Gå til innhold

Illy venter på bolla


Illy

Anbefalte innlegg

7 timer siden, Illy skrev:

Ja, planen var jo å få pergotime i sommer også, og det er tross alt ikke vits hvis jeg har tette eggledere. Så jeg vil veldig gjerne få sjekket det! Men kanskje jeg kan få time rett etter vakt, før helga den akutelle uka. De pleier å være veldig greie på å ordne timer når jeg kan :)

Enig, smerter er helt greit når det er et steg på veien!

Ja, hør med dem :) du får nok time når du ønsker! Evnt får du be om om sykemld 1 dag :)  Hørt noe mere om når møtet ditt blir?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 timer siden, Illy skrev:

I kveld trenger dagboka for å være urimelig og misunnelig uten at det går utover noen! Ei venninne har blitt gravid rett etter permisjon med forrige, og syns at det er litt upraktisk. Naturlig nok, egentlig. Jeg har litt lyst til å fortelle hvordan det er for oss på området, men samtidig føles det som jeg tråkker litt på gleden hennes da. I hvert fall hvis jeg nærmest svarer på nyheten om graviditet med å si at jeg er ufrivillig barnløs. Jeg vil at hun skal fortelle uten å få dårlig samvittighet eller synes synd på meg. Men så blir jeg litt mer sur for hvert ord som ikke er positivt, og alt det positive er sårt. Argh. Jeg vil jo ikke være sånn!

Det er kjip del av ufrivillig barnløshet det med å reagere på alle de store magene og babyene rundt omkring. Jeg har ikke hatt problemer med lykkelige kjærestepar når jeg har vært singel eller nettopp blitt dumpa, så jeg så for meg at dette skulle jeg takle mye bedre. Misunnelse, altså. Det gjør vondt, og er ikke godt for noe.

1 time siden, LillyBe skrev:

Kunne ikke vært mere enig! Det er sånn det føles, og misunnelse er bare noe dritt ja-ikke godt for noe :( 

Jeg kjente så på det samme i går. Begge svigerinnene mine ble gravide på første EL etter p-pillestopp og fikk nr 1 for ca 1 år siden. I går klarte hun ene å klage over hvor slitsomt det var å bli så lett gravid, at hun ikke turte ha sex for hun ønsket ikke nr 2 riktig enda...hvorpå hun spurte meg om vi ikke tenkte søsken snart (jeg er eldre enn henne). Hadde mest lyst til å denge hodet hennes litt😖 Jeg unnskylder henne med at hun ikke vet noe om vår prosess... men det er jo ekstremt tøft psykisk syns jeg! Å så ekstremt urettferdig :( men igjen, negative tanker, misunnelse og sinne hjelper liksom ingenting!! 

Jeg tror at dette med barn og ønske om barn stikker så mye dypere enn det med kjæreste osv...for jeg har også taklet alt sånt veldig greit opp igjennom. Men dette med å være ufrivillig barnløs, og å måtte takle at "alle" rundt meg blir gravide bare de deler seng synes jeg er tøft...å ekstremt urettferdig :(  i tillegg påvirker det så mye rundt! Livet som står på vent, pengene man kunne brukt sammen som en familie i stedet for på utallige forsøk, jobbmulighetene man må gi fra seg, den fysiske og psykiske påkjenningen...de aner ikke hvor mye de faktisk slipper unna ved å bare kunne bli gravide på en normal måte!!

Dagens hjertesukk ;) Gi oss en 6-er!!!

Det er nesten det kjipeste med situasjonen vi er i, synes jeg - at man går rundt og føler seg som et dårlig menneske fordi man får litt mørke følelser av andres gode nyheter! Folk generelt tenker jo ofte ikke på at andre er i en anen situasjon enn dem selv. Jeg klarer stort sett å takle folks gode graviditetsnyheter på en fin måte så lenge de er glade for det (selv om jeg ser litt i overkant lengselsfullt på de fine magene), men om de begynner å klage på hvor lett de blir gravide blir jeg også riiimelig muggen. Ikke utad tror jeg, men hodet ser ikke spesielt pent ut på innsiden. 

Negative tanker hjelper ikke, men man skal ha rimelig god kontroll på sin egen underbevissthet om man klarer å holde dem unna 100 % av tiden. Det er veldig naturlig å kjenne på sånne følelser når man får sånne nyheter (og kommentarer og spørsmål) rett i fleisen :klem: Jeg tror det er et rimelig dyptgående urininstinkt dette med å få barn. Vi føler at vi  ha det (i motsetning til bare vil), og det gjør det ekstra sårt og vanskelig når det ikke fungerer som det skal.

Det er jo synd at det skal være så dyrt, men pengene er det minst viktige for meg, egentlig. Og jeg sier ikke det bare for å være politisk korrekt :ler: Men dattera koser seg like mye på hytta til foreldrene mine som på fancy ferier, og jeg klarer helt fint å holde trykkefingeren unna noe av impulsnettshoppingen jeg kunne tenke meg å utføre :sjenert: Det hadde sikkert vært andre toner om vi levde helt på smertegrensen av hva som var mulig med tanke på økonomien - jeg innser jo at jeg og mannen er heldige og priviligerte som har solide utdanninger, god helse og dermed gode jobber og ganske greie lønninger begge to. Men det som kommer til å sitte igjen, det som popper inn i hjernen når jeg tenker på prøverørskjøret, er det beintøffe psykiske og fysiske aspektet tror jeg - ikke hvor mange penger vi heiv ut av vinduet eller hvor mange dyre ferier vi droppet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, miore skrev:

Det er nesten det kjipeste med situasjonen vi er i, synes jeg - at man går rundt og føler seg som et dårlig menneske fordi man får litt mørke følelser av andres gode nyheter! Folk generelt tenker jo ofte ikke på at andre er i en anen situasjon enn dem selv. Jeg klarer stort sett å takle folks gode graviditetsnyheter på en fin måte så lenge de er glade for det (selv om jeg ser litt i overkant lengselsfullt på de fine magene), men om de begynner å klage på hvor lett de blir gravide blir jeg også riiimelig muggen. Ikke utad tror jeg, men hodet ser ikke spesielt pent ut på innsiden. 

Negative tanker hjelper ikke, men man skal ha rimelig god kontroll på sin egen underbevissthet om man klarer å holde dem unna 100 % av tiden. Det er veldig naturlig å kjenne på sånne følelser når man får sånne nyheter (og kommentarer og spørsmål) rett i fleisen :klem: Jeg tror det er et rimelig dyptgående urininstinkt dette med å få barn. Vi føler at vi  ha det (i motsetning til bare vil), og det gjør det ekstra sårt og vanskelig når det ikke fungerer som det skal.

Det er jo synd at det skal være så dyrt, men pengene er det minst viktige for meg, egentlig. Og jeg sier ikke det bare for å være politisk korrekt :ler: Men dattera koser seg like mye på hytta til foreldrene mine som på fancy ferier, og jeg klarer helt fint å holde trykkefingeren unna noe av impulsnettshoppingen jeg kunne tenke meg å utføre :sjenert: Det hadde sikkert vært andre toner om vi levde helt på smertegrensen av hva som var mulig med tanke på økonomien - jeg innser jo at jeg og mannen er heldige og priviligerte som har solide utdanninger, god helse og dermed gode jobber og ganske greie lønninger begge to. Men det som kommer til å sitte igjen, det som popper inn i hjernen når jeg tenker på prøverørskjøret, er det beintøffe psykiske og fysiske aspektet tror jeg - ikke hvor mange penger vi heiv ut av vinduet eller hvor mange dyre ferier vi droppet!

Pengene har virkelig ingenting å si nei ❤ føler meg også heldig som har mulighet til å gjøre dette! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er så kjipt. Det værste synes jeg er når folk slipper "bomben" om at de er gravide, om det er på jobben, i venninnegjengen eller i familien. Spesielt vanskelig synes jeg det er hvis det er personer jeg ikke trodde var på det stadiet i det hele tatt. Da kommer det liksom som et "sjokk" i tillegg, samtidig som man skal være hoppende glad og rørt på den andres vegne. 

I desember, et par dager etter laparaskopien og jeg fikk vite at jeg ikke kunne bli gravid, så slipper svigerinnen min "bomben" om at hun har en overraskelse hun så gjerne vil dele. Hun var gravid. Hun var selvfølgelig spent på reaksjonen fra meg og mannen. Selvfølgelig reagerte jeg positivt, jeg ble tårevåt fordi jeg ble så glad på hennes vegne, men innerst inne synes jeg det var utrolig vondt. Hun har termin samme dato som jeg skal ta blodprøven. Planen min i dag er faktisk å dra for å kjøpe en gave til henne, eller til babyen da. Åh, jeg kjenner på det, så sykt tungt. I tillegg til henne så er det selvfølgelig flere som er gravide, eller som akkurat har fått barn. De fleste av venninnene mine er der. Jeg har til og med en venninne som ble gravid nå med en hun har datet et par måneder (uplanlagt vel og merke). Ah, ja fy fader. Så sykt urettferdig!!!

Det ER vanskelig med alle rundt. Noen dager er vanskeligere enn andre. Det jeg synes er mest dritt er når jeg hører folk snakke om planlegging av graviditet, når tid på året det er best å få barn, om hvor mange de vil ha, om de vil ha to jenter, to gutter- eller en av hver. Det gjør meg provosert. Det at folk tar det for gitt er mangel på kunnskap rett og slett. Men, før jeg havnet i denne IVF-verden så var jeg kanskje en av de jeg å. jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig å få det til. 

jeg har snakket mye med mannen min, venninner og familie om det her. Jeg har til og med snakket med svigerinnen min om hvordan det var når hun fortalte at hun var gravid (hun hadde tydeligvis skjønt at vi hadde prøvd en periode). Som jeg har sagt til de og som jeg mener av hele mitt hjerte så kan jeg ikke gå å vær sur og bitter på alle som blir gravide eller på alle som har et barn i armene. For hvis jeg skal være det så kommer jeg til å ende opp som en sur og bitter dame, i et surt og bittert liv. Men, om jeg er misunnelig? Ja, det er jeg! For de aner ikke hvor heldige de er (eller jo, noen aner det selvfølgelig). Men, jeg har sagt det til hver eneste venninne som har blitt gravide i det siste: "Fysøren, dere er sååå heldige!". 

Jeg er takknemlig for alle rundt meg. Jeg sier det igjen, det hjelper meg SÅ mye i denne prosessen her. Men, en ting som er sikkert er at vi skal bli heldige vi og. En vakker dag skjer det, vi må bare hente frem litt mer tålmodighet :)

Sist, men ikke minst så er jeg glad for at jeg har dere her inne å. Selvom jeg synes det er tragikomisk at jeg har blitt en dame som er opphengt i forumet på Kvinneguiden. Haha, hadde aldri trodd :fnise:

 

Endret av Chickenwings85
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Illy skrev:

Ja, planen var jo å få pergotime i sommer også, og det er tross alt ikke vits hvis jeg har tette eggledere. Så jeg vil veldig gjerne få sjekket det! Men kanskje jeg kan få time rett etter vakt, før helga den akutelle uka. De pleier å være veldig greie på å ordne timer når jeg kan :)

Enig, smerter er helt greit når det er et steg på veien!

Helt enig! Det er ikke vits å proppe i seg pergo dersom det viser seg at du har tette eggledere. Jeg gjorde nemlig det. Hamstret inn pergo, jeg har flere pakker her liggende. (Hallo, er det noen som vil kjøpe?:fnise:) Neida, men uansett, fint å sikkert finne ut av hvordan egglederne ser ut :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.6.2017 den 6.55, LillyBe skrev:

Kunne ikke vært mere enig! Det er sånn det føles, og misunnelse er bare noe dritt ja-ikke godt for noe :( 

Jeg kjente så på det samme i går. Begge svigerinnene mine ble gravide på første EL etter p-pillestopp og fikk nr 1 for ca 1 år siden. I går klarte hun ene å klage over hvor slitsomt det var å bli så lett gravid, at hun ikke turte ha sex for hun ønsket ikke nr 2 riktig enda...hvorpå hun spurte meg om vi ikke tenkte søsken snart (jeg er eldre enn henne). Hadde mest lyst til å denge hodet hennes litt😖 Jeg unnskylder henne med at hun ikke vet noe om vår prosess... men det er jo ekstremt tøft psykisk syns jeg! Å så ekstremt urettferdig :( men igjen, negative tanker, misunnelse og sinne hjelper liksom ingenting!! 

Jeg tror at dette med barn og ønske om barn stikker så mye dypere enn det med kjæreste osv...for jeg har også taklet alt sånt veldig greit opp igjennom. Men dette med å være ufrivillig barnløs, og å måtte takle at "alle" rundt meg blir gravide bare de deler seng synes jeg er tøft...å ekstremt urettferdig :(  i tillegg påvirker det så mye rundt! Livet som står på vent, pengene man kunne brukt sammen som en familie i stedet for på utallige forsøk, jobbmulighetene man må gi fra seg, den fysiske og psykiske påkjenningen...de aner ikke hvor mye de faktisk slipper unna ved å bare kunne bli gravide på en normal måte!!

Dagens hjertesukk ;) Gi oss en 6-er!!!

Uff, altså. Det er nok gjerne de som blir gravide lett som forteller, og ikke de som har slitt litt eller mye. Jeg har også hørt den om hvor plagsomt det er å bli gravid hele tida en del ganger. Jeg har noen i familien som har tatt flere aborter etter å ha blitt uplanlagt gravide. Der er det en blanding av tilfeller hvor jeg skjønner godt at det er kjipt (gravid på prevensjon), og stor uforsiktighet (one night stands uten prevensjon). Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde "arvet de samme genene" som dem. Det er ekstremt tøft psykisk med lite gjennomtenkte kommentarer. Ofte kan jo ikke folk noe for det, for de vet ikke hva vi går igjennom. Men det er ikke alle som vil kunne sette seg inn i hvor tøft det er heller.

Det er rart det der hvor dypt behovet for barn stikker. Det har nok vært der siden jeg lekte med dukkene mine som barn selv. Den gangen sa jeg visstnok at jeg skulle ha ti barn, men i hvert fall ingen mann (de var jo fulle av guttelus). Det er nok ikke alle som har det sånn heller, jeg kjenner noen barnløse damer som sier det er selvvalgt/helt greit (og som jeg tror mener det). Men for min del er det jammen ikke greit!

Ja, nå SKAL vi ha den sekseren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 1.6.2017 den 6.57, LillyBe skrev:

Ja, hør med dem :) du får nok time når du ønsker! Evnt får du be om om sykemld 1 dag :)  Hørt noe mere om når møtet ditt blir?


Ja, jeg tror nok det går fint :) Jeg har fått tilbud om sykemelding for en dag flere ganger før. Det blir jo ganske mye, i og med at jeg som regel jobber døgn, så jeg har prøvd å unngå det.

Jeg har ikke hørt noe mer om møtet, eller snakket direkte med de som bestemmer. Men ut ifra den indirekte informasjonen jeg har fått, tror jeg det ordner seg. Det virker som de vil foreslå permisjon, slik at jeg kan komme tilbake til stillingen senere. Nå har jeg jo tenkt at det skal bli barn, og da må enten jeg eller mannen bytte jobb uansett (og vi er enige om at det blir meg).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.6.2017 den 8.41, miore skrev:

Det er nesten det kjipeste med situasjonen vi er i, synes jeg - at man går rundt og føler seg som et dårlig menneske fordi man får litt mørke følelser av andres gode nyheter! Folk generelt tenker jo ofte ikke på at andre er i en anen situasjon enn dem selv. Jeg klarer stort sett å takle folks gode graviditetsnyheter på en fin måte så lenge de er glade for det (selv om jeg ser litt i overkant lengselsfullt på de fine magene), men om de begynner å klage på hvor lett de blir gravide blir jeg også riiimelig muggen. Ikke utad tror jeg, men hodet ser ikke spesielt pent ut på innsiden. 

Negative tanker hjelper ikke, men man skal ha rimelig god kontroll på sin egen underbevissthet om man klarer å holde dem unna 100 % av tiden. Det er veldig naturlig å kjenne på sånne følelser når man får sånne nyheter (og kommentarer og spørsmål) rett i fleisen :klem: Jeg tror det er et rimelig dyptgående urininstinkt dette med å få barn. Vi føler at vi  ha det (i motsetning til bare vil), og det gjør det ekstra sårt og vanskelig når det ikke fungerer som det skal.

Det er jo synd at det skal være så dyrt, men pengene er det minst viktige for meg, egentlig. Og jeg sier ikke det bare for å være politisk korrekt :ler: Men dattera koser seg like mye på hytta til foreldrene mine som på fancy ferier, og jeg klarer helt fint å holde trykkefingeren unna noe av impulsnettshoppingen jeg kunne tenke meg å utføre :sjenert: Det hadde sikkert vært andre toner om vi levde helt på smertegrensen av hva som var mulig med tanke på økonomien - jeg innser jo at jeg og mannen er heldige og priviligerte som har solide utdanninger, god helse og dermed gode jobber og ganske greie lønninger begge to. Men det som kommer til å sitte igjen, det som popper inn i hjernen når jeg tenker på prøverørskjøret, er det beintøffe psykiske og fysiske aspektet tror jeg - ikke hvor mange penger vi heiv ut av vinduet eller hvor mange dyre ferier vi droppet!

Det bringer fram en side av meg jeg virkelig ikke liker. Jeg kjenner igjen det du skriver. Vel, jeg blir nok trist av graviditetsnyheter, dessverre, mest fordi jeg føler meg så veldig alene da. Og så er jeg litt "redd" for at det skal komme flere slike nyheter, selv om det egentlig er noe veldig koselig. Men det er først og fremst når noen uttrykker misnøye med graviditeten at jeg virkelig begynner å slite. Veldig bra at det ikke er mulig å lese tanker! Mannen påstår forøvrig at det er enkelt å se på meg hvordan jeg egentlig har det. Håper det bare er han som klarer det, fordi han kjenner meg godt...

Det er nesten litt overveldende dette morsinnstinktet. Jeg har aldri opplevd at jeg MÅ noe på denne måten før, og følelsen av at alt er meningsløst hvis det ikke går. Jeg har mye godt i livet, så meningsløst blir det ikke, uansett. Men den følelsen er sterk!

Pengene er ikke viktig i det hele tatt, heldigvis. Midt oppi alt er vi veldig heldige som ikke får økonomiske problemer av det. For noen er det nok en del store bekymringer der i tillegg. Egentlig syns jeg selve behandlingen er helt ok den også. Det er plagsomme bivirkninger, men det er også ganske spennende. Men vissheten om at det kanskje ikke går, den sliter jeg med å takle. Ventetid på nytt forsøk, på kontroller, uttak, befruktning, innsett og til slutt test er ikke greit. Hvis det bare hadde vært sånn at det var fysisk umulig å ikke bli gravid og føde et barn innen forsøk nr. 20! Fryktelig kjipt å måtte ha 18 forsøk selvsagt, men jeg tror de forsøkene hadde vært betydelig enklere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.6.2017 den 10.51, Chickenwings85 skrev:

Ja, det er så kjipt. Det værste synes jeg er når folk slipper "bomben" om at de er gravide, om det er på jobben, i venninnegjengen eller i familien. Spesielt vanskelig synes jeg det er hvis det er personer jeg ikke trodde var på det stadiet i det hele tatt. Da kommer det liksom som et "sjokk" i tillegg, samtidig som man skal være hoppende glad og rørt på den andres vegne. 

I desember, et par dager etter laparaskopien og jeg fikk vite at jeg ikke kunne bli gravid, så slipper svigerinnen min "bomben" om at hun har en overraskelse hun så gjerne vil dele. Hun var gravid. Hun var selvfølgelig spent på reaksjonen fra meg og mannen. Selvfølgelig reagerte jeg positivt, jeg ble tårevåt fordi jeg ble så glad på hennes vegne, men innerst inne synes jeg det var utrolig vondt. Hun har termin samme dato som jeg skal ta blodprøven. Planen min i dag er faktisk å dra for å kjøpe en gave til henne, eller til babyen da. Åh, jeg kjenner på det, så sykt tungt. I tillegg til henne så er det selvfølgelig flere som er gravide, eller som akkurat har fått barn. De fleste av venninnene mine er der. Jeg har til og med en venninne som ble gravid nå med en hun har datet et par måneder (uplanlagt vel og merke). Ah, ja fy fader. Så sykt urettferdig!!!

Det ER vanskelig med alle rundt. Noen dager er vanskeligere enn andre. Det jeg synes er mest dritt er når jeg hører folk snakke om planlegging av graviditet, når tid på året det er best å få barn, om hvor mange de vil ha, om de vil ha to jenter, to gutter- eller en av hver. Det gjør meg provosert. Det at folk tar det for gitt er mangel på kunnskap rett og slett. Men, før jeg havnet i denne IVF-verden så var jeg kanskje en av de jeg å. jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig å få det til. 

jeg har snakket mye med mannen min, venninner og familie om det her. Jeg har til og med snakket med svigerinnen min om hvordan det var når hun fortalte at hun var gravid (hun hadde tydeligvis skjønt at vi hadde prøvd en periode). Som jeg har sagt til de og som jeg mener av hele mitt hjerte så kan jeg ikke gå å vær sur og bitter på alle som blir gravide eller på alle som har et barn i armene. For hvis jeg skal være det så kommer jeg til å ende opp som en sur og bitter dame, i et surt og bittert liv. Men, om jeg er misunnelig? Ja, det er jeg! For de aner ikke hvor heldige de er (eller jo, noen aner det selvfølgelig). Men, jeg har sagt det til hver eneste venninne som har blitt gravide i det siste: "Fysøren, dere er sååå heldige!". 

Jeg er takknemlig for alle rundt meg. Jeg sier det igjen, det hjelper meg SÅ mye i denne prosessen her. Men, en ting som er sikkert er at vi skal bli heldige vi og. En vakker dag skjer det, vi må bare hente frem litt mer tålmodighet :)

Sist, men ikke minst så er jeg glad for at jeg har dere her inne å. Selvom jeg synes det er tragikomisk at jeg har blitt en dame som er opphengt i forumet på Kvinneguiden. Haha, hadde aldri trodd :fnise:

 

Ja, den "bomben" er ikke lett! Jeg vil jo være glad på andres vegne, men det vekker opp alt savnet og de kjipe følelsene hos meg. Det blir en salig blanding av følelser! Det kjennes litt som vi går glipp av å kunne dele gleden med venninner og familie helt uforstyrret, for alle tankene rundt barnløsheten er jo der i bunnen. Å, tenk hvis du får positiv prøve samme dag som svigerinnen føder! Jeg krysser fingrene for det :) Å takle en negativ prøve samtidig med gleden over den nye babyen kan jeg tenke meg blir hardt.

Det er om å gjøre å ikke bli sur og bitter, ja. Det er nok ganske lurt å gjøre som deg, å være åpen. Jeg har vært mer åpen utover i prosessen enn jeg var til å begynne med. Og det går som regel veldig bra. Jeg møtte på holdninger om at "når det ikke skjer naturlig, er det ikke meningen at dere to skal ha barn sammen/barnet kan bli sykt" én gang, men ellers har de fleste forståelse for at det er tøft.

Jeg tror nok akkurat det å tenke at det skjer til slutt er lurt. Etter det siste forsøket mistet jeg det håpet litt, men det begynner å snike seg tilbake nå.

Det hele hadde vært en god del tøffere uten dere her inne! :) Og jeg må si at jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle lage meg konto på Kvinneguiden noen gang  :fnise:

På 1.6.2017 den 11.23, Chickenwings85 skrev:

Helt enig! Det er ikke vits å proppe i seg pergo dersom det viser seg at du har tette eggledere. Jeg gjorde nemlig det. Hamstret inn pergo, jeg har flere pakker her liggende. (Hallo, er det noen som vil kjøpe?:fnise:) Neida, men uansett, fint å sikkert finne ut av hvordan egglederne ser ut :) 

Jeg har alt hatt én pergorunde, og med tette eggledere er i hvert fall det mer enn nok! Så det blir bra å få sjekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Illy skrev:

Uff, altså. Det er nok gjerne de som blir gravide lett som forteller, og ikke de som har slitt litt eller mye. Jeg har også hørt den om hvor plagsomt det er å bli gravid hele tida en del ganger. Jeg har noen i familien som har tatt flere aborter etter å ha blitt uplanlagt gravide. Der er det en blanding av tilfeller hvor jeg skjønner godt at det er kjipt (gravid på prevensjon), og stor uforsiktighet (one night stands uten prevensjon). Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde "arvet de samme genene" som dem. Det er ekstremt tøft psykisk med lite gjennomtenkte kommentarer. Ofte kan jo ikke folk noe for det, for de vet ikke hva vi går igjennom. Men det er ikke alle som vil kunne sette seg inn i hvor tøft det er heller.

Det er rart det der hvor dypt behovet for barn stikker. Det har nok vært der siden jeg lekte med dukkene mine som barn selv. Den gangen sa jeg visstnok at jeg skulle ha ti barn, men i hvert fall ingen mann (de var jo fulle av guttelus). Det er nok ikke alle som har det sånn heller, jeg kjenner noen barnløse damer som sier det er selvvalgt/helt greit (og som jeg tror mener det). Men for min del er det jammen ikke greit!

Ja, nå SKAL vi ha den sekseren!

Jeg skulle også ha mange barn, og alle skulle komme før fylte 25 år :P det ble visst ikke heeeelt sånn ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, LillyBe skrev:

Jeg skulle også ha mange barn, og alle skulle komme før fylte 25 år :P det ble visst ikke heeeelt sånn ;) 

Ja, rart det der, jeg skulle også starte tidlig :fnise: Men etterhvert viste det seg jo at det var både nødvendig og ganske fint med en mann først, og det måtte være en ordentlig bra en. Og så måtte mannen også finne ut at han ønsket seg barn. Noen ganger lurer jeg på om jeg faktisk var fruktbar i begynnelsen av 20-åra. Men det er nok like greit å ikke vite, og de barna hadde evt. fått helt feil far!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Illy skrev:

Ja, rart det der, jeg skulle også starte tidlig :fnise: Men etterhvert viste det seg jo at det var både nødvendig og ganske fint med en mann først, og det måtte være en ordentlig bra en. Og så måtte mannen også finne ut at han ønsket seg barn. Noen ganger lurer jeg på om jeg faktisk var fruktbar i begynnelsen av 20-åra. Men det er nok like greit å ikke vite, og de barna hadde evt. fått helt feil far!

Jeg hadde liksom heller ingen mann 😂 Men var nok også fruktbar da, da hadde jeg iallfall normal menstruasjon så hadde et litt bedre utgangspkt ;)  men like greit å  ikke vite ja! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kroppen er forvirra. Nå har jeg hatt småblødninger noen dager midt i syklusen, og jeg har vondt i magen. Det er bare et par dager til ettersamtale, så da kan jeg nevne det i hvert fall. Jeg må innrømme at jeg er litt utålmodig. Det blir fint med pergo neste syklus!

Jeg er fortsatt hormonsur også... Jeg pleier ikke å være sur (helt sikkert)! Nå vet jeg hvilke kommentarer jeg takler aller dårligst som barnløs :sjenert: En ting er de som sier jeg er heldig som kan sove lenge, reise på ferie når som helst (det får jeg faktisk ikke lov til av jobben), gå ut uten å skaffe barnevakt osv. De har rett i det, men jeg prøver hardt å velge det bort. Det går som regel helt fint å være ærlig på. Men så er det de som sier at jeg vet ikke hvordan det er å ha barn. At det er ikke rosenrødt, og som på facebook. Det er småbarnsforeldre i tidsklemma som sier det, antagelig for å trøste meg. Men søren heller! Jeg vet ikke hvordan det er å ha barn, men jeg tror da ikke det er rosenrødt. Jeg lever ikke inni en barnløshule. Og dessuten, de vet ikke noe mer enn meg om hvordan det er for meg å være mor. Argh. Jeg fikk ikke til å svare på de kommentarene på en god og reflektert måte nå sist, så jeg bare nikket og smilte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Illy skrev:

Jeg tror kroppen er forvirra. Nå har jeg hatt småblødninger noen dager midt i syklusen, og jeg har vondt i magen. Det er bare et par dager til ettersamtale, så da kan jeg nevne det i hvert fall. Jeg må innrømme at jeg er litt utålmodig. Det blir fint med pergo neste syklus!

Jeg er fortsatt hormonsur også... Jeg pleier ikke å være sur (helt sikkert)! Nå vet jeg hvilke kommentarer jeg takler aller dårligst som barnløs :sjenert: En ting er de som sier jeg er heldig som kan sove lenge, reise på ferie når som helst (det får jeg faktisk ikke lov til av jobben), gå ut uten å skaffe barnevakt osv. De har rett i det, men jeg prøver hardt å velge det bort. Det går som regel helt fint å være ærlig på. Men så er det de som sier at jeg vet ikke hvordan det er å ha barn. At det er ikke rosenrødt, og som på facebook. Det er småbarnsforeldre i tidsklemma som sier det, antagelig for å trøste meg. Men søren heller! Jeg vet ikke hvordan det er å ha barn, men jeg tror da ikke det er rosenrødt. Jeg lever ikke inni en barnløshule. Og dessuten, de vet ikke noe mer enn meg om hvordan det er for meg å være mor. Argh. Jeg fikk ikke til å svare på de kommentarene på en god og reflektert måte nå sist, så jeg bare nikket og smilte.

Forferdelig teite kommentarer!!! Argh altså. Ingen kan uansett vite Åssen DU får det som mor! Sånne kommentarer blir jeg så sint på...å mange kan prioritere litt anderledes så får de også kanskje mere tid til barn og familie. Velger man barn og familieliv så må man regne med at det koster mye tid og energi <3 Jeg tror du kommer til å bli en fantastisk mamma ❤ Det med å kunne leve som man vil husker jeg mange sa til meg også, og at jeg måtte NYTE det! Men det er vanskelig/umulig å nyte noe som ikke er selvvalgt...når man i stedet ønsker seg våkenetter og babykos. 

Spennende med timen din altså :) blir bra å få en prat med dem! Det er min plan å få til også før ferien, så alt er klart til august! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, LillyBe skrev:

Forferdelig teite kommentarer!!! Argh altså. Ingen kan uansett vite Åssen DU får det som mor! Sånne kommentarer blir jeg så sint på...å mange kan prioritere litt anderledes så får de også kanskje mere tid til barn og familie. Velger man barn og familieliv så må man regne med at det koster mye tid og energi <3 Jeg tror du kommer til å bli en fantastisk mamma ❤ Det med å kunne leve som man vil husker jeg mange sa til meg også, og at jeg måtte NYTE det! Men det er vanskelig/umulig å nyte noe som ikke er selvvalgt...når man i stedet ønsker seg våkenetter og babykos. 

Spennende med timen din altså :) blir bra å få en prat med dem! Det er min plan å få til også før ferien, så alt er klart til august! 

Takk :hjerte: Det hjelper litt at du skjønner at det er irriterende! Du vet jo både hvordan det er å ha barn, og være ufrivillig barnløs. Jeg kan liksom ikke argumentere imot. Det er noe med det, altså, når det ikke er selvvalgt så er det ikke lett å nyte. Jeg gjør jo det og, særlig når jeg ikke er lei meg etter negativt forsøk og utålmodig etter å begynne på det neste. Men jeg hadde valgt det bort hver dag. Det er jo umulig å vite, men kanskje graviditetsplager og en tung barseltid kan være lettere å tåle når man har ønsket det så sterkt og så lenge. Selv om noen som har prøvd lenge sliter med reaksjoner når det endelig går og. Jeg har flere venner som elsker barseltida, men det virker som de har babyer som er friske og fornøyde og sover godt, vel alt er relativt, men sammenlignet med hvordan det kan være da. Jeg var visst babyen fra helvette, så jeg har fått en grundig innføring fra foreldrene mine i hvor ille det kan bli :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, LillyBe skrev:

Spennende med timen din altså :) blir bra å få en prat med dem! Det er min plan å få til også før ferien, så alt er klart til august! 

Forresten, jeg kan ikke bare si meg enig i den planen din, altså. Du skal jo ikke trenge noe i august du! :) Som plan B er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 3.6.2017 den 15.26, Illy skrev:

Takk :hjerte: Det hjelper litt at du skjønner at det er irriterende! Du vet jo både hvordan det er å ha barn, og være ufrivillig barnløs. Jeg kan liksom ikke argumentere imot. Det er noe med det, altså, når det ikke er selvvalgt så er det ikke lett å nyte. Jeg gjør jo det og, særlig når jeg ikke er lei meg etter negativt forsøk og utålmodig etter å begynne på det neste. Men jeg hadde valgt det bort hver dag. Det er jo umulig å vite, men kanskje graviditetsplager og en tung barseltid kan være lettere å tåle når man har ønsket det så sterkt og så lenge. Selv om noen som har prøvd lenge sliter med reaksjoner når det endelig går og. Jeg har flere venner som elsker barseltida, men det virker som de har babyer som er friske og fornøyde og sover godt, vel alt er relativt, men sammenlignet med hvordan det kan være da. Jeg var visst babyen fra helvette, så jeg har fått en grundig innføring fra foreldrene mine i hvor ille det kan bli :P

Det er jo umulig å vite..men de fleste jeg kjenner har en fin (slitsom ja, men verdt alt!!) barseltid :) Å det er noe med at man ikke velger det selv ja...hadde jeg valgt hadde jeg hatt 3 barn nå, minst :P 

På 3.6.2017 den 15.32, Illy skrev:

Forresten, jeg kan ikke bare si meg enig i den planen din, altså. Du skal jo ikke trenge noe i august du! :) Som plan B er det greit.

Hihi, håper du har rett! Kan ikke si jeg føler meg så sikker på det men...dessverre veldig sikker på at det ikke går! Men vi får bare kjøre på ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.6.2017 den 7.38, LillyBe skrev:

Det er jo umulig å vite..men de fleste jeg kjenner har en fin (slitsom ja, men verdt alt!!) barseltid :) Å det er noe med at man ikke velger det selv ja...hadde jeg valgt hadde jeg hatt 3 barn nå, minst :P 

Hihi, håper du har rett! Kan ikke si jeg føler meg så sikker på det men...dessverre veldig sikker på at det ikke går! Men vi får bare kjøre på ;) 

Det hadde vært så kjekt å bare kunne velge dette! Det var sånn jeg trodde det fungerte da jeg var ung :P

Det er ikke annet å gjøre enn å kjøre på :) Det bør jo være grense for hvor mange blastocyster som ikke blir noe. Og det er jo sånn at du har både god eggkvalitet og har fått barn før, så dette skal gå nå. Dermed basta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg endelig klar for en sommerpause :) (med hjemmeprøving da). Ettersamtalen var litt hyggeligere nå enn sist. Kanskje ikke så rart siden jeg var optimistisk sist, og nå forventet jeg virkelig det værste.

Oppsummert så er det merkelig at eggstokkene mine ikke responderer bedre. De har ingen forklaring. Men legen mener ikke at det er noe galt med eggkvaliteten (puh!!). Embryoet vi satte inn sist var "supert det" (måtte høre det fra dr. H før jeg stolte på det). Neste gang blir det enda høyere dose FSH, mens de følger nøye med, for ut i fra blodprøvesvar og antrale follikler burde jeg bli overstimulert. Jeg vet ikke noe om protokoll og medisin enda. Men det var visst litt det samme hvilke medisin jeg brukte, han mente den litt bedre responsen sist skyldtes høyre dose. Og så blir det vannscanning en gang i neste syklus. Rekker det heldigvis i god til før ferien! :)

Jeg er endelig litt optimistisk igjen :) Jeg har vært så redd for å få beskjed om at eggene mine er (for) dårlige. Selv om jeg misliker at eggstokkene tuller sånn, og ikke slipper de gode eggene fram, hjelper det å vite at de sannsynligvis fins der inne. 

Nå er dette en pausemåned, så blir det et forsøk med pergotime, så pause igjen, og så begynner vel neste forsøk å nærme seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Illy skrev:

Nå er jeg endelig klar for en sommerpause :) (med hjemmeprøving da). Ettersamtalen var litt hyggeligere nå enn sist. Kanskje ikke så rart siden jeg var optimistisk sist, og nå forventet jeg virkelig det værste.

Oppsummert så er det merkelig at eggstokkene mine ikke responderer bedre. De har ingen forklaring. Men legen mener ikke at det er noe galt med eggkvaliteten (puh!!). Embryoet vi satte inn sist var "supert det" (måtte høre det fra dr. H før jeg stolte på det). Neste gang blir det enda høyere dose FSH, mens de følger nøye med, for ut i fra blodprøvesvar og antrale follikler burde jeg bli overstimulert. Jeg vet ikke noe om protokoll og medisin enda. Men det var visst litt det samme hvilke medisin jeg brukte, han mente den litt bedre responsen sist skyldtes høyre dose. Og så blir det vannscanning en gang i neste syklus. Rekker det heldigvis i god til før ferien! :)

Jeg er endelig litt optimistisk igjen :) Jeg har vært så redd for å få beskjed om at eggene mine er (for) dårlige. Selv om jeg misliker at eggstokkene tuller sånn, og ikke slipper de gode eggene fram, hjelper det å vite at de sannsynligvis fins der inne. 

Nå er dette en pausemåned, så blir det et forsøk med pergotime, så pause igjen, og så begynner vel neste forsøk å nærme seg!

Så bra med optimisme rundt ettersamtalen og veien videre! Takk og lov for at eggene dine er fine, sikkert veldig fint å få bekreftet det ja. Det er vel noe vi alle som driver med dette er redd for! Den vannscanningen blir spennende da. 

Tenk om du får det til med pergotime da? Hører om så flere som plutselig blir gravide i "pausemånedene". Sprøtt altså, men det kan skje! Jeg har iallefall stor tro på innstillingen din. Ha troa, mens dere nyter sommeren, god mat, drikke og hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...