Incest, alltid vært redd menn.

[AnonymBruker]

Noen som har denne opplevelsen??

Dette plager meg også i voksen alder :-(

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Ingen ?

Jeg har hatt kjæreste og vi var i lag i 3 år.

Men jeg må si jeg var usikker på han også til jeg ble trygg på kjæresten. Var også usikker på faren hannes.

Noen som sliter med angst pga. Incest??

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Incest er at jeg har opplevd å bli seksuelt misbrukt inne i familien min.

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Etter å ha opplevd noe slikt er det helt vanlig å få reaksjoner i voksen alder.  Har du snakketmed noen om dette?  Legen din for. eks?  Eller et støttesenter for incestofre? Du trenger kanskje hjelp til å bearbeide opplevelsene og reaksjonene dine.  Sender deg en klem 

Anonymkode: a94f4...d52

[AnonymBruker]

Hei. Takk for svar. Har du opplevd det samme, siden du forstår?

Jeg har gått mange år til psykolog. Også støttet familien å ikke sakt til noen venner eller utenom familien.

Jeg fikk høre av familien min hiv det bak deg. Også sa Legen og Psykologen at dette skal jeg ikke godta.

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Hei TS.

Du er ikke alene. Jeg stoler heller ikke på menn etter overgrep i barndommen, for min del er ubehaget verst ifht godt voksne menn. Jeg føler et ubehag ved å f.eks få klem av en voksen kar, selv de jeg kjenner godt.
Jeg har hatt flere forhold, og stort sett alle har gått skeis pga ''bagasjen min''. Nå har jeg samboer og er etablert med hus osv, men det har tatt tid å komme hit.
For meg har det vært viktig å være åpen og ærlig i alle nye forhold. Det finnes hjelp for par også, sånn at man kan jobbe igjennom sånne ting sammen.

Det er veldig enkelt for andre å si ''ta deg sammen, gå videre osv osv'', men dette skal du ikke stresse med. La deg selv få ro til å bearbeide det du har opplevd, det er ikke uvanlig å bruke mange år på å bearbeide traumer generelt. Det som er viktig er å finne en måte å leve med det på, men i sitt eget tempo.

Håper du har godt støtteapparat i rundt deg

Anonymkode: b0777...eda

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gammel er du?

Jeg er godt voksen i 30 årene.

Takk for svar.

Slitsomt å tru de fleste ska overgripe meg :-( :-(

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i følelsene dine, det er helt normale reaksjoner etter å ha opplevd noe sånt, og det er veldig slitsomt. Jeg følte at det var noe galt med meg, fordi jeg ikke klarte å stole på folk, selv om de ikke gav meg noen grunn til å mistro de. Det hjalp veldig da jeg forsto at det ikke var meg det var noe galt med, at reaksjonene mine var helt normale i forhold til de opplevelsene jeg hadde hatt. Ting ble ikke bra med en gang jeg forsto det, men det ble bedre, fordi jeg klarte å slutte å være så hard mot meg selv.

Kontakt med andre som har opplevd det samme har også hjulpet meg mye. Selv om man ikke ønsker dette på noen, er det godt å ikke være alene. Det er godt å oppleve noen som virkelig forstår når man deler følelsene sine, og når andre setter ord på sine følelser, hjelper det meg også til å forstå mine egne. Ved å høre andres historier forstår man at man ikke er så rar og annerledes som veldig mange føler seg.   

Det er en lang og tung prosess å komme dit, men det går an leve godt til tross for slike opplevelser. I dag har jeg det bra, jeg er ikke redd lenger, det er mange år siden sist jeg hadde et flashback, og historien min plager meg overhodet ikke lenger.

Hvis du ikke allerede har kontakt med dem, anbefaler jeg deg å søke hjelp på et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep.Det finnes slike sentre i alle fylker(navnet kan variere, men konseptet er det samme).Der kan du både få hjelp av fagfolk som er spesialister på overgrep, og du får mulighet til å treffe andre som har vært utsatt. Det er lavterskeltilbud, så du trenger ingen henvisning. På www.fmso.no kan du finne kontaktinformasjon til de ulike sentrene. 

Anonymkode: b169c...d47

[AnonymBruker]

Som ung var jeg redd for andre menn. Stivnet alltid helt til, og holdt meg unna. Men med hjelp, så har det blitt bedre. Men ikke helt bra. Min far som misbrukte meg var i 40 årene da det skjedde. Så jeg har taklet bra menn på min alder, men ikke eldre. Problemet nå er at jeg er 37 år, og må jo omgås litt flere menn rundt min alder. Kjæresten min er 33 år, og ser ung ut. Det føles mye tryggere ut.

Hvor gammel er du? Vi tro at med tiden, og hjelp så vil det bli bedre.

Anonymkode: 69d18...315

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gammel er du?

Jeg er godt voksen i 30 årene.

Takk for svar.

Slitsomt å tru de fleste ska overgripe meg :-( :-(

Anonymkode: b339e...3c1

Jeg er også i 30 årene.

Har vært i gruppeterapi hos et støttesenter, gått til psykolog og vært i ''vanlig'' gruppeterapi, i tillegg har jeg gått i psykomotorisk fysioterapi.

Anonymkode: b0777...eda

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er Tråd starteren.

Tusen takk for masse svar og erfaringer.

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne hatt meg noen venner som har opplevd incest.

Dette er fryktelig vanskelig.

Først var jeg redd overgriperen. Nu er jeg mer redd noen i familien min om dem vil meg noe godt. Spesielt min mor og bestemor, og andre i familien :-(

Har dere det samme??

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Føler på meg at familien vil meg ikke noe godt.

Han pedofilen i familien våres er enda på besøk, og hjelper til, ringer hjem til min mor,kommer med julegaver.

Jeg får bare høre legg det bak deg og må se han og late som ingenting. 

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Mener ofte å besøker og drikker kaffe, pga bor ikke langt unna.

Min mor og bestemor ringer pedofilen om han kan komme å hjelpe.

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er 4 år.

Og mistet barnet til barnevernet pga. Familien min ikke har støttet meg.

Og jeg har måtte bære lenge på denne hemmeligheten at hysj hysj ikke si noe om at du er blitt seksuelt misbrukt. :-( :-(

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Som ung var jeg redd for andre menn. Stivnet alltid helt til, og holdt meg unna. Men med hjelp, så har det blitt bedre. Men ikke helt bra. Min far som misbrukte meg var i 40 årene da det skjedde. Så jeg har taklet bra menn på min alder, men ikke eldre. Problemet nå er at jeg er 37 år, og må jo omgås litt flere menn rundt min alder. Kjæresten min er 33 år, og ser ung ut. Det føles mye tryggere ut.

Hvor gammel er du? Vi tro at med tiden, og hjelp så vil det bli bedre.

Anonymkode: 69d18...315

høres helt ut som meg jeg stivnet, blek i huden, kvalm.. og klarte ikke å snakke når det var ukjente menn. Min mor sine elskere og drikke kompisser sa til meg å hun er enda veldig usikker på menn og redd, hehehe så flirte dem.

Jeg er i 30 årene.

Bra du føler deg trygg med kjæresten din :-):-)

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i følelsene dine, det er helt normale reaksjoner etter å ha opplevd noe sånt, og det er veldig slitsomt. Jeg følte at det var noe galt med meg, fordi jeg ikke klarte å stole på folk, selv om de ikke gav meg noen grunn til å mistro de. Det hjalp veldig da jeg forsto at det ikke var meg det var noe galt med, at reaksjonene mine var helt normale i forhold til de opplevelsene jeg hadde hatt. Ting ble ikke bra med en gang jeg forsto det, men det ble bedre, fordi jeg klarte å slutte å være så hard mot meg selv.

Kontakt med andre som har opplevd det samme har også hjulpet meg mye. Selv om man ikke ønsker dette på noen, er det godt å ikke være alene. Det er godt å oppleve noen som virkelig forstår når man deler følelsene sine, og når andre setter ord på sine følelser, hjelper det meg også til å forstå mine egne. Ved å høre andres historier forstår man at man ikke er så rar og annerledes som veldig mange føler seg.   

Det er en lang og tung prosess å komme dit, men det går an leve godt til tross for slike opplevelser. I dag har jeg det bra, jeg er ikke redd lenger, det er mange år siden sist jeg hadde et flashback, og historien min plager meg overhodet ikke lenger.

Hvis du ikke allerede har kontakt med dem, anbefaler jeg deg å søke hjelp på et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep.Det finnes slike sentre i alle fylker(navnet kan variere, men konseptet er det samme).Der kan du både få hjelp av fagfolk som er spesialister på overgrep, og du får mulighet til å treffe andre som har vært utsatt. Det er lavterskeltilbud, så du trenger ingen henvisning. På www.fmso.no kan du finne kontaktinformasjon til de ulike sentrene. 

Anonymkode: b169c...d47

takk takk :-):-)

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

takk takk :-):-)

Anonymkode: b339e...3c1

Hva mente du med å være for hard mot deg selv??

Anonymkode: b339e...3c1

[AnonymBruker]

takk takk :-):-)

Anonymkode: b339e...3c1

Hva mente du med å være for hard mot deg selv? ?

Anonymkode: b339e...3c1

[Gjest lipgloss]

Hei forstår deg godt jeg at du har det vondt,men ikke la det knekke deg,de fleste menn er snille og gode og ville forsvart deg med sitt eget liv som innsatts visst de hadde sett noen gjøre noe galt med en jente eller dame,det vil alltid være noen råttne epler innimellom,syns du skal forsette å gå til psykolog jeg og få råd om hvordan du skal håndtere dette med at han kommer på besøk,personlig syns jeg dette er skikkelig gale,han burde vært utstøtt fra deres famile,dette er ikke noe du bare kan legge bak deg,men kanskje lære å leve med det som har skjedd,jeg føler med deg og ønsker deg masse lykke til.

Varme klemmer fra meg