Så var jeg stemor 100%

[Gjest cheshirecat]

Btw er denne tråden et klassisk eksempel på at kvinner ikke automatisk er bedre omsorgspersoner enn menn. Sier bare HEIA  FAR i denne saken! 👍💪 

[MapleSirup]

14 minutter siden, cheshirecat skrev:

Btw er denne tråden et klassisk eksempel på at kvinner ikke automatisk er bedre omsorgspersoner enn menn. Sier bare HEIA  FAR i denne saken! 👍💪 

Jeg heier ofte på fedre, så det er sagt...

Men mor/tenåring kan være veldig vanskelig av og til, da. Det forteller jo ingenting om omsorgsevne at man får problemer i relasjoner; selv med barn.

Far har nå også en dame i hus som ikke gjør det ideelt for tenåringen det gjelder. Jeg håper inderlig han klarer å holde styr på hjemmet sitt nå  

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, MapleSirup skrev:

Jeg heier ofte på fedre, så det er sagt...

Men mor/tenåring kan være veldig vanskelig av og til, da. Det forteller jo ingenting om omsorgsevne at man får problemer i relasjoner; selv med barn.

Far har nå også en dame i hus som ikke gjør det ideelt for tenåringen det gjelder. Jeg håper inderlig han klarer å holde styr på hjemmet sitt nå  

Ja, mente ikke mor her nå altså, mente stemor. 

[Gutt_Buskerud]

Strengt talt så har du ingenting du skulle ha sagt. Det er ikke ditt barn, og dermed kommer barnet før deg i køen mtp. hensyn, ønsker og slike ting. Barnet er nå så gammelt at det selv, etter norsk lov, faktisk selv kan velge hvor hun bil bo. At du ikk eliker det er kun ditt problem og ingen andres. Om du sliter med det, så mener jeg at da er du feil for partneren din, og burde pakke tingene dine og komme deg ut av forholdet. Barn kommer før alle forhold etc etc. UANSETT!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gutt_Buskerud skrev:

Strengt talt så har du ingenting du skulle ha sagt. Det er ikke ditt barn, og dermed kommer barnet før deg i køen mtp. hensyn, ønsker og slike ting. Barnet er nå så gammelt at det selv, etter norsk lov, faktisk selv kan velge hvor hun bil bo. At du ikk eliker det er kun ditt problem og ingen andres. Om du sliter med det, så mener jeg at da er du feil for partneren din, og burde pakke tingene dine og komme deg ut av forholdet. Barn kommer før alle forhold etc etc. UANSETT!

Kanskje det er TS sitt hus? Da er det jo mannen og 15-åringen som bør pakke tingene sine og komme seg ut. 

Anonymkode: 2d19c...674

[Sissan1]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har en datter på 15 år som har bodd 50/50 de siste årene. Nå krangler hun sånn med moren din at hun har flyttet til oss permanent, og nekter å være med moren. Hun lider ingen nød hos moren, men de krangler mye. Jeg mener at hun må tvinges til 50/50 og at hun har godt av å være hos moren også. Samboeren min mener hun må velge selv. Så kommer min rolle opp i det hele. Jeg sliter med å venne me til en tilværelse som stemor på fulltid. Det at hun er her, hele tiden. Jeg blir i dårlig humør at det. Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han sier at hun er datteren hans, og at han ikke kan nekte henne å bo hos oss. Jeg ser poenget, men jeg sliter med denne tilværelsen. Det føles som om vi har gjester, hele tiden, og jeg slapper ikke skikkelig av i mitt eget hus lenger. Jeg syntes 50/50 var mer enn nok. Er det noen andre her som har stebarn i hus 100% av tiden? Hvordan takler dere situasjonen? Ja, jeg vet at jeg har valgt en mann med barn og må ta det for det det er...

Anonymkode: a7e37...d7c

Først: som du selv sier, dette har du selv valgt. Og samboen din har rett, datteren bør få prøve om dette er en løsning for henne. 

Forstår jeg deg rett, er dette ganske nytt enda. Jeg syns ikke du skal ta noen livsendrende valg helt enda, dette kan snu fort. Det kan godt være at pappa ikke er så kul heller, når hun er der 100 %. Men la dem finne ut av det. 

Tror kanskje du ikke har vært i livet til jenta så lenge? Siden du ikke føler du kan slappe av og være deg selv når hun er der (tolker at d r d du mener med "føler d som å ha gjester"). Har du følt det slik de ukene hun har vært hos dere før også? Kanskje du kan begynne der, kjenne litt på hva du føler du ikke kan gjøre med henne i huset - og HVORFOR du føler det slik. Kan du endre det og være mer deg selv når hun er der? Slappe av mer, la henne se deg slik du er?

jeg har hatt stebarn, men ikke 100%. Skulle gjerne hatt det om det var mulig.

[MapleSirup]

30 minutter siden, cheshirecat skrev:

Ja, mente ikke mor her nå altså, mente stemor. 

ok  Misforstod tydeligvis 

 

[AnonymBruker]

Det er en vanesak som går seg til bare bli enig med samboeren om hvordan dere skal gjøre med oppdragelsen hennes så du slipper å løpe rundt å oppvarte. Nå som hun flytter inn på lik linje som dere to må hun dra sin del av lasset med å ordne egen mat utenfor middag, passe på at hun har rene klær selv, og ha ansvar for å rydde eget rom. Du å faren må bli enige om innetider,lekser, grensesetting, konsekvenser ved uakseptabel oppførsel, hva hun skal bidra med i husholdningen med husarbeid osv. Mest sannsynlig har hun flyttet fra moren fordi hun stiller krav og det er noe dere må gjøre å. Det er endel av det å oppdra. Det er viktig for å lære henne å bli en selvstendig voksen. Men alt dette må du og mannen bli enige om før datteren flytter inn så dere gir henne tryggheten med å være en union. Det her går bra Bare pass på å ikke havne i fella som hushjelp.

Anonymkode: bea1f...2bc

[AnonymBruker]

Her har du fått masse tips og gode svar allerede. Jeg vil si jeg er enig med de fleste i tråden. Hun er 15 år gammel og skal få lov selv til å bestemme hvor hun skal bo. Det å bo 50/50 kan være slitsomt, og når hun vil bo hos far burde hun få lov til det.

Dette er en helt ny situasjon for dere som familie. Du er vant til å være mye alene med faren, og nå plutselig skal hun være der mye mer. Nå er det sånn at i den alderen har de ofte mange fritidsaktiviteter, og venner er utrolig viktig så er ikke sikkert du vil se så mye til henne. Nå som hun skal bo der mye må hun nok ta i et tak hjemme også. Kanskje du heller skal se lyst på dette. At datteren til faren trives hos dere, og dere kan gi henne en rolig stabil tid før hun flytter hjemme fra. Hvis du fighter i mot dette, kommer det bare til å bli helt grusomt for deg. Du vil da hele tiden føle hun er en gjest, og du vil ikke kunne slappe av i ditt eget hus. Hvis du heller prøver å finne de positive tingene i det, så vil det bli bedre når du blir vant til den nye situasjonen. For å presse henne tilbake til mor hvis hun ikke vil kan skape store problemer. Kanskje du lærer noe nytt om deg selv, eller datteren til mannen din når hun skal være der så mye. En sjanse til å komme nærmere hverandre. 

Anonymkode: eceae...eab

[marteruz]

Skjønner at situasjonen er vanskelig og jeg synes selv det er best med 50/50, både for datteren og moren. 

Når det er sagt så lurer jeg litt på om du virkelig har tenkt på hva det innebærer å inngå et forhold til en mann med barn. Er "bonusmamma" selv og er veldig glad i datteren til samboeren min. Dog måtte jeg tenke nøye gjennom om jeg var klar for å ta det ansvaret. Tenk hvis noe skulle skje med moren hennes og vi fikk henne 100%? Selv om jeg var ung (23) da vi innledet et forhold kom jeg fram til at det var jeg. Og som den ekstra personen i hennes liv stiller jeg opp når moren trenger det og mannen min ikke er tilgjengelig. Stemorsrollen innebærer veldig veldig mye ansvar og man må ville det. Tror barna fort merker om de ikke er "velkommen" hos far og stemor eller mor og stefar.

[AnonymBruker]

1 time siden, cheshirecat skrev:

Ja, mente ikke mor her nå altså, mente stemor. 

Ah, du mente fars nye partner.

Anonymkode: c1008...040

[AnonymBruker]

Jeg var 28 år når jeg traff mannen min. Jeg tenkte veldig nøye gjennom det før jeg investerte fullt ut pga sønnen hans. Jeg spurte meg selv flere ganger om jeg kunne ha taklet det som du står i nå TS, og jeg kunne nok aldri ha gjort det hvis det ikke var for at han er en fantastisk far! Vi har virkelig klart å skape et hjem, ingen er gjest her i familien. 

Du bør nok finne en strategi på å få det til å fungere. Jeg skjønner at man ikke kan la ungen få vilja si hele tiden, med tanke på bosituasjon og pga krangel hjemme - men siden far er enig med sin datter så hadde jeg skapt en hyggelig bosituasjon og sett hva som hadde skjedd videre. Mor og datter bør gjenforenes og få et bedre forhold, og for alt du vet så får man håpe at hun savner sin egen mor og ting ordner seg. Hvis ikke så er det nok for sitt beste at hun får bo fast hos dere.

Anonymkode: b1bd5...b34

[lostpenguin]

Jeg kan skjønne at det ikke alltid er like lett å være stemor eller "bonusmamma", og at det kan bli enda vanskeligere når det går fra 50/50 til 100%, og du ikke får mannen like mye for deg selv lenger. Men å tvinge barnet til å være 50% hos moren fordi "hun lider ingen nød", er absolutt ikke rette veien å gå! Å bo sammen med forelder, eller søsken for den saks skyld, som man krangler såpass mye med at man ikke orker å bo der, skader mer enn man tror. I mine øyne har far gjort det rette ved å la henne bo der 100%. 

Når det er sagt er ikke 15-åringen noe mer gjest i huset enn det du er. Og jeg kan tenke meg at jenta heller ikke føler seg 100% hjemme hos far, noe hun burde få føle. Du skrev det selv, du har selv valgt et liv med en mann som allerede har barn. Du valgte å bli stemor, og mest sannsynlig er det like vanskelig for barnet som for deg. Du kan ikke ta faren fra barnet, du kan ikke ha han helt for deg selv. Dere er alle en familie, du valgte selv å bli en del av den. Trenger du alenetid eller kjærestertid, sørg for at du/dere får det. Men ønsker du et godt forhold til denne jenta, noe som lønner seg for alle parter, sett av tid til dere alle tre også, utenom den vanlige hverdagen. 

Og tro meg, hvis du tror at jenta ikke merker at du ikke egentlig vil ha henne der, så tar du feil. Og det finnes ikke en verre følelse enn å bli ekskludert fra sin egen familie. 

Jeg tror ikke du er en dårlig stemor. Men jeg tror du trenger tid til å bli vant til situasjonen. Endre innstillingen din litt, se at dere alle er en familie, at hverken du eller jenta er en gjest i huset, så har du kommet langt.  Tenk over hvordan stemor du ønsker å være, hvordan du vil at fremtiden for forholdet ditt til jenta og far skal være, hvordan deres familie skal være. Vil du ha han for deg selv og ikke takler at han har barnet 100%, ikke orker inkludere deg nok til å være en god stemor 100%, må du se an hvilke valg du har. Men å tvinge jenta til å bo hos mor 50% av tiden bør ikke være et alternativ. 

[xinnia]

Veldig ofte er det dessverre sånn at tenåringsdøtre og mødre havner i klinsj.. når da det finnes en slik løsning som dette, hvor datteren kan flytte til sin far, så er det vinn- vinn for alle parter.

Tipper mor synes det er like grusomt som TS, men på sikt er denne løsningen bedre for forholdet mor/datter . Og Jenta er super heldig som har en far som stiller opp. Og de 2 får muligheten til å knytte båndene.

 

Beklager TS- du får dessverre ingen medfølelse her eller, man tvinger ikke noen til samvær og aller minst en 15 åring.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, med stebarn (i slutten av tenårene) som har i perioder bodd 100% hos oss. Innrømmer glatt at det er litt travelt å ha huset fullt av egne barn og stebarn i perioder, men sånn er det bare. Mine barn har også bodd her 100% i perioder, og det er for meg like travelt. Det har nok noe med en brå overgang fra å ha tomt hus annen hver uke, til å ha hele ungeflokken her hele tiden. Har bare innsett at sånn er det, de har rett til å bo 100% hos oss så lenge vi er foreldre/steforeldre. Så jeg sier som de andre i tråden her; dette må du bare finne deg i, og så får dere bare gjøre det beste ut av det. Jeg skjønner deg, men samtidig så må du også skjønne at dette er ditt stebarn, en del av familien, ikke en gjest. 

Min yngste ville ikke dra på besøk til faren, knapt nok snakke til han, og det har vært min største sorg, da jeg vet at dette er like vondt for min yngste som for faren. Vi fikk løst det på sikt ved at yngstemann dro i det minste på en overnatting i måneden, og ble litt flinkere til å ha kontakt med faren. Håper at din stedatter kan få til det samme, og ikke bare kutter all kontakt med moren. Stedatteren din er i den verste alderen, og tror at dette er ganske vanlig, det går seg nok sikkert til, og dere får bare oppfordre henne til å ha kontakt med mor, og kanskje overnatte der en og annen gang når situasjonen får roet seg. 

Anonymkode: 92259...7e0

[Gjest Jaana77]

Om det er ganske ferskt, går det seg helt sikkert til. Ta tida til hjelp. Fungerer det over hode ikke, så er det nok du som må ut, for jeg regner med at far velger datteren sin foran samboer. 

[AnonymBruker]

Her burde far ha kastet deg ut. Nok ei stemor som ikje takler rollen. Stakkars barn og blinde fedre!

Anonymkode: 7ae45...a2e

[AnonymBruker]

For 2 år siden flyttet stedatter min til oss pga hun kranglet med moren. Det visste seg at hun ble tatt med å røyke hasj på rommet, hjalp ikke med noe hjemme og var respektløs mot moren. Hang med venner som var mye eldre og brydde seg ikke om leksene.

Jeg tenkte at vi skal lage en plan, snakke sammen og få det til å fungere. Det ble et helvete. Hun regnet med at hun skal få lov til å gjøre som hun vil. Faren jobbet en del og gadd ikke å ta kampene og jeg satt midt opp i alt driten. 

i den tiden snuset hun mye og snus var overalt! I doskål, lommer, under sofaputer, på gulvet...Hun nektet å spise med oss, sov i hele dagen og gikk rundt om natten. jeg prøvde å få henne til å stå opp om morningen hver dag, laget frokost, men hver dag var en kamp for å få henne ut av sengen. Rommet så ut som narkoreir. Truser, brukte bind lå i skitten kurv sånn at jeg hold til å besvime når jeg sorterte klærne.Vi prøvde med samtaler, psykologen, aktiviteter, men hun var skuffet pga det var så mye krav og regler hos oss. 

Jeg snakket åpent med samboer og sa hvis han ikke setter foten ned og får kontroll på tingene så er det best for alle at jeg flytter ut. 

Hun flyttet tilbake til moren etter 3 mnd.

Det er ikke bare bare at en tenåring plutselig flytter inn. De har nok forventninger ad de slipper unna den masete forelder og at kravene og regler forsvinner.

Anonymkode: 9452d...118

[MapleSirup]

Sidelinjekommentar:

Dere som synes det er så hektisk og slitsomt med stebarn engasjerer dere nok for mye. Man skal bidra, ikke overta. 

Det går fint å ignorere paller med skittentøy og rot på rommene. 

Dersom du ber en trassig tenåring om å rydde rommet eller tømme oppvaskmaskinen så er det å invitere til bråk. Overlat det til foreldrene og ta ett skritt tilbake istedenfor å presse frem; du oppnår ikke det du ønsker, med mindre det er konflikt... Mange velger vel en krangel slik at "far kan se hvor håpløs hun er".

[AnonymBruker]

9 minutter siden, MapleSirup skrev:

Sidelinjekommentar:

Dere som synes det er så hektisk og slitsomt med stebarn engasjerer dere nok for mye. Man skal bidra, ikke overta. 

Det går fint å ignorere paller med skittentøy og rot på rommene. 

Dersom du ber en trassig tenåring om å rydde rommet eller tømme oppvaskmaskinen så er det å invitere til bråk. Overlat det til foreldrene og ta ett skritt tilbake istedenfor å presse frem; du oppnår ikke det du ønsker, med mindre det er konflikt... Mange velger vel en krangel slik at "far kan se hvor håpløs hun er".

For å si det sånn, mitt hjem, mine regler. Om man skal bo der får man bidra med husarbeid uansett om man er barn eller voksen. Så det er uaktuelt å la en tenåring (bio eller ste) slippe å bidra.

Anonymkode: bea1f...2bc