Å døype et spebarn

[Tabris]

Detgjør det, men det er slett ikke sikkert at disse som døper for tradisjonens skyld har lyst til å være anderledes.

Jeg synes det er uhyre trist når en religiøs innvielse har blitt redusert til noe "alle" gjør rett og slett fordi de ikke har lyst til å være annerledes. Trist for både religionen og menneskene.

[cilipili]

Enig med Tabris!

Ikke bare er det trist, men det er direkte forkastelig!

Hyklerisk og forkastelig.

En misbruker andres tro til egen vinning. En misbruker en annen tros tid og penger.

Hvordan klarer dere, som døper barna deres i kirka uten å være kristen, å lyve i kirka?

Fortelle foran "Gud" at dere vil oppdra barnet deres i den kristne tro?

Når dere på INGEN måte tror på denne guden?

Når dere aldri vil oppdra barna deres på denne måten?

Dere lyver og tråkker på troen til de menneskene som sitter i den kirka for en grunn.

De tror på denne guden, dette er viktig for dem.

Dåpen er sannsynligvis det viktigste ritualet i Kristendommen.

Burde vi ikke ha såpass respekt for den da at vi ikke utnytter den?

Jeg er på ingen måte kristen, men synes uansett en skal ha såpass respekt for andres tro at en ikke utnytter deres ritualer fordi det er "tradisjon"!

Endret 31. mars 2008 av cilipili

[cilipili]

Og hva er problemet med å lage egne tradisjoner?

Alle tradisjoner må jo starte en plass. Kanskje det er på tiden med nye?

Som en har fordi det er viktig og betyr noe for en, ikke bare fordi alle forventer det.

[Tabris]

Som jeg skulle sagt det selv, cilipili!

[Gjest Dodgy Lady]

Mange gode synspunkt, Pastor Knut. Det virker som du har greie på det du prater om.

Jeg holder på å skrive en oppgave om dette og du har komt med mange poeng jeg ikke har tenkt på selv.

Mye lurt fra dere andre også altså! Var bare at det var mange og lange innlegg fra Pastor Knut.

Noen flere meninger rundt dette temaet? Jeg er hvertfall lutter øre. Har fulgt med på diskusjonen hele veien selv om jeg ikke har diskutert selv.

[Gjest Bibelgjest]

Synes du det er rett å døype et spebarn? Kan det forsvarest?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Selv er jeg veldig usikker på dette.

Her får du svar!

Det er ganske mye, men vel verd å lese...

Hva sier Bibelen?

Bør ditt barn bli døpt?

DÅP har vært et trekk ved kristendommen helt siden den fikk sin begynnelse. Jesus ble døpt, og han ga befaling om at også andre skulle bli døpt.

Hvis du snart skal bli far eller mor, eller hvis du nylig er blitt det, har du kanskje lurt på om du bør la ditt barn bli døpt. Vil det være nødvendig for at barnet skal oppnå Guds godkjennelse?

Kristenhetens kirkesamfunn har forskjellige oppfatninger om dette. Noen praktiserer barnedåp. Andre døper bare dem som er gamle nok til å gi uttrykk for at de tror på de religiøse prinsipper som deres samfunn lærer.

Bibelen er den eneste pålitelige opplysningskilde i dette spørsmålet, for det er bare den som er «innblest» eller inspirert av Gud. (2 Tim. 3: 16) Sier Bibelen noe om at spebarn skal døpes?

Første gang dåp er nevnt i Guds Ord, er i forbindelse med døperen Johannes. Markus 1: 5 sier om ham: «Hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» Dette ville naturligvis kreve at de var gamle nok til å kunne forstå at de befant seg i en syndig tilstand.

Om Jesus leser vi: «Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan; og straks da han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg.» (Mark. 1: 9, 10) Jesus var da «omkring 30 år». — Luk. 3: 23.

Jesus døpte ikke noen personlig mens han tjente her på jorden. Men hans disipler døpte en god del mennesker under hans ledelse. Døpte de spebarn også? Johannes’ evangelium forteller: «Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.» (Joh. 4: 1) Jesus lot altså sine etterfølgere bare døpe mennesker som allerede var blitt disipler.

Når vi vet dette, er det lettere for oss å forstå Jesu befaling i Matteus 28: 19, 20 (LB): «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» Jesus mente ikke at de skulle gjøre disipler av folk og til og med av spebarn ved å døpe dem. Denne befalingen betyr at et menneske først kan bli døpt etter at det er blitt en disippel.

Det samme var tilfelle etter Jesu død og oppstandelse. De som ble døpt på pinsedagen i år 33 e. Kr., hadde ’tatt imot [apostelen Peters] ord’. (Ap. gj. 2: 41) En gruppe samaritaner som ble døpt, besto av «menn og kvinner» som «trodde» på det kristne budskap. (Ap. gj. 8: 12) Den etiopiske hoffmann som Filip døpte, var allerede en tilbeder av Jehova. (Ap. gj. 8: 27, 38) Når det gjelder dem som var samlet i Kornelius’ hus, fortelles det at den hellige ånd falt på «alle dem som hørte ordet», og de ble døpt. — Ap. gj. 10: 44.

På den tiden da Jesus og hans 12 apostler levde, ble et menneske døpt ved full nedsenking i vann, og dåpen var et symbol på noe som allerede hadde funnet sted i vedkommendes hjerte. Johannes’ dåp var for eksempel «et symbol på anger». (Mark. 1: 4, NW) De som ifølge Bibelens beretning ble døpt etter år 36 e. Kr., ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Små barn kunne ikke gjennomgå en slik dåp.

Men i dag er det vanlig at spebarn blir døpt. I mange kirkesamfunn foregår dåpen dessuten ved stenking og ikke ved full nedsenking.

Vennlig hilsen et av Jehovas Vitner