Emetofobi

[AnonymBruker]

- Er det fobi mot å kaste opp/ se andre kaste opp.

Flere som har dette fobiet?

[Gjest navnelapp]

Det går over når du får barn, kan eg fortelje deg. Eg fekk totalt krupp før når folk rundt meg kasta opp, etter at eg fekk barn er det nærast refleks å fange mest mogeleg med hendene...

[AnonymBruker]

Postet før jeg rakk å skrive ferdig!

Selv har jeg dette fobiet. Er veldig redd for at jeg skal kaste opp - særlig når jeg er på jobb, på besøk eller lignende..

Men det å se/ høre andre kaste opp er ennå værre.. Bare noen sier at de er kvalme - blir jeg kvalm og brekker meg selv!! Og dersom jeg hører noen kaste opp - så blir jeg dårlig selv, til tross for at det ikke trenger å være smittsomt...

[Gjest Gjest]

Jeg har også emetofobi, og skjønner virkelig hvordan det føles.

[Gjest uAnonymBruker]

emet her og

[pantora]

Yepp.. Har det.

[Lille Blåklokke]

Ja det har jeg. slitsomt.

[Sweetpea25]

Jeg også!

[Strikkemamma]

Jeg også!

[Cata]

Jepp, har det noe så til de grader. Jeg blir dårlig bare jeg hører noen snakke om "vondt i magen". Klarer meg bedre nå men i ungdommen var det nesten invalidiserende. Det å ta kollektivtransport var f.eks. skrekk og gru, for tenk om noen ble reisesyke?

Sykdom i familie førte omtrent til at jeg stengte meg inne på rommet mitt. (Flaks at jeg kommer fra en generelt frisk familie...)

Den ultimate skrekkopplevelsen kom da jeg var på sydenferie med venninne - som ble matforgiftet. Naturligvis var det verre for henne enn for meg rent fysisk sett, men neimen om jeg er sikker på hvem som hadde det verst psykisk.

Selv i dag jubler jeg ikke akkurat hvis jeg må reise med båt, for jeg er redd for at noen andre skal bli sjøsyke, og det å sitte i bil sammen med folk jeg ikke kjenner er også noe jeg liker dårlig.

Og jeg lyver ikke når jeg sier at denne fobien er en medvirkende årsak til at jeg aldri har ønsket å bli mor.

Det eneste jeg har vært heldig med er at jeg så godt som aldri kaster opp selv. Sist det skjedde var etter en matforgiftning i 2005 og før den tid kan jeg ikke huske sist det skjedde. Tror jeg er for redd til å bli dårlig på det viset.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg syns det er helt fryktelig.

Jeg har det sånn at jeg ikke kan spise noe som helst minst tolv timer før jeg skal noe, jeg kan ikke være på besøk på steder hvor jeg må omgåes barn eller babyer mennesker som har barn, jeg kan ikke kjøre bil eller buss. Om jeg er sammen med folk som hoster, sier de er kvalme/har vondt i magen/vondt i hodet så får jeg panikk, jeg kan ikke være rundt fulle/bakfulle mennesker, jeg kan ikke spise brød, hele vinteren går jeg med skjerf over munnen når jeg skal snakke til mennesker fordi folk er oftere syke på vinteren, og med en gang det er snakk om at det er omganssyke i nærheten så holder jeg meg inne så mye som mulig.

Spennende og sosialt liv altså

[Sweetpea25]

Det står på nett at de med Emetofobi, sjeldent kaster opp selv, og det stemmer i mitt tilfelle, for foruten om omgangssyka jeg hadde jula 2010, så har jeg ikke kastet opp på 11 år!

I romjula fikk samboeren min omgangssyke, og når jeg fikk melding fra han at han hadde blitt dårlig (han var på jobb), så rasket jeg med meg klær i en bag, og dro hjem til foreldrene mine, og der var jeg i 5 dager... Før jeg kom hjem, fikk jeg han til å klore alle håndtak, toaletter, vasker etc. i hele huset, for å være sikker på at smitten var ut av huset.

Dersom de jeg er sammen med noen som er kvalm, så blir jeg automatisk kvalm, og får ikke i meg mat.. Brekker meg bare jeg tenker på det!

[Sweetpea25]

Jeg syns det er helt fryktelig.

Jeg har det sånn at jeg ikke kan spise noe som helst minst tolv timer før jeg skal noe, jeg kan ikke være på besøk på steder hvor jeg må omgåes barn eller babyer mennesker som har barn, jeg kan ikke kjøre bil eller buss. Om jeg er sammen med folk som hoster, sier de er kvalme/har vondt i magen/vondt i hodet så får jeg panikk, jeg kan ikke være rundt fulle/bakfulle mennesker, jeg kan ikke spise brød, hele vinteren går jeg med skjerf over munnen når jeg skal snakke til mennesker fordi folk er oftere syke på vinteren, og med en gang det er snakk om at det er omganssyke i nærheten så holder jeg meg inne så mye som mulig.

Spennende og sosialt liv altså

Det hørtes veeeldig slitsomt ut! Men hva er grunnen til at du ikke kan spise brød?

[Gjest uAnonymBruker]

Det hørtes veeeldig slitsomt ut! Men hva er grunnen til at du ikke kan spise brød?

Fordi jeg hørte ett eller annet sted da jeg var liten at brød blir til lim i magen, og da fikk jeg det for meg at det var farlig å kaste opp brød i tilfelle det limte igjen halsen sånn at jeg kunne dø av det.

Noe som jo er fullstendig feil, men jeg klarer ikke heeelt å stole på at det er feil allikevel

[Gjest navnelapp]

Fordi jeg hørte ett eller annet sted da jeg var liten at brød blir til lim i magen, og da fikk jeg det for meg at det var farlig å kaste opp brød i tilfelle det limte igjen halsen sånn at jeg kunne dø av det.

Noe som jo er fullstendig feil, men jeg klarer ikke heeelt å stole på at det er feil allikevel

Du treng alvorleg talt hjelp. Dette må jo legge enorme demparar på livet ditt? Har du snakka med ein lege om dette? Har du vurdert å be om terapi av eit eller anna slag?

[Gjest uAnonymBruker]

Du treng alvorleg talt hjelp. Dette må jo legge enorme demparar på livet ditt? Har du snakka med ein lege om dette? Har du vurdert å be om terapi av eit eller anna slag?

Jada, har gått i terapi i rundt 7 år

[Cata]

Egentlig var det litt greit å lese tråden og få svart på hvitt at det er flere som er like "sprø" som jeg.

[AnonymBruker]

Trykker på anonym her ja....

Jeg har hatt dette siden jeg var barn, og har det fortsatt i voksen alder.

Jeg visste faktisk ikke hva det hette før et par uker sider når jeg googlet opp terapi for fobier, da kom dette navnet opp.

I barndommen hadde jeg i stressperioder(vokste opp i et ekstremt ustabilt hjem) veldig angst for å få omgangssyke selv, men dette har gitt seg med alderen.

Jeg tror logikken min har slått inn akkurat der.

Men, det har dukket opp situasjoner hvor kvalme mye fortere oppstår for min del(ikke psykisk men fysisk) - og jeg unngår helt de situasjonene både i privatlivet og jobbmessig.

I det sosiale klarer jeg i stor grad å ignorere frykten.

Den begynner gjerne ved at det har gått galt èn eneste gang(på et tog, i en spesiell situasjon, når vi spiste noe e.l) - og da knytter jeg alle liknende situasjoner til det.

Problemet med min største utfordring nå(som også går utover jobb dessverre) er at den ikke bare er begrunnet i angst, men den er også reell fysisk. Dermed er det utrolig vanskelig å pushe seg - siden kvalmen/oppkast vil komme når jeg eksponerer meg i tilstrekkelig tid uansett hvor flink jeg er til å jobbe med fobien......

Så ja, dette har jeg slitt med hele livet dessverre - og det går absolutt utover ting som betyr mye for meg.

[Gjest anonym]

- Er det fobi mot å kaste opp/ se andre kaste opp.

Flere som har dette fobiet?

[Gjest Turid]

Jepp, har det selv og må bare si at dette er en utrolig snodig fobi.

Har selv gått fra at dette har vært tilnærmet altoppslukende til å kunne leve med det. Anbefaler deg å søke hjelp for å få råd til hvordan du kan bli kvitt det, men vet hvor vanskelig det kan være. Lykke til og ta kontakt dersom du trenger.