Bloggerbarna

[Gulvplanke]

Enig med dere om Stacey Dooley, syns det var fælt å se på.

Det ble veldig tydelig for meg at faren styrte showet, og han behandlet familien som en bedrift.  Syns han var ufin mot Stacey når han sammenlignet hennes jobb med at hun kunne også oppleve å få barn som ville være flau over henne. Staceys jobb handler handler kun om henne, og har ingenting med hennes fremtidige familie å gjøre. Det er overhodet ikke sammenlignbart. Hun prøvde jo dialog med han, men fikk inntrykk av at han hadde et større behov for å forsvare seg selv, enn å lytte til spørsmålene hun stilte.

Hadde faren vært økonomisk lur hadde de investert i f. eks flere eiendommer og leid ut, så kunne de trappet ned på bloggingen. Kvalmt å høre at de forsvarte det med at barna ville nok sette pris på velstanden de hadde. Man blir ikke et mer lykkelig barn av å ha masse ting og et materialistisk fokus. 

[MissLucy]

Ingeborg Senneset om influencere, sharenting og annonsører:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/QoALa4/hvis-en-influenser-er-produktet-blir-da-barnet-tilbehoeret-ingeborg-senneset?fbclid=IwAR0ejf5ytPFjuDtJzT7Gs9gXPFtseNJthuNVUcVTKwR6j57lzYyFoYhts2o

Endret 15. mai 2020 av MissLucy

[Kollontaj]

Skulle akkurat inn og dele den @MissLucy 👏🏻

[Inocybe]

Legger dette jeg skrev i CBE-tråden inn her også:

Takk Senneset for å ta opp den stygge sannheten om bloggerbarna 👏👏👏 Bloggerbarn = influencerforeldrenes tilbehør og klikk-generatorer.

Siden influencerforeldrene ikke av seg selv gjør det beste for sine barn, er det slik Senneset sier, opp til oss forbrukere å boikotte firmaer som reklamerer ved å trampe på uskyldige barns rettigheter. Husk å gi firmaene beskjed om hvorfor de mister deg som kunde så de kan ta et bedre valg enn å utnytte barn ved neste kampanje.  

[Gjest Dacini]

På 12.5.2020 den 10.23, pøbelsara skrev:

@Dacini - jeg synes på ingen måte det var en avsporing! Jeg så programmet selv i går, og la merke til hvor aggressiv far ble når hun stilte kritiske spørsmål rundt barnas deltakelse. Han brukte bla klassisk whataboutism, og påsto at han stadig observerte folk som hadde vært kritiske til hans families eksponering, for så å gjøre det samme selv.

Det er jo ingen som er bloggerbarn eller some-barn uten å tilhøre en some-familie, og hva som er hovedkanalen for eksponering er egentlig ikke så viktig. Og en post om et aktuelt program om en some-familie, er definitivt ikke avsporing.  

De voksne kom med den vanlige at det kun er en liten del av hverdagene til familien som publiseres i some. Men det er jo et kontinuerlig fokus på dokumentasjon - og barna vet jo aldri når det skal filmes/fotograferes neste gang - så selv om de fleste øyeblikk ikke dokumenteres, er jo alle likevel i stand-by hele tiden.

Jeg skjønner at det er fristende med alle pengene som er involvert. Poenget hennes, som jeg synes hun fikk frem på en nyansert måte, er jo at vi vet ikke. Vi anser ikke hva som skjer med barna - deres holdning til slik eksponering og i hvilken grad det påvirker oppveksten deres, og om det er positivt eller negativt. Og når man ikke vet, burde man ikke være varsom?

 

 

Takk, pøbelsara 😊

 

ble også svært uvel når de spør barna rett ut; vil dere være med? og begge barna svarer; nei. Også ler de det bare bare bort 😐 hvor mange bloggerbarn er det egentlig som har en jobb de faktisk ikke ønsker...

[Gjest Lin11]

Dette må være toppen av kynisme : https://www.tv2.no/nyheter/11472363/  

Journalisten Sophie Ross, som er kjent for å refse influencere, beskylder Myka Stauffer for å ha gjort adopsjon til sitt «varemerke» og at Myka «forsøker å gjøre seg selv til offeret».

[Gjest Lavande]

«Inger in Dubai»:Derfor skjermer hun plutselig datteren

"Når Se og Hør nå spør influenseren om hvorfor, forteller hun at valget ble tatt på bakgrunn av mye fokus på det negative ved å dele barn i sosiale medier, noe som gjorde at hun bestemte seg for å endre sin egen fremgangsmåte

- For å være helt ærlig så var jeg ikke helt klar over hvor invaderende det er, eller at jeg faktisk lager en identitet for dattera mi på nett uten at jeg egentlig har fått lov til det av henne."

Endelig noen som har "våknet". 👏👏👏

[Boletta]

1 time siden, Lavande skrev:

«Inger in Dubai»:Derfor skjermer hun plutselig datteren

"Når Se og Hør nå spør influenseren om hvorfor, forteller hun at valget ble tatt på bakgrunn av mye fokus på det negative ved å dele barn i sosiale medier, noe som gjorde at hun bestemte seg for å endre sin egen fremgangsmåte

- For å være helt ærlig så var jeg ikke helt klar over hvor invaderende det er, eller at jeg faktisk lager en identitet for dattera mi på nett uten at jeg egentlig har fått lov til det av henne."

Endelig noen som har "våknet". 👏👏👏

Skulle akkurat inn for å linke til denne. Dette er veldig bra! 
 

Ser det er en link til en snart 2 år gammel artikkel om Caroline Berg Eriksen der. Hun har vel ikke helt fulgt opp. 

[hufsaaaaa]

1 time siden, Boletta skrev:

Skulle akkurat inn for å linke til denne. Dette er veldig bra! 
 

Ser det er en link til en snart 2 år gammel artikkel om Caroline Berg Eriksen der. Hun har vel ikke helt fulgt opp. 

Samme her, hehe! 
Så bra gjort av henne. 

[Dolce]

Problemene med bloggerbarna gjenkjennes i problemene vedr. vanlige folks barn. 

Og barnebarn. Jeg er i bestemoralder, og min Facebookfeed overstrømmes med barnebarnbilder. Fordi de er så "stolte". Altså samme argumentasjon som endel bloggere bruker. Og bare "deiikate" bilder. Det legges ut bilder for å be om gratulasjoner når barnebarna fyller år. 

La oss ta et eksempel. Jeg er "venn" med Lise. Fordi vi har gått på skole sammen for mange år siden, Lise deler bilder av sine barnebarn når de har bursdag (fyller 3 år). Lise soler seg i glansen av at alle sender hjerter og gratulasjoner til denne 3-åringen. 3-åringen kan - av naturlige årsaker  - ikke lese dette selv. Men den superstolte bestemoren kan lese, og få "likes". 

Jeg har fått PM-meldinger på min FB på hvorfor jeg ikke "liker" bildene av diverse barnebarn........ 

Så bloggerbarn eller barnebarn: Problemet er det samme: Mange skjønner rett og slett ikke hvorfor det er galt å legge ut info og bilder av barn som er for små til å samtykke. Kun fordi de selv skal få "likes". 

En seriøs debatt om å dele bilder av barn som er for unge til å samtykke bør komme - raskt! 

[Dolce]

(dobbelpost)

Endret 13. juni 2020 av Dolce

[Aricia]

8 timer siden, Dolce skrev:

Problemene med bloggerbarna gjenkjennes i problemene vedr. vanlige folks barn. 

Og barnebarn. Jeg er i bestemoralder, og min Facebookfeed overstrømmes med barnebarnbilder. Fordi de er så "stolte". Altså samme argumentasjon som endel bloggere bruker. Og bare "deiikate" bilder. Det legges ut bilder for å be om gratulasjoner når barnebarna fyller år. 

La oss ta et eksempel. Jeg er "venn" med Lise. Fordi vi har gått på skole sammen for mange år siden, Lise deler bilder av sine barnebarn når de har bursdag (fyller 3 år). Lise soler seg i glansen av at alle sender hjerter og gratulasjoner til denne 3-åringen. 3-åringen kan - av naturlige årsaker  - ikke lese dette selv. Men den superstolte bestemoren kan lese, og få "likes". 

Jeg har fått PM-meldinger på min FB på hvorfor jeg ikke "liker" bildene av diverse barnebarn........ 

Så bloggerbarn eller barnebarn: Problemet er det samme: Mange skjønner rett og slett ikke hvorfor det er galt å legge ut info og bilder av barn som er for små til å samtykke. Kun fordi de selv skal få "likes". 

En seriøs debatt om å dele bilder av barn som er for unge til å samtykke bør komme - raskt! 

Jeg skrev et innlegg om nettopp denne dynamikken i en bloggertråd i går - limer inn her også fordi det er helt generelt vinklet.

Sitat

Mitt inntrykk er at folk liker og kommenterer barnebilder, og ikke minst barnebarnbilder, som en del av det å bygge nettverk. Jeg tror at det gjøres mest ubevisst og til og med litt uvillig mange ganger, altså slett ikke fordi man faktisk er genuint opptatt av andres barn/barnebarn, men fordi man føler et sosialt press til å like og kommentere slike bilder for å signalisere at man er "innenfor" et fellesskap, og for å vise at man er et skikkelig menneske, rett og slett. For hvis man IKKE liker, så sier man jo at man ikke liker et lite, uskyldig barn. Og hvem vil vel signalisere noe sånt?

Om en kollega tar fram mobilen og viser bilder av barna/barnebarna fra helgen i lunsjen på jobb, så ser man høflig på og sier fine ting. Det er en del av det sosiale limet som gjør oss til siviliserte medmennesker. Derfor er SoMe så geniale og effektive: De bruker svært bevisst denne ryggmargsrefleksen hos oss alle til å bygge pseudo-relasjoner og sette oss i en form for tvangssituasjon overfor vilt fremmede der vi føler vi må respondere på det de deler av private og personlige ting for å ikke framstå som de reneste monstre. Og slik blir det fineste vi har i oss, altså evnen til empati og innlevelse, utnyttet til å feks drive effektiv markedsføring via influencere. En olivenoljeforhandler får feks helt vanlige mennesker på IG til å hashtage skjult reklame for sponsede produkter med #ektevenn.  Det er temmelig illustrerende for hvordan SoMe uthuler, utarmer og annekterer våre sosiale relasjoner.

Jeg tenker mange ganger at SoMe er virksomme pga en syk blanding av takknemlighetsgjeld og terrorbalanse ("hun likte bildet mitt jeg må like hennes"). Sjarmerende miks.

For min del opplever jeg dette på IG fra folk jeg overhodet ikke kjenner, på åpne kontoer som har annen tematikk enn familie og privatliv (og ofte med flere tusen følgere). Så jeg har aldri fått PM med spørsmål om hvorfor jeg ikke liker, men at slike reaksjoner faktisk forekommer bekrefter vel inntrykket jeg får.

Endret 13. juni 2020 av Aricia

[pøbelsara]

Rakk for at du limte dette inn her, @Aricia. Jeg har heller aldri fått spørsmål om hvorfor jeg ikke liker, men jeg opplever også at det er noen klare sosiale forventninger om at når man viser frem bilder, så skal de beundres.

Jeg synes jo det er hyggelig å se bilder av en kollegas baby eller fra ferien eller bryllupet eller det nye huset.  Men hvis man tar seg litt tid til å forestille seg hvor mange mennesker som potensielt kan se og kommentere når man legger noe åpent ut som har potensiale for å nå mange, burde det være relativt enkelt å forstå at man bør poste med litt omhu.

 

I sin tid beskrev en av de som fortsatt kritiseres i sin tråd her på rampelys  hvorfor hun og mannen hadde endret mening om å vise frem det eldste barnet i sosiale medier - fra full skjerming til deling. Hun skrev om invaderende oppførsel fra folk som ville se og snikfotografere- og at de for å unngå denne typen nærgående oppmerksomhet, valgte å poste bilder av datteren i egne kanaler. 

Så de syntes altså at denne type oppmerksomhet i RL var både heftig og plagsom.

 

Sitatet under er fra et innlegg jeg skrev i en annen tråd i forumet, som et svar på et innlegg som beskrev beslutningen som var tatt - som jeg beskriver i avsnittet over. 

Sitat

Dette er jo veldig illustrerende og veldig trist. 
Så når de som stimler sammen for å se, blir usynlige fordi de er på Internett, så blir det plutselig helt greit? 
Hva med å forestille seg en folkemengde på XX.000 (blogglesere) eller X00.000 (ig-følgere) som har samlet seg utenfor huset i byen der de bor - Bare for å se barn spise frokost, leke i hagen, sykle på veien, snakke med foreldrene, leie hundene?  Eller bare ta en titt på rommet til barnet?  Hvordan opplever man det da? Greit? Eller ugreit? Slipper man dem inn i samlet flokk? I etapper? Slipper man ungene ut i folkemengden og tenker at det er jo så koselig for de folka å få se barna? 

Jeg mener at man må prøve å forestille seg hvor mange som faktisk har tilgang på det man skriver og deler.  Når det er 10 000 som stimler sammen rundt barnevognen, og ikke to eller tre. Når man sender noe ut på det store internettet, kan man jo håp at det bare er snille folk som høflig påpeker hvor søte barna er. Men man VET jo ikke. Det legges jo ut slik at absolutt alle har full tilgang - de snille, de naive, de sure, de slemme, de med gode hensikter og de med ikke så gode hensikter. Barn har jo ingen forutsetninger til å forstå omfanget av dette - men foreldrene deres burde ha det. Derfor fatter jeg ikke at voksne kan ta slike avgjørelser på vegne av barn.

Endret 13. juni 2020 av pøbelsara

[Gjest CecilieX]

12 timer siden, Dolce skrev:

Problemene med bloggerbarna gjenkjennes i problemene vedr. vanlige folks barn. 

Og barnebarn. Jeg er i bestemoralder, og min Facebookfeed overstrømmes med barnebarnbilder. Fordi de er så "stolte". Altså samme argumentasjon som endel bloggere bruker. Og bare "deiikate" bilder. Det legges ut bilder for å be om gratulasjoner når barnebarna fyller år. 

La oss ta et eksempel. Jeg er "venn" med Lise. Fordi vi har gått på skole sammen for mange år siden, Lise deler bilder av sine barnebarn når de har bursdag (fyller 3 år). Lise soler seg i glansen av at alle sender hjerter og gratulasjoner til denne 3-åringen. 3-åringen kan - av naturlige årsaker  - ikke lese dette selv. Men den superstolte bestemoren kan lese, og få "likes". 

Jeg har fått PM-meldinger på min FB på hvorfor jeg ikke "liker" bildene av diverse barnebarn........ 

Så bloggerbarn eller barnebarn: Problemet er det samme: Mange skjønner rett og slett ikke hvorfor det er galt å legge ut info og bilder av barn som er for små til å samtykke. Kun fordi de selv skal få "likes". 

En seriøs debatt om å dele bilder av barn som er for unge til å samtykke bør komme - raskt! 

Det bekrefter jo bare hvordan viktig bekreftelsen er for folk. For å oppdage at du ikke har «liket» må slike folk ha gått gjennom lista for å sjekke. Å bruke tid på det forteller jo om en jakt på hva folk synes om deg og hvem som synes hva. Veldig avslørende er det jo at barnebarnet slett ikke kan lese det, det er bestemor sitt behov som skal dekkes. 

Ellers en liten digresjon om tematikken. I en artikkel på minmote i dag skrives der om tips til hvordan du kan få en hage du trives i. De intervjuer flere folk som kommer med tips. Men jeg lo så jeg grein da en influencer ble intervjuet: for hun tipset om hvordan du kunne ta bilder for at hagen så fin ut på Instagram. Nettopp, det viktigste for at du trives i hagen din er selvfølgelig at andre liker hagen din på Internett. Da blir du lykkelig. 

[Gjest silikon123]

På 13.6.2020 den 12.40, CecilieX skrev:

Det bekrefter jo bare hvordan viktig bekreftelsen er for folk. For å oppdage at du ikke har «liket» må slike folk ha gått gjennom lista for å sjekke. Å bruke tid på det forteller jo om en jakt på hva folk synes om deg og hvem som synes hva. Veldig avslørende er det jo at barnebarnet slett ikke kan lese det, det er bestemor sitt behov som skal dekkes. 

Ellers en liten digresjon om tematikken. I en artikkel på minmote i dag skrives der om tips til hvordan du kan få en hage du trives i. De intervjuer flere folk som kommer med tips. Men jeg lo så jeg grein da en influencer ble intervjuet: for hun tipset om hvordan du kunne ta bilder for at hagen så fin ut på Instagram. Nettopp, det viktigste for at du trives i hagen din er selvfølgelig at andre liker hagen din på Internett. Da blir du lykkelig. 

Verden har blitt helt syk... 

[Gjest Saul]

Eksponering av barn i sosiale medier har vært et tema i årevis. Seriøse aktører som UNICEF har #stop sharenting kampanje og respekterte influensere som Jenny Skavlan og Kristin Gjelsvik prater høylytt om barns rett til å bestemme sin egen digitale identitet.

Allikevel er det mange som deler bilder av barna sine og private opplysninger til tusenvis og hundretusenvis av følgere. Hvorfor?

Er det noen som har oversikt over eventuelle svar på hvorfor noen velger å fortsette å eksponere barna sine? Jeg skjønner at penger er vel det egentlige svaret. Mener jeg leste at Kristin Gjelsvik sa de hadde blitt tilbudt hundretusener for å bruke barnet i reklame.

Jeg forstår det allikevel ikke. Hva er det man forteller seg selv som foreldre at det er ok å selge barna sine?

Håpet på at noen kan vise til noen av disse grunnene? Svarer i det hele tatt influensere som eksponerer barn på hvorfor de gjør det?

[pøbelsara]

4 timer siden, Saul skrev:

Eksponering av barn i sosiale medier har vært et tema i årevis. Seriøse aktører som UNICEF har #stop sharenting kampanje og respekterte influensere som Jenny Skavlan og Kristin Gjelsvik prater høylytt om barns rett til å bestemme sin egen digitale identitet.

Allikevel er det mange som deler bilder av barna sine og private opplysninger til tusenvis og hundretusenvis av følgere. Hvorfor?

Er det noen som har oversikt over eventuelle svar på hvorfor noen velger å fortsette å eksponere barna sine? Jeg skjønner at penger er vel det egentlige svaret. Mener jeg leste at Kristin Gjelsvik sa de hadde blitt tilbudt hundretusener for å bruke barnet i reklame.

Jeg forstår det allikevel ikke. Hva er det man forteller seg selv som foreldre at det er ok å selge barna sine?

Håpet på at noen kan vise til noen av disse grunnene? Svarer i det hele tatt influensere som eksponerer barn på hvorfor de gjør det?

Hvis man ser på IG-kontoen til Caroline Berg Eriksen, så får bilder der barna hennes er med, mye flere likes enn feks bilder av bare CBE. Jeg antar at det er lønnsomt å ha med barna og at bildene med barna drar opp engasjementraten til kontoen hennes ganske betydelig. Jeg fatter ikke hvilke andre årsaker enn penger som kan ligge bak omfattende eksponering av barn i alle mulige situasjoner. kanskje noen synes det er hyggelig med oppmerksomhet og skryt av barna - men jeg skjønner ikke at det kan oppveie for at man deler så mye med helt vilt fremmede.

Den gangen CBE bestemte at hun ville vise frem eldstedatteren, var argumentet at folk var så nysgjerrige - de forsøkte å kikke i vognen og noen hadde ringt på hos dem for å se. jeg tror folk er helt blinde for hvor mange som faktisk kan se barna når man legger ut ting i SoMe. Det er faktisk potensielt hele verden som kan se alt som legges åpent på nett. Slev om man ikke kan se disse menneskene, så har de sett barna. Man kan jo se for seg at alle de 10 000 som har trykket "liker" på et bilde på IG stiller seg opp utenfor huset for å se barn leke i hagen, eller pynte seg til bursdag. Å legge ut bilder av barna i some fordi man synes det er ubehagelig når folk vil se i virkeligheten, virker på meg helt sykt - da legger man jo til rette for at mange, mange flere kan se dem istedet for at man skjermer dem fra nysgjerrige folk man ikke kjenner.

Når man legger ut bilder og informasjon på nett, vet man ingenting om hvem som ser, hvilke hensikter de har eller hva de bruker informasjonen til. 

Sara Skorgan teigen har fortalt om hvordan hun opplevde å bli gjenkjent - og hun hadde foreldre som prøvde å skjerme henne som best mulig. Influencerbarna skjermes overhodet ikke, de filmes og fotograferes i alle mulige settinger og har for søren aldri fri. Det er himla ugreit. 

De fleste influencere som svarer på hvorfor de viser frem barna sine, bruker forklaringer om at de er stolte, de vil ikke skjule (!) at de har barn, barna er en del av livet deres og de lever av å poste innlegg i some om hverdagen sin. 

 

 

 

[Gjest Saul]

Det er jo argumenter som ikke holder vann.

Alle foreldre er stolte av ungene sine og er en del av hverdagen. De fleste klarer allikevel å la være å selge barnas digitale identitet.

[pøbelsara]

5 timer siden, Saul skrev:

Det er jo argumenter som ikke holder vann.

Alle foreldre er stolte av ungene sine og er en del av hverdagen. De fleste klarer allikevel å la være å selge barnas digitale identitet.

Ikke sant? 

 

[Gjest Lin11]

7 timer siden, pøbelsara skrev:

Hvis man ser på IG-kontoen til Caroline Berg Eriksen, så får bilder der barna hennes er med, mye flere likes enn feks bilder av bare CBE. Jeg antar at det er lønnsomt å ha med barna og at bildene med barna drar opp engasjementraten til kontoen hennes ganske betydelig. Jeg fatter ikke hvilke andre årsaker enn penger som kan ligge bak omfattende eksponering av barn i alle mulige situasjoner. kanskje noen synes det er hyggelig med oppmerksomhet og skryt av barna - men jeg skjønner ikke at det kan oppveie for at man deler så mye med helt vilt fremmede.

Den gangen CBE bestemte at hun ville vise frem eldstedatteren, var argumentet at folk var så nysgjerrige - de forsøkte å kikke i vognen og noen hadde ringt på hos dem for å se. jeg tror folk er helt blinde for hvor mange som faktisk kan se barna når man legger ut ting i SoMe. Det er faktisk potensielt hele verden som kan se alt som legges åpent på nett. Slev om man ikke kan se disse menneskene, så har de sett barna. Man kan jo se for seg at alle de 10 000 som har trykket "liker" på et bilde på IG stiller seg opp utenfor huset for å se barn leke i hagen, eller pynte seg til bursdag. Å legge ut bilder av barna i some fordi man synes det er ubehagelig når folk vil se i virkeligheten, virker på meg helt sykt - da legger man jo til rette for at mange, mange flere kan se dem istedet for at man skjermer dem fra nysgjerrige folk man ikke kjenner.

Når man legger ut bilder og informasjon på nett, vet man ingenting om hvem som ser, hvilke hensikter de har eller hva de bruker informasjonen til. 

Sara Skorgan teigen har fortalt om hvordan hun opplevde å bli gjenkjent - og hun hadde foreldre som prøvde å skjerme henne som best mulig. Influencerbarna skjermes overhodet ikke, de filmes og fotograferes i alle mulige settinger og har for søren aldri fri. Det er himla ugreit. 

De fleste influencere som svarer på hvorfor de viser frem barna sine, bruker forklaringer om at de er stolte, de vil ikke skjule (!) at de har barn, barna er en del av livet deres og de lever av å poste innlegg i some om hverdagen sin. 

 

 

 

En forlengelse av egne egosentriske behov der altså.