Hvor er det så vondt å miste sin hund=?!

[Anciol]

Min elskede hund gjennom 15 år (det er han på profilbildet mitt) måtte avlives pga alder og kreft i oktober, har fortsatt ikke kommet over han ennå. Rett som det er kommer tårene av savn. Hunden min ble avlivet mens han lå i fanget mitt hos dyrelgen og etterpå lå han så ensom , og liten igjen på sitt gamle teppe da vi måtte gå!

Nå er urnen hans kommet hjem til oss, men det smerter slik

[Gjest 123Sol]

Huff, så trist Vet ikke helt hva jeg skal skrive.. 

[Karolius Kroktan]

Vet ikke hvorfor det er sånn, men det er i alle fall helt normalt.

14 år siden den store puddelen gikk bort og savner han fremdeles noe inderlig, selv om kona hadde med seg en fantastisk hund inn i ekteskapet.

 

[AnonymBruker]

Min elskede hund gjennom 15 år (det er han på profilbildet mitt) måtte avlives pga alder og kreft i oktober, har fortsatt ikke kommet over han ennå. Rett som det er kommer tårene av savn. Hunden min ble avlivet mens han lå i fanget mitt hos dyrelgen og etterpå lå han så ensom , og liten igjen på sitt gamle teppe da vi måtte gå!

Nå er urnen hans kommet hjem til oss, men det smerter slik

jeg avlivet også hunden min i oktober, pga sykdom, ufattelig trist og jeg kjenner igjen beskrivelsen din så godt. Det er virkelig sånn det er, en ensom, liten hund på sitt gamle teppe. Når eieren går ut døra. 

Vi har ikke fått urnen enda!? 

Anonymkode: db662...bb8

[AnonymBruker]

Måtte avlive bikkjen jeg hadde vokst opp med, i fjor. På grunn av sykdom. Savnet er like stort i dag..1 år senere.. Utrolig glade i hverandre, og vi tok en fin avskjed. Nydelige, lille, skjønne vennen min, som jeg savner deg! Gjør vondt..  Tårene presser fremdeles på når jeg tenker på henne  

Vi savner dyrene våre fordi vi er glade i dem. De er en del av familien, og man blir uendelig glad i dem, og man får ett tett bånd til hverandre. Tenk på alt det fine dere har gjort sammen, det hjelper  

Anonymkode: 774cc...d2a

[Fiberhusk]

Min elskede hund gjennom 15 år (det er han på profilbildet mitt) måtte avlives pga alder og kreft i oktober, har fortsatt ikke kommet over han ennå. Rett som det er kommer tårene av savn. Hunden min ble avlivet mens han lå i fanget mitt hos dyrelgen og etterpå lå han så ensom , og liten igjen på sitt gamle teppe da vi måtte gå!

Nå er urnen hans kommet hjem til oss, men det smerter slik

Tervueren? utrolig vakker hund du hadde <3

Jeg kan fremdeles begynne å gråte når jeg tenker på hunden jeg vokste opp med, vi hadde ham fra jeg var 2 år til jeg var 16 (tervueren!). For en fantastisk fyr han var.

Har en liten hund selv nå, hun er ung, og jeg gruer meg til den dagen hun må rusle, men det er jo noe vi må forberede oss på når vi skaffer oss "pelsbarn".

Kondolerer så mye, jeg håper det går bedre med dere snart. Hvil i fred vakte pelsvenn i hundehimmelen

[Leo]

Jeg har hatt og har flere hunder og tårene renner bare jeg leser det du skriver selv om det er seks år i disse dager siden sist jeg mistet en. Slik er det for andre hundeiere jeg kjenner som har måttet avlive en eller flere hunder også, så du er i hvert fall helt normal.

Når man har delt livet med noen i 15 år, så er det jo naturlig at man sørger. En hundeeier har jo ofte tettere bånd til hunden sin enn til de fleste mennesker. Og så er det vel noe med det forholdet til en hund er så ærlig og ekte. Dårlige minner og krangler er også fraværende. Det jeg har tenkt er at å sørge over en hund er en slags god sorg siden den er så ekte, men samtidig litt ufarlig på en måte. Og så er det jo selvfølgelig savnet etter det å ha hund. Det er jo (Eller bør i hvert fall være...) på mange måter en livsstil.

Det som har hjulpet meg best gjennom sorgen er å skaffe ny valp. I første omgang var jeg litt redd for at den nye skulle bli en slags "rebound", men selv om de er av samme rase er hunder så forskjellige at jeg ikke opplever det som noe tema en gang. Man blir like glad i den nye hunden, men på dens premisser.

 

[Anciol]

Ja Fiberhusk han var en Tervueren (rød):) og en skjønn og kosete gutt .

Venter noen år med å skaffe meg ny tervueren hund nå, inntil videre låner jeg mamma og pappa sin tervueren tispe når jeg skal gå tur:)

Endret 14. desember 2015 av Anciol

[CarinaB]

En av de verste følelsene som finnes. 

Måtte avlive min første og fineste golden gutt lillejulaften i fjor pga. aggresjonsproblemer. Det var noe galt med linja fikk jeg vite TO ÅR etter å ha kjøpt han. Prøvde ALT for å trene han opp, jobbe med han hver dag. Men han ble aldri bedre. Eller det vil si, han hadde gode dager en liten stund, men så var det som om en helt annen personlighet i han tok over. Tilslutt angrep han samboeren min fordi han kom for nærme matskåla. Og beit hardt. Ikke et lite for å si ifra, men et bitt for å bite, drepe  Det var så ille at vi måtte på legevakta for å sy + stivkrampe. De neste dagene var fylt med usikkerhet, sorg, tårer, sinne og ubesluttsomhet. Skulle jeg sette andre mennesker, barn eller andre hunder/dyr i fare pga. egoisme? Vil jeg virkelig leve alene i en leilighet, gå på hver tur med en redsel for at han kan bite noen så stygt igjen? Skal han aldri få løpe fritt i skogen mer, fordi det kan skje igjen? Snakket med hundeatferdspsykolog og veterinær, begge sa det samme. Når han først har tatt det steget å bitt et menneske på den måten. Kan det skje igjen. Og de anbefalte å avlive. 

Verste dagen i mitt liv, verste avgjørelsen i mitt liv. Angrer den dag i dag og sliter fortsatt med skyldfølelse og sorg. Kunne jeg gjort noe annerledes? Kunne jeg gjort noe mer? Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg ha flyttet langt, langt vekk. Dypt inn i skogen, hvor han kunne ha sprunget og lekt med hundebestevennen sin. Håper han har det bedre der han er nå. Fri for usikkerheten og det han måtte ha slitt med i de siste årene han levde. Han ble bare tre år. Så sterk, så sprek. Han sovnet stille inn i favnen mitt etter tre sprøyter, siste rett inn i hjertet. Holdt han til siste hjerteslag og lå med han et kvarter for å være helt sikker. 

Vet ikke når jeg noen gang skal bli klar for ny hund, føler jeg har feilet. Føler jeg aldri noen gang kommer til å klare å glemme Gorm. Og det skal jeg ikke heller. Men akkurat nå, klarer jeg bare å huske på det negative. Selv om det var så mye positivt i den godklumpen. Sett bort i fra alt annet.

[Gjest gjestvest]

Det er fordi dyr ikke har en stemme å snakke med. De har ikke muligheten for å sette ord på følelser. Dette gir dem en type sårbarhet. Motreaksjon til sårbarhet er beskyttelse. Når hunden har gått bort får en en følelse av at en har mistet en en har hatt ansvar for å beskytte.
For kommunikasjon bruker de øyne, samt kroppspråk: Lære hunden triks for kommunikasjon, hunden kan noen egne etc. Noe som minner mye om et lite barn. Som igjen gjør at en føler stor tilknytning. 

Endret 16. desember 2015 av gjestvest

[Frøkenfryd30]

Nydelig hund <3 Sender deg en god klem!

Hunden min på 14 år ble akutt syk for 3 år siden og måtte avlives samme dag! Det er det mest grusomme jeg har vært igjennom.. Jeg gråt hver eneste dag i lang tid, og det tok nok ca. 1 år før jeg greide å se bilder av han uten å gråte. I morgen er det 17 år siden vi fikk han <3

Endret 16. desember 2015 av Frøkenfryd30

[Meline37]

Den ‎10‎.‎12‎.‎2015 at 10.47, Anciol skrev:

Min elskede hund gjennom 15 år (det er han på profilbildet mitt) måtte avlives pga alder og kreft i oktober, har fortsatt ikke kommet over han ennå. Rett som det er kommer tårene av savn. Hunden min ble avlivet mens han lå i fanget mitt hos dyrelgen og etterpå lå han så ensom , og liten igjen på sitt gamle teppe da vi måtte gå!

Nå er urnen hans kommet hjem til oss, men det smerter slik

Det er helt normalt å føle smerte når man mister et dyr. Et dyr er et levende vesen det og. Og man blir selvfølgelig glad i dyret. Jeg er sånn at jeg verdsetter alt som er liv på jorden, og vil helst ikke drepe et insekt en gang, uten at jeg må nødt. Og det at man blir glad i en hund er jo ikke merkelig.. Man får mye kontakt med en hund.

[Anciol]

Savner han fortsatt, det var extra sårt i julen og feire uten han, og når jeg var på Geilo, smertet det, pleide alltid å leke med han i snøen mens ungene ble passet av besteforeldrene!

[JC9]

Den 13. januar 2016 at 16.45, Anciol skrev:

Savner han fortsatt, det var extra sårt i julen og feire uten han, og når jeg var på Geilo, smertet det, pleide alltid å leke med han i snøen mens ungene ble passet av besteforeldrene!

Gråt når jeg leste innleggene dine. Den kjærligheten til dyra våre forsvinner jo aldri. Min lille venn betyr hele verden, og nå begynner han å bli gammel. Du vil alltid ha de gode minnene å se tilbake til, jeg tror hunden din hadde et godt liv sammen med dere utifra beskrivelsene dine. En god klem til deg ❤️

[marleneK92]

Huff! Sender noen varme tanker og en klem til deg  

Dyrene er med oss gjennom tykt og tynt, og den kjærligheten forsvinner ikke. 
Jeg savner fortsatt katten jeg vokste opp med. Det var en Siameser, og vi fikk 
han fordi de som hadde han fra før skulle flytte, og det var ikke lov med dyr der. 

Det er også to år siden snart siden hunden vår måtte avlives i og med jeg var eldre når vi 
fikk henne så knyttet vi ett sterkere bånd, og jeg har vel ikke hatt noen som jeg har følt har 
vært så nærme meg noengang.  

Så med de korte eksemplene ovenfor så vil jeg fortelle deg at det er normalt, men akkurat hvorfor 
kan det være flere grunner til. En av dem vil jeg nok påstå er at dyrene er med oss gjennom alt, og 
de forstår ofte mer enn du tror. Var hunden din også en som kom bort til deg om han/hun la merke til 
at du gråt? De er absolutt helt utrolige fantastiske skapninger. <3 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke engang spesielt glad i hunder, men tårene kommer pressende på hver gang jeg ser denne billedserien

http://imgur.com/gallery/4hb5y

 

Hunder og andre dyr gir oss ekstremt mye glede og vi blir virkelig glad i dem, de blir jo fullverdige familiemedlem.

Anonymkode: b34fe...438

[Gjest Sunflower-Delight]

Så skikkelig trist. Masse klemmer til deg!

 

[Ruccula]

Kondolerer

Det er helt grusomt vondt å miste en hund 

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 15. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest Stringfellow1]