Så var jeg stemor 100%

[AnonymBruker]

Den 7. februar 2016 at 20.49, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har en datter på 15 år som har bodd 50/50 de siste årene. Nå krangler hun sånn med moren din at hun har flyttet til oss permanent, og nekter å være med moren. Hun lider ingen nød hos moren, men de krangler mye. Jeg mener at hun må tvinges til 50/50 og at hun har godt av å være hos moren også. Samboeren min mener hun må velge selv. Så kommer min rolle opp i det hele. Jeg sliter med å venne me til en tilværelse som stemor på fulltid. Det at hun er her, hele tiden. Jeg blir i dårlig humør at det. Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han sier at hun er datteren hans, og at han ikke kan nekte henne å bo hos oss. Jeg ser poenget, men jeg sliter med denne tilværelsen. Det føles som om vi har gjester, hele tiden, og jeg slapper ikke skikkelig av i mitt eget hus lenger. Jeg syntes 50/50 var mer enn nok. Er det noen andre her som har stebarn i hus 100% av tiden? Hvordan takler dere situasjonen? Ja, jeg vet at jeg har valgt en mann med barn og må ta det for det det er...

Anonymkode: a7e37...d7c

Men sånn er det jo bare? Da mannen min endret arbeidstid, likte ikke jeg det, jeg var vant til at han var mindre hjemme (he,he), og det passet meg ikke helt. Så tilpasser man seg, og ser på fordelene (spise middag sammen, dele husarbeid sammen, flere hyggelige kvelder sammen, selvom det betød færre rolige alenekvelder for meg. Jeg savner dem, men har det jo bra allikevel, kan ikke akkurat kaste mannen ut fire kvelder i uka fordi det passer MEG best? Da barna ble født..., og nå, når barna blir store, familielivet og familiedynamikken endres kontinuerlig, du kan ikke kaste ut datteren i huset 50% fordi du ikke liker endringen. Både du og hun må slutte å se på henne som en gjest, en utenforstående. Det er jo like mye deg som er gjest i familien, den utenforstående uten biologisk bånd til henne og faren?

Anonymkode: 73448...5cd

[sweety pie]

Virker som en bra far

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 10.37, lunamuna skrev:

Din samboer har rett her.

Men uansett. Hvorfor ikke forsøke å ordne opp i forholdet mellom mor og datter? Det vil si, å få far til å blande seg litt her. Det er jo der problemet egentlig er. Det er jo veldig synd for begge to om de skulle ha mistet kontakten. Noen ganger kan en trenge litt hjelp (kanskje profesjonell hjelp også) for å opprettholde et godt og sunt forhold. 

Jeg tror at å godta at datteren vil bo hos dere 100% uten noe om og men, vil føre til mer vanskeligheter mellom mor og datter. Dere (far) støtter i så fall datteren i denne feiden, dytter oppom at det er ok å løse problemer ved å stikke av. Det er ok å få ting på avstand, men det beste er å prøve å løse situasjonen. 
Jeg mener far må snakke med datteren sin, og prøve å løse opp i dette med mor - men ikke for å endre bosituasjonen! Om mor og datter kan få ordnet et bedre forhold seg imellom, kan det være hun etter hvert ønsker mer samvær der, eventuelt at hun i hvert fall besøker sin mor. 

Når det gjelder deg, så kan jo du flytte om du synes det er så vanskelig.

I tenårene bedres ofte forholdet av nettopp avstand. Jeg flyttet på hybel som 16-åring, og hadde jeg ikke gjort det tviler jeg på at jeg og moren min hadde hatt kontakt idag. Nå ser jeg på henne som en av mine beste venner, men i tenårene måtte jeg bare bort, vi hadde hver vår sterke personlighet og det ble full kræsj. Selv om man ikke bor sammen kan man snakke på telefon og besøke, man trenger ikke samvær når man er gammel nok til å bo alene. 

Den 8.2.2016 at 11.13, palamina skrev:

Hvilken 15-årig jente er det som ikke skyr mamma som pesten og skulle ønske hun kunne flytte langt vekk? Jeg til påstå at det heller er normen enn unntaket. Problemet med skilte foreldre er nettop at hormonelle tenåringer har praktisk mulighet til å kutte alle bånd til den kjipe forelderen de har vokst opp hos og flytte vekk. Vi som bodde med begge foreldrene måtte derimot lære å jobbe oss gjennom motstand og opprettholde en ok relasjon til begge to under samme tak.

Det er alt for lett for for særkulls-tenåringer å få komme unna med nykkene sine ved å flytte dit de vil, i stedet for at man stiller krav til at de jobber med seg selv. Har ikke tallet på hvor mange jeg hører om som plutselig vil flytte ut i 15-16 årsalderen.

For noe tull! Dette er et GODE særkullsbarn har. De er heldige som har denne muligheten, og kan komme på avstand fra den de krangler med. Hvorfor skulle de ikke kunne det? Jeg var kjempeheldig og kunne søke meg til en skole langt unna hjemmet, slik at jeg måtte flytte på hybel (før ordningen om kretser ble etablert). Dette er ofte nødvendig for å få et godt forhold etterpå. Hvorfor skal ikke særkullsbarn også kunne benytte sjansen til dette, og samtidig slippe å flytte for seg selv? 

Anonymkode: 43365...751

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg. Men prøv å husk hvordan det var å være 15. Det er en av de vanskeligste tidene i en jentes liv. Hun trenger en "mor rolle" å kunne snakke med om ting. Hun er et barn. Du er den som er voksen, da er det du som må gjøre alt du kan for å sørge for at du får et godt forhold til henne. Jeg får inntrykk av at dere ikke "kjenner" hverandre godt? Syntes det er overraskende at far ikke har gjort noe med det tidligere.

Jeg hadde søkt på nett om psykologisk råd om hvordan man kan få et bedre forhold til sin tenåring ste-datter. Søk på engelsk. Det kommer opp flere resultater. Du vil bli overrasket over hvor mye det vil hjelpe! 

Anonymkode: 8a550...702

[Gjest førstedamen]

Så hvis en 15 åring har 50/50 avtale mellom foreldrene så annulleres denne avtalen automatisk hvis ikke barnet vil bo hos ene forelder og da mister andre forelder omsorgen da eller? Skjønner ikke dette med at en 15 åring kan velge hvor de vil bo, og i mitt tilfelle så måtte jeg bo hos pappa, kunne ikke bare flytte til mor fordi jeg å pappa kranglet mye når jeg var tenåring. Dette må jo bli et problem ettersom de aller fleste tenåringer går igjennom perioder hvor de nekter og bo der de vokser opp eller synes det er helt forferdelig å bo med de kjipe foreldrene sine. 

 

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 10.33, AnonymBruker skrev:

Tenåring er en tenåring, uansett opphav. Selv om man er "vrengt" vil ikke det si at de kan slippe unna det som resten av familien må gjøre. Om de vil ha ett hysterisk anfall først så må de gjerne det, men utfører de ikke sine plikter vil de miste goder som eks internet. 

Anonymkode: bea1f...2bc

Tror ikke du aner hvor hysterisk enkelte tenåringer er. Jeg har sett dører bli slått hjel, armer og bein knekt, musikk spilles så høyt at alt av glass klirrer og naboene klager, datamaskiner knuses og kastes rundt, tv'er har knust, xbox/ps3 har knust, glass, fat.. Alt pga småting som internetten er borte eller noe misforstått. Du kan gjerne prøve å ta bort "goder". Ta fra dem telefonen. Prøv. Du lider. Du betaler. De ødelegger og stikker av. De bryr seg ikke. Ikke litt engang. 

Anonymkode: 7bf36...f1a

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 15. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest førstedamen]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke du aner hvor hysterisk enkelte tenåringer er. Jeg har sett dører bli slått hjel, armer og bein knekt, musikk spilles så høyt at alt av glass klirrer og naboene klager, datamaskiner knuses og kastes rundt, tv'er har knust, xbox/ps3 har knust, glass, fat.. Alt pga småting som internetten er borte eller noe misforstått. Du kan gjerne prøve å ta bort "goder". Ta fra dem telefonen. Prøv. Du lider. Du betaler. De ødelegger og stikker av. De bryr seg ikke. Ikke litt engang. 

Anonymkode: 7bf36...f1a

Ja og dette er jo helt normalt...de bryr seg fatisk, de er bare hormonelle og mange angrer senere på hvordan de var mot foreldre eller familie i ettertid av pubertet.

[Gjest GulSol]

33 minutter siden, førstedamen skrev:

Så hvis en 15 åring har 50/50 avtale mellom foreldrene så annulleres denne avtalen automatisk hvis ikke barnet vil bo hos ene forelder og da mister andre forelder omsorgen da eller? Skjønner ikke dette med at en 15 åring kan velge hvor de vil bo, og i mitt tilfelle så måtte jeg bo hos pappa, kunne ikke bare flytte til mor fordi jeg å pappa kranglet mye når jeg var tenåring. Dette må jo bli et problem ettersom de aller fleste tenåringer går igjennom perioder hvor de nekter og bo der de vokser opp eller synes det er helt forferdelig å bo med de kjipe foreldrene sine. 

 

Ja, mange angrer senere. Men hva hjelper det i nuet? Vitenen om at de skjønner at du hadde rett, 5 år frem i tid? Bare fordi du skulle be dem tømme oppvaskmaskinen liksom? Ikke verdt det for min del. Ofter ikke middagstallerkener for at tenåringen skal tømme oppvaskmaskin. Er de sinna og frustrerte vil jeg gi dem plass, ikke mase eller be dem gjøre husarbeid.. De ser ikke viktigheten og du klarer jo det fint selv. Jeg er veldig med på å bevare fred, kompromiss osv og selvfølgelig skal man hjelpe til hjemme.. Men, ved et punkt er det ingen skam å snu..

[AnonymBruker]

6 timer siden, førstedamen skrev:

Så hvis en 15 åring har 50/50 avtale mellom foreldrene så annulleres denne avtalen automatisk hvis ikke barnet vil bo hos ene forelder og da mister andre forelder omsorgen da eller? Skjønner ikke dette med at en 15 åring kan velge hvor de vil bo, og i mitt tilfelle så måtte jeg bo hos pappa, kunne ikke bare flytte til mor fordi jeg å pappa kranglet mye når jeg var tenåring. Dette må jo bli et problem ettersom de aller fleste tenåringer går igjennom perioder hvor de nekter og bo der de vokser opp eller synes det er helt forferdelig å bo med de kjipe foreldrene sine. 

 

Enig. Merkelig at det bare er å flytte fra moren straks det blir krangler...hva om det også blir krangler i fars IG datters hjem?

Anonymkode: c1008...040

[AnonymBruker]

6 timer siden, førstedamen skrev:

Så hvis en 15 åring har 50/50 avtale mellom foreldrene så annulleres denne avtalen automatisk hvis ikke barnet vil bo hos ene forelder og da mister andre forelder omsorgen da eller? Skjønner ikke dette med at en 15 åring kan velge hvor de vil bo, og i mitt tilfelle så måtte jeg bo hos pappa, kunne ikke bare flytte til mor fordi jeg å pappa kranglet mye når jeg var tenåring. Dette må jo bli et problem ettersom de aller fleste tenåringer går igjennom perioder hvor de nekter og bo der de vokser opp eller synes det er helt forferdelig å bo med de kjipe foreldrene sine. 

 

En 15-åring skal selvsagt bestemme slike ting selv, så lenge det er mulig og forsvarlig. Å endre bosted gjør man etter en vurdering av situasjonen. Hvis det allerede er 50/50 er jo begge foreldre like skikket til å ha 15åringen fullt, og en ungdom som er gammel nok til å bestemme om de vil flytte på hybel bør da selvsagt bestemme dette selv også. Hvorfor skulle de ikke få det? 

Anonymkode: 43365...751

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Merkelig at det bare er å flytte fra moren straks det blir krangler...hva om det også blir krangler i fars IG datters hjem?

Anonymkode: c1008...040

Du tror virkelig dette er noe som skjer så fort det blir krangler? Og hvorfor skal ungdommen ikke få lov til å bestemme sånt selv? De er myndige om tre år, gamle nok til å flytte på hybel om de ønsker det, men om de vil bo hos mor eller far skal man nekte dem å avgjøre selv? 

Det å flytte ut fra den man krangler mye med kan redde et forhold mellom mor/far og barn. Jeg klarer ikke se hva som skulle være negativt med det.

Anonymkode: 43365...751

[AnonymBruker]

6 timer siden, førstedamen skrev:

Så hvis en 15 åring har 50/50 avtale mellom foreldrene så annulleres denne avtalen automatisk hvis ikke barnet vil bo hos ene forelder og da mister andre forelder omsorgen da eller? Skjønner ikke dette med at en 15 åring kan velge hvor de vil bo, og i mitt tilfelle så måtte jeg bo hos pappa, kunne ikke bare flytte til mor fordi jeg å pappa kranglet mye når jeg var tenåring. Dette må jo bli et problem ettersom de aller fleste tenåringer går igjennom perioder hvor de nekter og bo der de vokser opp eller synes det er helt forferdelig å bo med de kjipe foreldrene sine. 

 

Dette er jo noe som har forandret seg de senere årene. Tidligere da jeg var ungdom så bodde jeg sammen med mamma og pappa, om jeg kranglet så var det ikke bare å stikke. Nå er det så enkelt at man kan bare stikke til den andre forelderen hvis ungdommen har lyst til det. Så da blir det den som har regler i huset som blir taperen. Hvordan går det egentlig med ungdommen da? 

Anonymkode: f6ae6...789

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[Mammatil6]

Den 7. februar 2016 at 20.49, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har en datter på 15 år som har bodd 50/50 de siste årene. Nå krangler hun sånn med moren din at hun har flyttet til oss permanent, og nekter å være med moren. Hun lider ingen nød hos moren, men de krangler mye. Jeg mener at hun må tvinges til 50/50 og at hun har godt av å være hos moren også. Samboeren min mener hun må velge selv. Så kommer min rolle opp i det hele. Jeg sliter med å venne me til en tilværelse som stemor på fulltid. Det at hun er her, hele tiden. Jeg blir i dårlig humør at det. Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han sier at hun er datteren hans, og at han ikke kan nekte henne å bo hos oss. Jeg ser poenget, men jeg sliter med denne tilværelsen. Det føles som om vi har gjester, hele tiden, og jeg slapper ikke skikkelig av i mitt eget hus lenger. Jeg syntes 50/50 var mer enn nok. Er det noen andre her som har stebarn i hus 100% av tiden? Hvordan takler dere situasjonen? Ja, jeg vet at jeg har valgt en mann med barn og må ta det for det det er...

Anonymkode: a7e37...d7c

Jeg har ikke lest alle innleggene, det står så mye rart😊 Vi har det motsatt, jeg har barn, ikke han, men skal prøve å være fornuftig😉 Når jenta er 15 år, så har hun rett til å bestemme hvor hun skal bo, det er barneloven, barnevernsloven sier at hun skal ha en stabil trygg oppvekst som fremmer hennes evner, hvis hun krangler mye med mor, så er det ingen av delene, så det høres ut som det er riktig at hun bor hos dere, mitt råd til deg er at du prøver å bli en venn, du skal ikke være nødt til å delta i disiplineringen, siden hun har en mor og en far vil det bare bli bråk, det eneste du kan bidra med, å da bare hvis hun lar deg, er å være en venn, en voksen venn hun kan åpne seg for, men husk at hemmelige samtaler er nettopp det også for far, du er så heldig at du kan gjøre alle de kjekke tingene med henne😉 Siden hun har bodd 50/50 så tenker jeg at hun har 2 sett venner, og kanskje ingen veldig god venninne å henge med, jeg vet ikke hvor lenge hun har bodd hos dere, men normalen er jo at dere ikke ser henne, medmindre det er med noe tvang, men det kan ta litt tid, dette er nytt for dere begge, mye nytt å venne seg til, men gi det litt tid, å det er ikke så lenge til så vil hun flytte i egen leilighet, så det er kanskje Max 3 år å holde ut😉 Tenårings jenter er vanskelig, mye drama og lyd, bare husk ar det er ikke din jobb å setter grenser eller gi konsekvenser, har du et problem, så si fra til faren, så får han ta seg av det😉

[palamina]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo noe som har forandret seg de senere årene. Tidligere da jeg var ungdom så bodde jeg sammen med mamma og pappa, om jeg kranglet så var det ikke bare å stikke. Nå er det så enkelt at man kan bare stikke til den andre forelderen hvis ungdommen har lyst til det. Så da blir det den som har regler i huset som blir taperen. Hvordan går det egentlig med ungdommen da? 

Anonymkode: f6ae6...789

Det er i hvert fall ikke positivt å lære seg at det er SÅ enkelt å gi opp. Sky konflikter og nøkkelpersoner i livet sitt i stedet for å jobbe med relasjonen. Jeg tipper storparten av disse tenåringene blir relativt kjappe til å kaste inn håndkleet og dyrke egoismen i voksen alder, så er sirkelen sluttet.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke rukket å lese alle innlegg, kanskje er det allerede nevnt og begrunnet at dere i utgangspunktet ikke har rett til å tvinge ungen til delt samvær 50/50. 

Barneloven § 31: Barnet har rett til å bli hørt, og etter at barnet har fyllt 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Barneloven § 33: Barnet har stadg økende rett til å bestemme selv etterhvert som det blir eldre. 

Barnets beste avgjørende, og det barnet opplever som best for seg i relasjon til foreldre, bosted og samværsordning er altså noe dere er nødt til å forholde dere til.

 

Anonymkode: e326d...08d

[AnonymBruker]

Hvis foreldrene syns det er greit at far har en 15-åring 100% så skjønner jeg ikke helt problemet. Her er et barn som har opplevd samlivsbrudd på kroppen, og må flytte frem og tilbake mellom foreldrene. Stemor trives ikke med å ha barnet 100 prosent. At tenåringer krangler med sine foreldre er heller ikke noe spesielt, og helt grusomt. Barna vokser som regel opp og får til slutt sine egne barn. Tenåringer er i en sårbar situasjon der de ikke er voksne, og de er ikke barn. De må hele tiden bli minnet på den ene eller andre veien. 50/50 delingen høres ekstremt slitsomt ut og belastende, og jeg vet ikke helt om mange hadde reagert så mye hvis datteren hadde bodd 100% hos moren. Regner med at nekte å være med moren stikker særlig dypt. Når jeg var 16 år flyttet jeg for meg selv, og jeg har klart meg ganske så bra. Jeg har ikke mistet kontakt med foreldrene mine av den grunnen. Nå flyttet jeg pga skole og ikke pga krangling, men jeg har også hatt en ungdomstid der jeg ikke alltid var enig med foreldrene mine. en 15-åring skal ikke bli tvunget til 50/50. Så sier det seg selv at hvis man har en umoden 15-åring som driver å truer med å flytte 100% til moren eller faren kan ikke bestemme selv, men står ikke noe i TS sitt innlegg om at hun har holdt på sånn mange ganger. 

Anonymkode: eceae...eab

[Gjest førstedamen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En 15-åring skal selvsagt bestemme slike ting selv, så lenge det er mulig og forsvarlig. Å endre bosted gjør man etter en vurdering av situasjonen. Hvis det allerede er 50/50 er jo begge foreldre like skikket til å ha 15åringen fullt, og en ungdom som er gammel nok til å bestemme om de vil flytte på hybel bør da selvsagt bestemme dette selv også. Hvorfor skulle de ikke få det? 

Anonymkode: 43365...751

Fordi men skal ikke flytte hjemmefra når man er 15 år? Det er nå min mening. Tror mange detter ut i dårlige miljø og lignende hvis de får fritt leide fra 15 år og kan bo for seg selv og gjøre hva de vil. Vi har INGEN under 18 som bor alene på hybel i min kommune.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En 15-åring skal selvsagt bestemme slike ting selv, så lenge det er mulig og forsvarlig. Å endre bosted gjør man etter en vurdering av situasjonen. Hvis det allerede er 50/50 er jo begge foreldre like skikket til å ha 15åringen fullt, og en ungdom som er gammel nok til å bestemme om de vil flytte på hybel bør da selvsagt bestemme dette selv også. Hvorfor skulle de ikke få det? 

Anonymkode: 43365...751

Enig i det du skriver om selvsbestemmelsesrett mtp hvilken forelder 15-åringen skal bo hos. Vil bare tilføye at det du skriver om rett til å flytte på hybel (underforstått uten at foreldrene kan si noe på det) vel ikke kan være helt riktig? Etter loven har forelde foreldreansvar og forsørgeransvar for ungdom frem til de blir myndige, hvilket betyr at det er foreldrene som har det siste ordet hvis tenåringer under 18 år ønsker å flytte fra foreldrene og på hybel.

Anonymkode: e326d...08d