Ser dere ned på studenter som bor hos foreldrene sine?

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tipper han ikke hadde noen særlig erfaring med jenter heller?

Anonymkode: 35124...746

Jo faktisk. Han var mer enn nok populær blant damene. Jeg trur ikke det var manglende studielånet som var grunnen, men han visste hvordan han skulle behandle en dame både i og utenfor senga. 

I dag er han gift, har en flott karriere, barn og mangler ikke så mye her i verden. 

 

Anonymkode: 21cc0...052

[AnonymBruker]

Syns det er smart at de som kan bor hjemme. Så blir det flere hybler tilgjengelig for de som ikke kan.

Anonymkode: 5ae60...270

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo faktisk. Han var mer enn nok populær blant damene. Jeg trur ikke det var manglende studielånet som var grunnen, men han visste hvordan han skulle behandle en dame både i og utenfor senga. 

I dag er han gift, har en flott karriere, barn og mangler ikke så mye her i verden. 

 

Anonymkode: 21cc0...052

Vanskelig for å tro det hvis han bodde hjemme til han var i midten av tjueårene, men ok.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

Ts her

Ser det er litt delte meninger. Jeg kan jo fortelle litt mer om hvordan det er å bo hjemme. Det er ikke slik at mine foreldre gjør alt for meg.

-husarbeid deles på

-jeg handler inn middager ol innimellom. 

-betaler alle mine regninger og utgifter selv

Det er ikke slik at drømmesituasjonen er å bo hjemme, men jeg synes det er ok å ha muligheten til å spare litt og ikke kate bort penger på leie og måtte leve med veldig trang økonomi. Jeg må nok leve trangere når jeg flytter ut, får lån osv, men det er jo noe jeg må klare. 

Anonymkode: 68771...d40

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes flere her på KG virker negativt innstilt til de som er unge og bor hjemme hos foreldrene sine. Da snakker jeg personer på 18år til begynnelsen av 20årene. 

Er det virkelig så teit å bo hjemme da? 

Jeg blir selv 22år rett over nyttår og bor hos mine foreldre. Jeg har valgt å bo hjemme hos de siden jeg studerer i samme by og for å ha muligheten til å spare penger til å flytte ut nå når jeg blir ferdig med studiene til sommeren. 

Jeg kommer ikke til å flytte inn i det første og beste, men jeg vil anta at jeg flytter ut mens jeg er 22år, evt 23år om jeg må bruke litt tid på å finne noe. 

Hva synes dere? Ser dere ned på de som bor hjemme hos foreldrene sine i den alderen?

Anonymkode: 68771...d40

Jeg gjorde det da jeg var student....og så syntes jeg synd på dem som mistet den deilige studentfriheten bare for å spare penger. 

Anonymkode: 1bd55...fec

[mjauritz]

Jeg ser ikke ned på dem med mindre det kommer kommentarer som "jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å leie jeg, mye smartere å kjøpe", vel jeg har ikke råd til å kjøpe akkurat nå og jeg kan ikke bo hos foreldrene mien for de bor i en annen by, så..

Eller de som skryter veldig med hvor mye penger de har, eller klager over hvor lite de har. Da merker jeg at jeg blir litt oppgitt..

 

Også syntes jeg faktisk det handler litt om det å bli voksen og stå på egne bein. Begrenset hvor mye man kan gjøre det når man fremdeles bor hjemme, selv om man betaler for sin egen mobiltelefon liksom 

 

Endret 30. desember 2015 av mjauritz

[AnonymBruker]

Stakkars foreldrene ...

Anonymkode: 4d729...651

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke hjemme men sparer da nok til å kjøpe egen leilighet etter studier, så det er dårlig unnskyldning for å bo hjemme.

Anonymkode: 506db...ed0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Ser det er litt delte meninger. Jeg kan jo fortelle litt mer om hvordan det er å bo hjemme. Det er ikke slik at mine foreldre gjør alt for meg.

-husarbeid deles på

-jeg handler inn middager ol innimellom. 

-betaler alle mine regninger og utgifter selv

Det er ikke slik at drømmesituasjonen er å bo hjemme, men jeg synes det er ok å ha muligheten til å spare litt og ikke kate bort penger på leie og måtte leve med veldig trang økonomi. Jeg må nok leve trangere når jeg flytter ut, får lån osv, men det er jo noe jeg må klare. 

Anonymkode: 68771...d40

Tja, de to siste punktene er da helt naturlig fra man er i 16-årsalderen og beynner å tjene egne penger? Husarbeid må vel de fleste delta i i økende grad fra de er i skolealder.

Jeg klarer ikke helt å se at det å lage middag innimellom og betale mobilregningen sin kan sidestilles med å flytte ut og ta ansvar for alt på egen hånd. 😊

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

I noen kulturer har jo ikke de unge mulighet til å flytte ut før de er gift (fordi foreldre ikke tillater det), synd om dette skal påvirke vennskap med folk

Anonymkode: 01d0e...965

[Atea]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes flere her på KG virker negativt innstilt til de som er unge og bor hjemme hos foreldrene sine. Da snakker jeg personer på 18år til begynnelsen av 20årene. 

Er det virkelig så teit å bo hjemme da? 

Jeg blir selv 22år rett over nyttår og bor hos mine foreldre. Jeg har valgt å bo hjemme hos de siden jeg studerer i samme by og for å ha muligheten til å spare penger til å flytte ut nå når jeg blir ferdig med studiene til sommeren. 

Jeg kommer ikke til å flytte inn i det første og beste, men jeg vil anta at jeg flytter ut mens jeg er 22år, evt 23år om jeg må bruke litt tid på å finne noe. 

Hva synes dere? Ser dere ned på de som bor hjemme hos foreldrene sine i den alderen?

Anonymkode: 68771...d40

Jeg synes det er ok, er vant til det selv, men kan hende ikke alle har et like velmøblert hjem...

[Gjest Aucaman]

Ser ikke ned på mine medstudenter som fortsatt bor i redet, per se, men det kommer an på graden av selvstendighet i hjemmet de har. Kjenner for mange i midten av tjueårene som ikke evner å vaske sitt eget skittentøy, lage mat eller andre "basic" ting å kunne. En av de jeg har vært mye med betaler ikke sine egne regninger engang.

Jeg syns det er litt stakkarslig og skikkelig kontraproduktivt. Nå kan det sikkert være noe annet enn latskap og bedagelighet som ligger bak, noe som selvsagt ikke er stakkarslig (men fortsatt kontraproduktivt), men de som er late og bedagelige kommer til å få et fryktelig bratt læringskurve om de en dag flytter ut. "Tour de Livet" krever en viss form for forberedelser, noe man helst bør få før man teoretisk sett kunne vært bestefar.

[Gjest Sisti]

Jeg flyttet ut som 17-åring, og merket stor forskjell på grad av selvstendighet på oss som hadde bodd for oss selv noen år, og de som bodde hjemme som studenter. Jeg så jo ikke ned på dem, overhodet ikke, ville jo bodd hjemme selv hvis jeg kunne, men de var mye vanskeligere å bli kjent med. Etter hvert ble det litt sånn "åja, du bor hjemme ja... Da er det ikke vits å bli kjent". De var, generelt sett, mindre interessert i å bli kjent med nye folk, inviterte folk hjem veldig sjelden etc. 

Det jeg derimot tenker litt negativt om, er de som bor hjemme og så går rett over til å bli samboere med en kjæreste. Jeg mener ALLE bør forsøke å bo alene og bli komfortable med det, før de blir samboere. Altfor mange unge mennesker som ikke tør å forlate kjæresten fordi de er redde for å bo alene, så blir de i et destruktivt forhold i årevis. Nå ser jeg ikke ned på disse heller, men tenker at de har tatt noen lite selvstendige valg. Vi bor i et samfunn hvor selvstendighet er uhyre viktig,hvor det ikke er "akseptert" å flytte hjem til mor om man som 30-åring skulle ende opp med å bo alene. Da er det greit å ha prøvd det før. 

[AnonymBruker]

Ser ikke ned på de  jeg bodde en del hjemme da jeg var 25 og studerte siste året. Jeg bodde i en hybel jeg HATET, så jeg var der bare Fks når jeg skulle på byen, for det var nærmere sentrum. Ellers dro jeg hjem.

Jeg hadde jo bodd for meg selv i noen år før det da, men det var godt å komme hjem og bli litt bortskjemt  

Anonymkode: 8769a...d8c

[LedigNavn]

Jeg ser ikke ned på dem, men jeg tenker at de går glipp av en tid som for meg var veldig positiv og utviklende.  Jeg ville aldri vært foruten den tiden hvor jeg satt med pensumbøkene i et knøttlite krypinn og spiste ris med grillkrydder sammen med studievenner.  Det ga et helt spesielt samhold som for meg var viktig i studietiden.  I tillegg lærte jeg mye om å disponere pengene jeg hadde.  Selv om jeg har god økonomi i dag, går det for meg fremdeles litt sport i å lage billige og gode middager.  Jeg følte at livet mitt begynte den dagen jeg flyttet ut etter videregående.          

[asterix]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 og synes det var en super periode i livet da man virkelig lærte å bli herre over sitt eget liv fullt og helt. 

Nå, som mor selv er det fullstendig uaktuelt at ungene får bo hjemme etter at de er ferdig med videregående. 

[Cambria]

Jeg ser ikke ned på dem, men merker at mange av dem ikke har samme forståelse for penger, selvstendighet og generelt modningsnivå. Jeg kunne for eksempel aldri fått meg en kjæreste som bodde hjemme som 22-åring om det ikke var en mellomstasjon etter endt studier før man flyttet videre igjen. 

Jeg skal jo selv flytte hjem til mamma etter endt studier mens jeg skaffer meg jobb og et nytt sted å bo, men ikke tro jeg gleder meg til å flytte tilbake. Etter en uke hjemme på ferie savner jeg friheten det gir å bo alene, selv om jeg setter pris på alle pengene jeg sparer den uken. Jeg forstår virkelig ikke at noen over 20 orker å bo hjemme hos foreldrene, og at foreldrene ikke krever husleie er enda mer uforståelig. Hvis jeg blir boende hos mamma over to måneder etter studiene så vet jeg at ho kommer til å kreve husleie av meg, og det er jeg takknemlig for  

[AnonymBruker]

Den 30. desember 2015 at 16.45, AnonymBruker skrev:

Jeg synes flere her på KG virker negativt innstilt til de som er unge og bor hjemme hos foreldrene sine. Da snakker jeg personer på 18år til begynnelsen av 20årene. 

Er det virkelig så teit å bo hjemme da? 

Jeg blir selv 22år rett over nyttår og bor hos mine foreldre. Jeg har valgt å bo hjemme hos de siden jeg studerer i samme by og for å ha muligheten til å spare penger til å flytte ut nå når jeg blir ferdig med studiene til sommeren. 

Jeg kommer ikke til å flytte inn i det første og beste, men jeg vil anta at jeg flytter ut mens jeg er 22år, evt 23år om jeg må bruke litt tid på å finne noe. 

Hva synes dere? Ser dere ned på de som bor hjemme hos foreldrene sine i den alderen?

Anonymkode: 68771...d40

Nei, kunne ikke falt meg inn! 

Så lenge foreldre og barn har hver sin "Space" og omgås  "normalt" så er det selvsagt veldig greit og en god løsning! 

Noen studenter bor hjemme en stund også flytter de når de er klare:-) 

Anonymkode: 25352...4fb

[AnonymBruker]

Den 31. desember 2015 at 14.21, asterix skrev:

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 og synes det var en super periode i livet da man virkelig lærte å bli herre over sitt eget liv fullt og helt. 

Nå, som mor selv er det fullstendig uaktuelt at ungene får bo hjemme etter at de er ferdig med videregående. 

Huff da...

 

Jeg tenker at barna er velkommen når de vil i løpet av livet. Det går bra! 👍🏻💙

Anonymkode: 25352...4fb

[AnonymBruker]

Den December 31, 2015 at 2.57, Atea skrev:

Jeg synes det er ok, er vant til det selv, men kan hende ikke alle har et like velmøblert hjem...

Du har misforstått hva uttrykket «et møblert hjem» henspiller på.

Det handler ikke om materielle goder, det handler om kulturell og intellektuell kapital.

Anonymkode: 35124...746