Stebarn i dobbelsengen

[FruN]

10 minutter siden, MapleSirup skrev:

Nettopp.

Og derfor er det fr feil vinkel.

barnet har fått lov av sin forelder i 5 år. Dette skal ikke endres av TS etter 2 måneder. At hun ikke liker det er ikke relevant.

Hadde min manns barn fra tidligere ønsket å sove i samme seng som oss (noe de ikke har gjort da de har sovet lite hos oss og de var 13 år da vi ble sammen), hadde jeg protestert på det og forventet at han fulgte det opp. Jeg hadde ikke nektet de å komme opp i senga om det var noe, men jeg hadde ikke latt de bestemme i senga vår. Det er selvfølgelig noe jeg hadde snakket med han om før vi hadde flyttet sammen. På et tidspunkt må barn uansett bli vant med å sove i egen seng. 

[MapleSirup]

15 minutter siden, FruN skrev:

Hadde min manns barn fra tidligere ønsket å sove i samme seng som oss (noe de ikke har gjort da de har sovet lite hos oss og de var 13 år da vi ble sammen), hadde jeg protestert på det og forventet at han fulgte det opp. Jeg hadde ikke nektet de å komme opp i senga om det var noe, men jeg hadde ikke latt de bestemme i senga vår. Det er selvfølgelig noe jeg hadde snakket med han om før vi hadde flyttet sammen. På et tidspunkt må barn uansett bli vant med å sove i egen seng. 

Ja, på et tidspunkt så går det over uansett.

I mellomtiden er det hensynet til barnet som råder og ikke til TS. 

[AnonymBruker]

Dere er helt utrolige! Dere må være en gjeng med bitre "bio-mødre" (betegnelsen dere liker så godt). NEI, far skal ikke ta mer hensyn til sitt barn enn til sin samboer. TS bor der, og de skal bli enige og inngå kompromiss. Uansett hva det gjelder. Barnet har ikke automatisk førsterett på alt av "goder" bare fordi han ikke bor der 100%. Skjerp dere. Det er TS og samboer sin seng, barnet har trolig egen. Hilsen ei som er mor selv, og skjønner godt hvis mine barns stemor IKKE vil dele seng med de over 2 år. Det må være utrolig trist hvis dere faktisk tilrettelegger ALT i livet deres etter hva barnet ønsker og vil. Det burde finnes en gylden middelvei, hvor alle parter lever godt sammen. En normal 5 åring trenger ikke den nærheten om natta, det er noe barnet er vendt seg til. Og det kan like fort vendes av.

Anonymkode: b5b39...0a4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er helt utrolige! Dere må være en gjeng med bitre "bio-mødre" (betegnelsen dere liker så godt). NEI, far skal ikke ta mer hensyn til sitt barn enn til sin samboer. TS bor der, og de skal bli enige og inngå kompromiss. Uansett hva det gjelder. Barnet har ikke automatisk førsterett på alt av "goder" bare fordi han ikke bor der 100%. Skjerp dere. Det er TS og samboer sin seng, barnet har trolig egen. Hilsen ei som er mor selv, og skjønner godt hvis mine barns stemor IKKE vil dele seng med de over 2 år. Det må være utrolig trist hvis dere faktisk tilrettelegger ALT i livet deres etter hva barnet ønsker og vil. Det burde finnes en gylden middelvei, hvor alle parter lever godt sammen. En normal 5 åring trenger ikke den nærheten om natta, det er noe barnet er vendt seg til. Og det kan like fort vendes av.

Anonymkode: b5b39...0a4

Er det bare bitre mødre som ønsker å ivareta små barn? For et elendig bidrag. Snakk om å koke suppe og blande kort....Helt på bærtur.

Du disser deg selv i eget innlegg. Godt jobba!  

Jeg velger AB, jeg også. Er du feig, så kan jeg være det...

Anonymkode: 64ecc...65e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare bitre mødre som ønsker å ivareta små barn? For et elendig bidrag. Snakk om å koke suppe og blande kort....Helt på bærtur.

Du disser deg selv i eget innlegg. Godt jobba!  

Jeg velger AB, jeg også. Er du feig, så kan jeg være det...

Anonymkode: 64ecc...65e

Jeg er langt i fra bitter. Jeg syns det er helt naturlig om mine barns stemor ikke ønsker å dele seng med de. Det handler ikke om å ivareta barn, men intime soner og grenser. De skal også ivaretas, selv om TS bare har bodd der i to mnd. Regner med de gir barnet mye nærhet og oppmerksomhet i våken tilstand, og det er jo viktigst. Uthvilte og glade (ste/bio) foreldre er vel winwin vil jeg tro  

Anonymkode: b5b39...0a4

[Sivna]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å ivareta barn, men intime soner og grenser. De skal også ivaretas, selv om TS bare har bodd der i to mnd. Regner med de gir barnet mye nærhet og oppmerksomhet i våken tilstand, og det er jo viktigst. 

Intime soner og grenser, nettopp. Det er det det handler om for min del. 

[Kontormus]

Ah, så dette handler om å markere revir...

[Sivna]

1 minutt siden, Kontormus skrev:

Ah, så dette handler om å markere revir...

Nei. Jeg har aldri hatt min egen datter i dobbelsengen heller, fordi jeg sover best når jeg får ligge litt for meg selv (jeg og mannen sover på hver vår side av sengen). Hvorfor skulle det plutselig være greit å ha et annet barn i dobbelsengen? ☺ 

[Kontormus]

Et øyeblikk siden, Sivna skrev:

Nei. Jeg har aldri hatt min egen datter i dobbelsengen heller, fordi jeg sover best når jeg får ligge litt for meg selv (jeg og mannen sover på hver vår side av sengen). Hvorfor skulle det plutselig være greit å ha et annet barn i dobbelsengen? ☺ 

Tja, tar utganspunkt i meg selv. Jeg syns bare det var hyggelig når stebarnet ville sove sammen med oss. Noen ganger ble det for trangt, og da gikk far og la seg på barnerommet.  Men i utgangspunktet burte det ikke spille noe rolle hvems barn det er. 

Sånn generelt, å frata stebarn "goder" er selve oppskriften på dårlig forhold. Først til barnet, deretter til foreldrene. Og da skal det noe til for å få til et velfungerende forhold. Men det ser ikke ut til at mange som involverer seg i noen med barn skjønner dette...

[Sivna]

Dette handler ikke om å frata barnet noen goder. Det handler om min egen nattesøvn og grenser. Grenser som alltid har vært der ovenfor min egen datter også. Jeg er veldig glad i stedatteren min, men sengen og nattesøvnen min er høyt prioritert. 😊 Nærhet og pappatid kan hun få i sin egen seng, slik min datter fikk nærhet og tid sammen med meg i sin seng når hun hadde behov for det. 

Jeg mener at når en velger å bli samboer, justerer man seg deretter. Kunne ikke falle meg inn å si til samboeren min at om jenta min vil sove sammen med meg, må han flytte på gjesterommet. Dobbelsengen er jo hans seng også, og jeg føler det er ufint og respektløs å be han sove et annet sted. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Sivna skrev:

Dette handler ikke om å frata barnet noen goder. Det handler om min egen nattesøvn og grenser. Grenser som alltid har vært der ovenfor min egen datter også. Jeg er veldig glad i stedatteren min, men sengen og nattesøvnen min er høyt prioritert. 😊 Nærhet og pappatid kan hun få i sin egen seng, slik min datter fikk nærhet og tid sammen med meg i sin seng når hun hadde behov for det. 

Jeg mener at når en velger å bli samboer, justerer man seg deretter. Kunne ikke falle meg inn å si til samboeren min at om jenta min vil sove sammen med meg, må han flytte på gjesterommet. Dobbelsengen er jo hans seng også, og jeg føler det er ufint og respektløs å be han sove et annet sted. 

"Dette handler ikke om å frata barnet noen goder." - Jo, det gjør det.

"Det handler om min egen nattesøvn og grenser." NYE grenser som du vil innføre, ikke Pappaen.

"en velger å bli samboer, justerer man seg deretter...r ufint og respektløs å be han sove et annet sted. "..VÅKN OPP!

Velfungerene familier klarer seg uten et slikt hierarki. Ved å opphøye mannen til Patriark så får du det livet du fortjener.

Jeeeeez!!!! Du har flyttet inn til han for tidlig. Du som så mange andre og nå må barnet lære seg DINE grenser...

 

Anonymkode: 21aae...1a3

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Dette handler ikke om å frata barnet noen goder." - Jo, det gjør det.

"Det handler om min egen nattesøvn og grenser." NYE grenser som du vil innføre, ikke Pappaen.

"en velger å bli samboer, justerer man seg deretter...r ufint og respektløs å be han sove et annet sted. "..VÅKN OPP!

Velfungerene familier klarer seg uten et slikt hierarki. Ved å opphøye mannen til Patriark så får du det livet du fortjener.

Jeeeeez!!!! Du har flyttet inn til han for tidlig. Du som så mange andre og nå må barnet lære seg DINE grenser...

 

Anonymkode: 21aae...1a3

Og grensene som TS vil innføre er akkurat like viktig, og har akkurat like stor rett som fars grenser, til å bli hørt og vurdert. Stakkars barn som må lære seg noen andres grenser enn mor og fars. Får sikkert traumer for livet. Bare for at TS skal få sin fortjente nattehvil i sin EGEN seng. Som dere overdriver. Ring barnevernet!!! 

Anonymkode: b5b39...0a4

[Rosalie]

Det hadde vært fullstendig uaktuelt. Så store unger får lære seg å sove i egen seng.

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg ingenting i mot at datteren til eksen sov sammen med oss. Fra hun var 4- 10. Vi hadde en seng på 150 der vi lå alle 3. Hun ville stort sett sove på min side, noe faren satte pris på da hun av en eller grunn lå roligere . Hun Likte veldig godt å sove i armkroken min.. 

Hun hadde samvær kun en helg i mndn+ ferier (pga avstand) så at vi ikke kunne ha sex etc den ene helgen var ikke ett problem..

Selv om det er felles seng for ts og typen syns jeg likevel ts bør vike- om samsoving er viktig for far og barn. Her er det to uforenlige praksiser- og ts kan sove alle andre dager sammen m mannen sin.

Evnt kan dere kjøpe en ekstra seng å ha inntil sengen deres eller en megastor seng slik at det er plass til alle ..

 

 

 

Anonymkode: 7c727...628

[AnonymBruker]

Høres jo ut for enkelte her som om dobbeltsengen er et hellig område kun beregnet på voksne. Voksne som liker å sove alene... Men de sover jo slettes ikke alene når det ligger to voksne der. Hva med å prioritere barna litt, og huske på at de også kanskje ønsker litt omsorg og varme (det er jo koselig å sove med andre)? Forstår at det kan bli så som så med nattesøvnen med små barn som kommer tassende inn, men det er faktisk verdt det. Søvn kan man ta igjen siden, men barna blir voksne og plutselig vil de sove hos foreldrene mer. Men jeg skjønner jo at det stort sett alltid er stemødrene som setter ned foten, av den grunn at hun egentlig ser på stebarnet som "i veien".

Anonymkode: d3f21...9e1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og grensene som TS vil innføre er akkurat like viktig, og har akkurat like stor rett som fars grenser, til å bli hørt og vurdert. Stakkars barn som må lære seg noen andres grenser enn mor og fars. Får sikkert traumer for livet. Bare for at TS skal få sin fortjente nattehvil i sin EGEN seng. Som dere overdriver. Ring barnevernet!!! 

Anonymkode: b5b39...0a4

Ikke glem at barnet alltid vil ha førsteprioritet da, og faktisk var der først.....

Anonymkode: d3f21...9e1

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke glem at barnet alltid vil ha førsteprioritet da, og faktisk var der først.....

Anonymkode: d3f21...9e1

Det er klart. Men syns også hennes ønsker burde bli respektert i dette tilfellet, det kan jo hende at barnet faktisk ikke har noe i mot å sove på eget rom heller da 😊 Jeg syns ærlig talt det viktigste burde være nærheten og oppmerksomheten på dagtid, natten skal brukes til å hvile. Og hvis TS må bytte seng for å hvile syns jeg dette er ufint, når barnet mest sannsynlig sover like godt i egen seng. Men TS, dette må du ta opp med din mann på en rolig og saklig måte. Du har rett til å bli hørt, og kanskje møtes dere på halveien. Jeg er hvertfall enig med deg at det er respektløst at han lar deg ligge på gjesterommet. Jeg regner med de bruker natten på å sove, og ikke kose og klemme. Så da spiller det vel ingen trille hvor barnet ligger.

Anonymkode: b5b39...0a4

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvorfor iallefall dager stebarn skal spesialbehandles, få ta voksnes avgjørelser og håndteres som skjørt antikkt kinesisk porselen. Forstår dere virkelig ikke at dere gjør de en gigantisk bjørnetjeneste?? Stakkars unger!

Anonymkode: 95c93...b22

[AnonymBruker]

Som nå voksent stebarn så forstår jeg faktisk stemor veldig godt. Hun er veldig glad i meg, men noen intimgrenser finnes det faktisk, og unger i senga er ganske nært og intimt.

Om jeg var syk, hatt mareritt eller andre gode grunner for å trenge litt nærhet, pleide alltid pappa å komme og legge seg i senga mi med meg istedetfor omvendt, og det syns jeg er en god løsning. 

Anonymkode: 862ff...224

[AnonymBruker]

Den 26. desember 2015 at 3.11, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt sært av dere som ikke takler om et barn vil sove sammen/kose litt med pappaen eller mammaen sin I sengen en gang I blant, med (mindre det er snakk om store og selvstendige barn selfølgelig ) Treffer man en mann/kvinne med barn fra tidligere forhold, får man barna med på "kjøpet" å demonstrativt gå hjem /legge seg på et annet rom fordi stebarnet vil kose/sove sammen forelderen sin virker for meg helt hårreisende og barnslig.. Min samboer har ingenting I mot om min sønn på 7år kryper opp I vår seng får litt kos, noe jeg setter enormt pris på. Han vil ha hele pakken både meg og sønnen min☺

Anonymkode: e4171...38a

Det synes du nok.

Jeg for min del synes det er sært å ikke innse at vi er forskjellige og ikke noe er rett eller galt ved det. 

Jeg ønsker verken barn eller andres barn i min seng- så fremt de ikke er svært syke med høy feber og de så gjerne vil være der.

Ellers er det eget rom fra 1 års alderen!

 

Anonymkode: 85451...046