Ok å ta en egenmeldings-dag dagen etter samlivsbrudd?

[Gjest Kritisk]

Jeg konstaterte bare at kvinner har et vanvittig mye høyere sykrefravær enn menn, og her ser man årsaken.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

hold deg til tema er du grei.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og jeg må nesten si som de to mannfolka som har kommentert: det er ikke rart noen kvinner har høyere sykefravær (det er ikke snakk om mye, men det har blitt en stor diskusjon uansett). Nei, å ta ut egenmelding eller sykemelding uten å først i det hele tatt å ha prøvd, det kan du ikke. Går det ikke så bra på jobben, så går man hjem igjen.

Et 2.5 år langt forhold er ikke grunn nok. 25 år og to barn er en helt annen situasjon og ei livskrise. Da forstår jeg behovet for å ta sykedager. Men ikke hos deg. Beklager.

Jeg synes dette minner mest om sutring. Stram deg opp TS, og prøv. Ingen tjener på at du sitter hjemme og synes synd på deg sjøl. Ikke du heller.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

[Ruccula]

Ja det synes jeg er HEELT greit!

[Gjest Citronella]

Jeg er kvinne, og jeg må nesten si som de to mannfolka som har kommentert: det er ikke rart noen kvinner har høyere sykefravær (det er ikke snakk om mye, men det har blitt en stor diskusjon uansett). Nei, å ta ut egenmelding eller sykemelding uten å først i det hele tatt å ha prøvd, det kan du ikke. Går det ikke så bra på jobben, så går man hjem igjen.

Et 2.5 år langt forhold er ikke grunn nok. 25 år og to barn er en helt annen situasjon og ei livskrise. Da forstår jeg behovet for å ta sykedager. Men ikke hos deg. Beklager.

Jeg synes dette minner mest om sutring. Stram deg opp TS, og prøv. Ingen tjener på at du sitter hjemme og synes synd på deg sjøl. Ikke du heller.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Veldig arrogant. Hvem er du som kan bestemme hva som er en livskrise eller ikke?

Det er bedre å ha følelser, enn å være så kynisk og kald som det du virker å være.

[oeas]

Kjæresten gjorde det slutt med meg i dag. Vi ahr vært sammen i 2,5 år, vi har vært igjennom mye på denne tiden, alvorlig sykdom osv. Følte virkelig at dette var mannen i mitt liv. Jeg er en person som ikke har vært så heldig i kjærlighetslivet tidligere, har ingen familie - lett sårbar. Jeg er sønderknust! Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal ta meg til. Klarer ikke tanken på å skulle stå opp, sette meg i bilen og kjøre til jobb i morgen. Tror dere arbeidsgiver vil se negativt på det om jeg ringer å sier at jeg må ha en egenmeldingsdag?

Anonymous poster hash: 552f3...78a

Det vil være mange som synes at det ikke er greit. Selv synes jeg det er helt uproblematisk. Det er vanskelig å se hvordan depresjon eller nedstemthet (kall det hva du vil, et samlivsbrudd kan være ganske opprivende) som følge av et samlivsbrudd skal være noe annerledes enn annen depresjon og psykiske plager.

Ja, den beste kuren for slikt er å komme seg raskt tilbake i jobb igjen. Og med det så tenker jeg på psykisk sykdom. Alt blir bare verre om man blir gående hjemme om dagene. Men det har ingenting for seg at man går på jobb når det står på som verst heller.

[AnonymBruker]

Jeg er også lærer på vgs. Jeg forstår at TS synes dette er tungt og vanskelig, men hva med å gå på jobb nettopp for å få tankene over på noe annet?

Jeg vet at vi er ulike, men jeg for min del har tvunget meg på jobb mang en gang når jeg (med veldig god grunn) kunne vært hjemme. Nettopp fordi jeg vet at det gjør meg godt å få fokuset over på noe annet og at livet alltid går videre. For MEG fungerer det mye bedre enn å sitte hjemme alene og la tankene svirre og synes synd på meg selv.

Jeg ville prøvd. Og heller evt. gått hjem om det virkelig ikke fungerte. Når man har vikar er ikke læringsutbyttet spesielt stort normalt sett, så du kan jo også legge opp undervisningen litt "lettere" akkurat de få timene i morgen. Bedre for elevene at du er der enn en vikar.

Anonymous poster hash: eb05a...ef4

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og jeg må nesten si som de to mannfolka som har kommentert: det er ikke rart noen kvinner har høyere sykefravær (det er ikke snakk om mye, men det har blitt en stor diskusjon uansett). Nei, å ta ut egenmelding eller sykemelding uten å først i det hele tatt å ha prøvd, det kan du ikke. Går det ikke så bra på jobben, så går man hjem igjen.

Et 2.5 år langt forhold er ikke grunn nok. 25 år og to barn er en helt annen situasjon og ei livskrise. Da forstår jeg behovet for å ta sykedager. Men ikke hos deg. Beklager.

Jeg synes dette minner mest om sutring. Stram deg opp TS, og prøv. Ingen tjener på at du sitter hjemme og synes synd på deg sjøl. Ikke du heller.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

det er barn involvert, hvem er du til å bestemme hva som oppleves som en krise i livet for andre!?

Anonymous poster hash: 552f3...78a

[AnonymBruker]

det er barn involvert, hvem er du til å bestemme hva som oppleves som en krise i livet for andre!?

Anonymous poster hash: 552f3...78a

Jeg bestemmer ingenting. Men du spurte hva vi syntes. Jeg synes ikke det er greit. Du må prøve først. Start med å logg deg av KG og prøv å få litt søvn. Så går du på jobb i morgen. Kanskje det er akkurat det som skal til for at du får det bedre.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

[AnonymBruker]

Jeg konstaterte bare at kvinner har et vanvittig mye høyere sykrefravær enn menn, og her ser man årsaken. Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Vanvittig? På tide å slutte trekke vilkårlige betegnelser ut av rassen. Det er flere som tydeligvis ikke er helt oppdatert på akkurat denne saken.

http://www.ebbawergeland.no/artikler/kvinners_sykefravar_2012.html

http://www.nrk.no/ytring/sykefravaer-skyldes-ikke-umoralske-kvinner-1.11990069

Anonymous poster hash: f6cca...920

[AnonymBruker]

Jeg bestemmer ingenting. Men du spurte hva vi syntes. Jeg synes ikke det er greit. Du må prøve først. Start med å logg deg av KG og prøv å få litt søvn. Så går du på jobb i morgen. Kanskje det er akkurat det som skal til for at du får det bedre.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Det å kalle noen for sutrete fordi man sliter med kjærlighetssorg, bruddet skjedde tidligere i dag, er noe av det mest nedverdigende jeg har hørt. Jeg er psykisk langt nede nå. Du aner ikke hva vi har vært igjennom sammen, som sagt har en av oss hatt en alvorlig og dødelig sykdom, men vi sto sammen og kom oss igjennom det. Jeg er helt sønderknust, hvis du ikke kan respektere det foreslår jeg at du finner deg en annen tråd du kan tråkke på folk i.

Anonymous poster hash: 552f3...78a

[Gjest Citronella]

Det å kalle noen for sutrete fordi man sliter med kjærlighetssorg, bruddet skjedde tidligere i dag, er noe av det mest nedverdigende jeg har hørt. Jeg er psykisk langt nede nå. Du aner ikke hva vi har vært igjennom sammen, som sagt har en av oss hatt en alvorlig og dødelig sykdom, men vi sto sammen og kom oss igjennom det. Jeg er helt sønderknust, hvis du ikke kan respektere det foreslår jeg at du finner deg en annen tråd du kan tråkke på folk i.

Anonymous poster hash: 552f3...78a

Godt tilsvar, TS. Jeg ønsker deg alt godt. Det er mulig at en sykemelding er det beste for deg akkurat nå. Men det finner du ut av selv. Og ikke ha dårlig samvittighet for jobb og andre, ha fokus på deg selv i denne prosessen.

[AnonymBruker]

Ta deg en hviledag du, ts. Jeg husker at jeg gikk på jobb etter å ha oppdaget at eksen min var utro mot meg. Jeg spøy og grein om hverandre på jobb dagen etter, det var helt forferdelig.

Ta vare på deg selv.

Anonymous poster hash: eeaee...5b9

[Dame86]

Jeg er selv arbeidsgiver, og har såklart hatt ansatte som har gått gjennom brudd med både samboer og kjæreste. Helt ærlig så setter jeg pris på at de tar seg ett par dager egenmelding hvis de vil. Men jeg vil gjerne at de er ærlige med meg om hvorfor, man skal finne støtte og forståelse på arbeidsplassen mener jeg. Det kan hende du ikke får sove nå og gråter mye, da er du for ufokusert til å dra på jobb! Samle heller tankene dine og trøst deg selv en dag eller to! ☺️

[AnonymBruker]

Veldig arrogant. Hvem er du som kan bestemme hva som er en livskrise eller ikke?

Det er bedre å ha følelser, enn å være så kynisk og kald som det du virker å være.

Da får vi håpe at sjefen til TS ikke tenker likt som meg da. For jeg mener dette er på grensa til skulk. TS sjøl er jo usikker når hun må spørre om det er akseptabelt. Hvorfor gjør hun det? TS må gjerne svare på det, og fortelle hos hva hun mener. Hvor går grensen hennes for å være borte fra forpliktelser?

Anonymous poster hash: 54671...2ac

[tussi84]

Jeg synes det er greit hvis du er et nervevrak på en måte men du bør for all del komme deg ut til ei venninne å grine ut isteden for å sitte hjemme.

[Majott]

Da får vi håpe at sjefen til TS ikke tenker likt som meg da. For jeg mener dette er på grensa til skulk. TS sjøl er jo usikker når hun må spørre om det er akseptabelt. Hvorfor gjør hun det? TS må gjerne svare på det, og fortelle hos hva hun mener. Hvor går grensen hennes for å være borte fra forpliktelser?

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Enig her! Og jeg er litt sjokkert over at så mange synes dette er en ok grunn til å være borte fra jobb.

[Gjest Kritisk]

Enig her! Og jeg er litt sjokkert over at så mange synes dette er en ok grunn til å være borte fra jobb.

Alle mennesker opplever ting forskjellig, alle mennesker har ulike forhold og relasjoner til andre rundt seg. Når det ble slutt med deg og din kjæreste var det ikke sikkert du opplevde det som traumatisk, det etyr ikke at andre ikke opplever det på andre måter. Du/dere vet ingenting om dette forholdet, og hva disse har vært igjennom sammen. Dere vet ingenting om livssituasjon eller forhold rundt. Det er mange ting som spiller inn når slike ting skjer. For MANGE er det veldig opprivende! Spesielt samme dagen det skjer og et par dager etter. At det er så mange som mangler så mye empati at de ikke kan sette seg inn i andres situasjon er for meg helt ubegripelig! Hadde sjekket meg for om jeg hadde diagnoser hadde jeg vært så empatiløs, kald og arrogant!

[AnonymBruker]

Alle mennesker opplever ting forskjellig, alle mennesker har ulike forhold og relasjoner til andre rundt seg. Når det ble slutt med deg og din kjæreste var det ikke sikkert du opplevde det som traumatisk, det etyr ikke at andre ikke opplever det på andre måter. Du/dere vet ingenting om dette forholdet, og hva disse har vært igjennom sammen. Dere vet ingenting om livssituasjon eller forhold rundt. Det er mange ting som spiller inn når slike ting skjer. For MANGE er det veldig opprivende! Spesielt samme dagen det skjer og et par dager etter. At det er så mange som mangler så mye empati at de ikke kan sette seg inn i andres situasjon er for meg helt ubegripelig! Hadde sjekket meg for om jeg hadde diagnoser hadde jeg vært så empatiløs, kald og arrogant!

Ærlig talt. Jeg skrev et innlegg lenger opp om at jeg personlig ville valgt å gå på jobb.

Dette her ingenting med diagnoser å gjøre. Det har med grad av ansvarsfølelse og hvordan man selv (velger) å takle mange av livets utfordringer.

Anonymous poster hash: eb05a...ef4

[AnonymBruker]

Da får vi håpe at sjefen til TS ikke tenker likt som meg da. For jeg mener dette er på grensa til skulk. TS sjøl er jo usikker når hun må spørre om det er akseptabelt. Hvorfor gjør hun det? TS må gjerne svare på det, og fortelle hos hva hun mener. Hvor går grensen hennes for å være borte fra forpliktelser?

Anonymous poster hash: 54671...2ac

jeg er så og si aldri borte fra jobb. har jeg sykt barn har jeg ikke noe valg selvfølgelig, ellers er jeg aldri borte. Når man jobber som lærer blir kvaliteten på undervisningen svekket når læreren er borte om de ikke finner en tilfredsstillende vikar. Som sagt skjedde bruddet onsdag ettermiddag, og jeg har ikke gjort stort annet enn å gråte siden. Jeg er helt knust, dette kom brått og uventet, og vi har lang historie sammen, vært igjennom mye. Jeg føler meg ikke oppegående til å ha undervisning i morgen, det er ikke det samme å skulle undervise hvor man hele tiden må være tilstede mentalt, som å sitte på kontor... sorry..

Anonymous poster hash: 552f3...78a

[Majott]

Alle mennesker opplever ting forskjellig, alle mennesker har ulike forhold og relasjoner til andre rundt seg. Når det ble slutt med deg og din kjæreste var det ikke sikkert du opplevde det som traumatisk, det etyr ikke at andre ikke opplever det på andre måter. Du/dere vet ingenting om dette forholdet, og hva disse har vært igjennom sammen. Dere vet ingenting om livssituasjon eller forhold rundt. Det er mange ting som spiller inn når slike ting skjer. For MANGE er det veldig opprivende! Spesielt samme dagen det skjer og et par dager etter. At det er så mange som mangler så mye empati at de ikke kan sette seg inn i andres situasjon er for meg helt ubegripelig! Hadde sjekket meg for om jeg hadde diagnoser hadde jeg vært så empatiløs, kald og arrogant!

Det handler ikke om å være kald og arrogant i forhold til andre, for jeg tenker på hva min egen grense er for å være borte fra jobb, og den har jeg fått testet grundig ut og strukket veldig langt.