Illy venter på bolla

[Atziri]

Så utrolig fint at moren din syns det var koselig! Jeg har sååå lyst å snakke med mamma om det (for jeg vet at hun også har hatt vansker med å bli gravid), men jeg er redd for hva hun kommer til å si. Jeg tror hun fremdeles ser på meg som sin lille jente, og at hun syns jeg er altfor ung til å bli gravid. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva hun hadde sagt om jeg ble gravid nå. Kan ikke si med 100 % sikkerhet at hun hadde blitt glad  Vurderer faktisk å fortelle det til svigermor, for hun snakker mye om barnebarn og gleder seg åpenlyst til vi skal få barn. Hun har også hatt problemer med å bli gravid og også i selve graviditeten, så jeg tror hun hadde vist stor forståelse om jeg fortalte noe. Samtidig vil jeg liksom ikke fortelle svigermor at "hei, jeg og sønnen din har ubeskyttet sex"  

[Illy]

 

4 timer siden, Atziri skrev:

Så utrolig fint at moren din syns det var koselig! Jeg har sååå lyst å snakke med mamma om det (for jeg vet at hun også har hatt vansker med å bli gravid), men jeg er redd for hva hun kommer til å si. Jeg tror hun fremdeles ser på meg som sin lille jente, og at hun syns jeg er altfor ung til å bli gravid. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva hun hadde sagt om jeg ble gravid nå. Kan ikke si med 100 % sikkerhet at hun hadde blitt glad  Vurderer faktisk å fortelle det til svigermor, for hun snakker mye om barnebarn og gleder seg åpenlyst til vi skal få barn. Hun har også hatt problemer med å bli gravid og også i selve graviditeten, så jeg tror hun hadde vist stor forståelse om jeg fortalte noe. Samtidig vil jeg liksom ikke fortelle svigermor at "hei, jeg og sønnen din har ubeskyttet sex"  

Ja, det var veldig godt, altså  Jeg hadde egentlig regnet med det. Faren min har jeg ikke sagt noe til, for jeg vet ikke hvordan han vil reagere. Tror han blir glad, men samtidig er han pessimistisk anlagt og ofte skeptisk. Det er en fare for at han ville snakket om at det ikke ser ut til å gå, eller om bekymring rundt hva jeg skal gjøre med jobb og videreutdanning hvis det går.

Skjønner at du nøler med å fortelle når du ikke vet helt hvordan reaksjonen blir. Kanskje fint å ta det opp med svigermor i stedet, hvis du har et godt forhold til henne? Ser den der med å fortelle at en har ubeskyttet sex, eller sex i det hele tatt (selv om alle vet at det siste er sannsynlig!). Jeg var ganske så brydd da jeg forsøkte å spørre mamma om de prøvde lenge og hvorfor det er så mange år mellom barna (= hadde dere (mye) sex, brukte dere prevensjon?) 

Endret 18. juni 2016 av Illy

[Havrekjeksen]

Haha, jeg hadde den praten med mamma også. Hun har tre barn, det er 3, 3 og 4 år mellom. Fikk vite at mamma hadde to spontanaborter. En ett år før sistemann. Og en tre år etter sistemann. De gikk for fire, og hun synes tre år var så fint mellom. De hadde med andre ord null problem med å bli gravide, men hun slet mye med blødning etter første abort og ble aldri gravid igjen etter den andre. 

Var litt vondt å vite at mamma hadde hatt sånne sorger uten at vi visste det. Siste abort hadde skjedd på familieferie til og med. Det var veldig kleint å starte samtalen, men så fløyt praten fint. Og etterpå kan vi snakke om alt. Det endte faktisk med at jeg inviterte henne med på fødselen. Kommer til å gjøre det igjen, for hun var fantastisk som "doula"

[Atziri]

Tror foreldrene mine også ville vært skeptisk med tanke på jobb videre og sånn, i tillegg til at de mener vi er for ung. Jeg bare antar alt dette, har ikke faktisk snakket med de om det. Men når søsknene mine fikk barn var det bare et "gratulerer" og ikke noe hopp og sprett og tjo og hei om du skjønner hva jeg mener. Så jeg har ikke sååå høye forventninger på den fronten. Er litt annerledes hos svigerforeldrene mine, for det blir deres første barnebarn og de gleder seg veldig. Har likevel spurt mamma litt rundt graviditet og sånn, selv om jeg prøvde å gjøre det veldig diskret. Vet ikke om hun skjønte noe da, mødre vet jo mer enn vi tror  

@Havrekjeksen, min mamma har også hatt flere spontanaborter. Syns det var utrolig trist å høre om, spesielt siden jeg ikke har visst det før. Hun virket litt hverdagslig rundt det da, som om det bare var litt sånn "jaja". Jeg hadde gått helt i kjelleren tror jeg, men det er kanskje bare meg? 

[Illy]

8 timer siden, Atziri skrev:

Tror foreldrene mine også ville vært skeptisk med tanke på jobb videre og sånn, i tillegg til at de mener vi er for ung. Jeg bare antar alt dette, har ikke faktisk snakket med de om det. Men når søsknene mine fikk barn var det bare et "gratulerer" og ikke noe hopp og sprett og tjo og hei om du skjønner hva jeg mener. Så jeg har ikke sååå høye forventninger på den fronten. Er litt annerledes hos svigerforeldrene mine, for det blir deres første barnebarn og de gleder seg veldig. Har likevel spurt mamma litt rundt graviditet og sånn, selv om jeg prøvde å gjøre det veldig diskret. Vet ikke om hun skjønte noe da, mødre vet jo mer enn vi tror  

@Havrekjeksen, min mamma har også hatt flere spontanaborter. Syns det var utrolig trist å høre om, spesielt siden jeg ikke har visst det før. Hun virket litt hverdagslig rundt det da, som om det bare var litt sånn "jaja". Jeg hadde gått helt i kjelleren tror jeg, men det er kanskje bare meg? 

Jeg tror også mødre vet mer enn vi tror, så det kan godt hende at din aner at noe kan være på gang alt  Bor svigerforeldrene i nærheten? I så fall tror jeg at jeg hadde vurdert å prøve å lure samtalen litt inn på graviditet, svigermødre er også mødre som skjønner mer enn vi tror. Og det er godt å snakke med noen som antagelig reagerer med interesse og støtte. Skjønt, vet ikke med foreldrene heller da, kan hende de overrasker

Min mor hadde blitt gravid raskt, og ikke hatt noen aborter. Men hun hadde hatt kompliserte og slitsomme svangerskap, og veldig dramatiske fødsler. Såpass at jeg tror hun var litt nervøs for hvordan det skulle gå med meg, uten at hun sa det direkte. De hadde ikke orket/tort å få mer enn to barn.

Samboeren og jeg begynner å bli "gamle", så jeg slipper nok kommentarer om at vi er for unge. Det vel nærmere 10 år siden bestemor satte seg ned med meg og sa at "da jeg var så gammel som du er nå, var jeg gift og gravid med faren din!"  Føler meg eldgammel når jeg tenker på det nå. Men jeg brukte tid på å finne en bra mann!

[Weebs]

Så bra at du hadde den samtalen med moren din! Jeg har også snakket en del om graviditet og flasker med min mamma. Flasker! Haha. Fødsler, såklart  Det kom naturlig da jeg mistet. Fikk vite at min mor hadde også opplevd en tidlig spontanabort før hun ble gravid med broren min. Søsteren min mistet også sitt barn, og det var så sent i graviditeten så hun måtte gjennom en dødfødsel. Jeg var for ung til å forstå hvor hardt det var, men moren min var med henne og jeg husker egentlig bare at hun ringte hjem og fortalte meg om det mens hun gråt. Og jeg bare "øh, okei?" Hadde det skjedd nå så hadde jeg selvfølgelig hylskreket selv!  Stakkar søsteren min  De to neste graviditetene hennes gikk heldigvis knirkefritt  

Jeg har alltid tenkt at moren min må være ekstremt fruktbart! Jeg vet at den eldste søsteren min ikke var planlagt i det hele tatt. Da var de så unge. Og med tanke på at jeg er tidenes etterpåklatt så kan jeg ikke se for meg at jeg heller var så særlig planlagt  Vet jo aldri da. Kanskje de fikk sinnsykt lyst på en baby når de andre ungene var blitt til ungdommer  

Nå har du fått så mange svar her at jeg har glemt ut hva mer du fortalte  

[Snotra]

Så koselig å lese om samtalene deres med mødrene. Det høres veldig fint ut, og det spørs om jeg ikke kommer til å gjøre det samme selv etter hvert.  Det vil si, jeg har så vidt snakket med mora mi om saken - hun fortalte sist gang hun var på besøk (vi bor i ulike landsdeler) at hun hadde blitt så forbanna på søstra si, som hadde en ufin kommentar om meg og mannen min nå i vinter. Katta vår hadde nemlig blitt påkjørt, og i et par måneders tid var det masse styr med dyrlegebesøk flere ganger i uka. Da hadde tanta mi kommentert noe om at "burde de ikke heller få seg barn i stedet". Da ble mamma sint. Da hun fortalte meg dette kunne jeg nevne for henne at - joda, vi jobber med saken, men det er ikke sånn at dette kommer like lett for alle... Tror jeg kommer til å spørre henne mer ut om sine erfaringer etter hvert. Jeg merker at jeg også blir litt småpinlig berørt når man tenker på sexfrekvensen til foreldrene. 

[Atziri]

7 timer siden, Illy skrev:

Jeg tror også mødre vet mer enn vi tror, så det kan godt hende at din aner at noe kan være på gang alt  Bor svigerforeldrene i nærheten? I så fall tror jeg at jeg hadde vurdert å prøve å lure samtalen litt inn på graviditet, svigermødre er også mødre som skjønner mer enn vi tror. Og det er godt å snakke med noen som antagelig reagerer med interesse og støtte. Skjønt, vet ikke med foreldrene heller da, kan hende de overrasker

Min mor hadde blitt gravid raskt, og ikke hatt noen aborter. Men hun hadde hatt kompliserte og slitsomme svangerskap, og veldig dramatiske fødsler. Såpass at jeg tror hun var litt nervøs for hvordan det skulle gå med meg, uten at hun sa det direkte. De hadde ikke orket/tort å få mer enn to barn.

Samboeren og jeg begynner å bli "gamle", så jeg slipper nok kommentarer om at vi er for unge. Det vel nærmere 10 år siden bestemor satte seg ned med meg og sa at "da jeg var så gammel som du er nå, var jeg gift og gravid med faren din!"  Føler meg eldgammel når jeg tenker på det nå. Men jeg brukte tid på å finne en bra mann!

Vi har bodd langt unna all familie, men nå flytter vi hjem om noen dager, og da blir vi å bo i samme by som svigers  Så da blir det kanskje mer naturlig å snakke med henne om det, særlig hvis de blir å hinte like mye som de har gjort når vi har vært på besøk. Tror det kan bli ganske sårt etterhvert om vi ikke får to streker snart... Svigerfar har liksom allerede begynt å planlegge dåp, selv om vi absolutt ikke er sikker på om vi vil døpe ungen  

Kjenner til det ja, mamma har også hatt vanskelige fødsler, så er litt nervøs for at det skal være likedan med meg... Alle fødslene har vært høyrisiko, og det har holdt på å gå galt flere ganger. Det er egentlig et under at både hun og jeg sitter her i dag  Prøver å trøste meg med at vi lever i en nyere tid, og legeyrket har jo bevegd seg masse framover. Pluss at jeg håper de er ekstra oppmerksomme siden hun har hatt problemer. Er vel lov å håpe?  

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Det var jo en helt annen tid før, både bestemor og mamma har fått barn kjempetidlig, så de har egentlig ingenting de skulle sagt  Og en god mann er verdt å vente på! 

(nå skrev jeg veldig mange ting som kan røpe hvem jeg er føler jeg. Hvis noen kjenner meg igjen setter jeg pris på at dere ikke skriver det her, men heller sender meg en melding. Vanlig forumskikk med andre ord )

Endret 19. juni 2016 av Atziri

[Joe12]

Så heldig du er som kan snakke med din mor om disse tingene! Jeg tror ikke det hadde vært en samtale jeg ville vært med på i grunn 😛 Men både mamma og svigermor (samt div bestemødre) liker å minne oss om at da de var på vår alder hadde de ikke bare ett, men to (eller tre, eller fire!) barn! Så er vel bare å henge i 😝

[Illy]

12 timer siden, Weebs skrev:

Så bra at du hadde den samtalen med moren din! Jeg har også snakket en del om graviditet og flasker med min mamma. Flasker! Haha. Fødsler, såklart  Det kom naturlig da jeg mistet. Fikk vite at min mor hadde også opplevd en tidlig spontanabort før hun ble gravid med broren min. Søsteren min mistet også sitt barn, og det var så sent i graviditeten så hun måtte gjennom en dødfødsel. Jeg var for ung til å forstå hvor hardt det var, men moren min var med henne og jeg husker egentlig bare at hun ringte hjem og fortalte meg om det mens hun gråt. Og jeg bare "øh, okei?" Hadde det skjedd nå så hadde jeg selvfølgelig hylskreket selv!  Stakkar søsteren min  De to neste graviditetene hennes gikk heldigvis knirkefritt  

Jeg har alltid tenkt at moren min må være ekstremt fruktbart! Jeg vet at den eldste søsteren min ikke var planlagt i det hele tatt. Da var de så unge. Og med tanke på at jeg er tidenes etterpåklatt så kan jeg ikke se for meg at jeg heller var så særlig planlagt  Vet jo aldri da. Kanskje de fikk sinnsykt lyst på en baby når de andre ungene var blitt til ungdommer  

Nå har du fått så mange svar her at jeg har glemt ut hva mer du fortalte  

Uff, en dødfødsel må være ekstremt tøft. Jeg kjenner også noen som gjennomgikk det da jeg var barn, og husker at jeg ikke fikk lov å snakke om babyer og barn rundt vedkommende. Jeg trodde at det gikk helt fint med denne moren, bare jeg unngikk å si ordet "baby" eller noe slikt, for da kom hun til å gå i stykker. Godt at det gikk bra med søsteren din i senere graviditeter!  

8 timer siden, Snotra skrev:

Så koselig å lese om samtalene deres med mødrene. Det høres veldig fint ut, og det spørs om jeg ikke kommer til å gjøre det samme selv etter hvert.  Det vil si, jeg har så vidt snakket med mora mi om saken - hun fortalte sist gang hun var på besøk (vi bor i ulike landsdeler) at hun hadde blitt så forbanna på søstra si, som hadde en ufin kommentar om meg og mannen min nå i vinter. Katta vår hadde nemlig blitt påkjørt, og i et par måneders tid var det masse styr med dyrlegebesøk flere ganger i uka. Da hadde tanta mi kommentert noe om at "burde de ikke heller få seg barn i stedet". Da ble mamma sint. Da hun fortalte meg dette kunne jeg nevne for henne at - joda, vi jobber med saken, men det er ikke sånn at dette kommer like lett for alle... Tror jeg kommer til å spørre henne mer ut om sine erfaringer etter hvert. Jeg merker at jeg også blir litt småpinlig berørt når man tenker på sexfrekvensen til foreldrene. 

Godt å ha en mor som forsvarer deg! Og som tydeligvis skjønner greia  Uff, man må egentlig for all del ikke begynne å tenke på sexfrekvensen til foreldrene sine, sånn for alvor. Jeg har ikke noe problem med å snakke om sex med nære venner. Men jeg har ingen trening i å snakke med mødre om det (mamma tok aldri praten om blomstene og biene, det lærte jeg av storesøstra til ei venninne). Jeg stoppet meg selv flere ganger for å pønske ut en god måte å formulere visse ting ting på så jeg ikke sa dem rett ut. 

6 timer siden, Atziri skrev:

Vi har bodd langt unna all familie, men nå flytter vi hjem om noen dager, og da blir vi å bo i samme by som svigers  Så da blir det kanskje mer naturlig å snakke med henne om det, særlig hvis de blir å hinte like mye som de har gjort når vi har vært på besøk. Tror det kan bli ganske sårt etterhvert om vi ikke får to streker snart... Svigerfar har liksom allerede begynt å planlegge dåp, selv om vi absolutt ikke er sikker på om vi vil døpe ungen  

Kjenner til det ja, mamma har også hatt vanskelige fødsler, så er litt nervøs for at det skal være likedan med meg... Alle fødslene har vært høyrisiko, og det har holdt på å gå galt flere ganger. Det er egentlig et under at både hun og jeg sitter her i dag  Prøver å trøste meg med at vi lever i en nyere tid, og legeyrket har jo bevegd seg masse framover. Pluss at jeg håper de er ekstra oppmerksomme siden hun har hatt problemer. Er vel lov å håpe?  

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Det var jo en helt annen tid før, både bestemor og mamma har fått barn kjempetidlig, så de har egentlig ingenting de skulle sagt  Og en god mann er verdt å vente på! 

(nå skrev jeg veldig mange ting som kan røpe hvem jeg er føler jeg. Hvis noen kjenner meg igjen setter jeg pris på at dere ikke skriver det her, men heller sender meg en melding. Vanlig forumskikk med andre ord )

Ja, jeg tror også (velger å tro) at legevitenskapen har kommet lenger i dag, og at risikoen er lavere! Jeg kommer til å si i fra om det, at det er en viss fare for at jeg ikke klarer å føde naturlig, og at i så fall vil jeg at de skal være forberedt på det! 

Vi er 32 og 35. Mange på vår alder får unge nr. to og tre nå. Men jeg er glad jeg ikke fikk unge med eksen, det er en fare for at det ikke hadde funket, og at jeg aldri hadde møtt han jeg bor sammen med nå. Du har et veldig godt motargument hvis mor eller bestemor kommenterer da  

4 timer siden, Joe12 skrev:

Så heldig du er som kan snakke med din mor om disse tingene! Jeg tror ikke det hadde vært en samtale jeg ville vært med på i grunn 😛 Men både mamma og svigermor (samt div bestemødre) liker å minne oss om at da de var på vår alder hadde de ikke bare ett, men to (eller tre, eller fire!) barn! Så er vel bare å henge i 😝

Ja, det var fint å kunne prate om det  Jeg var ikke helt sikker på hvordan det kom til å gå, ikke fordi jeg ikke trodde hun ble glad for prøving og mulig barnebarn, men fordi hun sjelden forteller meg noe om seg selv (og jeg var jo interessert i å høre hvordan det hadde vært for henne). Slike påminninger er litt plagsomme! Men som Atziri sa, det var en annen tid før, folk fikk barn tidlig. Så de kan ikke sammenligne det.

[Illy]

10 DPO går mot slutten. Jeg merker ingenting. Kroppen oppfører seg helt som normalt. Jeg har egentlig ikke trua denne gangen. Det tror jeg er fordi jeg hadde så voldsom trua sist, og så gikk det ikke da heller, selv med masse positive tegn. Men jeg har ikke fått noen av de tegnene som betyr at TR er på vei enda heller da. Så håpet er ikke ute

Jeg kunne vel ha testet i morra tidlig. Ovia ber meg vente tre dager, men Ovia og jeg er ikke helt enige om IKM. Hun sier 24. jeg sier 23. Men så er jeg så rar på dette med testing. Jeg har stått med test i hånda før, ombestemt meg og pakket den bort. Tidlige tester er skumle, for de kan ødelegge forhåpningene. Finnes det noen andre som har det slik?

[Marimba]

Ja  problemet er at jeg bare ikke har nok viljestyrke til å legge den bort, så jeg ender jo bare opp med å bli skuffa og svi av masse tester... anbefales ikke! 

[Illy]

7 minutter siden, Marimba skrev:

Ja  problemet er at jeg bare ikke har nok viljestyrke til å legge den bort, så jeg ender jo bare opp med å bli skuffa og svi av masse tester... anbefales ikke! 

Jeg tror ikke det er viljestyrke jeg har, heller litt angst. Jeg har problemer med å teste på IKM også, nesten enda større, for da er en blank test nesten sikkert en endelig dom. Og det er den jeg vil utsette så lenge som mulig. Kan jeg bli skuffet av tanta på kl. 17.35 i stedet for testen kl. 06.35, velger jeg det!

[Marimba]

15 minutter siden, Illy skrev:

Jeg tror ikke det er viljestyrke jeg har, heller litt angst. Jeg har problemer med å teste på IKM også, nesten enda større, for da er en blank test nesten sikkert en endelig dom. Og det er den jeg vil utsette så lenge som mulig. Kan jeg bli skuffet av tanta på kl. 17.35 i stedet for testen kl. 06.35, velger jeg det!

Det er faktisk veldig sant! Jeg skal tenke på det neste gang viljestyrken blir svak. Da går det litt færre tester også, og kanskje lettere å takle skuffelsen. 

[Havrekjeksen]

Skulle hatt den biten av personligheten din! Hadde spart med sorgen over kjemisk, faktisk.. 

[Atziri]

2 timer siden, Illy skrev:

10 DPO går mot slutten. Jeg merker ingenting. Kroppen oppfører seg helt som normalt. Jeg har egentlig ikke trua denne gangen. Det tror jeg er fordi jeg hadde så voldsom trua sist, og så gikk det ikke da heller, selv med masse positive tegn. Men jeg har ikke fått noen av de tegnene som betyr at TR er på vei enda heller da. Så håpet er ikke ute

Jeg kunne vel ha testet i morra tidlig. Ovia ber meg vente tre dager, men Ovia og jeg er ikke helt enige om IKM. Hun sier 24. jeg sier 23. Men så er jeg så rar på dette med testing. Jeg har stått med test i hånda før, ombestemt meg og pakket den bort. Tidlige tester er skumle, for de kan ødelegge forhåpningene. Finnes det noen andre som har det slik?

Syns dette er veldig spennende jeg  Og jeg er imponert over viljestyrken (eller angsten) din! Jeg tenker alltid det samme selv - bedre å bli skuffa over TR enn negativ test på IKM, for da er liksom alt håp ute. I noen sykluser har jeg klart å holde meg til å bare vente på TR, mens jeg i andre sykluser studerer testene i all slags mulig lys bare for å skimte en strek  Men du kaaaan jo enda teste i morgen da...  

[Weebs]

Jeg føler 12 DPO er den magiske dagen. Det var da jeg fikk positiv test med begge mine graviditeter  Jeg gikk jo på flere smeller og testet tidlig. Ble så lei meg at jeg ba mannen gjemme testene  Det jeg ikke visste var at han er helt crazy og av den gammeldagse typen som tenker "bare vent å se om mensen kommer vel?" Heldigvis fant jeg gjemmestedet hans til slutt, for det går ikke an!!! 

12 DPO  

[charmisss]

Nå har jeg lest igjennom dagboken din - vil bare ønske deg masse lykke til og gi deg en stor klem! Det kommer til å gå din vei snart :D

[Illy]

23 timer siden, Havrekjeksen skrev:

Skulle hatt den biten av personligheten din! Hadde spart med sorgen over kjemisk, faktisk.. 

Jeg tror faktisk dette er en greie som går igjen på andre områder i livet mitt også. På samme måte som du beskrev i din dagbok, om behovet for kontroll, bare motsatt. Jeg er en type som utsetter ting, skriver eksamensoppaven i siste liten, bestiller billetter samme dagen som jeg reiser osv. Men det skal sies at jeg ikke liker å være sånn. Selv om det går flott noen ganger, og jeg forholder meg avslappet, koster det meg ganske masse unødvendig høy puls og løping og slikt.

Fikk med meg kjemisk i september i fjor likevel. Da var det ca. 2-3 dager over IKM jeg testet. Det kan jo ha vært flere av dem jeg ikke vet om. Men har man mange kjemiske, er det kanskje en fordel å vite det? Sånn i tilfelle det tyder på et problem man bør ta opp med legen.

22 timer siden, Atziri skrev:

Syns dette er veldig spennende jeg  Og jeg er imponert over viljestyrken (eller angsten) din! Jeg tenker alltid det samme selv - bedre å bli skuffa over TR enn negativ test på IKM, for da er liksom alt håp ute. I noen sykluser har jeg klart å holde meg til å bare vente på TR, mens jeg i andre sykluser studerer testene i all slags mulig lys bare for å skimte en strek  Men du kaaaan jo enda teste i morgen da...  

Haha, der kjenner jeg meg igjen  Når jeg først har fått tatt en test, studerer jeg den også i alle vinkler, i sollys, lampelys, og kanskje jeg til og med lyser på den med lommelykta på mobilen. Godt ingen har sett meg da 

17 timer siden, Weebs skrev:

Jeg føler 12 DPO er den magiske dagen. Det var da jeg fikk positiv test med begge mine graviditeter  Jeg gikk jo på flere smeller og testet tidlig. Ble så lei meg at jeg ba mannen gjemme testene  Det jeg ikke visste var at han er helt crazy og av den gammeldagse typen som tenker "bare vent å se om mensen kommer vel?" Heldigvis fant jeg gjemmestedet hans til slutt, for det går ikke an!!! 

12 DPO  

Jeg er enig i at mannen din er crazy der! Det er ikke å "bare vente og se om mensen kommer", altså. Jeg har faktisk prøvd å tøffe meg og si det der til samboeren, men jeg har ganske fort måttet innrømme at det var bare tull. Han er enig med din... Jeg vil helst ha svaret NÅ, det vil si, jeg vi ha positivt svar nå. Men negativt kan vente, det vil jeg ha så nært neste EL og neste sjanse som mulig. Enda godt du fant de testene! Det hadde vært ille om du måtte gå flere dager ekstra og vært gravid uten å kunne vite og glede deg over det!  

[Illy]

14 timer siden, charmisss skrev:

Nå har jeg lest igjennom dagboken din - vil bare ønske deg masse lykke til og gi deg en stor klem! Det kommer til å gå din vei snart :D

Så koselig! Tusen takk for det! Stor klem tilbake  Er du også prøver?

Endret 20. juni 2016 av Illy