Ser dere ned på studenter som bor hos foreldrene sine?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor hjemme, men jeg hjelper til fordi foreldrene mine er dårlige (ettervirkninger av kreft og noe til.) Så jeg lager mat og gjør rent, samt kjører ved anledninger, skifter dekk og ymse annet. Synes virkelig ikke at jeg skal få pes pga det. Folk er så kvikke til å bedømme.

Men har opplevd at mange reagerer positivt når man hjelper til og ikke er helt late.

Anonymkode: 4f4c2...092

Du får ikke pes for å bo hjemme, men det du nevner kan ikke sammenlignes med å ta ansvar for seg selv på alle måter. Det skjønner du vel? Du går ikke gjennom samme modningsprosessen som de som flytter hjemmefra gjør før du står på egne ben selv.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

Jeg ville personlig aldri flyttet for meg selv før jeg hadde fast inntekt. Mye verre å måtte flytte hjem igjen hvis man ikke får jobb etter studiene. Man skal jo betale regningene sine i  perioden mellom studielån og lønnsinntekt også, og det går ikke før man har opparbeidet seg rett til dagpenger e.l.

Anonymkode: d6856...5ff

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til selvstendighet så er det latterlig lett. Flytter man hjemmefra trenger man ikke opplæring i å vaske opp etter seg selv og handle mat. Man er ikke så jævla voksen at man nesten ikke kan være venner med hjemmeboende, bare fordi man er så flink som klarer å handle mat og rydde. 

Man kan ha besøk når som helst så på den måten er det befriende. Men man er ikke så o'selvstendig fordi man rydder, henter posten, går med søppelet, betaler regninger, handler og lager mat. Følelsen av å gjøre dette er deilig, men får ikke meg til å føle meg flink som klarer det.

Men jeg hadde aldri i min villeste fantasi bodd hjemme for å spare penger til hus, og kastet vekk mine unge år som jeg kun får leve én gang. Det er som andre sier, jeg begynte først å leve da jeg flyttet hjemmefra. Ikke verdt å ''sette livet på vent'' til man er 24år gammel for en materealistisk gode.

Anonymkode: 34504...c6d

Bitter, much?

Vet om en del som flyttet hjemmefra for å bo for seg selv/kollektiv som har verken reist mye eller opplevd noe særlig, hva får deg til å tro at det å flytte hjemmefra betyr automatisk å "leve livet"? Mange av de gjør det samme dag ut og dag inn, og når de har brukt alle pengene på studiemateriell, en svindyr leie og noe alkohol så er de så godt som totalt blakke i 1-2 uker før de får ny utbetaling fra lånekassen. Ofte må de låne penger av andre, eller mamma og pappa... selvstendig, right. Ser for meg at de virkelig føler at de "lever livet" når de kaster bort så enorme summer på leie hver måned. De har ikke engang råd til å "leve livet." Men - dessverre er det slik at man ikke har noe valg, jeg er heldig kun fordi jeg bodde to gater unna universitet, slapp hele den flytting- og leieprosessen.

Folk flest får opplæring i å "vaske opp etter meg" og gå på butikken allerede på barneskolen, vet ikke med deg- lærte du dette først når du flyttet hjemmefra? Slapp du å ha egen økonomi, handle og gjøre rent når du bodde hjemme? DET er jo enda mer tragisk.

De som bor hjemme under studiene sitter ikke hjemme 24/7 med mamma og pappa -  jeg har reist og bodd i utlandet mer enn et par ganger, jeg har også gode minner fra ungdomstiden og 20-årene. Fortsatt etter at jeg flyttet ut så reiser jeg minst 4 ganger i året, for opplevelsens skyld. Vet ikke hva DU har opplevd av å bo to vekk fra mamma og pappa for første gang og betale 7000 i leie per måned. Hvis det er å "leve livet" så vet du ikke engang hva det betyr å leve livet. 

Igjen - det er sikkert en trøst for deg å rakke ned på oss som tok noen smarte økomoniske valg, men det betyr ikke at vi ikke "levde livet" vi og. Har hatt noen fantastiske år, med mer reiser og opplevelser enn de fleste jeg vet om.

 

Anonymkode: 8e4bb...d84

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville personlig aldri flyttet for meg selv før jeg hadde fast inntekt. Mye verre å måtte flytte hjem igjen hvis man ikke får jobb etter studiene. Man skal jo betale regningene sine i  perioden mellom studielån og lønnsinntekt også, og det går ikke før man har opparbeidet seg rett til dagpenger e.l.

Anonymkode: d6856...5ff

Oppsparte midler gjennom ekstrajobb, beholde ekstrajobben til man får jobb innenfor feltet man er utdannet som, økonomisk hjelp fra foreldre i en overgangsperiode, flytte hjem en liten stund, i verste fall hjelp fra NAV.

Argumentasjonen din er helt på trynet. Man kan ikke bo hjemme gjennom utdannelsen fordi man kanskje må vente litt etterpå før man får drømmejobben. På et eller annet tidspunkt må man bli voksen og klare seg selv.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke pes for å bo hjemme, men det du nevner kan ikke sammenlignes med å ta ansvar for seg selv på alle måter. Det skjønner du vel? Du går ikke gjennom samme modningsprosessen som de som flytter hjemmefra gjør før du står på egne ben selv.

Anonymkode: 35124...746

Og du ignorerer totalt at mange studenter som bor for seg selv fortsatt får hjelp hjemmefra økonomisk når studielånet går tomt og det er 1-2 uker igjen til utbetaling..

Man er ikke 100% selvstendig før man er godt oppe i 20-årene/tidlig 30-årene,har fått fast jobb etter studiene, og ikke har mamma og pappa som backup når man finner ut at man ikke har klart å planlegge lønnsinntektene smart, og man begynner å gå i minus, hvor ikke engang lånekassen kan hjelpe deg. DA kan vi snakke selvstendighet.

Å sitte her og si at en 21-åring som bor i kollektiv "lever livet" mer enn noen andre, hvor mamma og pappa bare er en telefon unna, hvor det forsatt er "akseptert" å be foreldre om hjelp med penger, og blir så moden og voksen enn oss som slapp så dyr leie, det er jo bare å fantasere.. det er en fattig trøst for de som tenker på hvor mye penger de egentlig har kastet vekk.

Anonymkode: 8e4bb...d84

[Mis(s)Understood]

Nei, jeg ser absolutt ikke ned på mennesker som bor i sine foreldres hus mens de studerer i samme by som foreldrene bor.

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Vet ikke hva DU har opplevd av å bo to vekk fra mamma og pappa for første gang og betale 7000 i leie per måned. Hvis det er å "leve livet" så vet du ikke engang hva det betyr å leve livet.

Anonymkode: 8e4bb...d84

Jeg er ikke AB-en du svarer, men for meg var følelsen av frihet og selvstendighet og opplevelsen av å bli voksen verdt så mye mer enn å spare noen tusenlapper i måneden. For noe av studielånet er uansett stipend, man skaffer seg jo gjerne ekstrajobber osv osv. 

Dessuten slapp mine foreldre å ha meg boende hjemme til langt oppi tjueårene og de sparte jo indirekte en god del penger på det, jeg ville heller ha økonomisk hjelp i vanskelige perioder mens jeg bodde i egen leilighet (først hybel og kollektiv) enn å bo hjemme og aldri bli voksen.

Erfaringen man får ved å flytte ut kan ikke sidestilles det å bo hjemme og reise litt rundt. Jeg har studert i utlandet, jeg har gjort alt det du skryter av. EK har jeg jammen også klart å spare opp. Uten å være et evig barn som bor hjemme.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville personlig aldri flyttet for meg selv før jeg hadde fast inntekt. Mye verre å måtte flytte hjem igjen hvis man ikke får jobb etter studiene. Man skal jo betale regningene sine i  perioden mellom studielån og lønnsinntekt også, og det går ikke før man har opparbeidet seg rett til dagpenger e.l.

Anonymkode: d6856...5ff

For en dårlig argumentasjon. Jeg er enig i at det finnes fordeler ved å bo hjemme mens man studerer, men å bo hjemme i tilfelle man ikke får relevant jobb like etter utdannelse, er noe av det dummeste jeg har hørt. 

Anonymkode: a28a0...baa

[AnonymBruker]

Det er tydelig at man treffer et sårt punkt hos mange når argumentasjonen bikker over i usaklig tull som at alle som flytter hjemmefra er alkoholister tullinger som ikke klarer å styre pengene sine, mens de som bor hos foreldrene tar smarte økonomiske valg og har mulighet til hva de vil.

Poenget dere motargumenterer er det om at de som flytter ut tar fullt ansvar for seg selv og derfor gjennomgår en helt annen modningsprosess enn de som bor hjemme. 

Hvorfor er det så vanskelig for dere hjemmeboende å innrømme? Det handler ofte ikke om foreldres økonomi heller, det er ikke slik at de fattige må flytte hjemmefra mens de som har foreldre med penger bor hjemme. Gud bedre.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke pes for å bo hjemme, men det du nevner kan ikke sammenlignes med å ta ansvar for seg selv på alle måter. Det skjønner du vel? Du går ikke gjennom samme modningsprosessen som de som flytter hjemmefra gjør før du står på egne ben selv.

Anonymkode: 35124...746

En modningsprosess kan foregå på ulike måter. Det at man flytter til en annen kommune skaper ikke automodning.

Alle må ikke modnes på samme tid på samme måte.

Anonymkode: 25352...4fb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er ikke 100% selvstendig før man er godt oppe i 20-årene/tidlig 30-årene,har fått fast jobb etter studiene, og ikke har mamma og pappa som backup når man finner ut at man ikke har klart å planlegge lønnsinntektene smart, og man begynner å gå i minus, hvor ikke engang lånekassen kan hjelpe deg. DA kan vi snakke selvstendighet.Anonymkode: 8e4bb...d84

Rart. Jeg fikk ikke en krone hjemmefra etter at jeg ble seksten år, men klarte meg allikevel gjennom videregående og høyere utdanning uten hjelp fra NAV. Jeg hadde ekstrajobber, jobbet gjennom ferier og høytider og var selvstendig på alle måter. Noen semestre trengte jeg ikke engang å bruke studielånet mitt.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke AB-en du svarer, men for meg var følelsen av frihet og selvstendighet og opplevelsen av å bli voksen verdt så mye mer enn å spare noen tusenlapper i måneden. For noe av studielånet er uansett stipend, man skaffer seg jo gjerne ekstrajobber osv osv. 

Dessuten slapp mine foreldre å ha meg boende hjemme til langt oppi tjueårene og de sparte jo indirekte en god del penger på det, jeg ville heller ha økonomisk hjelp i vanskelige perioder mens jeg bodde i egen leilighet (først hybel og kollektiv) enn å bo hjemme og aldri bli voksen.

Erfaringen man får ved å flytte ut kan ikke sidestilles det å bo hjemme og reise litt rundt. Jeg har studert i utlandet, jeg har gjort alt det du skryter av. EK har jeg jammen også klart å spare opp. Uten å være et evig barn som bor hjemme.

Anonymkode: 35124...746

Deg om det.

Vi andre som har råd til det økonomisk og mentalt lar barna våre være velkommen når de vil. Maken til lite raushet enkelte sammenbitte folk har! 

 

Barna er velkommen så lenge vi lever. Det er alltid råd og rom.

 

Man antar jo at de aller fleste uansett skaper seg sitt eget!

Anonymkode: 25352...4fb

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppsparte midler gjennom ekstrajobb, beholde ekstrajobben til man får jobb innenfor feltet man er utdannet som, økonomisk hjelp fra foreldre i en overgangsperiode, flytte hjem en liten stund, i verste fall hjelp fra NAV.

Argumentasjonen din er helt på trynet. Man kan ikke bo hjemme gjennom utdannelsen fordi man kanskje må vente litt etterpå før man får drømmejobben. På et eller annet tidspunkt må man bli voksen og klare seg selv.

Anonymkode: 35124...746

Man blir "voksen" når man er klar. Er ingen fasit heldigvis. 

Anonymkode: 25352...4fb

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Man blir "voksen" når man er klar. Er ingen fasit heldigvis. 

Anonymkode: 25352...4fb

Du går ikke gjennom samme modning av å bo hjemme. Beklager.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Deg om det.

Vi andre som har råd til det økonomisk og mentalt lar barna våre være velkommen når de vil. Maken til lite raushet enkelte sammenbitte folk har! 

Barna er velkommen så lenge vi lever. Det er alltid råd og rom.

Man antar jo at de aller fleste uansett skaper seg sitt eget!

Anonymkode: 25352...4fb

Det handler vel om at noen foreldre ikke syr puter under armene på barna sine, ikke om hvor rause de er, hvor god eller dårlig økonomi de har eller om barna er velkomne hjem på besøk.

Er man student flytter man ut. Å bo hjemme i tjueårene hører ikke hjemme unntatt i tilfeller hvor foreldrene er syke og trenger mye hjelp. Da kan det forsvares.

Anonymkode: 35124...746

[Gjest Franke Ann]

Åh ja. Er det noe jeg virkelig ser ned på, så er det studenter som utviser økonomisk edruelighet, jordnærhet og som har et såpass godt forhold til familien sin at de tåler å bo med dem etter fylte 19. Grusomt!

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En modningsprosess kan foregå på ulike måter. Det at man flytter til en annen kommune skaper ikke automodning.

Alle må ikke modnes på samme tid på samme måte.

Anonymkode: 25352...4fb

Nei, men det er jo en fordel å starte prosessen litt før man er 25 år.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

Woow!! Mange dømmende aholes her ja! Mange studenter bor hjemme fordi de kan og det er lurere enn å bruke 6000kr i mnd for 8 kvm.  

 

 

Anonymkode: 9c83a...126

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Woow!! Mange dømmende aholes her ja! Mange studenter bor hjemme fordi de kan og det er lurere enn å bruke 6000kr i mnd for 8 kvm.  

 

 

Anonymkode: 9c83a...126

Det handler ikke om å spare noen få tusenlapper, det handler om å bli voksen. Er man ferdig på videregående flytter man ut.

Mine foreldre kunne godt latt meg bo i kjellerleiligheten, men det var jeg bare ikke interessert i. Jeg ville jo ut og bli selvstendig, jeg ville prøve å bo i kollektiv, jeg ville klare meg selv. Og det gjorde jeg helt fint.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Franke Ann skrev:

Åh ja. Er det noe jeg virkelig ser ned på, så er det studenter som utviser økonomisk edruelighet, jordnærhet og som har et såpass godt forhold til familien sin at de tåler å bo med dem etter fylte 19. Grusomt!

Troller du her også?

Anonymkode: 35124...746