Gå til innhold

Ser dere ned på studenter som bor hos foreldrene sine?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg synes flere her på KG virker negativt innstilt til de som er unge og bor hjemme hos foreldrene sine. Da snakker jeg personer på 18år til begynnelsen av 20årene. 

Er det virkelig så teit å bo hjemme da? 

Jeg blir selv 22år rett over nyttår og bor hos mine foreldre. Jeg har valgt å bo hjemme hos de siden jeg studerer i samme by og for å ha muligheten til å spare penger til å flytte ut nå når jeg blir ferdig med studiene til sommeren. 

Jeg kommer ikke til å flytte inn i det første og beste, men jeg vil anta at jeg flytter ut mens jeg er 22år, evt 23år om jeg må bruke litt tid på å finne noe. 

Hva synes dere? Ser dere ned på de som bor hjemme hos foreldrene sine i den alderen?

Anonymkode: 68771...d40

Videoannonse
Annonse
Gjest Balian de Ibelin
Skrevet

Ikke bry deg hva andre tenker om deg.

 

Men nei jeg ser ikke ned på studenter som bor hjemme. 

Gjest Raindrops
Skrevet

Jeg ser ikke ned på dem, men jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan de holder ut, og hvordan de klarer å motstå trangen til å prøve å stå helt på egne ben.

Skrevet

Virker som et fornuftig økonomisk valg, så nei.Er selvsagt forskjell på om man er 21-22 eller 27. 

  • Liker 6
Gjest Herr Heftig
Skrevet

Jeg ser på dem som gjerrige og pragmatiske. Jeg ville ikke holdt ut å bo hos familien lenger enn jeg gjorde.

Skrevet

De har fremdeles en del å lære om selvstendighet om man sammenligner med dem som har flyttet ut og tar økonomisk og praktisk ansvar for eget liv, det kan man merke i enkelte sammenhenger, men jeg ser ikke ned på dem av den grunn. 

  • Liker 6
Skrevet

Ja, jeg ser på dem som uselvstendige og jeg forstår i likhet med debattanten over meg ikke helt hvordan man orker å bo hjemme når man har blitt voksen. Når jeg treffer mennesker som bor hjemme etter videregående får jeg nesten uten unntak bekreftet mine fordommer, de mangler den modenheten man tilegner seg av å flytte ut og ta ansvar for egen husholdning og egen økonomi. 

Anonymkode: 35124...746

  • Liker 7
Skrevet

Dere er heldige som har muligheten. Selv om jeg hadde studert nærme hjembyen har moren min uttrykt flere ganger at hun regnet med at jeg flyttet ut uansett. Hun er virkelig den beste, så det er ikke av onde hun har uttrykt dette. :) 

Når man nærmer seg 23-24 år synes jeg likevel det er på tide å flytte for seg selv. 18-22 år synes jeg er helt greit, men det hemmer dem nok litt i å oppleve studenttilværelsen fullt ut. Det er uansett ikke noe jeg ser ned på.  

Anonymkode: 70e10...33a

Skrevet
4 minutter siden, Raindrops skrev:

Jeg ser ikke ned på dem, men jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan de holder ut, og hvordan de klarer å motstå trangen til å prøve å stå helt på egne ben.

Med en trang studentøkonomi regner jeg med at dette ikke er en så sterk trang for mange. Personlig synes det er litt deprimerende å bo i en bitteliten ettroms som er altfor overpriset og lage mat der jeg sover. Dersom man finner seg et fint sted er det nok greit, men de færreste finner seg noe flott helt i begynnelsen. Overgangsfasen er tøff for mange, og det er gjerne litt mer behagelig å bo hjemme til man har kommet litt til rette i studenttilværelsen. 

Anonymkode: 70e10...33a

  • Liker 3
Gjest Raindrops
Skrevet

Når jeg tenker etter, ville jeg vært litt skeptisk til en eventuell flørt med noen som hadde bodd hjemme så lenge. Har litt dårlige erfaringer med menn som har blitt i overkant mammadalt, og som med fordel kunne blitt hevet ut dagen de fylte 18. Hvis man ikke har vasket sine egne klær innen man fyller 22, så ville ikke jeg holdt pusten og ventet på det iallefall.

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med en trang studentøkonomi regner jeg med at dette ikke er en så sterk trang for mange. Personlig synes det er litt deprimerende å bo i en bitteliten ettroms som er altfor overpriset og lage mat der jeg sover. Dersom man finner seg et fint sted er det nok greit, men de færreste finner seg noe flott helt i begynnelsen. Overgangsfasen er tøff for mange, og det er gjerne litt mer behagelig å bo hjemme til man har kommet litt til rette i studenttilværelsen. 

Anonymkode: 70e10...33a

Men akkurat denne overgangsperioden er så utrolig viktig, mener nå jeg. 

Å skulle bo hjemme og spare opp egenkapital for så å flytte rett inn i egen leilighet er selvsagt mest fornuftig økonomisk sett, men man går glipp av mange nyttige erfaringer. 

Alle har godt av å bo litt trangt, gjerne i kollektiv, det er sunt å få denne erfaringen også.

Anonymkode: 35124...746

  • Liker 6
Gjest Raindrops
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med en trang studentøkonomi regner jeg med at dette ikke er en så sterk trang for mange. Personlig synes det er litt deprimerende å bo i en bitteliten ettroms som er altfor overpriset og lage mat der jeg sover. Dersom man finner seg et fint sted er det nok greit, men de færreste finner seg noe flott helt i begynnelsen. Overgangsfasen er tøff for mange, og det er gjerne litt mer behagelig å bo hjemme til man har kommet litt til rette i studenttilværelsen. 

Anonymkode: 70e10...33a

Og det er svært få ting som virker mer deprimerende for meg enn å bo hjemme etter man har fylt 18, så folk er nok bare forskjellige. Jeg flyttet da jeg var 15, og har bodd hjemme i perioder siden den gang, men jeg velger en liten hybel over pikerommet og gratis middag når som helst.

Skrevet

En kompis tok mastergrad med 0 kr i studielån. Fornuftig, økonomisk valg. Ser ikke ned på han for det. 

 

 

Anonymkode: 21cc0...052

  • Liker 7
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

En kompis tok mastergrad med 0 kr i studielån. Fornuftig, økonomisk valg. Ser ikke ned på han for det. 

 

 

Anonymkode: 21cc0...052

Jeg tipper han ikke hadde noen særlig erfaring med jenter heller?

Anonymkode: 35124...746

  • Liker 11
Gjest Raindrops
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tipper han ikke hadde noen særlig erfaring med jenter heller?

Anonymkode: 35124...746

:laugh:

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kompis tok mastergrad med 0 kr i studielån. Fornuftig, økonomisk valg. Ser ikke ned på han for det. 

 

 

Anonymkode: 21cc0...052

Det er da overhodet ikke fornuftig økonomisk sett. Selv om man ikke bruker studielånet er man en idiot dersom man ikke tar opp studielån som er rentefritt under studiene. Han kunne ha satt inn alt på en høyrentekonto. 

Anonymkode: 70e10...33a

  • Liker 12
Skrevet

Jeg ble student nå i høst og bor enda hjemme. Nå er det kun meg og pappa som bor her, for begge brødrene mine har flyttet ut. Vi krangler eller maser aldri på hverandre og går ikke oppi hverandre heller, så for min del blir det ikke slitsomt å bo hjemme, og jeg får det privatlivet jeg trenger. Hadde jeg bodd alene i en liten studenthybel hadde jeg nok blitt litt deprimert. dessuten sparer jeg mye penger og bruker ikke mer en max 500 kr i måneden. Ikke er jeg bortskjemt heller, og håndterer økonomi godt. Jeg har spart alt av stipend og lån siden 1.vgs. Jeg har fått med meg alt av det sosiale, så føler ikke jeg går glipp av studenttilværelsen selv om jeg ikke bor trangt og sliter med økonomien. 

 

Har derimot en venninne som er like gammel som meg og student, som også bor hos foreldrene. Hun er veldig bortskjemt, og får alt hun vil av foreldrene. Hun eier ikke engang egen nettbank, og studentlånet blir overført til foreldrenes konto, så gir de henne det de syntes er forsvarlig ettersom hun ikke klarer å håndtere pengene selv. Hun har planer om å bli hjemme til hun er ferdig med å studere, og har ingen planer om å skaffe seg deltidsjobb i mellomtiden ettersom foreldrene betaler alt og hun får lån. Hun hadde nok hatt godt av å stå litt på egne ben...

  • Liker 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke at studenter som bor hjemme orker, jeg setter så stor pris på den friheten jeg har når jeg bor borte! Hjemme er man liksom ungen igjen. Men ser absolutt at det kan være økonomisk smart hvis man klarer å spare.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ser ikke ned på dem, men jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig. Det er smart for å få muligheten til å spare penger.

  • Liker 5
Skrevet

Jeg bodde hjemme til jeg var 26, ble aldri sett ned på såvidt jeg vet og aldri tenkt det samme om noen andre.
Flott for de som får seg leilighet før den tid, men så lenge man ikke er 30 og bor hjemme så syns jeg ikke det er rart eller unormalt.

Anonymkode: 4e0be...8f4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...