Snotras dagbok.

[LillyBe]

6 timer siden, Snotra skrev:

Da var påska vel overstått og man er tilbake til hverdagen for fullt. Hektisk har det vært, men det skal man egentlig ikke klage på.  Nå er jeg faktisk 2 DPO også, fikk positiv EL-test på lørdag, så da tolker jeg EL til å være ca søndag. Vi har også fått lagt inn mange aksjer, så nå er vi veldig spente på om lapraskopien skal ha hatt positiv effekt. Vi har jo både lest og hørt om folk som har blitt gravide etter å ha gjennomført lapraskopi. Vet ikke om dette også gjelder for dem hvor alt så bra ut, men det kan bare tiden vise.

Vi har fortsatt ikke hørt noe fra sykehuset, men nå er det jo bare fjortendager siden vi sendte inn skjemaet, og hvem vet når vårt lokale sykehus har fått sendt over resultatet fra blodprøvene våre. Så konklusjonen er vel at det er alt for tidlig å forvente og høre noe fra dem enda. Men spent kan man vel være for det!  

Så utrolig spennende  du må holde oss oppdatert! Masse lykke til  

[Illy]

Veldig spennende, ja! Jeg har også hørt at lapraskopi skal kunne ha en positiv effekt for noen, sånn i seg selv. Altså at det ikke trengte å være noe galt for at det skal virke.

Jeg vet ikke hvordan ventetidene er oppe i nord, men forhåpentligvis og troligvis er de kortere enn i Oslo. Så da trenger dere kanskje ikke å vente kjempelenge på sykehuset. Det har jo vært påske og helligdager innimellom, det tar også tid. Spent kan man absolutt være!

Men nå krysser jeg først og fremst fingrene for at dette blir prøveperioden hvor det klaffer!

[Snotra]

På 25.4.2017 den 10.23, Marimba skrev:

Å så spennende! Krysser alt for at dette klaffer. Når er ikm? 

IKM blir sjette mai, så neste lørdag med andre ord.

 

Tusen takk for lykkeønskninger. Jeg skal nok oppdatere etter hvert. Vi er veldig spente vi også, man vet jo aldri hva som kan skje. Særlig ikke når alt er som det skal "der inne".  

Jeg prøver å ikke tenke så veldig mye på prøvinga for tida, men jeg må innrømme at det ligger der i bakhodet hele tida, og jeg tenker litt på det i forhold til jobben. Det er noen større prosjekter som skal starte opp og som jeg har fått ansvaret for. Føler på en måte at det er slemt å ikke nevne for arbeidsgiver at vi prøver og kanskje skal igang med IVF, men jeg vet ikke om det er nødvendig. "Alle" kan egentlig skjønne at vi er prøvere, med tanke på vår alder, høvelig nygifte og med svært hus med hage. Jaja. Mannen min mener at jeg ikke trenger å nevne noe som helst for arbeidsgiver før man faktisk er i gang med IVF. Og jeg tror jeg gjør det sånn.  

Når det gjelder sykehus for IVF som har vi bestemt oss for å vende nesen sørover til St. Olavs. Tror uansett at det er kortere ventetid der enn i Oslo-regionen.  

[Pjusk]

Nå har jeg lest hele dagboken din, og jeg håper at det klaffer for dere snart! Dersom det er som de andre her sier at enkelte har blitt gravide etter en lapraskopi, så håper jeg at det har hatt en positiv effekt for deg også, det fortjener dere 

 

[Snotra]

12 timer siden, Pjusk skrev:

Nå har jeg lest hele dagboken din, og jeg håper at det klaffer for dere snart! Dersom det er som de andre her sier at enkelte har blitt gravide etter en lapraskopi, så håper jeg at det har hatt en positiv effekt for deg også, det fortjener dere 

 

Så koselig hilsen - og jeg bøyer meg i støvet for at du faktisk har lest hele dagboka.  Den har blitt litt lengre enn hva jeg trodde for ett år siden, men sånn kan det jo gå. Tusen takk for alle gode tanker - vi får håpe det blir denne gangen! 

[Snotra]

Da har jeg fått mensen igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å være optimistisk altså. Dette er jo bare dritt. 

[LillyBe]

21 minutter siden, Snotra skrev:

Da har jeg fått mensen igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å være optimistisk altså. Dette er jo bare dritt. 

Vil gi deg en stor og god klem <3 

[Ruccula]

7 timer siden, Snotra skrev:

Da har jeg fått mensen igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å være optimistisk altså. Dette er jo bare dritt. 

Jeg bare håper så inderlig at dere snart lykkes!! 

[Illy]

Virkelig dritt Uff, altså, dere SKAL lykkes snart. Men at denne veien skal kunne være så forbasket lang og full av nedturer, det er bare dritt. 

[Weebs]

Jævla mensen!  Stor klem fra meg! 

[Snotra]

På 5.5.2017 den 12.20, LillyBe skrev:

Vil gi deg en stor og god klem <3 

 

På 5.5.2017 den 19.47, Ruccula skrev:

Jeg bare håper så inderlig at dere snart lykkes!! 

 

På 5.5.2017 den 20.20, Illy skrev:

Virkelig dritt Uff, altså, dere SKAL lykkes snart. Men at denne veien skal kunne være så forbasket lang og full av nedturer, det er bare dritt. 

 

På 5.5.2017 den 20.45, Weebs skrev:

Jævla mensen!  Stor klem fra meg! 

Tusen takk for alle klemmene. Dette suger maks, men dere vet jo alle hvordan følelsen er. Jeg setter ihvertfall stor pris på medfølelsen.  

 

Heldigvis var det supertravelt på jobb med påfølgende svigersbesøk nå i helga, så jeg har ikke hatt tid til å være voldsomt nedfor rett og slett. Det er jo litt fint, fordi skuffelsen minker jo litt for hver dag. Jeg har også snakket med noen i familien som har prøvd svært lenge og vært igjennom sju forsøk med IVF før de nå endelig har blitt gravide. Fint å snakke med noen som vet hva dette går ut på. Så det gjelder å ikke miste håpet fullstendig. Men at ting skal ta sånn tid er jo frustrerende! 

Jaja, i det minste blir det champagnefrokost på 17. mai. 

[Illy]

Godt at du er travel fram til skuffelsen har avtatt litt. Kan tenke meg at det blir litt ekstra nå, siden det kanskje var forhøyet sjanse etter lapraskopien. Det er veldig godt å snakke med noen som vet hvordan det kan være Vi har nettopp oppdaget at vi kjenner et par som har prøvd lenge, og skal starte med IVF, og et annet som fikk barn via IVF. En føler seg nok lett alene fordi det ikke er noe folk snakker om, men vi er ikke alene. Jeg håper fortsatt at det ordner seg for dere før IVF, og tror det fort kan skje. Selv om sjansen økte etter inngrepet, vil det fortsatt være større sjanse for at det ikke går enn at det går i en bestemt syklus. Så det kan skje neste gang

[QBee]

Snikleser her  Så kjedelig at det ikke gikk denne syklusen heller.

Skjønner godt at IVF virker veldig stort og litt "voldsomt", men som mangeårig IVFer synes jeg faktisk det virker som en mindre belastning enn å gå i alle de mnd og prøve og prøve og bli skuffet gang på gang (har alltid visst at jeg måtte ha IVF, så slapp unna det året man skal prøve først). Håper selvsagt at dere plutselig lykkes selv da, men om det kommer til IVF så går det nok helt fint det også. Og da har man iallfall en ordentlig sjanse.

[Snotra]

Da er det ei stund siden jeg har vært her inne, og ikke minst siden forrige oppdatering. Det har ikke skjedd så veldig mye nytt. Det er kun travle dager på jobb og en del aktiviteter på privaten også, så dagene fyker unna fort syns jeg. Og det er jo positivt.  Jeg har ikke tatt noen EL-tester denne gangen, men mener at EL skal være i disse tider. Prøver oss på en runde hvor vi ikke tenker så  mye over saker og ting, så får vi se om alle de som sier "ikke stress" får rett. 

Jeg har ikke hørt noe fra St. Olavs enda, men nå har det vel gått bare en drøy måned siden alle prøvene og sånt ble oversendt.  

På 11.5.2017 den 17.46, QBee skrev:

Snikleser her  Så kjedelig at det ikke gikk denne syklusen heller.

Skjønner godt at IVF virker veldig stort og litt "voldsomt", men som mangeårig IVFer synes jeg faktisk det virker som en mindre belastning enn å gå i alle de mnd og prøve og prøve og bli skuffet gang på gang (har alltid visst at jeg måtte ha IVF, så slapp unna det året man skal prøve først). Håper selvsagt at dere plutselig lykkes selv da, men om det kommer til IVF så går det nok helt fint det også. Og da har man iallfall en ordentlig sjanse.

Hyggelig med en hilsen! Og veldig bra å høre at IVF ikke nødvendigvis oppleves like skummelt og belastende for alle. Det er beroligende må jeg innrømme.   Satser selvsagt alt på at vi skal klare det selv, men hvem vet. Tror vi er oppe i pp 18 eller 19 nå. Har mistet tellinga. Men kanskje det funker denne gangen?  

Endret 21. mai 2017 av Snotra
Skrivefeil.

[Snotra]

Hmmm, denne PP tror jeg virkelig går rett åt skogen altså. Vi har ikke fått lagt inn særlig med aksjer den siste tida, av ulike "naturlige" årsaker. Og uten sex så blir det jo ingenting. Så det er vel bare å legge tankene på hylla ei stund framover. Jeg merker at jeg varierer veldig i følelser rundt dette med barn. Jeg er ikke like fokusert og sterkt opptatt av det med barn som de fleste andre her inne, og akkurat nå er jeg litt motløs og lei av alt som har med prøving å gjøre. Jeg vil veldig gjerne ha barn, og tanken på mannen min som far gjør meg på gråten av lykke - og jeg håper virkelig vi får det til. Samtidig så skremmer så veldig mye med barn meg, enn om det fører til at forholdet mellom meg og mannen går til h? Enn om jeg blir skadet av fødselen? Fødselsdepresjon? Blir barnet friskt? Jeg tror jo at småbarnsperioden er supertung på mange måter. Eller er dette kun avskrekkingstanker som jeg bruker for å døyve tristheten rundt det at vi enda ikke har fått det til? 

Mannen er heller ikke så veldig bekymra enda. Han mener forresten ikke at vi har prøvd særlig lenge. Men ærlig talt, vi har jo prøvd siden oktober 2015. Jaja... Det som jeg begynte å bekymre meg over i dag, er at vi med denne månedens dårlige innsats på området, blir ett skritt nærmere IVF. Og jeg har jo fortsatt et stort håp om at dette skal vi klare alene... Usj... 

Jeg trøster meg med at hvis det ikke blir noe denne gangen, noe som det med ekstremt stor sannsynlighet ikke blir, så blir det ihvertfall festival i det store utlandet om en måneds tid med den beste samvittighet. 

Så sånn går nu dagan.

[Ruccula]

2 timer siden, Snotra skrev:

Hmmm, denne PP tror jeg virkelig går rett åt skogen altså. Vi har ikke fått lagt inn særlig med aksjer den siste tida, av ulike "naturlige" årsaker. Og uten sex så blir det jo ingenting. Så det er vel bare å legge tankene på hylla ei stund framover. Jeg merker at jeg varierer veldig i følelser rundt dette med barn. Jeg er ikke like fokusert og sterkt opptatt av det med barn som de fleste andre her inne, og akkurat nå er jeg litt motløs og lei av alt som har med prøving å gjøre. Jeg vil veldig gjerne ha barn, og tanken på mannen min som far gjør meg på gråten av lykke - og jeg håper virkelig vi får det til. Samtidig så skremmer så veldig mye med barn meg, enn om det fører til at forholdet mellom meg og mannen går til h? Enn om jeg blir skadet av fødselen? Fødselsdepresjon? Blir barnet friskt? Jeg tror jo at småbarnsperioden er supertung på mange måter. Eller er dette kun avskrekkingstanker som jeg bruker for å døyve tristheten rundt det at vi enda ikke har fått det til? 

Mannen er heller ikke så veldig bekymra enda. Han mener forresten ikke at vi har prøvd særlig lenge. Men ærlig talt, vi har jo prøvd siden oktober 2015. Jaja... Det som jeg begynte å bekymre meg over i dag, er at vi med denne månedens dårlige innsats på området, blir ett skritt nærmere IVF. Og jeg har jo fortsatt et stort håp om at dette skal vi klare alene... Usj... 

Jeg trøster meg med at hvis det ikke blir noe denne gangen, noe som det med ekstremt stor sannsynlighet ikke blir, så blir det ihvertfall festival i det store utlandet om en måneds tid med den beste samvittighet. 

Så sånn går nu dagan.

Jeg kjenner meg godt igjen i tankene dine, vi er jo ca på samme alder og jeg har aldri heller hatt et stort overveldende barneønske før nå. Det med syke barn og fødsel skremmer jo livskiten av meg og og jeg går til samtaler mot fødselsangst og vil helst ha ks. 

Det er jo stoooore sjangser for at dere vil få barn,  dere har jo ikke engang begynt med ivf prosessen, og det er virkelig ikke noe nedtur å ikke ha "klart det sjæl", hvordan baby blir til spiller jo ingen rolle. 

Også er det adopsjon da, jeg vet mange som prøver blir sure når man nevner det (ink meg selv), fordi betyr liksom at man har gitt opp. men jeg begynte faktisk å se litt på adopsjon da jeg trodde abort nr 3 var et faktum og det virker egentlig skikkelig hyggelig! Da slipper man også fødsel og skadde barn. Jeg kunne kanskje tenkt meg å adoptere en gang, det er jo så mange barn som trenger et godt hjem

Men uansett,  dere har store sjangser for å få det til, du er fortsatt forholdsvis ung, det er ikke som du er 39 år og begynner å tenke barn nå. 

Ikke se på ivf som en nedtur! Bruk heller tiden frem til ivf og graviditet på å kose deg med mannen og gjør ting som blir vanskelig når du er preggers

[Snotra]

De siste ukene har jeg stort sett holdt meg borte fra KG, bortsett fra litt sniklesning i dagbøker innimellom. Jeg har nå klart å bli syk, etter å ha vært på slekstbesøk sammen med det som skulle vise seg å være mange syke folk. Irriterende, jeg vil ikke være syk. Og nå har det atpåtil blitt fint vær ute. 

Ellers kan jeg rapportere om at mensen er forsinka. Syklusene mine det siste halve året har gjennomsnittlig vært på 30 dager. Jeg er nå på dag 34, uten særlig tegn til TR. Jeg tror IKM var på søndag, så jeg tok en graviditetstest etter at vi kom hjem fra slekstsbesøket på søndagskvelden. Den var blendahvit. Siden vi ikke fikk lagt inn så mange aksjer denne pp, har jeg virkelig ikke troa heller. Jeg ser nå av appene mine at det var på denne tida i fjor at jeg hadde min sinnsykt lange syklus på 49 dager. Hmmmm... kan det være en ny føkka-runde på gang?? 

[Snotra]

Hmm, nå er jeg skikkelig usikker og forvirra. Bestemte meg plutselig i går ettermiddag for å ta en test. Da var det kanskje 1,5 time siden jeg hadde vært på do. Kunne kanskje såvidt skimte noe etter tre minutter, derfor fulgte jeg nøye med da tidsfristen på fem min var gått ut. Og da skimtet jeg en liten strek bittelitt tydeligere. Holdt meg derfor i tre timer og tok en ny test. Samme skjedde her, bare at streken var bittelitt mer synlig. 

Jeg viste dem til mannen, som også ble forsiktig interessert, og vi ble enige om å ta en ny test i morrest, siden morgenurin i de fleste tilfeller er det beste. Men nei... akkurat det samme som i går. Dagens test var kanskje mer lik den første testen i går i tydelighet enn den siste. Og det er først når det har gått fem minutter at det er noe særlig å se. 

Hva kan dette bety?? Jeg har aldri hatt antydning til strek før i hele mitt liv. Og siden jeg ikke tok el-test denne runden vet jeg ikke med sikkerhet hvor mange dpo jeg er heller. Trolig sånn type 15 dpo eller noe sånt. 

Skal prøve å legge ved bilde. Testen til venstre er test 1 fra i går, testen i midten er test 2 fra i går. Testen til høyre er tatt nå i morrest. 

[A4-livet]

Tenkte på det i går, men turte ikke foreslå det. Med de strekene er såpass tydelige at jeg vil si du er gravid ( ). Skjønner at du kanskje ikke vil slippe jubelen løs helt ennå, men du har sikkert masse tester liggende (på seg selv kjenner man andre) så bare fortsett å teste hver morgen. Mine var også svake i begynnelsen, men med graviditetstester er det sånn at en strek er en strek. Og en strek betyr gravid  

[Snotra]

1 time siden, A4-livet skrev:

Tenkte på det i går, men turte ikke foreslå det. Med de strekene er såpass tydelige at jeg vil si du er gravid ( ). Skjønner at du kanskje ikke vil slippe jubelen løs helt ennå, men du har sikkert masse tester liggende (på seg selv kjenner man andre) så bare fortsett å teste hver morgen. Mine var også svake i begynnelsen, men med graviditetstester er det sånn at en strek er en strek. Og en strek betyr gravid  

Tusen takk for svar! Og det er trivelig med optimisme.  

Det som gjør meg ekstra usikker er to ting: Er det ikke veldig svake streker til at jeg kanskje er rundt 15-16 dpo? Og er det ikke litt bekymringsfullt at streken først blir "sterk" når det har gått rundt fem minutter og mer? (Når testen skal leses av innen fem minutter mener jeg.) Kan dette være kjemisk? Testen jeg tok på søndag var helt hvit. Hmmm...

Mange tanker og usikkerhetsmomenter føler jeg. Jeg sov ekstremt dårlig i natt, med mange tanker rundt temaet. Jeg skal gjøre som du sier @A4-livet og teste igjen og igjen. Jeg har veldig mange tester av denne billig-typen liggende. Men jeg tror nok jeg må kjøpe noen andre tester på apoteket. Tolking av streker var minst like nervepirrende som jeg hadde sett for meg at det var.