Årsaker til bekymringsmeldinger.

[AnonymBruker]

1 time siden, Bravia skrev:

Da forstår jeg ikke hensikten din med denne interne diskusjonen. 

Du behøver ikke å forstå den.

Anonymkode: 5c855...9f8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er derfor barnevernet kontakter lege eller barnepsykolog. Det er da ikke barnevernsansatte som bedømmer om det er skjevutvikling, de forhører seg med andre instanser og følger deres anbefalinger.

Nei det er ikke forbannet tøv. Jeg er selv lærer og min kompetanse går på å lytte til barna, fange opp omsorgssvikt og så melde det videre til enhetsleder. Vanlige lærere har faktisk ikke kompetanse til å snakke med barn om overgrep og omsorgssvikt og skal heller ikke drive med avhør av barn for å dra opplysninger ut av dem. Vi lytter til barnet eller observerer ting som ikke stemmer, og melder videre slik at evt politi og barnevern kan komme på banen.
Å ha lang erfaring med barn og deres læringsmønster  og adferd betyr ikke at man har god nok kompetanse til å ta tak i tilfeller med omsorgssvikt.

Anonymkode: 4b092...151

Det stemmer.

Husker da jeg jobbet som lærer, vi avdekket flere tilfeller med omsorgssvikt da elever fortalte om at de hadde det vondt: foreldrene bodde sammen og de var gift og alt men barna måtte daglig høre på krangler...

Rektor var enig i at vi lærer bare måtte melde bekymring til Barnevernet. Undersøkeksessaker ble opprettet. Men de ble alle henlagt da Barnevernet mente at alt virket tipp-topp.

Anonymkode: 5c855...9f8

[AnonymBruker]

6 timer siden, Bravia skrev:

En stor studie på barnvernsinstitusjoner utført av NTNU. Noen lyspunkter kan man glimte i mellom, men stort sett er det bare deprimerende lesning. Virkelig trist er det at det skulle ta så mange år før slike studier ble gjort i Norge (og i verden og for den saks skyld).

Disse institusjonene har en fæl histore bare noen få tiår tilbake. Mye er forbedret, men mange av barna og ungdommene på disse instutisjonene sliter med psykiske vansker, fysisk helse, problemer med det sosiale livet utenfor instutisjonene, mangel på medisinsk hjelp, generelt lavere livskvalitet m.m. Det har gjennom årene vært lovet ytterligere forbedringer men lite har skjedd.

Hva som er åsakene til dette kan man jo bare spekulere om, men det er interessant nok at i Norge har man tradisjon for å skille barnevernstjenesten og helsetjenesten.   

Jeg vil anbefale alle som enten jobber i BV eller har annen interresse for barn og BV å lese denne studien. Den består ikke av noen håndplukkede enkelthistorier, men gir et ganske klart bilde hva som foregår innenfor landets instutisjonenens vegger, tak og gulv. God lesning (om man kan si det på den måten)!

Link til studien:
https://www.ntnu.no/documents/10293/1263899358/Barnevernrapport_RKBU.pdf/fb0b753b-bdab-4224-b607-5bfe2f1ee32e

 

Det er selvsagt trist at barn og unge som plasseres på institusjon har det så traumatisk, men hvorfor bruke dette som skyts mot barnevernet når 8% av barn/unge som plasseres utenfor hjemmet plasseres i institusjon, mens de andre 92% plasseres i fosterhjem eller i egen bolig med oppfølging?
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barn_og_unge_med_tiltak_fra_barnevernet/Barn_og_unge_plassert_utenfor_hjemmet/

Anonymkode: 4b092...151

Endret 30. april 2017 av Edie
Ryddet for slettet innhold i sitat. Edie, mod.

[Bravia]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er derfor barnevernet kontakter lege eller barnepsykolog. Det er da ikke barnevernsansatte som bedømmer om det er skjevutvikling, de forhører seg med andre instanser og følger deres anbefalinger.

Nei det er ikke forbannet tøv. Jeg er selv lærer og min kompetanse går på å lytte til barna, fange opp omsorgssvikt og så melde det videre til enhetsleder. Vanlige lærere har faktisk ikke kompetanse til å snakke med barn om overgrep og omsorgssvikt og skal heller ikke drive med avhør av barn for å dra opplysninger ut av dem. Vi lytter til barnet eller observerer ting som ikke stemmer, og melder videre slik at evt politi og barnevern kan komme på banen.
Å ha lang erfaring med barn og deres læringsmønster  og adferd betyr ikke at man har god nok kompetanse til å ta tak i tilfeller med omsorgssvikt.

Anonymkode: 4b092...151

Nettopp, de som virkelig har kompetanse er helsepersonellet og ikke denne byråkratiske mellomstasjonen, kalt "barnevernet". Barnevernet minner mye om inkompetansen man ofte ser i NAV. Når feks en lege har foreskrevet et behandlingsopplegg for en pasient vil det kunne oppleves at NAV tror de kan mer om medisin enn legen og stikker derfor kjepper i hjulene og gjør vondt verre. 

Som lærer kan du fint snakke med barn om overgrep og omsorgssvikt bare det gjøres på en forsvarlig måte. Behandle barn for traumer er selvsagt noe helt annet. 

[Bravia]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvsagt trist at barn og unge som plasseres på institusjon har det så traumatisk, men hvorfor bruke dette som skyts mot barnevernet når 8% av barn/unge som plasseres utenfor hjemmet plasseres i institusjon, mens de andre 92% plasseres i fosterhjem eller i egen bolig med oppfølging?
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barn_og_unge_med_tiltak_fra_barnevernet/Barn_og_unge_plassert_utenfor_hjemmet/

Anonymkode: 4b092...151

Fordi å plassere et barn i fosterhjem, mot foreldres vilje, er ofte et feigt overgrep (unntak finnes selvsagt). Dette betyr at det ikke bare er foreldre selv som ikke er dyktige nok men også barnevernet. Det er ofte håpløse "hjelpetiltak" som settes igang. Vi er verdens beste veldferdsstat og hva gjør vi: Jo, vi nekter foreldre å møte sine egne barn fordi vi tror barnet blir "forvirret" av å ha flere voksne omsorgspersoner. 

Om de biologiske foreldrene må "reduseres" til onkler og tanter, så får det være, men å nekte dem å møte barna sine er så kvalmt som det kan få blitt. 

Noe av det aller kvalmeste er å se barnevernsansatte fortelle om hvor synd de synes på foreldrene rett før de skal rive ungen fra dem. Dersom man har både sympati og emtati for et menneske går man ikke aktivt inn og skader det psykisk og roper "barnets beste". 

Endret 30. april 2017 av Bravia

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Bravia skrev:

Som lærer kan du fint snakke med barn om overgrep og omsorgssvikt bare det gjøres på en forsvarlig måte. Behandle barn for traumer er selvsagt noe helt annet. 

Så du er altså i stand til å avgjøre at barnevernsansatte ikke har kompetanse nok til å gjøre den jobben de er satt til, mens jeg som lærer fint kan gjøre oppgaver som går ut over min kompetanse? Hva er din kompetanse som gjør deg så skråsikker?

Jeg er ikke spesialpedagog og har lært lite om overgrep og omsorgssvikt under utdannelsen (som forøvrig er en treårig faglærerutdanning, like lang som barnevernsutdanningen er), utover at man skal være observant og melde videre dersom man merker noe mistenkelig, f.eks. om barna oppfører seg rart, har skitne klær, forteller merkelige ting e.l. Jeg kan selvsagt snakke med elevene på generelt grunnlag om hva som er greit eller ikke i forhold til kropp, seksualitet, oppførsel fra voksne osv osv, men dersom det kommer frem at et barn ikke har det bra hjemme kan jeg ikke begynne å spørre ut barnet og komme med tips og råd. Jeg er forpliktet til å ta det videre til enhetsleder, som igjen tar det videre med rette instanser, enten politi eller barnevernet. Jeg har min kompetanse på læring, barnevernsansatte har sin kompetanse på å hjelpe familier og kontakte andre instanser dersom de trenger mer hjelp (overgrep, stor omsorgssvikt, vold o.l.).
Det finnes dårlige lærere og det finnes dårlige barnevernsansatte, men man kan likevel ikke dermed dømme en hel yrkesgruppe eller etat.

3 minutter siden, Bravia skrev:

Fordi å plassere et barn i fosterhjem, mot foreldres vilje, er ofte et feigt overgrep (unntak finnes selvsagt). Dette betyr at det ikke bare er foreldre selv som ikke er dyktige nok men også barnevernet. Det er ofte håpløse "hjelpetiltak" som settes igang. Vi er verdens beste veldferdsstat og hva gjør vi: Jo, vi nekter foreldre å møte sine egne barn fordi vi tror barnet blir "forvirret" av å ha flere voksne omsorgspersoner. 

Om de biologiske foreldrene må "reduseres" til onkler og tanter, så får det være, men å nekte dem å møte barna sine er så kvalmt som det kan få blitt. 

Noe av det aller kvalmeste er å se barnevernsansatte fortelle om hvor synd de synes på foreldrene rett før de skal rive ungen fra dem. Dersom man har både symptai og emtati for et menneske går man ikke aktivt inn og skader det psykisk og roper "barnets beste". 

Her lar du følelsene ta overhånd og kommer med personlige betraktninger og spekulasjoner, så dette var et lite givende svar.

Anonymkode: 4b092...151

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Bravia skrev:

Fordi å plassere et barn i fosterhjem, mot foreldres vilje, er ofte et feigt overgrep (unntak finnes selvsagt). Dette betyr at det ikke bare er foreldre selv som ikke er dyktige nok men også barnevernet. Det er ofte håpløse "hjelpetiltak" som settes igang. Vi er verdens beste veldferdsstat og hva gjør vi: Jo, vi nekter foreldre å møte sine egne barn fordi vi tror barnet blir "forvirret" av å ha flere voksne omsorgspersoner. 

Om de biologiske foreldrene må "reduseres" til onkler og tanter, så får det være, men å nekte dem å møte barna sine er så kvalmt som det kan få blitt. 

Noe av det aller kvalmeste er å se barnevernsansatte fortelle om hvor synd de synes på foreldrene rett før de skal rive ungen fra dem. Dersom man har både symptai og emtati for et menneske går man ikke aktivt inn og skader det psykisk og roper "barnets beste". 

Unnskyld men..når "disse barna" er 10-11 år kan fe vel bare ringe sine foreldre og være med de? 

Anonymkode: 5c855...9f8

[Bravia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du er altså i stand til å avgjøre at barnevernsansatte ikke har kompetanse nok til å gjøre den jobben de er satt til, mens jeg som lærer fint kan gjøre oppgaver som går ut over min kompetanse? Hva er din kompetanse som gjør deg så skråsikker?

Jeg er ikke spesialpedagog og har lært lite om overgrep og omsorgssvikt under utdannelsen (som forøvrig er en treårig faglærerutdanning, like lang som barnevernsutdanningen er), utover at man skal være observant og melde videre dersom man merker noe mistenkelig, f.eks. om barna oppfører seg rart, har skitne klær, forteller merkelige ting e.l. Jeg kan selvsagt snakke med elevene på generelt grunnlag om hva som er greit eller ikke i forhold til kropp, seksualitet, oppførsel fra voksne osv osv, men dersom det kommer frem at et barn ikke har det bra hjemme kan jeg ikke begynne å spørre ut barnet og komme med tips og råd. Jeg er forpliktet til å ta det videre til enhetsleder, som igjen tar det videre med rette instanser, enten politi eller barnevernet. Jeg har min kompetanse på læring, barnevernsansatte har sin kompetanse på å hjelpe familier og kontakte andre instanser dersom de trenger mer hjelp (overgrep, stor omsorgssvikt, vold o.l.).
Det finnes dårlige lærere og det finnes dårlige barnevernsansatte, men man kan likevel ikke dermed dømme en hel yrkesgruppe eller etat.

Her lar du følelsene ta overhånd og kommer med personlige betraktninger og spekulasjoner, så dette var et lite givende svar.

Anonymkode: 4b092...151

Det som er ganske merkelig er at du ikke gidder å lese forskingsrapportene som er lagt ut om barnevernsansattes kompetanse. Det er den som er relevant og ikke hvilken bakgrunn jeg har, hvilken stilling du har eller de plikter du har i den stillingen. Det er nemlig en faglig debatt og ikke en persondebatt. Men en verdidebatt er det også, derfor er personlige meninger også viktige. Så la oss ikke blande debatt om personen og personens meninger. 

"Jeg kan selvsagt snakke med elevene på generelt grunnlag om hva som er greit eller ikke i forhold til kropp, seksualitet, oppførsel fra voksne osv osv, men dersom det kommer frem at et barn ikke har det bra hjemme kan jeg ikke begynne å spørre ut barnet og komme med tips og råd."

Nettopp. Det er nettopp dette jeg mener, så jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig å kverulere på dette. Jeg skrev jo at lærere ikke bør drive behandling av barna. 


 

Endret 30. april 2017 av Bravia

[Bravia]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld men..når "disse barna" er 10-11 år kan fe vel bare ringe sine foreldre og være med de? 

Anonymkode: 5c855...9f8

Unnskyld, men kan du gjøre den setningen litt mer forstålig?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Bravia skrev:

Unnskyld, men kan du gjøre den setningen litt mer forstålig?

Hvis barn blir plassert i fosterhjem - men vil være hos sine foreldre - så kan vel barna bare ringe til sine foreldre, treffe de og velge å være der (om det er hva de ønsker)? 

Anonymkode: 5c855...9f8

[Bravia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn blir plassert i fosterhjem - men vil være hos sine foreldre - så kan vel barna bare ringe til sine foreldre, treffe de og velge å være der (om det er hva de ønsker)? 

Anonymkode: 5c855...9f8

Ok, sånn å forstå. Nei, dessverre så er det ikke alltid sånn. Barnevernet har fått for seg at barnet kan bli "forvirret" av møte sine biologiske foreldre for ofte. I praksis betyr dette at mange biologiske foreldre ikke får se sitt barn mer enn en håndfull ganger i året og noen få timer hver gang. Er barna små har de heller ikke mulighet til å si fra og når de blir større har mister de den emosjonelle tilknytningen til sine biologiske foreldre, noe som er barnevernets ultimate mål. Fostreforeldrene, som får betalt store summer for dette, gjør nok også det de kan for at barnet ikke skal havne hos sine biologiske foreldre igjen.  

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Bravia skrev:

Ok, sånn å forstå. Nei, dessverre så er det ikke alltid sånn. Barnevernet har fått for seg at barnet kan bli "forvirret" av møte sine biologiske foreldre for ofte. I praksis betyr dette at mange biologiske foreldre ikke får se sitt barn mer enn en håndfull ganger i året og noen få timer hver gang. Er barna små har de heller ikke mulighet til å si fra og når de blir større har mister de den emosjonelle tilknytningen til sine biologiske foreldre, noe som er barnevernets ultimate mål. Fostreforeldrene, som får betalt store summer for dette, gjør nok også det de kan for at barnet ikke skal havne hos sine biologiske foreldre igjen.  

 

Huff..høres trist ut for barna.

Men, hvis slike overtagelser skjer når et barn er 10-12 år så lan jo barnet selv bare ringe og ta bussen til sine foreldre? 

Altså at det er barnet selv som på eget initiativ "reiser hjem"? 

Anonymkode: 5c855...9f8

[Bravia]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff..høres trist ut for barna.

Men, hvis slike overtagelser skjer når et barn er 10-12 år så lan jo barnet selv bare ringe og ta bussen til sine foreldre? 

Altså at det er barnet selv som på eget initiativ "reiser hjem"? 

Anonymkode: 5c855...9f8

I noen tilfeller kan de nok det, men det hender at foreldrene og fosterforeldrene bor på hver sin side av landet. Grunnen til dette kan feks være at de biologiske foreldrene ikke orker å bo mer samme plassen som før pga vonde minner og skamfølelse overfor naboer, venner og kollegaer i nærmiljøet. 

Og dersom BV ikke ønsker at barna skal omgås med sine biologiske foreldre "for ofte" har de sine metoder for å forhindre slike møter. 

Endret 30. april 2017 av Bravia

[BlendaSensitive]

2 timer siden, Bravia skrev:

I noen tilfeller kan de nok det, men det hender at foreldrene og fosterforeldrene bor på hver sin side av landet. Grunnen til dette kan feks være at de biologiske foreldrene ikke orker å bo mer samme plassen som før pga vonde minner og skamfølelse overfor naboer, venner og kollegaer i nærmiljøet. 

Og dersom BV ikke ønsker at barna skal omgås med sine biologiske foreldre "for ofte" har de sine metoder for å forhindre slike møter. 

Men da er det jo fordi det er en årsak til at barna ikke bør treffe sine foreldre. For eksempel rus, psykisk sykdom, mishandel, overgrep etc. 

Og under mishandler går barnets psykiske velbefinnende også.

[BlendaSensitive]

5 timer siden, Bravia skrev:

Det samme tenkte legene i Tyskland i mange år da de snakket om "pasientenes beste" og nektet å utlevere sensitiv informasjon til blant annet luftfartsmyndighetene. Resultatet var at en pilot gikk i lang tid i høy depresjon der kun legene hans visste om dette. Det hele endte med at han tok livet av seg selv og over 100 passasjer og mannskap.

Taushetsplikt er riktignok bra i noen tilfeller, men kan være fatalt i andre. I og med at taushetsplikten skjuler det meste av bakgrunnen for omsorgsovertakelser i Norge, står foreldre og advokater ofte helt alene mot hele rettsvesenet og har lite støtte fra resten av samfunnet. 

Det er dette jeg mener med dogmer og ideologi i Barnevernet. De klarer ikke å se at regelverket deres er rigid og potensielt farlig. 

Forelde kan om de vil helt fint oppheve taushetsplikten. Mon tro hvorfor de ikke gjør det....

 

Men, BV kan også med hensyn til barnet, velge å fortsette med taushetsplikten. Takk og lov. Hvilket barn tror du vil ha utover avisa hvordan foreldrene er, hva de har gjort og ikke gjort, eller ikke minst hva barnet selv har gjort. Noen ganger overtar BV barnet fordi barnet har store problemer og foreldrene ikke makter å kontrollere barnet, for eksempel, rus, kriminalitet og annen selvdestruktiv adferd. Eller hvis foreldre motsetter seg behandling som anses som vitalt for barnet ve og vel.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bravia skrev:

I noen tilfeller kan de nok det, men det hender at foreldrene og fosterforeldrene bor på hver sin side av landet. Grunnen til dette kan feks være at de biologiske foreldrene ikke orker å bo mer samme plassen som før pga vonde minner og skamfølelse overfor naboer, venner og kollegaer i nærmiljøet. 

Og dersom BV ikke ønsker at barna skal omgås med sine biologiske foreldre "for ofte" har de sine metoder for å forhindre slike møter. 

Men, hvis barn og foreldre liker hverandre og vil være med hverandre kan foreldrene alltids få til kontakt med barnet sitt (brev, penger, bankkonto, flybillett, etc)? 

 

Hvis verken barn og/eller foreldre klarer å "rømme" så var det kanskje ikke så bra hos de likevel?

Eksempel:

Preben Johannes (12) havnet i fosterhjem eller på fostercaresenter og foreldrene hans bodde i en annen by langt vekk.

Da kunne jo disse enkelt ha kontakt (Facebook, SMS, telefon, e-post) og Preben Johannes kunne ha fløyet med SAS til sine foreldre og bare blitt der.

 

 

Anonymkode: 5c855...9f8

[Edie]

Ryddet for brukerdebatt.

Edie, mod.

[AnonymBruker]

Jeg blir helt ærlig ganske trist av denne tråden, fra et fosterhjem sitt synspunkt. Det er mye generalisering, og jeg kjenner at jeg tar meg nær av det. Hvordan kan dere vite hvordan vi, som er fosterhjem, har det i våre fire vegger? Det er utrolig sårt. "At vi gjør det for pengene", hvordan vet dere det? Vi ville være et fosterhjem fordi vi hadde penger til det. plass til det og vi ville hjelpe en unge som slet. 

Når det kommer til fosterbarn, så MÅ man se på hva som er best for ungen, og se på saken deres individuelt. Selvfølgelig vil vi at gutten som er hos oss(og som har vært hos oss fra han var 4) skal ha en god kontakt med hans biologiske mor. Dessverre så er hans biologiske mor ute av stand til å ta vare på han pga rusproblemer, og tidligere ting hun har gjort mot sitt andre barn... Det er IKKE lett å være fosterhjem når biologiske mor møter opp rusa når hun skal se ungen, på skoleavslutninger o.l. Eller verre er det når hun ikke møter opp i det hele tatt. Vet dere hvor jævlig den samtalen er med barnet og hvor vondt det er å høre på gråtingen? Selvfølgelig ville vi at dette barnet slapp dette og kunne ha en normal barndom, men sånn er det ikke. Tror du det er så sinnsykt enkelt for oss når barnevernmotstandere sender meldinger til oss + familie, fordi moren har skrevet hennes historie(mer som et eventyr) på disse "mot barnevernet" sidene? 

"Dere gjør det for pengene!" - Nei, over halvparten pengene vi får av BV og barnepensjonen er på en konto i ungens navn og ungen kan ikke ta de ut frør han er 18. Resten går til når han trenger "store" ting. Dette er fordi vi håper på at når han er voksen, så får han en bedre enn når han var et barn. 

Anonymkode: 0667f...110

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt. Det eneste denne tråden tjener til er enda mer unødvendig skremselspropaganda. Sannheten er at barnevernet i nesten alle tilfeller setter inn hjelpetiltak, foreldrestøttende tiltak som mottagerne er takknemlige for. Når uvitende (eller mennesker som dessverre ikke er i stand til å ta vare på barna sine) skriver i slike tråder bidrar de bare med å spre ignoranse.

Anonymkode: 2eb7d...f17

[AnonymBruker]

5 timer siden, Bravia skrev:

"Jeg kan selvsagt snakke med elevene på generelt grunnlag om hva som er greit eller ikke i forhold til kropp, seksualitet, oppførsel fra voksne osv osv, men dersom det kommer frem at et barn ikke har det bra hjemme kan jeg ikke begynne å spørre ut barnet og komme med tips og råd."

Nettopp. Det er nettopp dette jeg mener, så jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig å kverulere på dette. Jeg skrev jo at lærere ikke bør drive behandling av barna. 


 

Er det å stille spørsmål og gi tips og råd det samme som å gi behandling?
AB151 kverulerer nok langt mindre enn deg, men det er klart det er greit å avfeie argumenter som kverulering når du sliter med å innrømme at du er på tynn is.

Anonymkode: 1f2a7...f73