Sende barn i seng uten mat

[Strawberrygirl]

Jeg ville som mange andre gitt tilbud om brødskive. Vil han ikke har det heller,  så får han gå uten mat til kveldsmat, eventuelt tilby eple som mellomåltid hvis det er lenge til kveldsmat. Så ville jeg gitt det som dere pleier å ha til kveldsmat. Brødskive/grøt o.l. 

[Gjest Magnifiq]

Jeg hadde tilbudt barnet brødmat til kvelds. Ikke den middagen han "ikke liker".

ungebe her i huset sover mye bedre når de er mette i magen.

[Nøste~]

Du trenger ikke bekymre deg, vil ikke ungen spise så får det bare være. Da får den gå til sengs på tom mage. Det er ikke synd på den.

[Kara W]

Så lenge barnet ellers spiser godt, går opp i vekt som det skal og er aktivt, så har det absolutt ikke vondt av å legge seg sultent en gang i blant.  Vi har hatt barn som i perioder nekter alt som ikke er typisk "barnemat".  Vi har da fortsatt med å lage vanlige middager, og insistert på at når det er middag skal alle sitte ved bordet, og alle må smake på alt.  Hvor mye de så velger å spise får være opp til dem.  Ja, de har noen ganger lagt seg sultne, og noen ganger klager de fortsatt, men stort sett er nå middagen en hyggelig samlingsstund der de spiser det meste.

Dette er som sagt hva som fungerte hos oss.  Andre velger andre alternativer som å si at barnet kan få en brødskive dersom de ikke liker maten, eller at dersom de ikke er sultne kan de la være å komme til bordet i det hele tatt.  Dere få finne ut hva som passer for dere.

[AnonymBruker]

Takk til dere som kommer med saklige innlegg om temaet!

«smake på alt» fungerer ikke. På gode dager er det en seier om det smakes på én ingrediens. Som regel smakes det ikke i det hele tatt, selv om hen berømmes og får masse ros og positiv oppmerksomhet for å gjøre det. Vi forsøker så langt det går å unngå mas og dårlig stemning også, og har i hvert fall fått ned antall raserianfall fra barnet til én gang i uka kontra nesten hver dag. 

Vi lager sunne varianter av «barnematen» når vi først har det. Ellers i uka har vi god og hjemmelaget mat, som barnet altså ikke spiser.

Brødskive til kvelds har vært løsningen i et år nå, uten at det har gitt barnet mer lyst på middagsmat. 

På helsestasjonen sier de at vi skal gjøre det vi gjør allerede (ikke mas, la barnet hjelpe til, tilby brødskive til kvelds) og at det går over rundt førskolealder... 

Anonymkode: 72e20...d25

[Kara W]

Takk til dere som kommer med saklige innlegg om temaet!

«smake på alt» fungerer ikke. På gode dager er det en seier om det smakes på én ingrediens. Som regel smakes det ikke i det hele tatt, selv om hen berømmes og får masse ros og positiv oppmerksomhet for å gjøre det. Vi forsøker så langt det går å unngå mas og dårlig stemning også, og har i hvert fall fått ned antall raserianfall fra barnet til én gang i uka kontra nesten hver dag. 

Vi lager sunne varianter av «barnematen» når vi først har det. Ellers i uka har vi god og hjemmelaget mat, som barnet altså ikke spiser.

Brødskive til kvelds har vært løsningen i et år nå, uten at det har gitt barnet mer lyst på middagsmat. 

På helsestasjonen sier de at vi skal gjøre det vi gjør allerede (ikke mas, la barnet hjelpe til, tilby brødskive til kvelds) og at det går over rundt førskolealder... 

Anonymkode: 72e20...d25

Personlig ville jeg ikke laget mye styr av at barnet smaker på maten heller.  Jeg var et slikt barn som nektet å smake på alt, og foreldrene min gjorde stort oppstyr hver gang jeg smakte på noe nytt.  Etterhvert som jeg ble eldre ville jeg egentlig smake nye ting, men lot være fordi jeg ikke orket oppmerksomheten som det bragte med seg.  Da ble jeg f.eks nødt til å innrømme at jeg tross alt likte blomkål, selv om jeg hadde nektet for det lenge, at det var dumt å trasse så mye for mat osv.  Da var det mye lettere å bare fortsette å la være å smake.  Dersom du føler du må si noe, så holder det med et enkelt "Likte du det? Så bra."  Ev "Da lager vi noe annet imorgen."

 

En teknikk vi brukte en periode var at de fikk en av hver ting på tallerkenen, og de fikk mer av det de likte før tallerkenen var tom.  F.eks fikk de en gulrot bit, en kjøttbit, og en liten dråpe saus.  Når alt det var smakt på kunne de forsyne seg av risen, eller liknende.

[AnonymBruker]

Jeg ble sendt til sengs med tom mage. Hos meg var det andre grunner enn hos deg.

Men det jeg tror du bør gjøre er å si "hvis du blir sulten, si ifra". 
Ikke nekt barnet å spise klokken 1-2 om natten om barnet gråter av sult. DET er barnemishandling. Stå på ditt ang HVA barnet spiser. Men ikke nekt barnet mat på grunn av klokken, det å si "det er for seint å spise nå" er barnemishandling, spesielt når du vet at barnet ikke har spist noe siden frokost. Ikke gi pizza, gi normale alternativer som du vet barnet har likt før. Så klart, et barn som spiser alt og ingenting hele tiden, et barn som ikke klarer å stoppe og kjenne etter at "nå er jeg mett", da kan man fint sette grenser og si nei til mat, det er en helt annen problemstilling enn den du beskriver. 

Jeg spiste kun middag, for det var det foreldrene mine gjorde. Jeg var lubben som liten, og ble nektet mat på grunn av dette. Foreldrene mine forsto ikke sammenhengen mellom dårlig kosthold, få måltider og overvekt. De nektet meg mat på grunn av klokken. Jeg lå ofte i sengen å gråt av sult, fordi jeg ikke fikk lage meg ei brødskive, ta meg frukt eller noe annet sunt og enkelt, fordi det var for seint. Setningen "men du har jo spist middag" og "vent til middag" var standard i vårt hus. 
Samme om jeg spurte om frokost, kvelds eller mellommåltid. Mitt største problem nå i dag, er at jeg ikke spiser nok. Jeg spiser stor middag, gjerne usunn på grunn av dårlige vaner, og det har ført til overvekt og en psykisk kamp mot mat. 

DET er feil, og foreldrene mine har unnskyldt seg 20 år senere. 20 år for seint. Jeg sliter nå med mat. Den følelsen av å spise for mye henger over meg. Fordi jeg fikk kjeft og ble nektet mat. 

 

Anonymkode: a064c...54c

Dette er jo en helt annen problemstilling. Du fikk ikke lov til å spise. TS sitt barn vil ikke spise (annet enn favorittmaten). 

Anonymkode: 8544d...143

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville prøvd å la barnet spise foran TV-en, og håpe at barnet er så oppslukt at han/hun ikke får med seg hva som ligger på tallerkenen. 

Anonymkode: 01550...af5

[AnonymBruker]

Vi har en fireåring som i over ett år har nektet å spise middag med mindre det har vært de typiske favorittene pasta, pizza, pannekaker og pølser. Før det var hen altetende.

Nå har vi fått tips om å tilby middagen som kveldsmat. Vel å merke middag som barnet pleide å spise før. Men det går ikke helt etter planen. Hen er sta og vil ikke spise til kvelds heller. Påstår at hen ikke er sulten. 

Nå er barnet i seng og jeg føler meg direkte slem. Det må jo være sultent! To brødskiver og en yoghurt er jo ikke nok for en dag! 

Dette er vel ikke så veldig god idé... Men etter et år med middagsnekt er vi litt desperate. Tidligere har barnet fått brødmat til kvelds.

Anonymkode: 72e20...d25

 

De gangene han eller hun ikke vil ha middagen dere serverer, så synes jeg du skal gi brødmat og frukt i stedet. Det er bare tull å sende barnet i seng sultent, og du skaper negative assosiasjoner til mat og en negativ sirkel som vil fortsette. Man tvinger ikke i et barn mat det ikke vil ha. Du sitter jo ikke som voksen og tvinger i deg torsk hvis du ikke liker det du heller. Også er det jo viktig at dere langer barnevennlige middager da, forstår at dere ikke kan ha pizza hver dag, men det er viktig å lage mat man vet barna liker, slik at det blir positivt omkring mat. F.eks lure grønnsaker inn i en smoothie osv. Barnet er faktisk bare 4 år, og det er viktigere at han eller hun får mat uansett hva det er fremfor ikke noe. Det er jo ikke snakk om å gi barnet godteri eller kake heller, men bare vanlig brødmat! Det får man tåle synes jeg som forelder. Kan ikke forvente at alle barn skal ha en fantastisk smakssans allerede utviklet fra 2 års alder.

Selv var jeg av den typen barn som ikke fikk sansen før middag før ved tenårene. Og jeg spiste brødmat til middag dersom jeg ikke likte det. Gikk helt fint. Hadde jeg ikke fått mat, eller blitt påtvunget noe hadde det nok endt med en spiseforstyrrelse for min del.

Anonymkode: bd640...caa

[AnonymBruker]

Hos oss får 4 åringen vår varm middag i bhg hver dag. Og da spiser hun kjempe mye. Her hjemme spiser hun nesten ingen middag. Tror hun liker å spise middag når hun ser de andre barna spise den.

 

Vi valgte en barnehage som hadde egen kokk pga det gjør det mye lettere for barnet å få riktig variert kosthold.

Anonymkode: 57adc...124

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[lunamuna]

Jeg har ei på 2,5 som kan være kresen i perioder. Av og til spiser hun, andre ganger ikke. Hun spiser det hun spiser, vi sier ikke noe på det, og så får hun kveldsmat før leggetid. Vi har altså middag ca kl 16.00-16.30 og spiser kvelds 18.30. Noe tett mellom måltidene, men vi er sultne etter et par timer likevel her i hus. Lager vi noe vi vet hun kommer til å spise godt av (f.eks pasta), så tar vi gjerne litt senere middag, og dropper kveldsmat. Da spiser hun så godt likevel at om middagen hadde vært til vanlig tidspunkt, ville hun trolig ikke vært særlig sulten til kvelds. 

[skruf]

Jeg ville ha flyttet middagen tilbake til vanlig tid, og heller innført kveldsmat. 

Hvis ungen ikke spiser middag så kan det være at han spiser kvelds. Kveldsmat trenger nødvendigvis ikke være brødskiver med pålegg, men det kan være kokt egg, eggerøre, avokado, havregrøt.. 

Har selv en småspist og til tider kresen unge (hun har blitt bedre med alderen), og jeg hadde ikke flyttet middagen til kvelds og latt henne legge seg uten mat. To brødskiver og en yoghurt høres altfor lite ut til en aktiv barnehageunge i løpet av en hel dag. 

Og, prøv å unngå konfliktsituasjon rundt middag. Det kan også være med å skape middagsvegring for barnet. Ikke sikkert at han ikke liker det som blir servert, men det har blitt en vanesak med ståhei rundt måltidet, og da fortsetter han med det. La ungen forsyne seg, og spiser han ikke så ikke gjør noe mere ut av det. La det passere. Og som skrevet lengre opp i innlegget mitt; tilby kveldsmat før han legger seg. 

[Sushi]

Personlig ville jeg ikke laget mye styr av at barnet smaker på maten heller.  Jeg var et slikt barn som nektet å smake på alt, og foreldrene min gjorde stort oppstyr hver gang jeg smakte på noe nytt.  Etterhvert som jeg ble eldre ville jeg egentlig smake nye ting, men lot være fordi jeg ikke orket oppmerksomheten som det bragte med seg.  Da ble jeg f.eks nødt til å innrømme at jeg tross alt likte blomkål, selv om jeg hadde nektet for det lenge, at det var dumt å trasse så mye for mat osv.  Da var det mye lettere å bare fortsette å la være å smake.  Dersom du føler du må si noe, så holder det med et enkelt "Likte du det? Så bra."  Ev "Da lager vi noe annet imorgen."

 

En teknikk vi brukte en periode var at de fikk en av hver ting på tallerkenen, og de fikk mer av det de likte før tallerkenen var tom.  F.eks fikk de en gulrot bit, en kjøttbit, og en liten dråpe saus.  Når alt det var smakt på kunne de forsyne seg av risen, eller liknende.

Dette! Oppstyr rundt maten, uansett om det er positiv eller negativ oppmerksomhet, kan ødelegge matlyst. Det er bare mat, hvorfor styre så mye med det? Man trenger ikke ros eller premie for å smake på mat. Det holder i massevis å snakke positivt om maten selv, eventuelt si "så fint at du likte maten" hvis barnet gjør det.

Vi prøver også å ta med fireåringen på middagslagingen så ofte vi kan. Hun har alltid vært glad i å smake på ingrediensene mens vi lager mat, enten det er smør, bakepulver eller tomatpuré.

[AnonymBruker]

 

De gangene han eller hun ikke vil ha middagen dere serverer, så synes jeg du skal gi brødmat og frukt i stedet. Det er bare tull å sende barnet i seng sultent, og du skaper negative assosiasjoner til mat og en negativ sirkel som vil fortsette. Man tvinger ikke i et barn mat det ikke vil ha. Du sitter jo ikke som voksen og tvinger i deg torsk hvis du ikke liker det du heller. Også er det jo viktig at dere langer barnevennlige middager da, forstår at dere ikke kan ha pizza hver dag, men det er viktig å lage mat man vet barna liker, slik at det blir positivt omkring mat. F.eks lure grønnsaker inn i en smoothie osv. Barnet er faktisk bare 4 år, og det er viktigere at han eller hun får mat uansett hva det er fremfor ikke noe. Det er jo ikke snakk om å gi barnet godteri eller kake heller, men bare vanlig brødmat! Det får man tåle synes jeg som forelder. Kan ikke forvente at alle barn skal ha en fantastisk smakssans allerede utviklet fra 2 års alder.

Selv var jeg av den typen barn som ikke fikk sansen før middag før ved tenårene. Og jeg spiste brødmat til middag dersom jeg ikke likte det. Gikk helt fint. Hadde jeg ikke fått mat, eller blitt påtvunget noe hadde det nok endt med en spiseforstyrrelse for min del.

Anonymkode: bd640...caa

Jeg har gjort det, for å være et godt eksempel og fordi "alle" sa at man kunne venne seg til alle smaker, det var bare å spise det mange nok ganger så likte man det til slutt osv. Resultatet var at jeg ble mer og mer kvalm for hver gang, og til slutt brakk jeg meg bare av lukten. Så det har jeg sluttet med.

Anonymkode: 40db3...142

[fuksia]

Takk til dere som kommer med saklige innlegg om temaet!

«smake på alt» fungerer ikke. På gode dager er det en seier om det smakes på én ingrediens. Som regel smakes det ikke i det hele tatt, selv om hen berømmes og får masse ros og positiv oppmerksomhet for å gjøre det. Vi forsøker så langt det går å unngå mas og dårlig stemning også, og har i hvert fall fått ned antall raserianfall fra barnet til én gang i uka kontra nesten hver dag. 

Vi lager sunne varianter av «barnematen» når vi først har det. Ellers i uka har vi god og hjemmelaget mat, som barnet altså ikke spiser.

Brødskive til kvelds har vært løsningen i et år nå, uten at det har gitt barnet mer lyst på middagsmat. 

På helsestasjonen sier de at vi skal gjøre det vi gjør allerede (ikke mas, la barnet hjelpe til, tilby brødskive til kvelds) og at det går over rundt førskolealder... 

Anonymkode: 72e20...d25

for meg høres egentlig ikke dette veldig unormalt ut, tror det er mange barn som går gjennom sånne perioder. Sannsynligvis vil det gå over til slutt, men det kan ta sin tid. Jeg ville prøvd å slappe av litt med hele greiene, det viktigste er at barnet får i seg nok mat, om det er middag eller skiver er ikke det viktigste. Jeg tror heller ikke det er så bra å gi barnet så mye positiv oppmerksomhet for å smake på mat, prøv å gjøre det til en helt dagligdags greie. Om dere gjør mye ut av det (selv om det er positivt) kan det være barnet ikke vil smake på ting fordi hen ikke liker oppmerksomheten.

[AnonymBruker]

Ungen skal smake på maten. Likern ikke maten, ok. Men smake skal de! Jeg pleier å tilby middag. Vil ikke ugen ha ender det ofte opp med sengetid uten mat.

Anonymkode: 33f26...ff6

[AnonymBruker]

Ungen skal smake på maten. Likern ikke maten, ok. Men smake skal de! Jeg pleier å tilby middag. Vil ikke ugen ha ender det ofte opp med sengetid uten mat.

Anonymkode: 33f26...ff6

[AnonymBruker]

Ungen skal smake på maten. Likern ikke maten, ok. Men smake skal de! Jeg pleier å tilby middag. Vil ikke ugen ha ender det ofte opp med sengetid uten mat.

Anonymkode: 33f26...ff6

Så slemt.. Jeg kunne aldri sendt et barn til sengs sulten og lei seg bare fordi han/hun har utviklet smakssans for alle typer mat man serverer til middag. Som mamma tilbyr jeg selvfølgelig annen mat, ikke kake eller godteri, men annen mat, slik som brødskive, knekkebrød, youghurt osv.

Anonymkode: bd640...caa

[Rotemor]

Ungen skal smake på maten. Likern ikke maten, ok. Men smake skal de! Jeg pleier å tilby middag. Vil ikke ugen ha ender det ofte opp med sengetid uten mat.

Anonymkode: 33f26...ff6

Dette er helt forferdeilg.

Er du like streng mot deg selv i livet ditt? Sitter du i selskap og tvinger i deg mat du ikke liker? eller spiser du bare litt og tar en skive hjemme?