Ser dere ned på studenter som bor hos foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Dette egen slik ting hvor der er umulig å likestille alle over 20 som bor hjemme hos foreldrene sine, nettopp fordi vi alle har det så ulikt. Har planer om å bo her hjemme til jeg reiser på utveksling, og etter det er jeg ferdig utdannet og da vil jeg gjerne flytte ut. Da har jeg store deler av studielånet på konto, i tillegg til at jeg har hatt en deltidsjobb utenom. Jeg bor kun med min far, og han jobber et annet sted og reiser i tillegg mye, så han er her ca. 20% av året. Jeg betaler altså ikke leie, strøm, bilregninger eller Internett, men betaler maten min selv når han ikke er her. Jeg må Gjøre det med en bil som skal gjøres i løpet av året, delta på møter i borettslaget i mitt fars navn, og det er bare jeg som vasker leiligheten. Jeg må fjerne løv og annet rusk fra rennene, luke i altankassen osv osv. Utover at jeg ikke betaler leie er det altså ikke store forskjeller mellom meg selv og en som har flyttet ut. Leie hadde jeg lett klart å betalt kun ved hjelp av deltidsjobben min (jeg jobber mye), og jeg har altså ikke noe behov for å flytte ut bare for å flytte ut. Nå vet jeg at situasjonen min gjerne ikke er så vanlig, men poenget er bare å få frem at alle har det ulikt hjemme. 

Anonymkode: f3da5...50c

[AnonymBruker]

Den 31. desember 2015 at 2.57, Atea skrev:

Jeg synes det er ok, er vant til det selv, men kan hende ikke alle har et like velmøblert hjem...

Ja, det er vel de ressurssvake og røykere som ikke har verken vilje eller evne (penger) til å la de voksne barna få "komme og gå litt etter livssituasjon".

Anonymkode: 25352...4fb

[drikkerbrushverdag]

Å se ned på er å ta litt hardt i, men jeg mener at de går glipp av mye, og da jeg studerte merka vi godt hvem som bodde hjemme. De var kort fortalt lite selvstendige, og det ble tydeligere jo lenger vi kom i løpet.

Man har dårlig råd som student, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Da blir man flinkere til å håndtere penger når man får mer å rutte med. Å se på det å leie som å kaste bort penger er rart fordi du uansett betaler for et sted å bo, og en frihet du ikke får hjemme av den enkle grunn at man må ta hensyn, og fortsetter i mer eller mindre samme spor som før. Det er et godt tidspunkt å finne ut hvem du er på, det var veldig utviklende for meg, og etter noen år merket du som sagt forskjell på de som bodde hjemme. Pluss at noen smeller nesten er obligatoriske, og jeg er glad for at jeg gjorde meg ferdig med dem som 20-åring, i stedet for å ta de nå.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette egen slik ting hvor der er umulig å likestille alle over 20 som bor hjemme hos foreldrene sine, nettopp fordi vi alle har det så ulikt. Har planer om å bo her hjemme til jeg reiser på utveksling, og etter det er jeg ferdig utdannet og da vil jeg gjerne flytte ut. Da har jeg store deler av studielånet på konto, i tillegg til at jeg har hatt en deltidsjobb utenom. Jeg bor kun med min far, og han jobber et annet sted og reiser i tillegg mye, så han er her ca. 20% av året. Jeg betaler altså ikke leie, strøm, bilregninger eller Internett, men betaler maten min selv når han ikke er her. Jeg må Gjøre det med en bil som skal gjøres i løpet av året, delta på møter i borettslaget i mitt fars navn, og det er bare jeg som vasker leiligheten. Jeg må fjerne løv og annet rusk fra rennene, luke i altankassen osv osv. Utover at jeg ikke betaler leie er det altså ikke store forskjeller mellom meg selv og en som har flyttet ut. Leie hadde jeg lett klart å betalt kun ved hjelp av deltidsjobben min (jeg jobber mye), og jeg har altså ikke noe behov for å flytte ut bare for å flytte ut. Nå vet jeg at situasjonen min gjerne ikke er så vanlig, men poenget er bare å få frem at alle har det ulikt hjemme. 

Anonymkode: f3da5...50c

Godt poeng! Alle er ulike og alle må sees ut fra DERES situasjon! 

 

Din situasjon høres glimrende ut! :-)

Anonymkode: 25352...4fb

[Atea]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har misforstått hva uttrykket «et møblert hjem» henspiller på.

Det handler ikke om materielle goder, det handler om kulturell og intellektuell kapital.

Anonymkode: 35124...746

Vet da det, men ofte er det mye fasade som dekker over det meste og ender med at barna aldri blir fortalt "familieløgner". Og det kan skape angst mange år senere når barna for eksempel passerer tenårene.

En tenåring eller voksen som bor hjemme må ta sin del av husarbeid og matlaging. Det å bo hjemme betyr ikke  nødvendigvis å skjemme bort barna. Jeg flyttet tidlig hjemmefra, men bodde hjemme i perioder. Det ble stilt forventninger til at jeg også bidro, og det gjorde jeg uten å tenke over det. I dag er det mer vanlig med vaskehjelp, lurer på hvor mange krav foreldrene stiller til barna da. Bare til å score høyt på prøver?

 

Endret 1. januar 2016 av Atea

[AnonymBruker]

Kommer helt an på situasjonen. Er vedkommende ferdig med vgs synes jeg det er helt innafor å begynne å betale foreldrene sine for kost og losji, I det minste minimum på det nivået det koster for et rom I kollektiv. Jeg kan forstå at situasjonen er noe annet om det er sykdom I bildet.

Flyttet på kollektiv som 16, og skaffet meg liten deltidsjobb med en gang. Har alltid følt meg mer moden for alderen enn resten av mitt kull, det gjør jeg den dag I dag også. Jeg har levd mange uker på rad på havregryn til frokost middag og kveld, og dro strikken ganske langt før jeg spurte foreldre om støtte. Og jeg klager ikke, jeg er super takknemlig for avgjørelsene og all erfaring jeg har tillært meg, både gode og vonde. 

Men ser jeg ned på studenter som bor hjemme? Så klart ikke, det har jeg ikke noe med å gjøre. Men jeg tror også at mye av personligheten kan være bygd på av at vedkommende er hjemmeboende. Slik som at jeg som var 20 år engang ble antatt å være 24 år, mens ei klassevenninne som bodde hjemme og var 23 år var antatt å være 19 år. For fremmede hadde vi nok vært antatt like gamle pga utseende, men for våre felles venner hadde de ulik oppfatning av personlighetene våre.

Anonymkode: b4713...26d

[Ragnar89]

Skjønner ikke hvordan du klarer å bo hjemme. Selv har jeg tatt meg jobb i helgene og på ettermiddagene mens jeg studerte, for å kunne bo for meg selv. Å bo hjemme når du er over 20 kaller jeg nesten snylting

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Atea skrev:

Vet da det, men ofte er det mye fasade som dekker over det meste og ender med at barna aldri blir fortalt "familieløgner". Og det kan skape angst mange år senere når barna for eksempel passerer tenårene.

 

Dette har da ingenting med din malplasserte bruk av uttrykket et møblert hjem.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Atea skrev:

En tenåring eller voksen som bor hjemme må ta sin del av husarbeid og matlaging. Det å bo hjemme betyr ikke  nødvendigvis å skjemme bort barna. Jeg flyttet tidlig hjemmefra, men bodde hjemme i perioder. Det ble stilt forventninger til at jeg også bidro, og det gjorde jeg uten å tenke over det. I dag er det mer vanlig med vaskehjelp, lurer på hvor mange krav foreldrene stiller til barna da. Bare til å score høyt på prøver?

Å ha noen plikter hjemme kan ikke på noen måte sidestilles med det å bo for seg selv og ta ansvar for alt på egen hånd.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

Så mye rart folk skal se ned på. I min tid var det helt vanlig at vi som studerte i hjembyen bodde hjemme. Prisene i Oslo tillater gjerne ikke noe annet heller, om man ikke skal ha full jobb ved siden av. Hadde deltidsjobb og betalte selvsagt leie hjemme. Jeg ser at noen her påberoper seg mer modenhet fordi de flyttet tidligere. Merket ikke noe til dette at de som kom utenbysfra var mer modne enn oss andre. Fikk heller ikke noe kultursjokk eller problemer med å klare meg på egenhånd fra 21-årsalderen. Hadde i praksis egen økonomi starten av vgs, vasket selvsagt eget tøy osv. Virker som noen tror det å bo hjemme et par år ekstra er det samme som å bli oppvartet fra morgen til kveld. Etter at jeg flyttet hjemmefra kunne jeg aldri drømme om å flytte sammen med foreldre igjen, det måtte være i absolutt nødtilfelle. Men tror virkelig ikke man blir utviklingshemmet av å flytte ved 21 år istedenfor 18.

Anonymkode: d6856...5ff

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

I min tid var det helt vanlig at vi som studerte i hjembyen bodde hjemme. Prisene i Oslo tillater gjerne ikke noe annet heller, om man ikke skal ha full jobb ved siden av. Hadde deltidsjobb og betalte selvsagt leie hjemme.

Anonymkode: d6856...5ff

Rart, da man får mindre og mindre for studielånet. Det tilsvarte jo en industriarbeiderlønn da studielånsordningen ble innført og var altså noe man kunne leve av. Leieprisene har jo også økt betraktelig sammenlignet med lønnsnivå. 

Hvor lenge er det siden «din tid»?

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

Den 30.12.2015 at 7.50, Herr Heftig skrev:

Jeg ser på dem som gjerrige og pragmatiske. Jeg ville ikke holdt ut å bo hos familien lenger enn jeg gjorde.

Det er også mennesker som har vært i ekstremt vanskelige livssituasjoner, jeg er 39 år og bor med min mor i et stort hus.

Er jeg gjerrig, lat, lite selvstendig eller en taper?................. NEI, livet har vært uforskyldt beintøft mot meg, har høy utdanning og jobb, men orker ikke tanken på å bo alene nå.

er så mye fordommer i dette landet..

Anonymkode: 2d69f...b8b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart, da man får mindre og mindre for studielånet. Det tilsvarte jo en industriarbeiderlønn da studielånsordningen ble innført og var altså noe man kunne leve av. Leieprisene har jo også økt betraktelig sammenlignet med lønnsnivå. 

Hvor lenge er det siden «din tid»?

Anonymkode: 35124...746

Man fikk ca 5000 utbetalt i "min tid". Ikke verdt å pådra seg gjeld for å bo på hybel en km hjemmefra. Som gjeldsfri for mange år siden må jeg smile litt av de som ser ned på oss "uselvstendige".

Anonymkode: d6856...5ff

[AnonymBruker]

Her var det noen svar hvor bitterheten skinner godt gjennom.

Jeg er en av de som bodde hjemme frem til jeg ble 27 år.

-Jeg tok opp studielån likevel som jeg la på høyrentekonto. Har under 100.000 i studielån,og fikk også fjernet 50.000 i studielån av lånekassen. Har veldig lite nå, og stresser veldig lite med å nedbetale det. Betaler 500kr i mnd, småpenger.

-Jeg hadde en deltidsjobb ved siden av studiene, betalte egne regninger, betalte for halvparten av matinnkjøpet (som er mer enn bare det jeg selv spiser i huset), tok ansvar for all vasking og rydding i huset samt barnepass. "Snylting"-argumentet kan dere dra et annet sted. Hvis det var noen som overtalte meg til å fortsette å bo hjemme, så var det foreldrene mine.

-Jeg har nå et fullført studie med minimalt med studielån,samt at jeg slapp det helvetet å måtte dele en gammel hybel med andre folk som ikke kan/gidder rydde etter seg eller ta ansvar for de andre som bor der. Ser ikke helt det med at vi er "umodne" som har valgt å bo hjemme, som om det å bo hjemme er synonymt med at mamma fortsatt tar klesvasken og gir oss en 200-lapp i månedslønn. Wtf. Er det noen som har denne innstillingen er det mange av de som bor på hybel - pengene strekker ofte ikke til og de må ringe mamma og pappa for hjelp.

Jeg var på utkikk etter hybel,men heldigvis så jeg hvor idiotisk det var økonomisk sett, og hvor idiotisk det hadde vært å bo i et kollektiv med umodne fjortiser og tro at man "vokser" på den erfaringen. You don't. Og hvis du føler at DU kan lært noen verdifulle lekser for livet gjennom å bo i et kollektiv i 3-6 år,; good for you, men i forhold til deg og meg så har jeg ikke kastet bort flere tusen på leie, men har heller spart de kronene til å kjøpe egen bolig. De gangene jeg har bodd hjemmefra har vært de gangene jeg har bodd utenlands - DET er en erfaring jeg har vokst på. Jeg har ikke gått glipp av noe av å droppe kollektiv. 

Sparekontoen min er stor, utdanningen min har vært så godt som gratis, jeg eier eget sted, og jeg har god stell på økonomien min. 

Jeg skjønner at dere som sitter med studielån og som får nærmest angstav å tenke på hvor mange tusener som dere har kastet bort på leie føler for å trøste dere med at vi som slapp dette er jomfruer, avvik og totalt umodne og har null livserfaring, men jeg må nok dessverre skuffe dere. 

 

Anonymkode: 8e4bb...d84

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man fikk ca 5000 utbetalt i "min tid". Ikke verdt å pådra seg gjeld for å bo på hybel en km hjemmefra. Som gjeldsfri for mange år siden må jeg smile litt av de som ser ned på oss "uselvstendige".

Anonymkode: d6856...5ff

Som sagt var leveutgiftene også lavere, man fikk mer for studielånet.

Det du hevder om at det var mer vanlig å bo hjemme før stemmer ikke. Det var mye mer vanlig å flytte ut for eksempel på seksti- og syttiitallet, selv om man bodde i samme by.

Det er klart at du var mindre selvstendig som hjemmeboende.

Anonymkode: 35124...746

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt var leveutgiftene også lavere, man fikk mer for studielånet.

Det du hevder om at det var mer vanlig å bo hjemme før stemmer ikke. Det var mye mer vanlig å flytte ut for eksempel på seksti- og syttiitallet, selv om man bodde i samme by.

Det er klart at du var mindre selvstendig som hjemmeboende.

Anonymkode: 35124...746

På min skole bodde de fleste hjemme, bortsett fra de som kom langveisfra. De delte gjerne hybler, gikk på fylla og slet med karakterene. De var på ingen måte mer modne enn oss andre og har heller ikke gjort det bedre eller verre siden.

Anonymkode: d6856...5ff

[AnonymBruker]

Når det kommer til selvstendighet så er det latterlig lett. Flytter man hjemmefra trenger man ikke opplæring i å vaske opp etter seg selv og handle mat. Man er ikke så jævla voksen at man nesten ikke kan være venner med hjemmeboende, bare fordi man er så flink som klarer å handle mat og rydde. 

Man kan ha besøk når som helst så på den måten er det befriende. Men man er ikke så o'selvstendig fordi man rydder, henter posten, går med søppelet, betaler regninger, handler og lager mat. Følelsen av å gjøre dette er deilig, men får ikke meg til å føle meg flink som klarer det.

Men jeg hadde aldri i min villeste fantasi bodd hjemme for å spare penger til hus, og kastet vekk mine unge år som jeg kun får leve én gang. Det er som andre sier, jeg begynte først å leve da jeg flyttet hjemmefra. Ikke verdt å ''sette livet på vent'' til man er 24år gammel for en materealistisk gode.

Anonymkode: 34504...c6d

[AnonymBruker]

Den 31.12.2015 at 10.42, Sisti skrev:

Jeg flyttet ut som 17-åring, og merket stor forskjell på grad av selvstendighet på oss som hadde bodd for oss selv noen år, og de som bodde hjemme som studenter. Jeg så jo ikke ned på dem, overhodet ikke, ville jo bodd hjemme selv hvis jeg kunne, men de var mye vanskeligere å bli kjent med. Etter hvert ble det litt sånn "åja, du bor hjemme ja... Da er det ikke vits å bli kjent". De var, generelt sett, mindre interessert i å bli kjent med nye folk, inviterte folk hjem veldig sjelden etc. 

Det jeg derimot tenker litt negativt om, er de som bor hjemme og så går rett over til å bli samboere med en kjæreste. Jeg mener ALLE bør forsøke å bo alene og bli komfortable med det, før de blir samboere. Altfor mange unge mennesker som ikke tør å forlate kjæresten fordi de er redde for å bo alene, så blir de i et destruktivt forhold i årevis. Nå ser jeg ikke ned på disse heller, men tenker at de har tatt noen lite selvstendige valg. Vi bor i et samfunn hvor selvstendighet er uhyre viktig,hvor det ikke er "akseptert" å flytte hjem til mor om man som 30-åring skulle ende opp med å bo alene. Da er det greit å ha prøvd det før. 

Så enig!!

Man bør for alt det er verdt unngå å flytte direkte fra fars fang til samboerskap med kjæreste. Det er så viktig å ha bodd for seg selv en liten periode før man flytter sammen med en kjæreste. Man lærer så mye av å bo alene/kollektiv.

Anonymkode: a28a0...baa

[AnonymBruker]

Jeg bor hjemme, men jeg hjelper til fordi foreldrene mine er dårlige (ettervirkninger av kreft og noe til.) Så jeg lager mat og gjør rent, samt kjører ved anledninger, skifter dekk og ymse annet. Synes virkelig ikke at jeg skal få pes pga det. Folk er så kvikke til å bedømme.

Men har opplevd at mange reagerer positivt når man hjelper til og ikke er helt late.

Anonymkode: 4f4c2...092

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På min skole bodde de fleste hjemme, bortsett fra de som kom langveisfra. De delte gjerne hybler, gikk på fylla og slet med karakterene. De var på ingen måte mer modne enn oss andre og har heller ikke gjort det bedre eller verre siden.

Anonymkode: d6856...5ff

Ja, jeg tror virkelig at alle utenbys studenter er slik du beskriver. Hahaaha.

Anonymkode: 35124...746