Hvordan får man slutt på krangler som dette?

[AnonymBruker]

Ayayay. Takk for denne tråden- minner meg på hvor herlig det er å være singel!😂👍🏼

Anonymkode: 8cb20...e63

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Og du har vel aldri hatt et velykket forhold (samboerskal på en del år eller)?
Har en del kontakt med personer som minner om deg, i jobben min. Som regel stammer lingnende oppførsel fra forsømmelse i barndommen og for lite omsorg. Du påstår at du har mye kunnskap om psykologi, og at du kan "lese" mennesker, og ditten og datten, men slik påstår en del av pasientene mine også. Tilfellet er desverre rake motsetningen.

Anonymkode: ad8f0...394

Og hva slags "pasienter" har du? Du høres ikke ut som en profesjonell behandler med den innstillingen du inntar mot RoH.

Anonymkode: 24d36...03a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner det godt, kjenner igjen følelsene du sitter med. Har du prøvd å si fra om det da, rett ut? At nå er det vinn eller forsvinn, enten så blir det en varig endring og at han tar deg og dine synspunkter på alvor, eller så går du. 

Anonymkode: 62fc2...fa7

På et tidspunkt var vi veldig nær skilsmisse. Vi snakket åpent om det. Han sa rett ut at han trodde jeg burde få meg en annen mann. Det er et utsagn jeg ikke helt blir ferdig med i hodet mitt. Det er jo en måte å si at han ikke kan innfri, og jeg burde tatt ham på ordet. Men jeg synes det er forferdelig å skulle løse opp en familie på grunn av ting det burde være mulig å løse. Og jeg synes det er så fælt at man skal være nødt til å true med å gå for at noe skjer.

Anonymkode: c4deb...01f

[RoH]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I normale, gode, langvarige forhold er man bestevenner, og kan diskutere alt mellom himmel og jord

 

 Og du har vel aldri hatt et velykket forhold (samboerskal på en del år eller)?
Har en del kontakt med personer som minner om deg, i jobben min. Som regel stammer lingnende oppførsel fra forsømmelse i barndommen og for lite omsorg. Du påstår at du har mye kunnskap om psykologi, og at du kan "lese" mennesker, og ditten og datten, men slik påstår en del av pasientene mine også. Tilfellet er desverre rake motsetningen.

Anonymkode: ad8f0...394

Jada kjære. Singel ensom og forlatt kvinnehater. Der har du meg. Har i alle fall skjønt at 365 dager i 15-20 år er ganske lenge, og at om noen noensinne har ambisjoner om langvarige forhold krever det jobbing og kameler på grillen såpass ofte at en egentlig blir ganske lei hår mellom tennene 

Endret 7. mars 2018 av RoH

[Gjest hind]

Synes du skal prøve RoH's råd. Behandle ham som et barn eller en idiot og gi kystallklare instrukser. Han takler sikkert det flott siden han ble dritsur for den klare meldingen du gav ham sist 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I normale, gode, langvarige forhold er man bestevenner, og kan diskutere alt mellom himmel og jord

 

 Og du har vel aldri hatt et velykket forhold (samboerskal på en del år eller)?
Har en del kontakt med personer som minner om deg, i jobben min. Som regel stammer lingnende oppførsel fra forsømmelse i barndommen og for lite omsorg. Du påstår at du har mye kunnskap om psykologi, og at du kan "lese" mennesker, og ditten og datten, men slik påstår en del av pasientene mine også. Tilfellet er desverre rake motsetningen.

Anonymkode: ad8f0...394

Bullshit. Jeg synes TS er litt vel opptatt av hvordan kjøkkenbenken ser ut, et sted som jo bare er et forsvinnende mikroskopisk punkt i universet, men du er jo helt på jordet, min venn.

Anonymkode: 4185e...565

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På et tidspunkt var vi veldig nær skilsmisse. Vi snakket åpent om det. Han sa rett ut at han trodde jeg burde få meg en annen mann. Det er et utsagn jeg ikke helt blir ferdig med i hodet mitt. Det er jo en måte å si at han ikke kan innfri, og jeg burde tatt ham på ordet. Men jeg synes det er forferdelig å skulle løse opp en familie på grunn av ting det burde være mulig å løse. Og jeg synes det er så fælt at man skal være nødt til å true med å gå for at noe skjer.

Anonymkode: c4deb...01f

Klart det er mulig at noe skjer. Men det krever at du også er villig til å endre deg og åpne øynene for at din måte ikke er den eneste rette måte.

4 minutter siden, hind skrev:

Synes du skal prøve RoH's råd. Behandle ham som et barn eller en idiot og gi kystallklare instrukser. Han takler sikkert det flott siden han ble dritsur for den klare meldingen du gav ham sist 

Ja, for all del. Kall han for barn og idiot, så er du sikret å ivareta din del av drittkjerring-imaget.

Glad jeg ikke er mann når jeg hører damer som dere. Hadde aldri orket å være sammen med noe sånt selv.

Anonymkode: 24d36...03a

[Gjest hind]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ja, for all del. Kall han for barn og idiot, så er du sikret å ivareta din del av drittkjerring-imaget.

Glad jeg ikke er mann når jeg hører damer som dere. Hadde aldri orket å være sammen med noe sånt selv.

Anonymkode: 24d36...03a

Men det er da ingen som snakker sånn til sin voksne likeverdige partner?? Jeg hadde i alle fall klikka i vinkel hvis mannen min snakket til meg som jeg var en lat unge, og det hadde nok han også gjort hvis jeg beordret ham rundt med løfte om sukkertøy etterpå. Jeg kan virkelig ikke skjønne at menn synes det er greit med en sånn tone. Det høres veldig spesielt ut for meg.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bullshit. Jeg synes TS er litt vel opptatt av hvordan kjøkkenbenken ser ut, et sted som jo bare er et forsvinnende mikroskopisk punkt i universet, men du er jo helt på jordet, min venn.

Anonymkode: 4185e...565

Jeg har flere ganger prøvd å få fram at det ikke er kjøkkenbenken som er det reelle problemet, men at vi er ute av stand til å løse konflikter og at alle diskusjoner strander. Jeg synes også kjøkkenbenken er et nokså ubetydelig i den store sammenhengen.

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På et tidspunkt var vi veldig nær skilsmisse. Vi snakket åpent om det. Han sa rett ut at han trodde jeg burde få meg en annen mann. Det er et utsagn jeg ikke helt blir ferdig med i hodet mitt. Det er jo en måte å si at han ikke kan innfri, og jeg burde tatt ham på ordet. Men jeg synes det er forferdelig å skulle løse opp en familie på grunn av ting det burde være mulig å løse. Og jeg synes det er så fælt at man skal være nødt til å true med å gå for at noe skjer.

Anonymkode: c4deb...01f

Det sa eksen min til meg også.. :/

Ja, det er fælt å måtte true med noe sånt, men det er vel egentlig ment mer som en advarsel enn en trussel. Det er jo fakta, du er halvveis på vei ut den døra allerede. Om han går med på å prøve å løse problemene deres så kanskje dere kan redde det, men da må han jo innse hvor dypt det sitter, at det ikke bare handler om oppvasken. Jeg veldig for at man skal få en reell sjanse til å redde et forhold.

Anonymkode: 62fc2...fa7

[RoH]

44 minutter siden, hind skrev:

Synes du skal prøve RoH's råd. Behandle ham som et barn eller en idiot og gi kystallklare instrukser. Han takler sikkert det flott siden han ble dritsur for den klare meldingen du gav ham sist 

Hvorfor tror du menn og ikke kvinner jobber innenfor landbruk, foretrekker jakt, bygger veiene du kjører på, bygger husene du bor i, står for de fleste oppfinnelser, bygger sykehus, skoler, er de beste matematikerne, fysikerne har flest nobelpriser osv. fordi de er idioter? Eller ja forresten det er vi ganske sikkert når vi gidder og betale mest i skatt for å holde samfunnshjulene i gang (og ikke minst er beste i fotball). 

Vi er ikke dummere enn kvinner fordi vi ikke har samme evne til og svitsje mellom rasjonell tanke og følelser som kvinner, vi har bare et handikap som er vel dokumentert i forhold til dere på dette feltet. Dette er mest trolig situasjonsbetinget og knyttet opp til noen tusen år med evolusjon. Og siden det er vi som har dette handikappet hadde det jo vært fint om dere tok hensyn til dette uten og behandle oss som idioter.  Men det er vel for mye og forlange. 

Å til dere som tror mannen hører etter, ta et par kontrollspørsmål og hva han har forstått. Avstanden er ofte stor mellom det avsender tror en har formidlet og det mottakeren har tatt inn, i alle fall det som har festet seg.      

Endret 7. mars 2018 av RoH

[AnonymBruker]

Men hvilken del av "Jeg ønsker meg at du tar oppvasken" er det som er vanskelig å forstå for disse nobelprisvinnerne?

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, hind skrev:

Men det er da ingen som snakker sånn til sin voksne likeverdige partner?? Jeg hadde i alle fall klikka i vinkel hvis mannen min snakket til meg som jeg var en lat unge, og det hadde nok han også gjort hvis jeg beordret ham rundt med løfte om sukkertøy etterpå. Jeg kan virkelig ikke skjønne at menn synes det er greit med en sånn tone. Det høres veldig spesielt ut for meg.

Det samme kunne jeg sagt om måten trådstarter sier at hun kommuniserer. Det er da ingen som maser og krangler og bare fortsetter med dette, etter at mannen tydelig sier at da må hun få seg en annen mann?

Det å være tydelig, er en plikt. Når hun da sier at hun skulle ønske hun slapp å sette hardt mot hardt, tyder det på at hun ikke liker å være tydelig og heller ikke tar han på ordet når han sier at dette ikke går.

Anonymkode: 24d36...03a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme kunne jeg sagt om måten trådstarter sier at hun kommuniserer. Det er da ingen som maser og krangler og bare fortsetter med dette, etter at mannen tydelig sier at da må hun få seg en annen mann?

Det å være tydelig, er en plikt. Når hun da sier at hun skulle ønske hun slapp å sette hardt mot hardt, tyder det på at hun ikke liker å være tydelig og heller ikke tar han på ordet når han sier at dette ikke går.

Anonymkode: 24d36...03a

Jeg mener det finnes en måte å være tydelig på som ikke innebærer et ultimatum. Er det utydelig å si "Jeg vil/ønsker meg at du.... for jeg blir sliten av å gjøre dette alene"?

Anonymkode: c4deb...01f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det finnes en måte å være tydelig på som ikke innebærer et ultimatum. Er det utydelig å si "Jeg vil/ønsker meg at du.... for jeg blir sliten av å gjøre dette alene"?

Anonymkode: c4deb...01f

Nei. Men dere har ulik oppfatning av saken, ref HI. Så selv om du er tydelig, kan det oppleves som mas.

Anonymkode: 24d36...03a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På et tidspunkt var vi veldig nær skilsmisse. Vi snakket åpent om det. Han sa rett ut at han trodde jeg burde få meg en annen mann. Det er et utsagn jeg ikke helt blir ferdig med i hodet mitt. Det er jo en måte å si at han ikke kan innfri, og jeg burde tatt ham på ordet. Men jeg synes det er forferdelig å skulle løse opp en familie på grunn av ting det burde være mulig å løse. Og jeg synes det er så fælt at man skal være nødt til å true med å gå for at noe skjer.

Anonymkode: c4deb...01f

Jeg har det helt likt som deg faktisk.

Min mann har også sagt at jeg bør finne meg en annen mann. Og det er noe som har satt seg hos meg også. Jeg lever på en måte i håpet om at vi kan få til å kommunisere på en bedre måte, og at det dermed vil ordne seg.

Her er det typiske mønsteret at jeg tar opp noe som gjør meg såret, lei meg eller sint/irritert for å forsøke å få forståelse, eller å høre hans tanker/følelser angående det. Så vi sammen kan finne en løsning. I stedet så ender det opp med at han tar alt som kritikk, og kun konkluderer med at jeg bør finne en annen mann. Dette gjør meg bare ti ganger så frustrert, ettersom jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke forstår meg. Eller vil gjøre noe som helst innsats for å forsøke å forbedre ting. 

Det er så enormt frustrerende, for jeg har forsøkt å forklare han at jeg ikke vil finne en annen mann, jeg vil bare at vi skal lære oss å kunne prate om ting og ta opp ting som plager en for deretter å kunne drøfte dette på en ok måte. 

Men jeg begynner dessverre å lure på om dette ikke lar seg gjøre. 

Anonymkode: c3a8a...e16

[Gjest hind]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Det samme kunne jeg sagt om måten trådstarter sier at hun kommuniserer. Det er da ingen som maser og krangler og bare fortsetter med dette, etter at mannen tydelig sier at da må hun få seg en annen mann?

Det å være tydelig, er en plikt. Når hun da sier at hun skulle ønske hun slapp å sette hardt mot hardt, tyder det på at hun ikke liker å være tydelig og heller ikke tar han på ordet når han sier at dette ikke går.

Anonymkode: 24d36...03a

Men han takler det jo fryktelig dårlig når hun setter hardt mot hardt. Jeg vet at menn vanligvis glatt fikser den tonen fra andre menn, men min erfaring er at det ikke nødvendigvis er sånn når det er kvinner som snakker til dem. Du leste jo selv hvordan det gikk da hun prøvde seg med tydelig tale. 

[RoH]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvilken del av "Jeg ønsker meg at du tar oppvasken" er det som er vanskelig å forstå for disse nobelprisvinnerne?

Anonymkode: c4deb...01f

Nå forsetter du og behandle meg mindreverdig. Det synes jeg at er unødvendig. Du kan heller bidra. 

Borrelås i rumpa, tv, fotball, kompiser, plenklipping, trening alt som er mer moro / viktig delen er det opplagte svaret. Kan vi forhandle bort oppvasken gjør vi det. Dala i lama ble en gang spurt om hva som var viktig i livet, hans svar var ha det moro, oppvasken er ikke moro, liket som masse annet vi bedriver. 

Men de fleste av menn skjønner at en urimelig arbeidsfordeling er feil, dette er altså en negativ greie for den som utsettes for dette, og de som utøver dette bør se urimeligheten av det, og konfronteres, men vi må faktisk også tas med i råd på hvordan denne skjevfordelingen kan opphøre, kan hende at den forsømte part sin oppfatning ikke er riktig, att den andres innsats ikke ses. 

De fleste har behov for anerkjennelse og belønning for det de gjør som er godt. Dette er universelle og kjønnsnøytrale faktorer, brukes på dressur av alt fra spekkhuggere til menn, jeg tror den også kan brukes på kvinner (blir ikke sett, sliten greia). 

Som jeg sa innledningsvis skjønner jeg egentlig ikke at dette er noe å lage et stort nr. at oppvasken (eller annet husarbeide for den saks skyld). En skilsmisse koster gjerne flere bøtter med penger, unger uten fast adresse, den forlatte part føler seg dårlig og ofte sliter også den som går med skyld osv.  

Jeg tror egentlig at det handler om helt andre ting. At en faktisk har kommet over i en fase hvor alt irriterer. Dvs. en har ikke tatt problemet på alvor tidsnok, en forventer noe av den andre som denne ikke har forutsetning til å innfri. Irritasjonene har bitt seg fast som en gift som har krøpet inn over alt. Så hvem eier dette problemet? Hvem kan gjøre noe med det? Om vedkommende (som oftest mannen) utsettes for denne irritasjonen begynner og ta oppvasken, vil da irritasjonen stoppe? Jeg tror ikke det, jeg tror eieren av irritasjonen må gå i seg selv og rette på problemet, eller gå. Sistnevnte har da en stor kostnad som hele familien må bære, barna først og fremst men også i særdeleshet den forlatte. 

I en undersøkelse gjort for et par år siden ble det fremsatt en påstand om at så mange som åtte av ti misstrivdes i forholdet på en eller flere vesentlige punkter (sex, anerkjennelse, ivaretatt osv).  Skal vi komme dette til livs (om det er det vi ønsker) må vi faktisk se på årsaken hos den som mistrives. I og med at det er en kjensgjerning av kvinnene er den som stort sett forlater forholdet kan ikke kvinner forsette og rette pekefingeren kun utover. Det er ikke sånn at over halvparten av norske menn er uegnede til og være i en fedre i en familie. Det er heller ikke slik at kvinnen skal misstrives i forholdet. Det er egentlig helt uinteressant og se på skyld (i alle fall for min del). Det som er interessant er og se på mekanismene som ligger bak, hva kan vi gjøre annerledes, hvorfor ble vi slik. 

Vi vet at negativ erfaring lagres 5-20 ganger bedre enn positiv erfaring (dette er nedarvet programmert i oss), er de da rimelig og forvente at partneren ta tjue positive på en negativ? Over tid kan nok denne forventningen bli vanskelig og innfri. Så da er jeg tilbake til start på første innlegg.  

Avslutningsvis er det vel sånn at 20-30% av mennene når er i ferd med å falle utenfor kjønnsmarkedet og at andelen unge kvinner med depresjoner nærmer seg 30%, er dette en ønsket utvikling er det sikkert lurt og forsette i det sporet vi har vært i siste 30-40 årene.  

Endret 7. mars 2018 av RoH

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det helt likt som deg faktisk.

Min mann har også sagt at jeg bør finne meg en annen mann. Og det er noe som har satt seg hos meg også. Jeg lever på en måte i håpet om at vi kan få til å kommunisere på en bedre måte, og at det dermed vil ordne seg.

Her er det typiske mønsteret at jeg tar opp noe som gjør meg såret, lei meg eller sint/irritert for å forsøke å få forståelse, eller å høre hans tanker/følelser angående det. Så vi sammen kan finne en løsning. I stedet så ender det opp med at han tar alt som kritikk, og kun konkluderer med at jeg bør finne en annen mann. Dette gjør meg bare ti ganger så frustrert, ettersom jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke forstår meg. Eller vil gjøre noe som helst innsats for å forsøke å forbedre ting. 

Det er så enormt frustrerende, for jeg har forsøkt å forklare han at jeg ikke vil finne en annen mann, jeg vil bare at vi skal lære oss å kunne prate om ting og ta opp ting som plager en for deretter å kunne drøfte dette på en ok måte. 

Men jeg begynner dessverre å lure på om dette ikke lar seg gjøre. 

Anonymkode: c3a8a...e16

Trist å høre. Har dere også barn?

Det paradoksale her er at det jeg vil ha han til å gjøre i forholdet, er ting han blir helt nødt til å gjøre hvis vi går fra hverandre. Husarbeid, for eksempel. Og skal han finne en ny kjæreste blir han nødt til å finne på noe og ta hensyn til henne i blant. Billigere å bare gidde der han er nå.

Anonymkode: c4deb...01f

[waco]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde jeg galt?

Kanskje du bare skulle tatt oppvasken selv i stedet for å be andre gjøre det? Kunne dere ikke ta oppvasken dagen etter for eksempel?