa for noe, så funker det dårlig

Ja, etter å ha lest dette er det jo bare å slå en strek over alt sammen og tenke at pokker heller, jeg har det jo bra nå, hvorfor tulle det til  Neida, i boka jeg leste på ferie var det en gjenganger: "Ikke start på noe du ikke evner å fullføre" så det er nok ikke slutt helt enda

Jeg avtalte med meg selv at jeg skulle gi det til kl seks ihvertfall, og endte med å sovne og våkne igjen kvart på sju!  Fornøyd med det!  

[Gjest Verdande]

Godt du har humor på det, i hvert fall

Så bra! Det hjelper på det

 

[Tennessee]

Det er vel vanskelig å komme gjennom livet uten litt humor tror jeg @Verdande! Ihvertfall for meg, jeg fikk nok svart humor inn med morsmelkerstatningen! Men det er klart, selv om jeg kjente snev av panikk i løpet av ferien for hvorvidt jeg egentlig var klar for å gi opp det livet vi kjenner, så er det nok litt mer som skal til for at vi setter en strek over det hele. Til tross for @Diddles forsøk på prevensjon her tidligere

Og jeg må bare si det @Diddles, det er ganske imponerende det du står i om dagen også! Jeg tror det klassifiserer betraktelig høyere enn å dra på tur med mine svigers, og for din del er det jo konstant! Jeg håper virkelig det går seg til hos dere snart! Mye av det du skriver jeg jeg jo veldig klar over på forhånd da. Og når jeg leste dette om vill og gal spontanitet, måtte jeg le litt for meg selv. Det begynner å bli veldig lenge siden vi kunne være spesielt spontane her i heimen, barn eller ikke barn. Det meste må planlegges ganske langt fram i tid, mest av alt på grunn av kjæres trening(er) og at kalenderen fylles raskt opp i den lille tiden som er igjen. Så sånn sett er det jo ikke akkurat så stor forskjell (annet enn at hun må prioritere litt annerledes..hehe) i hverdagen. Det var nok mest det at jeg kjente på de små stundene jeg krevde heeeelt for meg selv i løpet av ferien, og ble litt redd for å miste dem. Samtidig skjønner jeg jo at oppfattelsen av hva som er "vi" endres, og at mine behov også kommer til å endres skulle familiekonstellasjonen finne på å bli snudd på hodet. Så mild panikk til tross, så tror jeg nok egentlig at vi står ganske greit med tingenes tilstand.

I tillegg er det jo som @Androide sier fortsatt mulig å reise, bare på litt andre premisser enn før. Hun og familien er jo et av eksemplene på at dette faktisk ikke trenger å forandre absolutt alt! Og ikke vet vi om det blir noen forandring heller, det har jo ikke akkurat vist seg spesielt lett hittil.... Men da tenker jeg som så at dette kanskje var en påminnelse om at skulle alle forsøkene til slutt ende med å være resultatløse, så klarer vi oss fint i DINK-livet vårt også  

Nå er det to dager siden vi kom hjem, og jeg synes det går overraskende greit egentlig. Lurer litt på når smellen kommer...? Trøtt er jeg jo, spesielt om kvelden, men jeg sover rimelig antall timer og kjenner meg relativt bra. Bortsett fra en periode i går da jeg var ganske kvalm og uggen, om ikke hjernen har vett på å skjønne at noe er rart, så gir kroppen grei beskjed om at ikke alt er helt i balanse ennå. Det som ikke er så greit, er etter-ferie-blues'en Den er jo helt obligatorisk etter enhver ferie, men når destinasjonen har vært så fantastisk som denne gangen blir det jo ekstra kjipt å komme hjem. Det er liksom helt umulig å ikke senke skuldrene, puste dypt med magen og nyte øyeblikket når man er omgitt av naturen som finnes på Hawaii, enten det er kveldstur i vannkanten på Waikiki eller Ka'anapali Beach, solnedganger på luau eller egentlig hvor som helst, regnskog og fossefall eller et vilt hav som pisker mot klippene på North Shore eller ved Nakahele blowhole. Da er det lett å flykte fra alt som er stressende, det være seg jobb eller kunstige hormoner. Og det er desto mer kjedelig når tankene på de hverdagslige tingene kommer snikende parallelt med hjemreise. Så det blir blåmandag på mandag. Som jeg alltid gjør har jeg ikke rørt en jobbmail siden jeg dro fra jobb 11 august, og av prinsipp gjør jeg det heller ikke før jeg er på plass mandag morgen. Jeg har altfor mange kollegaer som ikke kobler vekk jobbmail på ferie, og jeg prøver å vise dem at det er mulig. Jeg vet basert på tidspunktet jeg kommer tilbake at det trolig er mye rart som ligger og venter, men jeg har også tenkt å gi meg selv tid til å komme inn i det som har skjedd. Her skal det ikke forventes at tre ukers ferie skal være tatt igjen før lunch på mandag. Haha, nå var jeg streng! Men på en veldig riktig måte mener jeg selv ihvertfall.... Og jeg gruer meg veldig til å begynne på medisiner igjen. De to siste fryseeggene skal til pers sånn ca i månedsskiftet, og jeg tør fortsatt ikke håpe på at de overlever med vår track record liksom. Så overdosing av hormoner virker litt meningsløs. Så får jeg heller bli positivt overrasket! 

Helga blir brukt til videre jetlag-bearbeiding, og kjære skal spille kamp i morgen. Gleder meg veldig til å være tilskuer igjen, og forhåpentligvis uten legevaktbesøk denne gangen. Det gikk forresten helt ekstremt bra med skadene hun fikk før ferie, armen kom seg relativt fort, og de mer omfattende brann/skrubbsårene på knærne fikk tidenes beste plaster som vi ikke visste at fantes engang, og grodde uten tegn på infeksjon. For henne som produserer gule stafylokokker omtrent så fort hun har et papirkutt var det en bragd! Så snorkling og bading ble ikke hindret i nevneverdig grad (og vi fikk hilse på mange individer av vår yndingsfisk humuhumunukunukuapua'a  og flere store og små havskilpadder ). Jeg la ned veto mot legevaktbesøk etter gårsdagens trening, og det funket. Kanskje jeg skal gjøre det foran morgendagens kamp også!  Neste helg er det bortekamp, og tilfeldighetene ville ha det til at det er i hjembyen til @Diddles! Så jeg blir med, så får jeg slått opptil flere fluer i en smekk Selv om jeg mistenker at timingen kunne vært bedre, med tanke på alt du står i fra før vennen!   

Dæven, dette ble langt!

Endret 3. september 2016 av Tennessee

[Gjest Verdande]

Jeg liker det når du skriver langt, jeg!

Så utrolig fornuftig å ikke sjekke jobbmail før på mandag! Heia deg

Jeg måtte google humhum-fisken   Men så herlig at dere fikk til alt og at skadene ikke forhindret noe!

God helg! Håper at knekken ikke blir så alt for stor, om den dukker opp!

[Diddles]

Hahaha, jeg gleder meg bare vilt til du kommer - da har jeg gyldig grunn for usigelig mye fravær fra heimen  Tar med meg babyen, men sinnataggen får være med pappaen sin  

[Tennessee]

Den 3.9.2016 at 11.31, Verdande skrev:

Jeg liker det når du skriver langt, jeg!

Så utrolig fornuftig å ikke sjekke jobbmail før på mandag! Heia deg

Jeg måtte google humhum-fisken   Men så herlig at dere fikk til alt og at skadene ikke forhindret noe!

God helg! Håper at knekken ikke blir så alt for stor, om den dukker opp!

Det er bra, det kommer sikkert flere lange rants herfra i tiden som kommer

Og ja, her sjekkes ikke mail før jeg må. Som viste seg å være et stykke ut i arbeidsdagen, da jeg og pc'en min hadde en krangel om passord. Jeg byttet passord før jeg tok ferie for å være helt sikker på at den ikke skulle låse seg mens jeg var borte. Jeg er helt sikker på hva passordet var, men likevel var den ikke enig... Så til slutt måtte jeg krype til korset og få det tilbakestilt... Jaja, det er vel det vanligste som skjer etter ferie for support-folka, at de må hjelpe tullinger som ikke får logget på pc'en....

Den 3.9.2016 at 13.58, Diddles skrev:

Hahaha, jeg gleder meg bare vilt til du kommer - da har jeg gyldig grunn for usigelig mye fravær fra heimen  Tar med meg babyen, men sinnataggen får være med pappaen sin  

Genialt! Godt det ikke er så lang flytur, vi kjenner oss egentlig ferdig med fly for en stund... Luksusproblem altså... Litt sånn som både ei venninne og en kollega sa henholdsvis fredag og i dag! "Æsj, du er brun " Til lags åt alle kan ingen gjera...

[Tennessee]

Over halvveis i første jobbuke og jeg veksler mellom å synes det er hyggelig å omgås kollegaene mine igjen (det er det jo, og vi har det veldig fint på jobb) til å ville gå og gjemme meg og finne på en god grunn til å ikke dukke opp dagen etter. Alt som normalt etter ferie med andre ord. Men sånn strengt tatt går det jo ganske bra, det er bare litt tøft å tenke at dette er det jeg skal forholde meg til fram til jul liksom...  Jeg har gjort seriøse forsøk på virkelighetsflukt ved å binge-watche Orange is the new black (ja, jeg vet, lenge etter alle andre!!), den serien gjør meg som rådyr i billykt, innimellom er det altfor mye, men jeg klarer ikke se vekk

Kroppen henger fortsatt litt igjen, jeg sover ganske godt og på riktig side av døgnet, det er bra. Men jeg har fortsatt litt problemer med veldig varm - veldig kald, og været hjelper jo ikke det minste, i og med det varierer veldig og innimellom fortsatt tror det er sommer. Og så er jeg uggen og småkvalm innimellom, og har litt hodepine, men det er vel heller ikke helt uvanlig verken til jetlag eller første-uke-i-virkeligheten igjen. Så det er vel bare å være litt tålmodig. I går tvang jeg meg selv ut på en joggetur, jeg må rett og slett sparke igang trening igjen. Jaja, jeg har fått angre på det, både ved helt sykt stive og såre bein, til det at jeg våknet med sår hals i dag tidlig (sistnevnte er nok mest et resultat av et kontorlandskap fullt av basiller, makan til hosting og nysing og forkjøla kollegaer skal du lete lenge etter!!). Det har ikke eskalert nevneverdig, så håper at litt ekstra c-vitaminer gjør susen.

Så til kveldens egentlig-koselige-men-ekstra-kjipe-nyhet.... Jeg fikk en melding av kusina mi omtrent tre minutter etter at kjære hadde dratt på trening i kveld. Hun er (selvfølgelig) gravid i uke 11 og klar for å dele det med verden. Ikke det at det var så innmari overraskende, jeg har tenkt på det flere ganger det siste året, og senest forrige uke, at nå kommer det vel snart. Hun blir 30 neste år, har fått fast jobb, var ferdig med master i sommer og de har strengt tatt både hus, bil og et godt etablert forhold. Så det er jo en god nyhet, men det kjennes bare ikke sånn...  Jeg skjønner at det er sånn, og at det må være sånn, men det treffer et sår som aldri rekker å leges før neste nyhet river skorpa av igjen... Det var litt vanskelig å ikke svare med at jeg er glad på hennes vegne, men usigelig trist på våre vegne, men klarte å holde meg i skinnet. Det er nok ikke hun som bør være den aller første slektningen som får vite  hva vi driver med hvis det skal tas offentlig... Jeg er veldig takknemlig for at hun fortalte det på melding ihvertfall, så trenger jeg ikke å skjule de blandende følelsene mine. Det er lettere å klistre på noen emojis enn et smil som truer med å briste På kvelder som dette skulle jeg gjerne bare ha vært bittelitt synsk. Er det verdt å kjempe for, eller er det bare på tide å gå i gang med litt seriøs terapi for å legge hele konseptet bak seg. Jeg gruer meg ekstra mye til kjære kommer hjem,  hun har fått to graviditeter annonsert på jobb de to første dagene etter ferien, og med dagens nyhet er det en hver dag i tre dager. Kan jo begynne å lure på hvor mange som kommer de nærmeste dagene, det er helt tydeligvis den tida nå... Hun blir så lei seg, og jeg blir lei meg for at hun må bli lei seg og kjenner på det at jeg ikke har klart å gi oss en tilsvarende nyhet å dele (og jada, jeg vet det ikke er min skyld og at jeg har gjort alt jeg kan - og fortsetter å gjøre det - men det er fortsatt min kropp og jeg som føler ekstra på det, sånn kommer det nok alltid til å være). Akkurat nå kjennes verden bare tung og vanskelig og urettferdig...

[Diddles]

 og  på deg...vennen min