Fordeler og ulemper med to tette?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å starte prøvingen av barn nr.2, og dersom det klaffer med en gang vil det være 13-14 mnd mellom minste og den nyfødte..

Er det "bedre" å vente 1 år, eller vil det være like greit å ha de så tett?

Anonymous poster hash: 0bdd8...888

[AnonymBruker]

Er mange tråder om dette her, google "to tette +kvinneguiden", så får du det opp.

Er flere har som har 15-16 mnd mellom sine. Det er alltid fordeler og bakdeler.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Mer slitsomt, bleieskifte på begge, begge er så lite selvstendige at de må ha hjelp til kanskje alt, kanskje den eldste ikke har lært å gå så begge må bæres.

Fordelen er vel at de kan leke sammen nesten på samme nivå.

Vi vil ikke ha mange år mellom våre men da jeg blir lett gravid (to ganger) så venter vi til den vi har er litt eldre så den er litt selvstendig når nr 2 kommer.

Anonymous poster hash: 94cec...8e5

[Frisørdama]

Det er pluss og minus med alt, det kan bli kjempeslitsomt og det kan gå glatt. Jeg ble gravid når ungen var ca 7mnd, og de har utrolig glede av hverandre, ville gjort det igjen, men det er klart at det har vært slitsomt også

[Stinelin]

Vi har 15mnd mellom våre, og nå vurder vi å klemme til med nr.3 mens vi er i gang! (Yngste er 9mnd nå, så neste blir ikke like tett da).

Intenst, og det krever mye av oss, men jeg ser stadig nye fordeler ved å ha dem så tett! Klart, jeg har ikke prøvd noe annet da.

Bleieskift gjør meg ingenting, i dag har jeg skiftet 6 bæsjebleier uten å klage, hehe...

Vi er ikke spesielt fan av babyperioden, og vil gjerne at alle tre skal komme over den og bli klare for nye sprell omtrent samtidig. Heldigvis har vi begge anledning til å være mye sammen med ungene, og det er en forutsetning for oss. Det har gått ganske knirkefritt, mye fordi at vi stort sett har vært to om dem i starten. Ble litt enklere å være alene med dem når amminga var over.

[sjøhest]

Spørs på mange ting det, men hvis dere er motiverte så vær så god. Jeg hadde aldri gjort det.

[kaprifolen]

Blir 20 mnd i mellom her, minstemann kommer når som helst.

Eneste ulempen jeg vil påpeke er at graviditeten som hjemmeværende mamma er betraktelig tyngre på alle måter, enn når man bare har seg selv å ta vare på ila dagen. Bekkenløsning og baby er ikke optimalt.

[kaprifolen]

Jo, også er det veldig, veldig vanlig at eldste slutter å amme når mor blir gravid. Melken forandrer smak. Min var såpass stor at det gikk greit, men hadde blitt lei meg hvis 4-5-6 mnd gammel baby ikke ville amme lenger.

[AnonymBruker]

Vi har 15mnd mellom våre, og nå vurder vi å klemme til med nr.3 mens vi er i gang! (Yngste er 9mnd nå, så neste blir ikke like tett da).

Intenst, og det krever mye av oss, men jeg ser stadig nye fordeler ved å ha dem så tett! Klart, jeg har ikke prøvd noe annet da.

Bleieskift gjør meg ingenting, i dag har jeg skiftet 6 bæsjebleier uten å klage, hehe...

Vi er ikke spesielt fan av babyperioden, og vil gjerne at alle tre skal komme over den og bli klare for nye sprell omtrent samtidig. Heldigvis har vi begge anledning til å være mye sammen med ungene, og det er en forutsetning for oss. Det har gått ganske knirkefritt, mye fordi at vi stort sett har vært to om dem i starten. Ble litt enklere å være alene med dem når amminga var over.

Med tre tette barn vil det bli temmelig slitsomt når de kommer i tenårene. Tom. barneskolen kan bli slitsom, de skal følges opp på aktiviteter osv. Bare som et obs til det du skriver om at det er en fordel å ha barna tette. Jeg ville ikke hatt tre tette barn fordi jeg ønsker å kunne følge opp alle sammen uten å bli fullstendig utslitt selv. Nå vet jeg jo ikke om du er hjemmeværende husmor, da er nok ting annerledes.

Anonymous poster hash: 161ce...efa

[Stinelin]

Med tre tette barn vil det bli temmelig slitsomt når de kommer i tenårene. Tom. barneskolen kan bli slitsom, de skal følges opp på aktiviteter osv. Bare som et obs til det du skriver om at det er en fordel å ha barna tette. Jeg ville ikke hatt tre tette barn fordi jeg ønsker å kunne følge opp alle sammen uten å bli fullstendig utslitt selv. Nå vet jeg jo ikke om du er hjemmeværende husmor, da er nok ting annerledes.

Anonymous poster hash: 161ce...efa

Har selvfølgelig ingen erfaring med dette, men er det verre å følge opp tre tette unger enn tre med lengre mellomrom? Jeg tenker det heller kan være en fordel at de er på noenlunde samme nivå, imtp skole og fritidsaktiviteter. Eller var det antallet generelt du mente?

Her hvor vi bor er det helt vanlig å ha 3-4 unger, alle våre nærmeste har det, så jeg har ikke tenkt at det skal være noe spesielt problem egentlig.

[AnonymBruker]

Hva med det økonomiske, dersom man ikke har rukket å jobbe i nok mnd etter forrige permisjon?

Blir da permisjonspengene fra forrige, grunnlag for neste permisjon?

Altså at hvis man hadde utbetalt 80%, og ønsker 80% i neste også, så blir det i realiteten 60% av normal lønn (80% av 80%)?

Man bør evt ha 100% dekning, for at man skal få utbetalt det normale?

Forstår jeg det riktig?

Anonymous poster hash: 7a85f...dcf

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner har 10,5mnd mellom sine. Hun syns det var kjempeslitsomt når de var små, med to babyer der en stortsett var våken hele tida...

Men jo eldre de blir jo større glede har de av hverandre. Småbarnstida er slitsom, men når de blir større så har de jo alltid noen å leke med

Anonymous poster hash: a60c1...eb4

[AnonymBruker]

En ulempe kan være at foreldrene behandler dem helt likt. Dette kan blant annet føre til at den yngste får for høye forventninger om å være like god den eldste, og at at den eldste kan bli sur dersom den yngste klarer å leve opp til dette.

Anonymous poster hash: 285af...b8b

[Mafalda]

Med tre tette barn vil det bli temmelig slitsomt når de kommer i tenårene. Tom. barneskolen kan bli slitsom, de skal følges opp på aktiviteter osv. Bare som et obs til det du skriver om at det er en fordel å ha barna tette. Jeg ville ikke hatt tre tette barn fordi jeg ønsker å kunne følge opp alle sammen uten å bli fullstendig utslitt selv. Nå vet jeg jo ikke om du er hjemmeværende husmor, da er nok ting annerledes.

Anonymous poster hash: 161ce...efa

Tja, det kommer jo an på både foreldre og barn det, da. Det er ingen automatikk i at du blir utslitt av tre tette barn, eller opplagt med tre "utette" Jeg følger opp tre skolebarn, aktive sådanne, uten at jeg synes det er særlig slitsomt... det eneste er rett før jul og sommer med alle avslutningene

Det blir mye kjøring, henting og oppfølging, ja, men det blir det vel nesten uansett med tre barn. Innvendingen om at det kan bli for slitsomt er absolutt relevant, men da som et moment foreldrene må vurdere selv i forkant av en eventuell ny baby. Noen generell regel på at X antall og Y aldersforskjell er og blir slitsomt finnes jo ikke...

Hva med det økonomiske, dersom man ikke har rukket å jobbe i nok mnd etter forrige permisjon?

Blir da permisjonspengene fra forrige, grunnlag for neste permisjon?

Altså at hvis man hadde utbetalt 80%, og ønsker 80% i neste også, så blir det i realiteten 60% av normal lønn (80% av 80%)?

Anonymous poster hash: 7a85f...dcf

Det er sånn jeg har forstått det også, men skal ikke være for skråsikker. For vår del ble det "heldigvis" veldig trøblete med 80% permisjon i siste runde i forhold til barnehage, så jeg har ikke sjekket det så grundig.

Ellers er jeg enig med siste AB i at hvis man får to veldig tette og særlig av samme kjønn, må man være obs på at de ikke er en "enhet" og stiller de samme krav og forventninger til begge- uten å ta hensyn til alder og ikke minst personlighet. Men det tror (håper?) jeg nok de aller fleste foreldre gjør

[AnonymBruker]

Jeg tenker i litt andre baner enn de fleste andre her ser jeg. Det er et veldig stort fokus på hvordan det blir for foreldrene. Men hva med barna?

Oppfatningen min er at barna i stor grad skal få tid til å være "liten" før de skal bli storesøster eller storebror. Barna har godt av foreldrenes oppmerksomhet og fokus i en periode. Og dersom de er litt større har de også bedre forutsetninger for å forstå hva som skjer, hvorfor de må dele oppmerksomheten. hva om du får et barn nr 2 som krever enormt mye? Da sitter du der med et til barn på halvannet år som ikke forstår noe som helst, og ikke har noen forutsetninger for å klare ting på egenhånd. En treåring derimot vil fint klare å hente seg en banan eller smøre seg en skive dersom ting er lagt til rette for det.

Jeg for min del skal minst ha 2 år mellom barna, helst 3. Selv om det betyr en lengre småbarnsperiode.

Anonymous poster hash: 72ae0...b98

[AnonymBruker]

Jeg tenker i litt andre baner enn de fleste andre her ser jeg. Det er et veldig stort fokus på hvordan det blir for foreldrene. Men hva med barna?

Oppfatningen min er at barna i stor grad skal få tid til å være "liten" før de skal bli storesøster eller storebror. Barna har godt av foreldrenes oppmerksomhet og fokus i en periode. Og dersom de er litt større har de også bedre forutsetninger for å forstå hva som skjer, hvorfor de må dele oppmerksomheten. hva om du får et barn nr 2 som krever enormt mye? Da sitter du der med et til barn på halvannet år som ikke forstår noe som helst, og ikke har noen forutsetninger for å klare ting på egenhånd. En treåring derimot vil fint klare å hente seg en banan eller smøre seg en skive dersom ting er lagt til rette for det.

Jeg for min del skal minst ha 2 år mellom barna, helst 3. Selv om det betyr en lengre småbarnsperiode.

Anonymous poster hash: 72ae0...b98

Man kan si mye "Hva om" det eller det, men da må man jo bare gjøre sitt beste.

Om man har mye kapasitet så vet vel foreldrene det best.

Denne diskusjonen var for senest to uker siden. Konklusjonen er at det blir ikke noe universell riktig eller galt. Det som er riktig for deg er ikke riktig for meg, og vice versa.

Du snakker om å tenke på barna. Det er nettopp det vi gjør. Slik at de kan ha det gøy med aktiviteter sammen, oppleve ting sammen siden de begge to er jevnaldrende og dermed kan ha felles opplevelser fra ferier ++.

Om jeg hadde tenkt på meg selv hadde jeg jo ikke hatt to tette.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du vet hva du har, ikke hva du får. Hva om du blir gravid med tvillinger? Eller får et barn med spesielle behov eller handicap? Jeg har nøyaktig to år mellom mine, og ville ikke hatt de tettere. Dersom den ene forelderen er langt mer gira på barn og må ta mesteparten av jobben med dem så hadde jeg også ventet, ellers blir barna lidende av at "favorittforelderen" er opptatt minst 50 % av tiden. Ha ei venninne med 15 mnd mellom sine og en halvinteressert pappa som jobber mye, og der har det vært hurramegrundt og brannslukking i snart to år nå. Begge av ungene hyler konstant etter mamma og ingen av dem sover natta gjennom ennå.

Anonymous poster hash: cf704...965

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du vet hva du har, ikke hva du får. Hva om du blir gravid med tvillinger? Eller får et barn med spesielle behov eller handicap? Jeg har nøyaktig to år mellom mine, og ville ikke hatt de tettere. Dersom den ene forelderen er langt mer gira på barn og må ta mesteparten av jobben med dem så hadde jeg også ventet, ellers blir barna lidende av at "favorittforelderen" er opptatt minst 50 % av tiden. Ha ei venninne med 15 mnd mellom sine og en halvinteressert pappa som jobber mye, og der har det vært hurramegrundt og brannslukking i snart to år nå. Begge av ungene hyler konstant etter mamma og ingen av dem sover natta gjennom ennå.

Anonymous poster hash: cf704...965

Men hvorfor må dette nødvendigvis ha noe med avstanden mellom barna å gjøre?

personlighet og andre ting spiller jo inn. Noen folk har sovebabyer, andre ikke. Det vet man jo ikke.

Det går like bra for andre med 15 mnd mellom barna.

Jeg synes det er så trist at det er som om det hele tiden kun er negativt med å velge kortere enn 2 år mellom barna, mens vi som har to tette ikke trenger å finne noe på folk som velger annerledes. Det bryr meg midt om hvorfor noen hadde en grunn for å vente 3 eller 5 år. Man må da velge selv utifra kapasitet.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv enda, så har ingen erfaring som mor. Men jeg er 24, har en bror på 19 og en på 12. Han på 12 har jeg ikke noe serlig kontakt med, aldersforskjellen er så stor. Vi har ikke mye til felles å prate om, og det er mange år siden jeg flyttet hjemmefra. Det blir bare til at jeg spør om dagligdagse ting og han svarer. Ferdig snakka. Han på 19 har jeg begynt å prate med nå, da han har skjønt at storesøsters råd faktisk er nyttige. Med tanke på skole og utdanning, jeg har jo gått samme vgs som han, og har høyskoleutdanning. Ellers gjennom oppveksten drev vi alltid med hvert vårt, sjeldent sammen.

Prøver vel å si at 5 og 6 år mellom hver kan være uheldig. Slik ble det i vårt tilfelle, men det trenger ikke å gjelde alle. Selv tenker jeg at 2-3 år mellom virker ideelt.

Anonymous poster hash: fcf79...0fb

[Mafalda]

Jeg synes det er så trist at det er som om det hele tiden kun er negativt med å velge kortere enn 2 år mellom barna, mens vi som har to tette ikke trenger å finne noe på folk som velger annerledes. Det bryr meg midt om hvorfor noen hadde en grunn for å vente 3 eller 5 år. Man må da velge selv utifra kapasitet.

Anonymous poster hash: 1ff1a...a90

Jeg har kommet fram til at det er det som er likheten mellom to tette og Groruddalen:

De som er aller mest negative, har aldri vært der