Hvorfor må folk alltid kommentere sjenerte folk?

[AnonymBruker]

Som dere sikkert skjønner er jeg sjenert selv, og stille. Jeg har alltid vært sånn. Jeg har begynt på skole igjen og det har vært vanskelig når det kommer til det sosiale, og ikke minst fremføringer og gruppearbeid. Kjenner at hjertet holder på å hoppe ut når jeg vet det forventes at jeg skal snakke eller fremføre noe. Jeg uttaler plutselig ord feil og stokker rundt. Får sånn ut-av-kroppen opplevelse nesten. Blir helt varm og føler alle ser rart på meg. 

Har fått kontakt med et par stk i klassen som jeg snakker en del med. Så kom vi inn på snakk om hva vi synes om andre og om noen har sagt noe om oss. De sa da at de har hørt andre si at jeg er sjenert og stille. Selvfølgelig, folk kommenterer det jo alltid! Føler de sikkert har sagt mer negativt om meg, bare de ikke vil fortelle meg det. Har ikke lyst til å gå på skolen igjen nå.. Og vi skal snart ha julebord med klassen, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til det heller, selv om jeg i utgangspunktet gledet meg helt til jeg hørte at andre snakker om meg. Får helt noia, vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Dere andre sjenerte, hvordan overlever dere i hverdagen? Er det mange som kommenterer dere? 

Anonymkode: b9947...0fe

[Cathrine88]

De sa da at de har hørt andre si at jeg er sjenert og stille. Selvfølgelig, folk kommenterer det jo alltid! Føler de sikkert har sagt mer negativt om meg, bare de ikke vil fortelle meg det.

Du sier selv at du er sjenert og stille. Hvorfor tolker du det som negativt når andre beskriver deg på samme måte? 

Jeg kan beskrive en person som sjenert uten å ha en eneste negativ  tanke om vedkommende.

Endret 15. desember 2015 av Cathrine88

[Sparkles]

Vet ikke om noen har sagt det om meg, men jeg ville ikke blitt overrasket. Hadde tenkt at det ikke er det verste noen kunne ha sagt i en sånn sammenheng, avhengig av hvordan de hadde kommet inn på det og hvor det hadde gått videre, selvfølgelig.

Derimot har jeg et lite problem med folk som kommenterer det til meg. Det hjelper ikke for å si det sånn. Synes det er veldig unødvendig, siden andre ikke alltid vet grunnen til at man er stille og sjenert. Kanskje har man også problemer knyttet til det at man er sånn. Da hjelper det lite med "Høhø, du er stille, ass!". Sånt kommer også gjerne fra de samme folkene som avbryter omtrent hver gang man faktisk skal si noe

[Cleopatra.]

Du sier selv at du er sjenert og stille. Hvorfor tolker du det som negativt når andre beskriver deg på samme måte? 

Jeg kan beskrive en person som sjenert uten å ha en eneste negativ  tanke om vedkommende.

Samme her.

I tillegg til at det kanskje kan være vanskelig for veldig utadvendte og sosiale mennesker å sette seg inn i hvordan det er å være helt motsatt.

[cherry blossomed. gone.]

Det er vondt å være sky og sjenert når andre er så sosiale og sterke personligheter.

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, og for min del synes jeg at folk som er stille og sjenerte ofte er de behageligste og mest sympatiske å være sammen med. Hvis noen sier om noen at de er stille/sjenerte oppfatter jeg ikke det som noe negativt, tvert imot. Bråkete, høyrøsta og brautende er negativt. Hvis det er noen som kritiserer deg bak din rygg, så er det kanskje fordi de tror at det å være stille og sjenert er en svakhet, og de føler seg sterkere ved å rakke ned på andre. Dette kommer av lav selvtillit hos de andre, og å være stille er IKKE en svakhet. "Stille vann har dypest grunn." Hvis det plager deg veldig å være sammen med andre mennesker er det kanskje en idé å ta en prat med noen som har greie på slike ting og kan hjelpe deg, godt mulig at du bare er den stille typen og ferdig med det, men det er jo også mulig at du har sosial fobi. Vet ikke hvor gammel du er og hvilken skole du går på, men hvis det er en helsesøster der kan du jo ta en prat med henne. Og/eller BUP hvis du er under 18 år, eller en psykolog hvis du er over 18.

Anonymkode: 5879a...e60

[AnonymBruker]

Sjenert og stille er vel ikke ille?

Jeg vet ikke hva jeg blir beskrevet som, men det er sikkert mye mye mindre hyggelig enn sjenert og stille.
Jeg har vært syk siste 3 årene mens jeg har studert og det byr på utfordringer...!

Anonymkode: 78a6a...d34

[AnonymBruker]

Som dere sikkert skjønner er jeg sjenert selv, og stille. Jeg har alltid vært sånn. Jeg har begynt på skole igjen og det har vært vanskelig når det kommer til det sosiale, og ikke minst fremføringer og gruppearbeid. Kjenner at hjertet holder på å hoppe ut når jeg vet det forventes at jeg skal snakke eller fremføre noe. Jeg uttaler plutselig ord feil og stokker rundt. Får sånn ut-av-kroppen opplevelse nesten. Blir helt varm og føler alle ser rart på meg. 

Har fått kontakt med et par stk i klassen som jeg snakker en del med. Så kom vi inn på snakk om hva vi synes om andre og om noen har sagt noe om oss. De sa da at de har hørt andre si at jeg er sjenert og stille. Selvfølgelig, folk kommenterer det jo alltid! Føler de sikkert har sagt mer negativt om meg, bare de ikke vil fortelle meg det. Har ikke lyst til å gå på skolen igjen nå.. Og vi skal snart ha julebord med klassen, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til det heller, selv om jeg i utgangspunktet gledet meg helt til jeg hørte at andre snakker om meg. Får helt noia, vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Dere andre sjenerte, hvordan overlever dere i hverdagen? Er det mange som kommenterer dere? 

Anonymkode: b9947...0fe

Jeg er også sjenert og stille av meg. Trenger ikke nødvendigvis si mer en "hei" til folk når jeg er på den lokale coop'en.

Men, jeg har fått høre at jeg er overlegen og det som verre er, bare fordi jeg ikke prater i vei med folk. 

Mitt tips er å heve deg over det. Andre som ikke kjenner deg har faktisk ikke peiling. Stå på!

Anonymkode: 24fc9...43b

[AnonymBruker]

Du sier selv at du er sjenert og stille. Hvorfor tolker du det som negativt når andre beskriver deg på samme måte? 

Jeg kan beskrive en person som sjenert uten å ha en eneste negativ  tanke om vedkommende.

Utrolig flott innlegg, og du har helt rett! Det handler nok i hovedsak om at "stille" og "sjenert" er litt negativt ladede egenskaper, mens "utadvendt" og "sosial" er mer positive. Jeg, i likhet med TS, synes det er litt guffent når enkelte poengterer at jeg er ikke den mest fremtredende personen. Stille og sjenert forbindes gjerne med kjedelig og passiv og blir ikke særlig satt pris på i dagens samfunn. 

Anonymkode: 8200f...e19

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er snart 40 år, og har vært sjenert så lenge jeg kan huske. Tenkte da jeg var yngre at jeg sikkert kom til å vokse det av meg, men det har jeg altså ikke gjort. Husker at det mange ganger knøt seg i magen når vi satt i store grupper på skolen, og jeg ikke fikk fram et eneste ord! Og at det flere gang var folk som kommenterte at jeg ikke sa noe.

Det jeg har gjort, i senere tid,om noen kommenterer at jeg er stille,er at jeg sier ;"ja,jeg er litt stille av meg, er nok ikke den som snakker høyest i store forsamlinger nei" så er det liksom opplest og vedtatt,å ikke noe mer å lure på.

I ungdomstiden trodde jeg alle syntes jeg var litt rar som var så stille, selv om jeg likte å dra på fest og ut på byen. Men nå i senere tid, har jeg maaange ganger fått høre fra guttene jeg gikk med,at de bestandig syntes det var noe spesielt med meg, og at jeg var så spennende. Enn om jeg kunne fått vite det litt før, så hadde jeg sluppet å gått hele ungdomstiden og gruble over at jeg ikke klarte å være så utadvent og festlig som mine venninner! Må legge til en ting; det var sjenertheten min som gjorde at mannen min falt for meg;))

Så dra på julebordet! Vi kan ikke alle være like høyrøsta og pratsomme, da er det jo ingen igjen til å høre på;)))))

 

 

Anonymkode: 6125f...7dc

[minboble]

Utrolig flott innlegg, og du har helt rett! Det handler nok i hovedsak om at "stille" og "sjenert" er litt negativt ladede egenskaper, mens "utadvendt" og "sosial" er mer positive. Jeg, i likhet med TS, synes det er litt guffent når enkelte poengterer at jeg er ikke den mest fremtredende personen. Stille og sjenert forbindes gjerne med kjedelig og passiv og blir ikke særlig satt pris på i dagens samfunn. 

Anonymkode: 8200f...e19

Samfunnet vårt er bygget opp for den ekstroverte personen, og da er det fort gjort for en introvert å føle seg litt.. utenfor.

Og du kjære ts, er det vi kaller en introvert (eller en person med mange introverte trekk, om du vil). 

Du synes det sosiale er vanskelig, og det skjønner jeg godt. Anbefaler deg å observere litt hva de utadvendte (ekstroverte) gjør og sier. For dem går det hele av seg selv. For deg? Vel, du må rett og slett bare ta på deg en maske og entre deres verden. Det gjør du ved å kopiere dem. Å prate om DEM er alltid en vinner. Du kan også speile folk / være en papegøye. Altså, om noen spør hvordan det går med deg, så spør dem tilbake hvordan det går med dem. Du kan "kaste ballen" til dem ved å spørre dem om "hva synes du om det?" eller "hva tenker du om det?". Jo mere du gjør dette, jo flinkere blir du å spille den rollen. Jo mere "passer du inn", og da åpner du også flere dører for deg. Alt med måte, da. Det holder å være sosial i små doser. Sier heller ikke at du må være som "dem", men det gjør alt enklere.

Det at du blir nervøs osv, det er noe du vil bli flinkere å håndtere etter hvert. Jo mere du eksponerer deg, jo flinkere blir du å takle dette. Jeg var selv som deg, og kunne gå ned 5kg ved å stå foran klassen (pga jeg stresset sånt), samtidig ble jeg veldig klønete med å ordlegge meg. Det var grusomt! Noe av det VERSTE jeg visste. Reddet meg ofte inn ved å være litt morsom, da. En forsvarsmekanisme jeg har. Men jeg MÅTTE jo gjøre det, år etter år. Og jeg er glad for at jeg ble "presset" til å gjøre det, for nå går det som en lek. Det har nok også noe med det faktum å gjøre at jeg nå er mere sikker på meg selv også, som person. Og det er jo en annen ting: Jo eldre en blir, jo bedre/enklere blir det hele.

Vet du hva du må gjøre?

GI MERE FAEN!

Ikke overtenk alt. Vet jo at det er lettere sagt enn gjort. Men la oss ta et eksempel. Du TROR noen tenker negativt om deg som er så stille. Først av alt, så er dette noe du bare TROR. Men hva om noen faktisk synes det er negativt da? HVA SÅ ? De kjenner ikke deg. Så drit i han eller hun. Og vet du hva? Om en person skulle ha tenkt noe negativt om deg, så er det fullt mulig denne personen vil endre dette til "WOAH, Hun/han var jo grisekul" om personen blir bedre kjent med deg. Inntrykk kan raskt endres! Endre på vinklingen på de negative tankene. Vri det om til noe positivt, eller drukne de negative tankene med litt "gi faen".

Kos deg på julebordet du.


Edit:

AB sier:

Nei. Innadvendt/utadvendt er ikke lik introvert/ekstrovert. Man kan fint være introvert uten å være sjenert og stille og omvendt. TS skriver at hun er sjenert og stille, og da er det jo nettopp det hun er. Det har ingenting med å være introvert å gjøre (noe som dreier seg om hvor man henter energi fra).  

Som er: #Fakta

Kan hende du ikke er introvert i det hele tatt, siden jeg ikke vet hvor du henter energi i fra. Noen velmente råd er det likevel.
 

Endret 16. desember 2015 av minboble

[AnonymBruker]

Vet du i hvilken setting dette ble sagt i? Ble det sagt som "Kari, det er hun som er litt sille. Ikke sant?" eller "Æsj, hun kari hun er så stille." Jeg vil anta at det var noe alla den første, og da er det ingenting å ta seg nær av.

Anonymkode: f2e32...8f5

[AnonymBruker]

Som dere sikkert skjønner er jeg sjenert selv, og stille. Jeg har alltid vært sånn. Jeg har begynt på skole igjen og det har vært vanskelig når det kommer til det sosiale, og ikke minst fremføringer og gruppearbeid. Kjenner at hjertet holder på å hoppe ut når jeg vet det forventes at jeg skal snakke eller fremføre noe. Jeg uttaler plutselig ord feil og stokker rundt. Får sånn ut-av-kroppen opplevelse nesten. Blir helt varm og føler alle ser rart på meg. 

Har fått kontakt med et par stk i klassen som jeg snakker en del med. Så kom vi inn på snakk om hva vi synes om andre og om noen har sagt noe om oss. De sa da at de har hørt andre si at jeg er sjenert og stille. Selvfølgelig, folk kommenterer det jo alltid! Føler de sikkert har sagt mer negativt om meg, bare de ikke vil fortelle meg det. Har ikke lyst til å gå på skolen igjen nå.. Og vi skal snart ha julebord med klassen, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til det heller, selv om jeg i utgangspunktet gledet meg helt til jeg hørte at andre snakker om meg. Får helt noia, vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Dere andre sjenerte, hvordan overlever dere i hverdagen? Er det mange som kommenterer dere? 

Anonymkode: b9947...0fe

Du skal ikke tenke på det å være sjenert/stille som bare negativt!Mange liker å omgås mennesker som er litt rolige fremfor de som er helt hyper og maser hele tiden.Det kan være fryktelig slitsomt.

Selv er jeg ganske rolig og stille,men mange av vennene mine er det stikk motsatte. I fjor var jeg på et jobbintervju der vi skulle intervjues i gruppe.Skrekk og gru,tenkte jeg.Som sjenert og stille så jeg for meg at det ville gå til helvete,siden det virker som en slik intervjuform favoriserer de som er veldig frempå.Fikk sagt en del på intervjuet men gikk der i fra med en litt dårlig følelse.Fordi mange av de andre snakket og snakket i ett sett...fikk intervjuerne til å le osv...

Men så viste det seg da,at det var JEG som fikk jobben Og dette er snakk om en jobb der man møter,og snakker med mennesker hele tiden,så arbidsgiver mente altså at jeg passet til det selv om jeg er litt roligere som person.Jeg stortrives i denne jobben,og tror mange av kundene også setter pris på at jeg har en rolig behagelig fremtreden og væremåte.Så ikke tenk så mye på at det er bare negativt å være litt rolig.Hva elever på en vgs måtte mene om deg er ikke viktig!Gå på julebordet og vær deg selv

Anonymkode: 11784...3a3

[AnonymBruker]

Samfunnet vårt er bygget opp for den ekstroverte personen, og da er det fort gjort for en introvert å føle seg litt.. utenfor.

Og du kjære ts, er det vi kaller en introvert (eller en person med mange introverte trekk, om du vil). 

Du synes det sosiale er vanskelig, og det skjønner jeg godt. Anbefaler deg å observere litt hva de utadvendte (ekstroverte) gjør og sier. For dem går det hele av seg selv. For deg? Vel, du må rett og slett bare ta på deg en maske og entre deres verden. Det gjør du ved å kopiere dem. Å prate om DEM er alltid en vinner. Du kan også speile folk / være en papegøye. Altså, om noen spør hvordan det går med deg, så spør dem tilbake hvordan det går med dem. Du kan "kaste ballen" til dem ved å spørre dem om "hva synes du om det?" eller "hva tenker du om det?". Jo mere du gjør dette, jo flinkere blir du å spille den rollen. Jo mere "passer du inn", og da åpner du også flere dører for deg. Alt med måte, da. Det holder å være sosial i små doser. Sier heller ikke at du må være som "dem", men det gjør alt enklere.

Det at du blir nervøs osv, det er noe du vil bli flinkere å håndtere etter hvert. Jo mere du eksponerer deg, jo flinkere blir du å takle dette. Jeg var selv som deg, og kunne gå ned 5kg ved å stå foran klassen (pga jeg stresset sånt), samtidig ble jeg veldig klønete med å ordlegge meg. Det var grusomt! Noe av det VERSTE jeg visste. Reddet meg ofte inn ved å være litt morsom, da. En forsvarsmekanisme jeg har. Men jeg MÅTTE jo gjøre det, år etter år. Og jeg er glad for at jeg ble "presset" til å gjøre det, for nå går det som en lek. Det har nok også noe med det faktum å gjøre at jeg nå er mere sikker på meg selv også, som person. Og det er jo en annen ting: Jo eldre en blir, jo bedre/enklere blir det hele.

Vet du hva du må gjøre?

GI MERE FAEN!

Ikke overtenk alt. Vet jo at det er lettere sagt enn gjort. Men la oss ta et eksempel. Du TROR noen tenker negativt om deg som er så stille. Først av alt, så er dette noe du bare TROR. Men hva om noen faktisk synes det er negativt da? HVA SÅ ? De kjenner ikke deg. Så drit i han eller hun. Og vet du hva? Om en person skulle ha tenkt noe negativt om deg, så er det fullt mulig denne personen vil endre dette til "WOAH, Hun/han var jo grisekul" om personen blir bedre kjent med deg. Inntrykk kan raskt endres! Endre på vinklingen på de negative tankene. Vri det om til noe positivt, eller drukne de negative tankene med litt "gi faen".

Kos deg på julebordet du.

Nei. Innadvendt/utadvendt er ikke lik introvert/ekstrovert. Man kan fint være introvert uten å være sjenert og stille og omvendt. TS skriver at hun er sjenert og stille, og da er det jo nettopp det hun er. Det har ingenting med å være introvert å gjøre (noe som dreier seg om hvor man henter energi fra).  

Anonymkode: 8200f...e19

[AnonymBruker]

Helt enig med deg ts! Jeg har alltid vært stille og sjenert. Jeg er lei av å få kommentarer på det. Det er ubehagelig. Folk som er sosiale og ikke har problemer med å skravle, skjønner ikke hvordan vi har det og slike kommentarer som "hvorfor er du så stille? Går det bra? Vær litt sosial da." Det er ikke lett å skulle være sosial når man er veldig sjenert. Akkurat som det er ikke lett for kaklehønene å være stille.

Anonymkode: f117e...e57

[minboble]

Nei. Innadvendt/utadvendt er ikke lik introvert/ekstrovert. Man kan fint være introvert uten å være sjenert og stille og omvendt. TS skriver at hun er sjenert og stille, og da er det jo nettopp det hun er. Det har ingenting med å være introvert å gjøre (noe som dreier seg om hvor man henter energi fra).  

Anonymkode: 8200f...e19

Poeng til deg, så takk for at du setter meg på plass!

Likevel så er det noen (gode) råd der, så alt jeg skrev var ikke helt bortkastet.

Skal redigere innlegget mitt.

 

[AnonymBruker]

Poeng til deg, så takk for at du setter meg på plass!
Likevel så er det noen (gode) råd der, så alt jeg skrev var ikke helt bortkastet.

Skal redigere innlegget mitt.

 

Jeg er enig i at du kom med en del gode innspill.  

Anonymkode: 8200f...e19

[Red-Ruby]

Tror at folk i mange tilfeller mener godt på en klønete måte. Kanskje er det deres måte å si "jeg ser at du er skjener, men det trenger du ikke være altså! " fordi de ønsker å bli kjent med deg.

Men folk flest tror generelt det er ok å blande nesen sin i livet til folk, så dette overrasker meg ikke det minste. 

[AnonymBruker]

Er jo ikke negativt å bruke sjenert som betegnelse, jeg er det selv, og blir ikke støttom noen kaller meg det.
De fleste syns sjenerte folk bare er søte, og jeg ser på det som å beskrive f.eks "han rockern" "hun sjenerte" "han med blondt hår" "hun som er så høylydt" altså mer som en gjenkjennelses label enn noe negativt

Anonymkode: 39555...b65

[Sandie]

Det å være sjenert trenger ikke være negativt.Synes det er avslappende å jobbe sammen med folk som ikke maser hull i hodet på meg.

Jeg synes det hadde vært verre om noen omtalte deg som "Hun der som aldri holder kjeft" eller noe i den duren.

Endret 16. desember 2015 av Sandie