Hva er DIN dypeste hemmelighet?

[AnonymBruker]

At jeg går på antidepressive. Ingen vet, og ingen ville mistenkt meg for det.

Anonym poster: 08407f323f972d70ed459ca8a005b11c

[AnonymBruker]

Jeg er blid hele tiden, men ingen vet om kaoset som er i meg og som herjer med meg.

Anonym poster: decea80aa2d7d748afdba94b45f10e74

[AnonymBruker]

Jeg har kun en venn, bortsett fra kjæresten. Begge bor i andre byer, så utenom jobb har jeg ingen å tilbringe fritiden med, er stort sett alltid alene & føler meg veldig, veldig ensom. Hovedproblemet er at jeg er altfor stolt til å si dette høyt til noen...

Anonym poster: 83948d92d83bf4562c62b85169a800f8

[AnonymBruker]

At jeg sliter med sterk depresjon.

Er så redd for å miste min samboer at hver gang han går ut alene og jeg vet han blir borte en stund begynner jeg å gråte.

Jeg later også som for min familie at jeg har venner og har det supert, mens sannheten er at jeg egentlig har det kjempe dårlig. Få venner, my mye alene tid(når samboeren min ikke er her) og jeg droppet ofte å gå på jobb fordi jeg rett og slett ikke orker eller er i form til noe som helst...

Anonym poster: 651bb9bd84603320bce1b952dedec63f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner her jeg bor. Jeg har en bestevenn som bor i en annen by, så vi ser hverandre ikke ofte.

Jeg er egentlig veldig ensom, selv om jeg liker å finne på ting alene også. Pappa tror at jeg har en venninnegjeng, ikke at jeg har sagt det, men han bare antar det. Får ikke meg selv til å si sannheten... Det er bare mamma jeg kan være helt ærlig om det med.

Anonym poster: 05f16d4697b1134d9fd29d8932e7cc43

[AnonymBruker]

Er mye kaos og rot inne i hodet mitt. Jeg vil gjerne ha ei jente som kjæresten min, men jeg orker rett og slett ikke alt maset. I tillegg til å tenke på dette hele tiden har jeg mye skolearbeid å gjøre. Så jeg sliter litt. Men hysj, ikke si dette til noen

Anonym poster: 866c39d10bcd13d8b7769ef321a64f0e

[Gjest Gjest]

min dypeste hemmelighet er at jeg chatter av og til med andre gutter enn min forlovede på et sjekkenettsted, og har utvekslet seksuelle fantasier med en fyr......hysj uff har sluttet nå da men, har også hatt litt "sex" men en annen enn min kjæreste som han ikke vet, jeg sa det var en venn, noe han var men ikke er lenger, jeg sa bare snakket med han.når sant skal sies så har min kjæreste også hatt en hemmelig profil på facebook og da ble jeg forbannet da jeg oppdaget det og hevnet meg litt

[Gjest 10ne]

Hemmelighetene er mange de.. De fleste ser på utseendet mitt og tror jeg har det så bra og kan bli sammen med hvem som helst.. jeg gidder ikke bli sammen med noen, vil ha kjæreste men tør ikke å ha kjæreste. Har vært singel i 4 år fordi jeg ikke tør. Møtte en flott fyr men kunne ikke være sammen med han, jeg stoler ikke på menn, og i hodet mitt så er alle menn utro.. blir bare deprimert og lei av tanken på kjæreste.. Tror det beste er å være singel for alltid

[AnonymBruker]

Er mye kaos og rot inne i hodet mitt. Jeg vil gjerne ha ei jente som kjæresten min, men jeg orker rett og slett ikke alt maset. I tillegg til å tenke på dette hele tiden har jeg mye skolearbeid å gjøre. Så jeg sliter litt. Men hysj, ikke si dette til noen

Anonym poster: 866c39d10bcd13d8b7769ef321a64f0e

Hm, jeg vil tro de fleste gutter drømmer om å ha ei jente som kjæreste, så det er vel intet nytt under solen, vel?

Og ta det med ro, jeg skal ikke si det til noen.

Anonym poster: decea80aa2d7d748afdba94b45f10e74

[AnonymBruker]

Har ingen venner og er lettere deprimert.

Anonym poster: c74f0b2ee357d1795b135377d9c6491d

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner her jeg bor. Jeg har en bestevenn som bor i en annen by, så vi ser hverandre ikke ofte.

Jeg er egentlig veldig ensom, selv om jeg liker å finne på ting alene også. Pappa tror at jeg har en venninnegjeng, ikke at jeg har sagt det, men han bare antar det. Får ikke meg selv til å si sannheten... Det er bare mamma jeg kan være helt ærlig om det med.

Anonym poster: 05f16d4697b1134d9fd29d8932e7cc43

Du er veldig heldig som har en mor å støtte deg til som du tydeligvis kan være ærlig om alt. Det håper jeg du setter pris på Jeg har ett meget, meget overfladisk forhold til min mor. Min mor er mer opptatt av å ha ett godt forhold til sin manns barn og barnebarn. Hun prioriterer å tilbringe tid med dem fremfor meg og min bror. Når hun har behov for å snakke om noe, så går hun til mine stesøstre eller stebrødres koner/samboere. Dette gjør meg bare så utfattelig trist... Forholdet mellom meg og min kjæreste er veldig seriøst, og vi har såvidt startet å snakke om å gifte oss. Min mor har aldri spurt om jeg har kjæreste, til tross for at hun en gang (antakeligivs ved en feiltakelse) så bilde av han på min tlf. Ikke en gang da spurte hun hvem han var, hva han heter etc. Så, ta godt vare på forholdet til din mor

Anonym poster: 83948d92d83bf4562c62b85169a800f8

[Gjest DevilAngel]

Har hatt lettere depresjoner, ikke like mye nå men fortsatt litt. Det har tatt veldig mye av kreftene mine, så jeg sliter med å følge med på skolen og karakterene går bare ned. Svimmel og kvalm er jeg også endel. Har også "små" spiseforstyrrelser, men vil ikke si noe til foreldrene mine. For hele familien prøver allerede å stappe i meg mat som om jeg spiste for 3 personer, og sier jeg det da så.. hvem vet hva de gjøre.. Jeg er tynn og har alltid vært det, så jeg har store problemer med å frykte å legge på meg.

Endret 14. mars 2013 av DevilAngel

[AnonymBruker]

Jeg var forelsket i Johan Olav Koss som 11 åring, når han vant så mange gull under OL i 94.

Har aldri møtt han, men husker jeg ble sint og gråt når de viste et klipp av dama hans på TV.

Anonym poster: 132b43ff65f800336d7661a164e04418

[langbein86]

Hm, jeg vil tro de fleste gutter drømmer om å ha ei jente som kjæreste, så det er vel intet nytt under solen, vel?

Og ta det med ro, jeg skal ikke si det til noen.

Anonym poster: decea80aa2d7d748afdba94b45f10e74

Tror det er en jente som vil være sammen med en jente, men orker ikke å stå frem, komme ut av skapet? Slik jeg tolket det hvertfall

[dobri123]

At jeg har angst som går ut på; tør ikke dusje når jeg er alene hjemme, spise/lage mat rett og slett klarer jeg ikke være alene på kvelden. De få gangene jeg prøver sitter jeg med tlf i hånda (112klart) og tven på, helt innerst i kroken.

Sover ikke alene, må ha noen ved siden av meg-min samboer, men klarer også med nære familie medlemmer og to venninner.

Jeg får ofte puste problemer og svimer av i mørket. Bare jeg skal hente posten..

Tør ikke bruke offentlige toaletter uten at noen står i døren. Redd noen eller noe vil ta meg.

Har sosial angst, gikk derfor så langt at jeg måtte bytte skole, går ikke på steder hvor det er mye ukjente mennesker eks. 17.mai, store senter osv.

Er deprimert, noe som går utover jobb og skole. Sosialt liv og veldig meg selv.

Etter min forrige kjæreste slo i et år og mishandlet meg psykisk og fysisk klarer jeg ikke stole på at andre ikke vil slå. Til tider har jeg vært redd min nåværende samboer skal slå(har fortalt han dette og han er veldig støttende)

Kjører aldri bil uten alle dører låst, sjekker også under seter og alt før jeg kjører noe sted lg kjører ikke i mørket.

Har vært barnevernsbarn (bodd på institusjon og flyttet hjemmefra da jeg var 15-16?)

Noe som sliter veldig på meg enda.

Der var noen av mine dypeste hemmeligheter.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen jomfru. Jeg later som jeg har mange venner, et liv og at jeg er en normal person blant andre mennesker, men sitter stort sett alene hele tiden.

Anonym poster: 57f40e27c24595dee546c8590e06530e

Samme her... Det suger!

Anonym poster: e9a1a8f96a768147e41d9b15fa6a5592

[AnonymBruker]

Jeg har et temmelig enormt bekreftelsesbehov.

Anonym poster: b07362e8ef84a5790cce0a33b8204c70

[frøkna]

Jeg tror jeg aldri vil oppleve en stor kjærlighet eller et langvarig forhold fordi jeg er for sær, blir tiltrukket av menn som jeg ikke har noen fremtid med, og menn som kanskje ville blitt med meg klarer jeg ikke så på annerledes enn vennskapelige. Jeg liker ikke å være singel, men kommer nok til å være det mesteparten av livet mitt. Har derfor også liten tro på at jeg vil ha barn, selv om jeg egentlig vil det.

Utad er jeg jo mer positiv, og jeg vet at vennene mine ville sagt "neineinei, bare vent du!" Om jeg hadde delt dette med dem, men det er bare for å være snill.

[AnonymBruker]

Dagdrømmer altfor mye. Om at jeg er vakker, suksessfull, er kul og alle vil være venn med meg. Reiser verden rundt og hver dag er en fest. Noen ganger er jeg singel og andre ganger er jeg sammen med den jeg har et crush på, fort tiden Petter Northug. Og det verste er at jeg har samboer. Jeg elsker han altså og vil dele resten av livet mitt med han, men i det perfekte dagdrømmelivet mitt så er det en eller annen kjendis eller noe jeg er sammen med.

De fleste vet ikke at jeg lider av sterke depresjoner og en del angst.

Tenner kun på sterk BDSM og diverse fetisher, men det er egentlig ikke noe jeg ønsker å leve ut. Så vi har helt vanlig normal sex, men jeg MÅ fantasere om myyyyyyye hardere og villere greier ellers klarer jeg verken å bli kåt eller å komme.

Anonym poster: 6e985656993bd2f1ea50688fc94a6865

[AnonymBruker]

At jeg har angst som går ut på; tør ikke dusje når jeg er alene hjemme, spise/lage mat rett og slett klarer jeg ikke være alene på kvelden. De få gangene jeg prøver sitter jeg med tlf i hånda (112klart) og tven på, helt innerst i kroken.

Hva er du redd for? Er det for noe "overnaturlig" eller for at noen skal bryte seg inn hos deg? Har du opplevd det tidligere? Går du i terapi?

Anonym poster: 6e985656993bd2f1ea50688fc94a6865