Skjønner meg ikke på nordmenn og bolig

[AnonymBruker]

Vi har mange forskjellige venner fra studietiden, oppveksten og jobbene våre, og vi kommer godt overens med de fleste. Men det er én ting som hverken mannen min eller jeg klarer helt å fatte. Vårt folk og boligpriser!

En felles vennine i Oslo prøver nå å selge en liten leilighet, i et sjelløst blokkområde uten utsikt - bildene ser ut som fra en avantgardistisk, dystopisk science fiction. Det er helt forferdelig. Prisen er i underkant av 7 millioner kroner! Du får greie leiligheter på Manhattan for dette!

En kamerat i Bergen har kjøpt et rekkehus, etterkrigsbygning/spiker-og-planke-rønne for langt over fem mill.

Hvorfor gjør folk det?

Man binder seg til å måtte betale boliglån gjennom et helt yrkesliv. Du blir nødt til å jobbe fulltid. Du utsetter deg selv for en risiko du ikke kan styre - i det hele tatt - via rentenivå og skattesystemet som enn så lenge fyrer opp under galskapen.

...og alt dette er før folk bruker enda flere millioner de ikke har på å kjøpe hytte.

Vi så på talla, fant ut at vi klarer oss med å jobbe 50% hver om vi bor på landet, og fant gode, spennende jobber til å gjøre dette. Vennene våre fatter ikke hvordan vi får råd til å reise fire måneder i året, med barna. Men alt faller tilbake til eiendom. Huset vårt kostet 1,5 mill, var nedbetalt etter seks år, og de to skranglebilene våre koster totalt 8000kr i måneden, noe som tilsvarer ca 1,5 mill i løpende kapitalutgifter. Drar vi til fjells har vi telt eller AirBnB.

Så igjen spørsmålet...prøv å forklar' meg hvorfor 9 av 10 låser seg til boligmarkedet på død og liv.

Anonymkode: ad811...640

[stan]

Det er jo ikke ubegrenset med spennende og gode jobber på landsbygda. 

Det er jo ganske greit å bo bra et sentralt sted. Men det koster, og da er det jo bedre å betale til seg selv. 

[AnonymBruker]

Grei leilighet på Manhatten til 7 mill? 

Anonymkode: 44557...3b4

[AnonymBruker]

Tja vi bor 50 min med tog fra Oslos. Vi har skole i gangavstand og togstasjon. Vi har alle nærbutikkene i 5-10 minutters kjøreavstand. Huset ble kjøpt for 1.6 mill er nå nedbetalt og betydelig oppgradert. Men nå er søknaden inne hos kommunen for å bygge på og lage hybel det kommer på ca 2 mill. Da har vi altså ett hus verdt mellom 5-6 mill kroner og hybelen betaler omtrent hele lånet slik ståa er nå med rentene. Vi tjener godt veldig godt faktisk men så bruker vi mye penger også da...

Anonymkode: b8c28...336

[AnonymBruker]

Hvor lett er det egentlig for to stykker å finne "spennende" jobber uten lang pendlervei for minst den ene på landet?  I tillegg er mange av oss født og oppvokst i en av landets byer, og har alt av familie og venner her. Hadde vi flyttet på landet hadde vi ikke hatt mulighet til å pleie like nær kontakt med familien, noe som igjen går ut over barnas forhold til besteforeldre og øvrige familie. Ikke hadde vi hatt samme mulighet til barnevakt, besteforeldre som kan hente i barnehagen osv. På landet er det jo ofte få lekekamerater i nærheten for barna også. Her vi bor nå er det mange barn på samme alder i gata, og barna mangler aldri noen å leke med. 

Dessuten har jeg svært liten tro på at min mann og jeg ville funnet jobber innen våre felt på landet, og dersom det hadde vært mulig er våre jobber uansett ikke av typen hvor det er mulig å få deltidsjobber. 

Jeg tror du romantiserer livene deres på landet med teltturer på fjellet litt vel mye. Når barna begynner på skolen vil dere uansett ikke ha mulighet til å feriere med de 4 måneder i året.  

Anonymkode: cd324...699

[AnonymBruker]

Det å bo på landet er sikkert flott, men det er krevende med barn i "fritidsaktivitetsalderen". Det blir fort ekstremt mye bilkjøring - henting og bringing. Og så er det dette med jobb for foreldrene, nettverk osv som flere skriver om. Jeg skulle gjerne bodd på landet, men jobbmuligheter påvirker i stor grad hvor jeg kan bosette meg.

Når det er sagt, så går det sikkert an å velge å bo enklere og billigere i byene enn enkelte gjør. Vi "må" liksom ha rekkehus, villa, stor leilighet og flott standard. Alle barna "må" ha hvert sitt rom. 

Anonymkode: d1ca9...122

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du romantiserer livene deres på landet med teltturer på fjellet litt vel mye. Når barna begynner på skolen vil dere uansett ikke ha mulighet til å feriere med de 4 måneder i året.  

Anonymkode: cd324...699

De er 8, 9 og 11 år - ingen skoleplikt i Norge, bare undervisningsplikt. Vi tar med skolebøkene og hjelper dem når vi er ute og reiser.

Stemmer nok dette med at ikke alle vil få jobb, men man kan jo prøve? Manglende barnepass er jo én ting, men hvor mange flytter til Oslo med foreldrene sine igjen et helt annet sted?

Anonymkode: ad811...640

[Daria]

Jeg har det mye bedre i en trang leilighet i byen enn i et hus på landet (ja, jeg har prøvd begge deler), det er en investering i livskvalitet vel så mye som i boligen i seg selv. Folk har forskjellige prioriteringer og ønsker, det finnes ikke et løsning som er den rette for alle.

[prt90]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huset vårt kostet 1,5 mill, var nedbetalt etter seks år, og de to skranglebilene våre koster totalt 8000kr i måneden, noe som tilsvarer ca 1,5 mill i løpende kapitalutgifter.

Anonymkode: ad811...640

Dette koker nok ned til at du har regnet skikkelig feil. Kapitalutgiftene for 1.5 millioner er 1500000*0.02/12*0,75 = 1875 i måneden

Faktisk er kapitalutgiftene på min leilighet på nesten 100 kvadrat i Oslo sentrum under 8000 kroner i måneden, og forskjellen på en leilighet og biler er at leiligheten stiger i verdi mens bilene faller i verdi.  Selv om jeg hadde fått en leilighet på landet gratis så hadde det sannsynligvis vært dyrere for meg og min samboer å bo der enn i sentrum, ettersom vi da måtte ha investert i biler.

Som en ekstra bonus (i tillegg til det økonomiske) tilbyr byen spennende jobber, et bredt kulturtilbud og masse flyavganger til mer spennende steder enn Gran Canaria.

Endret 23. april 2017 av prt90

[AnonymBruker]

Spørs hvor du bor. Jeg kjenner ingen på bygda. Ikke fam der. I umiddelbar nærhet til bygda, så jobber nesten alle i byen. Vårt hus koster 2.5 mill. Med faste utgifter og normallønn, så blir den ikke bet på 6 år. De fleste har boliglån hele yrkeslivet,og med priser som er i dag,så har mange med seg gjeld inn i pensjonsalderen. Vi har billig bil. Avhengi av bil. Den koster 100.000. Mener du alle skal flytte på bygda for å bo billig? Sett deg inn i realitetene.

I mitt nabolag står 4 hus snart ferdig. De er fra 120 til 140 kvadrat. De koster 4/460 mill. Ikke nok med det, det er fellesgjeld på de. 

Du kan få en gammel leilighet å trappe familien din inn på. 56 kvadrat. Vaskemaskin på kjøkken osv. Til 1.5 mill. Bygd i 1946. Lytt og trangt. 2 små soverom. En tarm av et kjøkken. Bygd i krisetider. 

Anonymkode: 8c8a9...28a

[Gjest New Girl]

Å bo på bygda er ikke for alle. Jeg trives best sentralt. Jeg liker at det skjer ting rundt meg og å ha alt jeg trenger tilgjengelig. Tror jeg hadde blitt koko hvis jeg skulle på landet og attpåtil bare jobbet 50%. Å betale ned boliglån er prisen jeg betaler for å ha det komfortabelt.

[AnonymBruker]

Har prøvd og bo på bygda, trivdes overhodet ikke. Og noe spennende jobb fikk jeg ikke, og søkte aktivt de årene jeg bodde der, og prøvde ut forskjellige jobber.

Men som enslig mor til 2 barn, så hadde jeg ikke råd til Oslo, med mindre vi skulle bo i kott. Så vi bor i en mellomstor by, 30 min unna Oslo. Og stortrives, her har vi rekkehus til 2,5 mill. Og det er bra tilbud her i byen, og kort vei til Oslo. Ikke trenger vi bil heller. Så sparer mye penger på det og.

Anonymkode: 10dc6...3a0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har mange forskjellige venner fra studietiden, oppveksten og jobbene våre, og vi kommer godt overens med de fleste. Men det er én ting som hverken mannen min eller jeg klarer helt å fatte. Vårt folk og boligpriser!

En felles vennine i Oslo prøver nå å selge en liten leilighet, i et sjelløst blokkområde uten utsikt - bildene ser ut som fra en avantgardistisk, dystopisk science fiction. Det er helt forferdelig. Prisen er i underkant av 7 millioner kroner! Du får greie leiligheter på Manhattan for dette!

En kamerat i Bergen har kjøpt et rekkehus, etterkrigsbygning/spiker-og-planke-rønne for langt over fem mill.

Hvorfor gjør folk det?

Man binder seg til å måtte betale boliglån gjennom et helt yrkesliv. Du blir nødt til å jobbe fulltid. Du utsetter deg selv for en risiko du ikke kan styre - i det hele tatt - via rentenivå og skattesystemet som enn så lenge fyrer opp under galskapen.

...og alt dette er før folk bruker enda flere millioner de ikke har på å kjøpe hytte.

Vi så på talla, fant ut at vi klarer oss med å jobbe 50% hver om vi bor på landet, og fant gode, spennende jobber til å gjøre dette. Vennene våre fatter ikke hvordan vi får råd til å reise fire måneder i året, med barna. Men alt faller tilbake til eiendom. Huset vårt kostet 1,5 mill, var nedbetalt etter seks år, og de to skranglebilene våre koster totalt 8000kr i måneden, noe som tilsvarer ca 1,5 mill i løpende kapitalutgifter. Drar vi til fjells har vi telt eller AirBnB.

Så igjen spørsmålet...prøv å forklar' meg hvorfor 9 av 10 låser seg til boligmarkedet på død og liv.

Anonymkode: ad811...640

Jeg skjønner ikke greia med å kjøpe seg et rådyrt hus, bare for at folk skal se hvor rike de er, i tillegg til dyre biler...

Så tar de seg opp skyhøye lån. De har gjerne inntekt til å betjene de, men hva om de skulle bli syke, miste jobben osv? Og det å være bundet til lån i all evighet... kanskje har de også studielån?

Vi var så heldige at vi hadde hver vår leilighet å selge da vi flyttet sammen, fikk vel over en mill til sammen i "fortjeneste" etter at låna derfra var nedbetalt, og det ble bra startkapital på huset vi så kjøpte. Det var visstnok et oppussingsprosjekt, så vi har brukt en del penger på å pusse opp, men likevel, har vi klart å kjøpe hver vår bil - ja byttet dem ut et par tre ganger, uten å ta opp nytt lån, vi har såkalt fleksilån pluss bankkontoer, så vi har ingen billån, forbrukslån eller studielån (betalte ned studielånet også for fortjenesten fra boligsalget) - nå har vi 1.2 mill i lån, men betaler ned fortere enn vi egentlig trenger, 16 tusen i mnd,og vi har leilighet i kjelleren vi KAN leie ut om det skulle bli behov for det, men foreløpig foretrekker vi å ha huset for oss selv. Vi har ikke fete lønninger, vi har vel utbetalt rundt 50 tusen til sammen hver mnd, i tillegg har vi i en del utgifter, kommunale avgifter, bilforsikring, SFO, fritidsaktiviteter for barna osv... 

Men vi klarer oss greit. 

Anonymkode: 2fafa...2c4

[AnonymBruker]

Interessant hvordan en tråd om hårreisende høye boligutgifter raskt ble vridd til å handle om hvor det er best å bo, med forsvarstaler fra byfolk som gjerne vil understreke hvor mye bedre de har det i byen og hvor trøblete det er å bo på landet.

Var det ikke prisnivået som var tema? For det er jo sant at boligprisene for tiden er helt for jævlig. Når det er sagt så er det heller ingen automatikk i at man kan få hus på landet for 1,5 mill. Her jeg bor er det kun gamle renoveringsobjekt som koster 1,5 mill. Mer oppdaterte hus koster 2,5 - 3 mill. Skal man ha større hus eller mer moderniserte hus koster de enda mer. For 1,5 mill heromkring får man enten en 2-roms eller en liten 3-roms i borettslag, eller så får man et gammelt hus som ikke har luktet på oppussing de siste 20-30 årene.
Jeg bor for tiden hos svigerforeldrene sammen med samboer og sparer opp egenkapital til hus. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, også i utkantstrøkene.

Anonymkode: f9e53...c79

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har mange forskjellige venner fra studietiden, oppveksten og jobbene våre, og vi kommer godt overens med de fleste. Men det er én ting som hverken mannen min eller jeg klarer helt å fatte. Vårt folk og boligpriser!

En felles vennine i Oslo prøver nå å selge en liten leilighet, i et sjelløst blokkområde uten utsikt - bildene ser ut som fra en avantgardistisk, dystopisk science fiction. Det er helt forferdelig. Prisen er i underkant av 7 millioner kroner! Du får greie leiligheter på Manhattan for dette!

En kamerat i Bergen har kjøpt et rekkehus, etterkrigsbygning/spiker-og-planke-rønne for langt over fem mill.

Hvorfor gjør folk det?

Man binder seg til å måtte betale boliglån gjennom et helt yrkesliv. Du blir nødt til å jobbe fulltid. Du utsetter deg selv for en risiko du ikke kan styre - i det hele tatt - via rentenivå og skattesystemet som enn så lenge fyrer opp under galskapen.

...og alt dette er før folk bruker enda flere millioner de ikke har på å kjøpe hytte.

Vi så på talla, fant ut at vi klarer oss med å jobbe 50% hver om vi bor på landet, og fant gode, spennende jobber til å gjøre dette. Vennene våre fatter ikke hvordan vi får råd til å reise fire måneder i året, med barna. Men alt faller tilbake til eiendom. Huset vårt kostet 1,5 mill, var nedbetalt etter seks år, og de to skranglebilene våre koster totalt 8000kr i måneden, noe som tilsvarer ca 1,5 mill i løpende kapitalutgifter. Drar vi til fjells har vi telt eller AirBnB.

Så igjen spørsmålet...prøv å forklar' meg hvorfor 9 av 10 låser seg til boligmarkedet på død og liv.

Anonymkode: ad811...640

Folk prioriterer forskjellig.

Anonymkode: d82bd...463

[AnonymBruker]

Ja, som han forrige sa, det handler om prioriteringer. For meg høres det ut som galskap å bruke 8 000 i måneden på biler, vi eier ikke bil men er med i en bildelings-tjeneste. Og jeg har ikke lyst å bruke så mye tid av mitt liv på å pendle til og fra Oslo. Og er faktisk ikke så glad i å reise heller, er ikke det bare mas egentlig, alt for mye død tid på fly og sånn. Er i grunn bare mareritt, det å reise med småbarn, men vi er nødt til det da vi har mye av familien utenlands..

Vi prioriterte lån og hus i Oslo da. Oslo-priser er jo dyreste i landet, men vi prioriterte mulighetene Oslo gir, både til oss og barna. Til gjengjeld har vi ikke bil, og bruker 10 min med sykkel til og fra jobb. Noe som er jo bare utrolig luksus og veldig kjekt, det gjør at barna våre er i barnehagen i maks 6 timer pr dag for eksempel. Det er to min å gå til barnehagen, til skolen, til butikken. Butikken kommer i grunn rett hjem nå også, med Kolonial, alt dette gjør livet med småbarn mer lettvint. Så vi prioriterte tid med barna fremfor stort hus på landet og bil, og er fornøyde med egne valg, vi også. Så lenge du selv er fornøyd, TS.   

Anonymkode: 0228b...519

[AnonymBruker]

Det virker som om du er litt "enkel" når det kommer til økonomi. Og samtidig har liten forståelse for andre personers ønsker og interesser. 

Vi har gode jobber i Oslo. Hadde vi bodd på landet ville vi måttet jobbe "på gulvet", da de gode, utviklende og interessante jobbene ikke finnes der. Eller pendlet 1-2 timer hver dag. Og på grunn av lønnsnivået i Oslo betaler vi bare en liten brøkdel av inntektene i rente og avdrag. Vi kunne betalt ned lånet på få år (på grunn av gode lønninger), men prioriterer annerledes. 

Vi verdsetter ikke mer fritid. Vi verdsetter anerkjennelse og glede på jobb, kulturtilbudet byen har å tilby på kveldstid, et uendelig utvalg av restauranter med gode venner og utenlandsturer 6-7 ganger i året. Det at hver dag er utviklende, spennende og innholdsrik. 

Jeg rakker likevel ikke ned på de som bor på landet selv om de er vidt forskjellige fra meg og mannen. Og den holdningen burde du også tilegne deg. 

Anonymkode: 6f8c2...70d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grei leilighet på Manhatten til 7 mill? 

Anonymkode: 44557...3b4

For eksempel: https://www.nytimes.com/real-estate/homes-for-sale/?locations[]=new-york-ny-usa&priceMax=800000&sortBy=price-desc

 

Anonymkode: 95827...844

[AnonymBruker]

Lønner seg å bo litt utenfor byer, landet for byfolk. Det gjør jeg. Kjøpte hus for 700 000 for 25 år siden. Nytt. Nå er det stor utbygging der jeg bor og huset mitt har takst på rundt 5 mill. Jeg er ennå ikke 50, men kjøper meg leilighet litt lenger ut på bygda. Kommer til å sitte med 0 i gjeld og 1.5 mill på sparekonto.

Skal bygges ut der jeg kjøper ny leilighet også, men det skal skje i løpet av 15 år. Trinnvis.

Anonymkode: 3ba45...d60

[AnonymBruker]

8 timer siden, stan skrev:

Det er jo ikke ubegrenset med spennende og gode jobber på landsbygda. 

Det er jo ganske greit å bo bra et sentralt sted. Men det koster, og da er det jo bedre å betale til seg selv. 

Pendling har vi ikke hørt om.

Anonymkode: a19af...84d