Gå til innhold

Atziri har en tredje på vei


Atziri

Anbefalte innlegg

Så skummelt! Håper legen finner ut at alt er i skjønneste orden og at både du og babyen har det fint :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Krysser fingene for at alt går bra, men er samtidig letta over å høre at du har fått legetime raskt. Tenker på deg @Atziri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Illy skrev:

Så godt at du har fått ordnet time senere i dag, så du kan få hjelp til å undersøke dette. Forhåpentligvis og sannsynligvis er det ikke noe galt, men jeg hadde også blitt kjemperedd. Jeg vet jo ikke så mye om graviditet selv, men har hørt fra folk rundt at symptomene kommer og går fram mot uke 12. Krysser alt for at alt er bra! :hug:

Jeg vet jo ingenting om graviditet jeg heller! Alt er jo så nytt og stressende... :klem: 

10 timer siden, Joe12 skrev:

Så skummelt! Håper legen finner ut at alt er i skjønneste orden og at både du og babyen har det fint :blomst:

Takk! :)

2 timer siden, Marimba skrev:

Har tenkt på deg i hele dag! Hvordan går det med deg nå? :klem: 

Åh, så koselig å høre Marimba! :klem: Det går bedre med meg nå. Legen tok en undersøkelse av innsiden, men han hadde ikke utstyr for ultralyd, så han kunne bare se og kjenne. Men han mente i alle fall at alt så fint ut, og det var ingen tegn til blod. Virka ikke heeelt som om han var oppdatert på feltet, da.... Han sa at siden det var så tidlig så kunne man ikke se eller høre noe (og det er jeg jo forsåvidt enig i, når vi ikke kunne ta UL), så han mente det eneste som gikk an var å ta en urinprøve for å se om det var HCG i urinen. Det mente jeg var helt unødvendig, for hvis det nå hadde vært en abort ville jeg fremdeles hatt nok HCG i kroppen til at det ville slå ut. Så jeg prøvde forsiktig å foreslå om vi ikke kunne ta en blodprøve for å måle HCG-stigning. Da ble han litt sånn "åj, ja, det tenkte jeg ikke på". Så sa han at vi kunne ta en blodprøve i dag, og så skulle jeg komme tilbake om to (!!) uker... Så da spurte jeg forsiktig om det ikke holdt å komme tilbake på fredag, og det var han enig i :fnise: Jeg begynner å bli en av de fæle personene som "kan alt" før de kommer til legen :rodme:

Det eneste han sa han var bekymret for var svangerskap utenfor livmoren, og da tenkte jeg med en gang på deg @Marimba... Syns det høres så utrolig skummelt ut. Så vi skulle være litt oppmerksom på symptomene på det framover, og hvis jeg fikk mer vondt skulle jeg ringe legevakten sporenstreks.

Endte opp med å ta både urinprøve og blodprøve. Urinprøven var positivt (big surprise), også hadde jeg +1 licotrin (et eller annet? fikk ikke med meg navnet) og spor av blod. Men det sa sykepleieren at var normalt i begynnelsen av svangerskapet. Ikke vet jeg :vetikke: Så nå er det bare å vente og se om det har vært en stigning.

Symptomene har sneket seg litt tilbake i løpet av dagen, og kvalmen er definitivt til stede, bare ikke like kraftig som de tidligere dagene. Så jeg prøver å forholde meg rolig :) Det varer sikkert omtrent til i morgen ;)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi krysser fingrene for at alt er bra, og mest sannsynligvis er det nok det også ;) Flink du som kommer med sånne gode forslag til legen din.

Jeg tenkte jo med en gang også på xu når jeg leste dette i dag tidlig, så du må få samboeren din også til å følge ekstra med på deg i natt, og dersom du plutselig skulle besvime eller noe så er det bare å ringe ambulanse med en gang! 

På den andre siden er det jo et veldig godt tegn at symptomer også har kommet tilbake, så dette går nok helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpe meg, for en lege! Ble skikkelig stressa av å lese. Ny prøve om to uker, hallo?! Godt du er en av de som "kan alt" ;) 

Jeg hadde selv flere perioder der symptomer forsvant totalt i starten og hadde minst to seriøse samtaler med mannen etter leggetid om at "nå er det stoppet opp igjen, jeg kjenner det på meg hundre prosent!" Privat gynekolog og ultralyd hadde jeg ikke klart meg uten. 12 uker er altfor lenge å vente for en sånn person som meg :P 

Men den kvalmen din har jeg stor tro på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, Marimba skrev:

Vi krysser fingrene for at alt er bra, og mest sannsynligvis er det nok det også ;) Flink du som kommer med sånne gode forslag til legen din.

Jeg tenkte jo med en gang også på xu når jeg leste dette i dag tidlig, så du må få samboeren din også til å følge ekstra med på deg i natt, og dersom du plutselig skulle besvime eller noe så er det bare å ringe ambulanse med en gang! 

På den andre siden er det jo et veldig godt tegn at symptomer også har kommet tilbake, så dette går nok helt fint :) 

Hva bør vi følge med på? Har lest historien din på nytt, men syns du hadde så få symptomer. Var det kun blødningen som gjorde at du valgte å dra til legen? 

1 minutt siden, Weebs skrev:

Hjelpe meg, for en lege! Ble skikkelig stressa av å lese. Ny prøve om to uker, hallo?! Godt du er en av de som "kan alt" ;) 

Jeg hadde selv flere perioder der symptomer forsvant totalt i starten og hadde minst to seriøse samtaler med mannen etter leggetid om at "nå er det stoppet opp igjen, jeg kjenner det på meg hundre prosent!" Privat gynekolog og ultralyd hadde jeg ikke klart meg uten. 12 uker er altfor lenge å vente for en sånn person som meg :P 

Men den kvalmen din har jeg stor tro på!

Ja, tenk, to uker! Hvor stor tålmodighet tror han at jeg har? :fnise: Det er så godt å høre at vi er flere. Når jeg våknet i dag så sa jeg bare til mannen at nå var utviklingen stoppet, for jeg kjente ingen verdens ting. Han mente jeg overdramatiserte, men hva vet vel de? :rolleyes: Jeg må faktisk reise med fly for å komme til nærmeste private gynekolog... Hvis ikke hadde jeg nok vært fast inventar der. Men vi tenker å unne oss en UL rundt uke 11-12. Men aller helst ville jeg dratt i morgen :biggrin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Atziri skrev:

Hva bør vi følge med på? Har lest historien din på nytt, men syns du hadde så få symptomer. Var det kun blødningen som gjorde at du valgte å dra til legen? 

 

Ja, det var faktisk bare en knøttliten blødning som gjorde at jeg dro til legen, så det er egentlig helt utrolig at jeg fikk komme inn med en gang. Og det var først hos legen også at jeg ble skikkelig dårlig. Husker jeg satt på stolen der og legen snakket om å måle HCG, og så sende meg hjem og ta meg inn igjen etter noen dager, og så sier jeg at jeg føler meg ikke så bra jeg, og det neste jeg husker er at jeg ligger på gulvet med opptil flere leger rundt meg, som tydelig er veldig stressa fordi jeg er likbleik og omtrent ikke hadde puls. Kan tro jeg har tenkt igjennom mange ganger i ettertid hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått legetime (da hadde jeg blitt dårlig hjemme aleine) eller om jeg hadde blitt dårlig når jeg kjørte bil til/fra legen. 

Men mer "normale" symptomer skal være skikkelige grusomme magesmerter og blødninger, så dersom noe sånt dukker opp så får dere være på vakt. Samtidig tror jeg nok ikke det er tilfelle altså, for da ville du nok ikke blitt bedre nå, så det er jo et veldig godt tegn ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skumle greier. Håper alt er bra med deg :klem: Vet det er vanskelig å si at man ikke skal bekymre seg, men håper du klarer det. Tenker på deg og sender deg masse gode tanker din vei! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at det går bra! :) Og jammen bra du kan mer enn legen din! Da får du svar på HCG-prøvene om ei stund, og kan slappe av. Det er bra at de sjekket urinen for andre ting, for urinveisinfeksjoner kan gi ingen eller uvanlige symptomer når man er gravid. Jeg har det stadig vekk, så det har legen sagt til meg en gang. Jeg har også alltid litt blod i urinen, selv når jeg ikke har UVI. Det er tydeligvis enkelte som bare har det, og det er ikke farlig.

Endret av Illy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var skummelt å lese, men jeg tror det går bra! Mangel på symptomer er like vanlig som alle symptomer. Jeg var plaget av kvalme i 5-7 uker. Jeg husker jeg håpte kvalmen kunne forsvinne hver dag for det var så fælt å kaste opp og være reisesyk hele tiden. Men en morgen våkna jeg og følte meg fin. Jeg følte meg ikke lengre gravid. Dette var 4 uker før jeg begynte å kjenne spark og jeg var helt symptomfri i denne perioden. Heldigvis var dette to uker etter tidlig privat UL hvor alt hadde stått bra til, så jeg forsøkte å berolige meg med at det er vanlig at kvalmen forsvinner.. men det var en trøst i å ha den der. 

Stakkars kroppene våre, damned if you do, damned if you don't. Jeg tipper alt er i orden, men forstår veldig godt den frykten du fikk (eller har?). Når er det tidlig UL?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 12.7.2016 at 0.17, Marimba skrev:

Ja, det var faktisk bare en knøttliten blødning som gjorde at jeg dro til legen, så det er egentlig helt utrolig at jeg fikk komme inn med en gang. Og det var først hos legen også at jeg ble skikkelig dårlig. Husker jeg satt på stolen der og legen snakket om å måle HCG, og så sende meg hjem og ta meg inn igjen etter noen dager, og så sier jeg at jeg føler meg ikke så bra jeg, og det neste jeg husker er at jeg ligger på gulvet med opptil flere leger rundt meg, som tydelig er veldig stressa fordi jeg er likbleik og omtrent ikke hadde puls. Kan tro jeg har tenkt igjennom mange ganger i ettertid hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått legetime (da hadde jeg blitt dårlig hjemme aleine) eller om jeg hadde blitt dårlig når jeg kjørte bil til/fra legen. 

Men mer "normale" symptomer skal være skikkelige grusomme magesmerter og blødninger, så dersom noe sånt dukker opp så får dere være på vakt. Samtidig tror jeg nok ikke det er tilfelle altså, for da ville du nok ikke blitt bedre nå, så det er jo et veldig godt tegn ;) 

Det er så utrolig skummelt å lese det du skriver! Jeg blir jo helt stressa nå bare av små magesmerter. Men som du skriver, ville vel ikke blitt bedre om det var en XU...

Den 12.7.2016 at 0.57, Sjela skrev:

Skumle greier. Håper alt er bra med deg :klem: Vet det er vanskelig å si at man ikke skal bekymre seg, men håper du klarer det. Tenker på deg og sender deg masse gode tanker din vei! :klemmer:

:klem: Takk! Jeg prøver å ikke bekymre meg så mye, men det går virkelig opp og ned hele tiden :)

Den 13.7.2016 at 9.28, Illy skrev:

Åh, så godt å høre at det går bra! :) Og jammen bra du kan mer enn legen din! Da får du svar på HCG-prøvene om ei stund, og kan slappe av. Det er bra at de sjekket urinen for andre ting, for urinveisinfeksjoner kan gi ingen eller uvanlige symptomer når man er gravid. Jeg har det stadig vekk, så det har legen sagt til meg en gang. Jeg har også alltid litt blod i urinen, selv når jeg ikke har UVI. Det er tydeligvis enkelte som bare har det, og det er ikke farlig.

Ja, jeg begynte også å tenke på det med UVI... For først når sykepleieren spurte om jeg hadde symptomer på det så ville jeg bare rope nei med en gang :fnise: Jeg har vært mye plaget med UVI gjennom hele livet, og det er så sterke smerter at jeg gråter både når jeg er på do og når jeg bare sitter i ro. En gang gikk jeg på antibiotika i over en måned for å bli kvitt det, og en stund var jeg hos legen annenhver måned for å få antibiotika. Holdt på å bli sprø! Men som du sier, så er kanskje symptomene annerledes når jeg er gravid?

Den 13.7.2016 at 9.40, Havrekjeksen skrev:

Uff, dette var skummelt å lese, men jeg tror det går bra! Mangel på symptomer er like vanlig som alle symptomer. Jeg var plaget av kvalme i 5-7 uker. Jeg husker jeg håpte kvalmen kunne forsvinne hver dag for det var så fælt å kaste opp og være reisesyk hele tiden. Men en morgen våkna jeg og følte meg fin. Jeg følte meg ikke lengre gravid. Dette var 4 uker før jeg begynte å kjenne spark og jeg var helt symptomfri i denne perioden. Heldigvis var dette to uker etter tidlig privat UL hvor alt hadde stått bra til, så jeg forsøkte å berolige meg med at det er vanlig at kvalmen forsvinner.. men det var en trøst i å ha den der. 

Stakkars kroppene våre, damned if you do, damned if you don't. Jeg tipper alt er i orden, men forstår veldig godt den frykten du fikk (eller har?). Når er det tidlig UL?

Uæææh, helt symptomfri? Da tror jeg at jeg hadde gått på veggen :fnise: Kvalmen kom "heldigvis" tilbake her. Var litt morsomt, jeg gikk rett inn til mannen med det gliset og bare "jeg er kvalm!!", og han hoppet opp av stolen og klemte meg og "sååå braaa vennen!" :biggrin: Jeg har ikke fått bestilt tidlig UL, noe som bringer meg til neste avsnitt...

Tidlig UL er litt vanskelig for meg å få til. Jeg bor en plass uten privat gynekolog, og vi må reise med fly for å finne nærmeste. Og de som er i den byen har ikke akkurat fått gode skussmål på nett. Så det jeg rett og slett lurer på er om vi bare skal ta de ekstra pengene og ta en tur til Oslo. Hva tror dere? Jeg har også vurdert å høre om jeg kan få legen min her til å gi meg en henvisning til det offentlige, i og med at jeg er så bekymret og at jeg har magesmerter. Men vet ikke hvor sannsynlig det er? Åååh, dette burde jeg virkelig tenkt på før jeg flyttet til the middle of nowhere :bond:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd legen først jeg! Med den historien du har (herlighet så ekkelt!!) kan jeg ikke skjønne annet enn at du burde være en kandidat for offentlig tidlig ul. Og hvis ikke så kan dere jo vurdere en flytur! Håper det går bra med dere :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 14.7.2016 at 12.26, Atziri skrev:

Ja, jeg begynte også å tenke på det med UVI... For først når sykepleieren spurte om jeg hadde symptomer på det så ville jeg bare rope nei med en gang :fnise: Jeg har vært mye plaget med UVI gjennom hele livet, og det er så sterke smerter at jeg gråter både når jeg er på do og når jeg bare sitter i ro. En gang gikk jeg på antibiotika i over en måned for å bli kvitt det, og en stund var jeg hos legen annenhver måned for å få antibiotika. Holdt på å bli sprø! Men som du sier, så er kanskje symptomene annerledes når jeg er gravid?

Gamle og gravide kan visstnok få andre symptomer på UVI, sånn at det er vanskelig å skjønne hva det er. Men nå har de sjekket urinen din da :) En annen, og god ting, er at jeg kjenner to stykker som ble kvitt stadige UVIer etter at de fikk sitt første barn. Det er et kjempegodt argument for å få barn bare det! Jeg tror jeg ville sagt i fra til legen at du er mye plaget, om han ikke alt vet det alt. Jeg har som deg, hatt runder med den ene kuren etter den andre, og det eneste som har funka ordentlig er å gå på en lav dose antibiotika over flere måneder,  så jeg vet jeg kommer til å bli bekymra for akkurat det om jeg blir gravid.

Tror nesten jeg ville tatt en Oslotur, jeg. Ikke fordi jeg tror det er noe galt. Men for å bli beroliget. Og så kan dere kanskje gjøre det til en liten ferie samtidig? Bo på hotell og gå ut og spise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

9+6

Hei dere! Så koselig at dere legger inn beskjed selv når jeg er helt fraværende... Det er en eneste stor grunn til det, og det er en lammende kvalme, som har gjort meg sofa-liggende :kvalm: Det har vært helt grusomt til tider, med at jeg kaster opp og besvimer om hverandre. Har liksom ikke klart og sett på en pc en gang, men jeg har vært inne og holdt meg oppdatert i deres dagbøker på mobilen. Har bare ikke følt at jeg har klart å skrive noe i min egen. Men i dag har jeg en litt bedre dag :) Har bare kastet opp en gang liksom :fnise: Så nå kommer endelig en liten oppdatering!

Vi har vært på vår første svangerskapskontroll hos jordmor! Og det var så fantastisk. Jeg fikk luftet endel av bekymringene mine, og hun kunne ta en UL!! Det hadde jeg aldri trodd. Så vi fikk se lille Chewie, med hode og to føtter og et hjerte som banket i hundre :rodmer: Det var så magisk. Både jeg og mannen måtte felle noen gledestårer. Alle bekymringene om svangerskap utenfor livmoren, at utviklingen hadde stoppet, at jeg egentlig ikke var gravid, alt bare forsvant når vi så lille Chewie svømme rundt. Det er den største opplevelsen hittil. Helt fantastisk!

Symptomene mine er ømme og større bryst (fremdeles, herrefred, hvor mye større kan de bli?), kvalme (seriøst hadde aldri trodd det skulle bli så ille) og stikninger på venstre og høyre side. Men kvalmen er altså verst. Har hatt dager der jeg bare har brutt ut i gråt og sagt til mannen at dette klarer jeg ikke mer (seinest i går!), men prøver å holde fokus på premien langt der framme. Jeg prøver å ikke klage, men det er vanskelig altså....

Ellers har vi fortalt det til nærmeste familie, og alle ble veldig glade :) (stortsett). Min side av familien er vel mer bekymret ovenfor jobben min, noe jeg må innrømme at jeg også er. Jeg gruer meg så innmari til å fortelle de at jeg er gravid... Så nå som jeg er ferdig med å bekymre meg over om Chewie lever, så har jobb-bekymringene tatt over. For ett liv! :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig å høre fra deg! Veldig bra at det går bra med Chewie :tommelsmil:.

Kvalmen er nok verre ja, men forhåpentligvis går det over om noen få uker :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å lese at det går bra med dere, så får vi håpe at kvalmen gir seg snart. :klem:

Ps: digger navnet Chewie! :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør om du kan få Afipran hvis du er kvalm! Jeg spøy 5-10 ganger om dagen før jeg fikk Afipran. Håper du blir bedre snart 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...