Det vondeste du opplevde som barn

[AnonymBruker]

Grov mobbing gjennom barneskolen, med flere tilfeller av vold på slutten. Følelsen at ingen tok meg seriøs og så meg og hvor vondt jeg hadde det, både på skolen, i speideren og hjemme. I etterkant viste det seg at foreldrene mine prøvde hardt, men ingen på skolen tok tak i det.. I ungdomstiden opplevde jeg en del herk også, seksuell trakkasering av en kollega, eks-kjæreste var manipulativ og til tider voldelig og rykter spredt rundt i hjembyen. Kommentarer fra mine foreldre om mitt utseende når jeg var på mitt mest sårbare hjalp ikke heller. 

Alt i alt har jeg hatt ganske lav selvtillit på grunn av alt dette, men heldigvis fått bearbeidet mye.

Anonymkode: 9c0d9...9bc

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å få høre hver dag at jeg ødela mine foreldres liv, at de hatet meg og skulle ønske jeg aldri ble født. 

Fysisk vold, både mot meg og at de slo/truet med å drepe hverandre med jevne mellomrom.

Å først i voksen alder ha mulighet til å bestemme noe som helst selv. De bestemte hvem jeg fikk være venn med, hva jeg fikk lese, hva jeg fikk gå kledd med, hva jeg skulle spise og alle andre detaljer frem til jeg flyttet ut. Å endelig kunne bestemme noe som helst over eget liv var et sjokk jeg ikke var klar for i det hele tatt. 

Sviket ved at min mor las dagboken min, las alle meldinger på mobilen jeg som 16 - åring fikk lov til å kjøpe for egne penger. 

Det sykeste er at de klarte å få oss til å se ut som en normal familie utenfra. Ingen visste noe.  

Pappa skremte vettet av oss med å fortelle oss hva barnevernet ville gjøre med oss dersom noen fikk vite hvordan ting var hjemme. De ville splitte oss søsken, vi ville aldri få se hverandre igjen, og familiene vi kom til å havne hos ble aldri sjekket, og dermed var det stor sjanse for å havne hos pedofile som ville voldta oss hver dag - for pedofile står i kø for å bli fosterforeldre og få "gratis" barn å leke seg med. 

"Vil du at søsteren din skal bli voldtatt hver dag?!? VIL DU? Nei vel, så hold KJEFT!"

Anonymkode: 13cdf...06f

Forferdelig. Er det mulig å spørre hvordan det går og om du har noen kontakt med foreldrene dine, om det noen gang fikk konsekvenser for dem? Håper de aldri får se sine eventuelle barnebarn og at dere søsken har holdt sammen og at det har gått bra med dere. Klem

Anonymkode: cea8d...d0e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som skriver her. Når dere tar opp ting, kommenterer eller annet fra deres barndom, får dere beskjed om å gå til psykolog for å ikke være over det som har skjedd?

De få gangene jeg har prøvd å snakke med min søster om vår oppvekst er det kommentaren jeg får. Syyyke meg er ikke over det ennå!! Psykolog og medisinering resten av livet. 

Føler bare ikke det er sånn selv..

Anonymkode: 82adf...877

Det er i så fall intolerant og lite kloke kommentarer. Folk er forskjellige og jeg tror også at noen "inetrnaliserer det"/fornketer det, men så kan det komme opp senere. Andre klarer å fortrenge det resten av livet, og for dem kan det være en effektiv overlevlesesmekanisme. Men det er svært vanlig at mennesker går gjennom et slags oppgjør med barndommen når de er i 30-årene. Det er ofte da man ser sammenhenger, skjønner når man er gjort urett, forstår foreldres handlignsmøænster (selv om det ikke kan unnskyldes), Jeg har lest at når psykologer og psykiatere forsker på oppvekst og sammenhenger, så skal intervjuobjektene være passert 40, for det er først da de anses å ha tilstrekkelig distanse til sin egen barndom. Men de som har hatt der verst, er jo ikke forbi disse tingene nørvndigvis når de nærmer seg 40. Så om du får slike kommentarer som du sier, må du bare la dem prelle av seg. Du får leve med at noen ikke orker å snakke om fortiden, men det er overhodet ikke unormalt at slike prosesser pågår lenge - og former en dessuten for resten av livet. Håper du får berarbeidet det med tiden til hjelp, gode samtalepartnere og gode mennesker i livet ditt.

Anonymkode: cea8d...d0e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som skriver her. Når dere tar opp ting, kommenterer eller annet fra deres barndom, får dere beskjed om å gå til psykolog for å ikke være over det som har skjedd?

De få gangene jeg har prøvd å snakke med min søster om vår oppvekst er det kommentaren jeg får. Syyyke meg er ikke over det ennå!! Psykolog og medisinering resten av livet. 

Føler bare ikke det er sånn selv..

Anonymkode: 82adf...877

Jeg snakker ikke om det.

Anonymkode: 8201f...e57

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjentatte overgrep og voldtekt. Av min egen farfar. Jeg var ti.

Anonymkode: 8d389...046

Helt forferdelig, for et beist. Håper det kom for en dag og han mistet alt.

Anonymkode: cea8d...d0e

[AnonymBruker]

Psykisk og fysisk vold. Mor dro nesten av meg øra hver eneste dag, så hardt hun fikk til. Ørefik heter det vell. Klaska til i ansiktet. Tatt i håret og kastet bortover gulvet. Tvangsforet fordi de mente jeg var vrang. Se for deg en kvinne med gaffel som voldelig trykker mat inn i munnen på ei lita jente.

kommentarer på hvordan jeg så ut. -du har for tjukk rumpe til å være 10 år. Du har bollemage. Du lufter alltid sur fitte. Slutt å prat, ser du ikke at folk stirrer rart på deg når du snakker? Du er så unormal. Osv osv. 

Jeg var så nervøs for å være hjemme/dra hjem, at jeg tisset på meg. Skammet meg så fælt, det var ikke morro den dagen mor fant det ut. 

 

Idag sliter jeg med sosial angst, dårlig selvtillit og angst generelt. Er på bedringens vei og er på vei ut av nav systemet👍🏼

Klem til alle andre som har hatt en barndom de lett hadde bytta bort 💗

Anonymkode: e689e...ca8

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal skrive opp alt kunne jeg skrevet bok om det... Men kan jo ta med noe... Vokst opp med en narkoman mor.. Far som er alkoholiker... Ble sendt til alle slags folk som barn så mamma fikk fri... Ikke alle disse folkene var snille... Noe som første til seksuelt overgrep som 5 åring. 

Mamma mente det var min skyld å sa hun ble kvalm av meg etter dette. 

Mamma var sammen med en voldelig mann som banket henne mens barna ble tvunget til å se på så vi skulle forstå hva som skjer om man ikke oppfører seg. Måtte bla se på at broren min ble slått med belte i kjelleren å. 

Ble dusjet i iskaldt vann fordi jeg ikke turte å sove med lyset av. Fikk ris på rumpa når mamma følte for å la humøret hennes gå utover noen... 

Ble voldtatt som 15 åring. Av to menn. 

I tillegg har det skjedd ting som er så grusomme at jeg aldri har fortalt det til en levende sjel... Orker ikke tenke på det heller...  

 

Anonymkode: 73633...e64

[Olive_North]

Første episode var da Mamma kidnappa meg på skolen, og da pappa kom for å hente meg hos henne sa hun at han kom for å drepe meg med øks. Hun ba meg løpe til fugletårnet i skogen, jeg løp så fort... Jeg var så vanvittig redd. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var 10år.  Jeg flyttet til mamma, for jeg var livredd pappa. Etter fem år hos mamma var jeg full av angst, for mamma var syk. Jeg har mange ekle opplevelser fra den tiden. Andre episode var at jeg fortalte mamma at jeg skulle flytte til pappa, det var min eneste redning. Da sa mamma at hun kom til å ta selvmord. Tre måneder etter at jeg hadde flyttet til pappa, besøkte jeg mamma en helg. Hele lørdagsnatta gråt hun og lå på gulvet, tryglet og ba meg om å si unnskyld for at jeg fikk henne til å prøve å ta selvmord. Jeg sa unnskyld, men hun ga seg ikke... Hele den natta beskrev hun hvordan hun prøvde, hva hun hadde gjort, hva hun følte og at jeg hadde ødelagt henne. Vi kunne ikke fortelle det til noen, for da ville jeg miste henne, sa hun. Nå i voksen alder forstår jeg at alt hun sa var fantasi, hun hadde ikke prøvd.. Hun sa det bare for å teste meg. Det var også traumatisk da mamma skøyt kattungen min, jeg tror hun var sjalu. 

[AnonymBruker]

Jeg husker da jeg var 5 år, jeg og søsteren min hadde stukket av fra faren vår, som barnevakt, når han hentet oss, vanket det ris på baken, husker det den dag i dag, jeg var så nervøs at jeg holdt på å pisse i buksa da han hentet oss hos naboen.En annen gang låste han meg ute, så jeg fikk gå og ute og spise hos naboene, han nektet å slippe meg inn før det var langt på kveld.Var alltid redd min far.Jeg opplevde mobbing på barne og ungdomsskolen også, utfrysning,ignorering.Utenom det, så var alt fint.

Anonymkode: 814db...627

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk og fysisk vold. Mor dro nesten av meg øra hver eneste dag, så hardt hun fikk til. Ørefik heter det vell. Klaska til i ansiktet. Tatt i håret og kastet bortover gulvet. Tvangsforet fordi de mente jeg var vrang. Se for deg en kvinne med gaffel som voldelig trykker mat inn i munnen på ei lita jente.

kommentarer på hvordan jeg så ut. -du har for tjukk rumpe til å være 10 år. Du har bollemage. Du lufter alltid sur fitte. Slutt å prat, ser du ikke at folk stirrer rart på deg når du snakker? Du er så unormal. Osv osv. 

Jeg var så nervøs for å være hjemme/dra hjem, at jeg tisset på meg. Skammet meg så fælt, det var ikke morro den dagen mor fant det ut. 

 

Idag sliter jeg med sosial angst, dårlig selvtillit og angst generelt. Er på bedringens vei og er på vei ut av nav systemet👍🏼

Klem til alle andre som har hatt en barndom de lett hadde bytta bort 💗

Anonymkode: e689e...ca8

 OH my God, får vondt inni mammahjertet mitt, hvordan kan noen være så grusomme, blir helt målløs

Anonymkode: 814db...627

[AnonymBruker]

Mor forlot meg da jeg var veldig liten. Det som sliter mest er at jeg som voksen aldri kan være sikker på hva som skjedde, eller hvilke av mine problemer som voksen som stammer fra dette, da det er en historie jeg aldri føler at jeg blir kvitt og aldri forstår.

Anonymkode: 6750b...120

[Gjest Jessica]

Den Tuesday, February 02, 2016 at 22.40, Olive_North skrev:

Første episode var da Mamma kidnappa meg på skolen, og da pappa kom for å hente meg hos henne sa hun at han kom for å drepe meg med øks. Hun ba meg løpe til fugletårnet i skogen, jeg løp så fort... Jeg var så vanvittig redd. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var 10år.  Jeg flyttet til mamma, for jeg var livredd pappa. Etter fem år hos mamma var jeg full av angst, for mamma var syk. Jeg har mange ekle opplevelser fra den tiden. Andre episode var at jeg fortalte mamma at jeg skulle flytte til pappa, det var min eneste redning. Da sa mamma at hun kom til å ta selvmord. Tre måneder etter at jeg hadde flyttet til pappa, besøkte jeg mamma en helg. Hele lørdagsnatta gråt hun og lå på gulvet, tryglet og ba meg om å si unnskyld for at jeg fikk henne til å prøve å ta selvmord. Jeg sa unnskyld, men hun ga seg ikke... Hele den natta beskrev hun hvordan hun prøvde, hva hun hadde gjort, hva hun følte og at jeg hadde ødelagt henne. Vi kunne ikke fortelle det til noen, for da ville jeg miste henne, sa hun. Nå i voksen alder forstår jeg at alt hun sa var fantasi, hun hadde ikke prøvd.. Hun sa det bare for å teste meg. Det var også traumatisk da mamma skøyt kattungen min, jeg tror hun var sjalu. 

Å herregud 💕 Jeg håper du har detbra idag 

[AnonymBruker]

Overgrep, og det var farfaren min som gjorde det. Det verste var at jeg hadde bygget opp selvtillit. Jeg hadde venner, jeg smilte hver dag. Og plutselig, bare pga en invitasjon om å besøke han, så ble alt det ødelagt.

Overgrepet klarte jeg å komme over, men jeg er forbannet over at han absolutt skulle ødelegge alt jeg hadde jobbet hardt for. Alltid slitt med å få venner, og da jeg endelig hadde fått 5-10 venner skulle jeg miste dem.  

Anonymkode: 52849...b8c

[AnonymBruker]

Den 2. februar 2016 at 10.45, Vedil skrev:

Litt av min historie. Forstår om ikke alle leser hele, da det ble litt mer skriving enn jeg hadde planlagt.

- Pedofilt misbrukt i en alder av 7 år og frem til jeg var 9. Trusler om at hvis jeg sa noe, så ville det og det skje. Plumpet ut med noe som gjorde min mor mistenksom en gang i tenårene. Han var anmeldt 1 gang tidligere for dette (et annet forhold han hadde), men ble frikjent. Vært gjennom en kjempe tøff rettssak. (Utrolig mye mer rundt dette, men detaljer blir for mye. Var forresten stefaren min den gang)

- Oppi det der, så var mamma alkoholiker. Hu slo meg, slepte meg etter håret ned trapper og rundt om i huset. Holdt meg våken om nettene selv om jeg skulle på skole. Både psykisk og fysisk terror. Jeg gjorde ALT i min makt for at hu ikke skulle "ta" mine yngre søsken. Fikk jo slagene deretter. (også en greie med veldig mye mer historie rundt)

- Aldri hatt et stabilt hjem. Vært på flyttefot mer enn jeg kan telle på 2 hender. De siste årene ble jeg og mine søsken revet bort fra familien og flyttet til et sted som var 5 timer med bil unna. Bodde der i 12-15 år. Men klarte aldri og slå oss til ro.

- Mobbeoffer (psykisk).

- Selvskading. Suicidal. Ble funnet på en låve av ei jeg kjente for en del år tilbake, da med løkka rundt halsen. Den gang så hadde jeg gjort det om hu ikke dumpet inn døra.
Dags dato: Ja, jeg tenker mye på å bare ende alt sammen. Men er blitt altfor pysete til å gjøre alvor av det. Skrekken om å faktisk dø er litt for stor.

- VELDIG mye inn og ut av barnevern, familievern, psykologer, og alt annet fjas...

- Hadde en far som "kjøpte" meg og søsteren min. Var ute og handlet for oppunder 10.000kr på 1 dag innimellom. Var jo KJEMPE stas den gang. Men innsett nå at det ikke var mer enn bare det.
Dags dato: Pappa er den som stiller opp mer enn noen andre! Som bøter litt på tidligere år.

- Var i et forhold med en ustabil psykopat i 2 år. Jeg var jo LIVREDD for hva han kunne gjøre hvis jeg dumpet han. Men tok motet til meg.

- Dags dato: Har samboer og 1 katt. Forholdet hangler veldig. Sitter uten venner overhodet. Min eneste virkelige venn er søsteren min. Jeg setter kjempe pris på henne! Men kunne også tenkt meg venner utenom. Problemet mitt er tillit og at folk ikke "har tid" til meg. Så har vel egentlig valgt å være alene på den fronten.
Har en stabil og fantastisk arbeidsplass. Kolleger som lyser opp dagen!
Jeg har mange nedturer, men også noen svært få oppturer.

Kan også legge til at jeg nå har fagbrev som kokk, har tatt førerkort uten hjelp fra noen, har min egen bil (som jeg selv betaler alene), jobber med fagbrev nummer 2 (gjenvinningsfaget) da jeg forsto at kokk var feil yrke for meg. Tatt maskinførerkurs. Har diverse andre kurs via jobben.

Som sagt på noen punkter: Dette er en historie med utrolig mye mer bak. Kunne vel ha skrevet en serie. Utad ser ting bra ut, inni meg så raser det hele tiden.

Til slutt: Unner INGEN den oppveksten jeg har hatt, og de problemene jeg sliter med til dag dato. Ikke engang min verste fiende.

Du høres ut som en snill, sympatisk jente som ikke gir opp. Det er en fantastisk egenskap som mange ikke har. Stå på, jeg er sikker på at du kommer til å få flere venner etterhvert

Anonymkode: 4c62c...200

[AnonymBruker]

Hmm. Det er nok flere ting.

Å bli slått jevnlig i oppveksten av min mor. Bli "glemt" da hun fikk seg ny kjæreste, jeg var et veldig ensomt barn.

Og det å bli seksuelt misbrukt av min onkel. Det har ødelagt meg mye og det påvirker meg nok veldig den dag i dag. 

Anonymkode: efb8a...a28

[AnonymBruker]

Den 2. februar 2016 at 10.48, AnonymBruker skrev:

Seksuellt misbruk som 5 åring. En nabo som lokket meg og en annen jente med å få se på 2 kattunger han hadde. 

Dermed ble vi misbrukt begge to.

Anonymkode: 6c465...508

Huff, håper han fikk straff for det han gjorde, og at dere klarte å si det til noen? Forsto dere selv at det var seksuelt misbruk? Jeg opplevde noe lignende som barn, men forsto det ikke selv før jeg ble eldre...

Anonymkode: 4c62c...200

[Olive_North]

6 timer siden, Jessica skrev:

Å herregud 💕 Jeg håper du har detbra idag 

Med mye god hjelp de siste åtte åra, har jeg fått det veldig bra 😊 

[Gjest Jessica]

3 timer siden, Olive_North skrev:

Med mye god hjelp de siste åtte åra, har jeg fått det veldig bra 😊 

Virkelig godt å lese. Det er velfortjent 😊

[AnonymBruker]

Den 2.2.2016 at 22.40, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skal skrive opp alt kunne jeg skrevet bok om det... Men kan jo ta med noe... Vokst opp med en narkoman mor.. Far som er alkoholiker... Ble sendt til alle slags folk som barn så mamma fikk fri... Ikke alle disse folkene var snille... Noe som første til seksuelt overgrep som 5 åring. 

Mamma mente det var min skyld å sa hun ble kvalm av meg etter dette. 

Mamma var sammen med en voldelig mann som banket henne mens barna ble tvunget til å se på så vi skulle forstå hva som skjer om man ikke oppfører seg. Måtte bla se på at broren min ble slått med belte i kjelleren å. 

Ble dusjet i iskaldt vann fordi jeg ikke turte å sove med lyset av. Fikk ris på rumpa når mamma følte for å la humøret hennes gå utover noen... 

Ble voldtatt som 15 åring. Av to menn. 

I tillegg har det skjedd ting som er så grusomme at jeg aldri har fortalt det til en levende sjel... Orker ikke tenke på det heller...  

 

Anonymkode: 73633...e64

Ble det folk av deg og dine søsken etter dette? Det er jo helt forferdelig å lese!

Anonymkode: 1e1d7...3e3

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble det folk av deg og dine søsken etter dette? Det er jo helt forferdelig å lese!

Anonymkode: 1e1d7...3e3

Ja hvertfall meg og eldste bror... Vi klarer oss fint:) Lillebror vet jeg ikke... Han sitter bare hjemme uten jobb osv... Lillesøstra mi ble adoptert bort så hun har hatt det bra...

Når jeg har fortalt noen min historie (noe jeg ikke har gjort til veldig mange) får de fleste sjokk... De fleste spør åssen jeg klarer å være så sterk og blid.. Men de som ødela min barndom skal jammen få se at jeg ikke lar de ha kontroll over livet mitt lenger! 

Har så klart mine nedturer å har fått masse hjelp oppgjennom livet, men jeg gir ikke opp! Nå jobber jeg med å gi barna mine alt jeg aldri hadde ❤️

Anonymkode: 73633...e64