Har mer lyst til å feire jul med foreldrene mine enn med samboer og barna hans. Kan jeg gjøre det?

[AnonymBruker]

Er barnet ditt hos sin far også i romjula og nyttårsaften?

Anonymkode: d5285...5a9

 

ja hele romjula og nyttår. 

Grunnen til det er at han bor på andre siden av landet og barnet mitt må reise med fly for å komme seg dit. Slik at det slipper å drive å dele opp romjula og stresse midt i juleferien. 

(Sorry den tjukke skrifta men jeg får den ikke vekk. Skriver med mobil.) 

Anonymkode: c6f51...403

[AnonymBruker]

 

ja hele romjula og nyttår. 

Grunnen til det er at han bor på andre siden av landet og barnet mitt må reise med fly for å komme seg dit. Slik at det slipper å drive å dele opp romjula og stresse midt i juleferien. 

(Sorry den tjukke skrifta men jeg får den ikke vekk. Skriver med mobil.) 

Anonymkode: c6f51...403

Ok. Kan ikke du, barnet ditt og samboeren din besøke foreldrene dine ei helg i januar?

Anonymkode: d5285...5a9

[AnonymBruker]

Tenker du på soveplass til alle? (Det går an å sove andre steder)

Eller tenker du på plass i stua (at det ikke er plas til alle dere der?)

Anonymkode: d5285...5a9

det er soveplasser det er manko på ja. De har bare to soverom inkludert sitt eget så det vil bli forferdelig trangt. Men den bekymringen tar jeg uansett ikke nå idag:)  Jeg har jo aldre slektninger, og det skader jo ikke å dele oss opp i et par dager. Jeg og barnet mitt kan jo feks sove hos min mormor. Hun har stort hus og plass til mange:) 

Anonymkode: c6f51...403

[AnonymBruker]

det er soveplasser det er manko på ja. De har bare to soverom inkludert sitt eget så det vil bli forferdelig trangt. Men den bekymringen tar jeg uansett ikke nå idag:)  Jeg har jo aldre slektninger, og det skader jo ikke å dele oss opp i et par dager. Jeg og barnet mitt kan jo feks sove hos min mormor. Hun har stort hus og plass til mange:) 

Anonymkode: c6f51...403

Det blir nok veldig bra!

 

Anonymkode: d5285...5a9

[AnonymBruker]

Jeg synes TS kun virker redd for å gi utrykk ovenfor samboeren sin. Hun er redd for at han skal bli sint. Og det at man er redd er aldri et godt utgangspunkt i et ekteskap. Jeg synes helt klart at TS skal si hva hun ønsker, og hvis hun ikke tørr å si det hun mener så er vel ikke forholdet liv laget i lengden uansett.

Anonymkode: cbe9f...945

[AnonymBruker]

nei jeg kan dessverre ikke trylle frem penger  

og ja, det hadde ikke vært annerledes om barnet mitt hadde vært hos oss. Fortsatt like dårlig råd. 

Jeg er student skjønner du. Og får ikke tak i nokndeltidsjobb. Bi låner penger av familien hele tiden. Nesten hver mnd. Har ikke nok til våre egne regninger enkelte ganger. 

Men sånn er det. Blir noen triste julefeiringen fremover. Er bare derfor jeg ønsker å gjøre den minst mulig trist for meg selv når jeg har sjansen. Drar jeg hjem så vil jeg kunne greie å feire jul uten at denne økonomiske bekymringen henger over meg 24/7.

 

Anonymkode: c6f51...403

Det er bra egoistisk av deg. Pengene du bruker på flybilletter kunne du heller brukt på julemat til dere, men er vel ok at samboeren din og barna hans spise kjøttboller, mens du slipper....

Anonymkode: 618c0...056

[SaKT]

Hvorfor kan du ikke heller prøve å fokusere på at du kan lage nye tradisjoner med mannen og barna hans? så neste år så fortsetter de tradisjonene med barnet ditt også. du sier du vil være med familien din....er ikke de familien din også?

 

[AnonymBruker]

Hei. TS her.

jeg skjønner dere ser på dette som egoistisk. Men helt ærlig så tror jeg ikke at barns hans bryr seg nevneverdig om jeg er til stede eller ikke. De synes det er litt trist at de ikke får feire jul sammen med sin stesøster, men meg er det faktisk ikke så viktig med. Jeg har ikke spurt dem, men jeg er ganske sikker på at de tenker sånn. Det er faren i hovedsak de er her for å feire julen sammen med. Ikke meg. 

Jeg får spandert flybillett. Eller så kjører jeg. Grunnen til at jeg ikke vil kjøre en hel dag med barna hans er pga mas. De blir utålmodige og det blir bare stress. Dessuten må de hjem til 3.juledag, slik at det blir nesten bare frem og tilbake-kjøring. Og jeg tror faktisk de da heller vil være hjemme i huset til faren. 

Til den som trodde det, så forventer jeg ikke at samboer skal feire jul med min familie annethvert år. Det var han som tok initiativet i fjor, så han hadde lyst til det selv. Han sa selv at det ville bli mer koselig det, enn å være alene her, siden hele hans familie skulle bort til andre slektninger. 

Men ja, jeg er kanskje litt ego. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske lei meg om han hadde fortalt til meg at jeg ikke var god nok å feire jul sammen med. Men jeg tenker sånn at når barns hans ikke bryr seg om jeg er der eller ikke, så greier han å overleve en jul iblant uten meg. Han har jo selv valgt å få barna sine, så han må jo regne med at ikke alt blir slik som han hadde tenkt hele tiden. Jeg må tenke sånn jeg også. Men nå er det heller ikke snakk om at jeg skal feire annenhver jul vekke fra dem. Jeg må oj en dag klippe den navlestrengen. Det et bare så vanskelig. Trist å ikke få være med farmor og besteforeldrene mine som alltid er sammen med minr foreldre på julaften. Jeg har vennene mine der hjemme. Vi bruker å samles i jula. Jeg har et søskenbarn jeg er gudmor til. Hun kommer jeg til å savne. 

Det som er det største grunnen her tror jeg er at jeg nesten ikke er hjemme. Jeg flytta så langt unna for kjærlighetens skyld, at vi ses ikke mer enn et par - tre ganger i året. Hadde de bodd her i nærheten hadde det jo ikke vært et like stort savn. Da kunne jeg jo besøkt dem i romjula. Dette har min samboer mulighet til, hvert år. Hele året. Han har dem rundt seg og de er tilgjengelige  hele tiden. Mens jeg ser mine foreldre på skype et par ganger i måneden. Jeg savner dem. Og jula for meg handler ikke bare om min egen familie. Men hele slekta. Søskenbarn, besteforeldre, søsken, foreldre, tante og onkler. Og ikke minst mine beste og nærmeste venner. 

Håper dere forstår meg. Men likevel, jeg føler meg rævva. Samboer idag sa ikke stort da jeg lufta tanken. Men så på han at han ble skuffa. 

Så nå ble jeg jo litt usikker. Jeg har ikke noe lyst til å skuffe han. 

Anonymkode: c6f51...403

Du er uten tvil den største egoisten jeg har hørt om. Du sier at du flyttet langt unna din familie for kjærlighetens skyld. Flyttet du også datteren din langt fra sin far for din kjærlighets skyld?

Du vrir det til at du ofret deg for å flytte til samboeren din og at han dermed bare må tåle at du er fullstendig drittsekk mot han og barna hans. 

Anonymkode: d8d08...8ab

[AnonymBruker]

det er soveplasser det er manko på ja. De har bare to soverom inkludert sitt eget så det vil bli forferdelig trangt. Men den bekymringen tar jeg uansett ikke nå idag:)  Jeg har jo aldre slektninger, og det skader jo ikke å dele oss opp i et par dager. Jeg og barnet mitt kan jo feks sove hos min mormor. Hun har stort hus og plass til mange 

Anonymkode: c6f51...403

Du vil virkelig ikke være sammen med stebarna dine du. Hvis din mormor har stort hus og plass til mange kan vel dere alle 5 sove hos henne den julen. 

Gjør din samboer en tjeneste å flytt hjem til mamman din. Hvem vil vel bo med en egoistisk mammadalt. 

Anonymkode: d8d08...8ab

[altflyter]

Syntes det er dumt av deg å reise. Barna hans er jo en del av familien, så hvilket signal sender du ut om du reiser fra dem? At de ikke er"gode nok" for deg? Jeg regner ikke med at det er det du tenker, men barna kan føle det slik. Det er ikke alltid like lett med mine og dine, men er man i et seriøst forhold, så må man ta hele pakken. Det er dårlig gjort å gjøre noe annet.

[Gjest Marillia]

Hvorfor kan du ikke heller prøve å fokusere på at du kan lage nye tradisjoner med mannen og barna hans? så neste år så fortsetter de tradisjonene med barnet ditt også. du sier du vil være med familien din....er ikke de familien din også?

 

Signerer denne! 

[Sølvi88]

Jeg feirer med mine foreldre, jeg sa fra til min kjæreste at jeg veldig gjerne ønsket det. Og at de kunne bli med om de ville. De valgte å feire med hans familie også drar jeg til min familie. Ingen sure miner  

[Sølvi88]

HERREGUD! For en tråd og så mye fiendtlige svar!! Det er ikke vanlig (utifra hva jeg vet) å bli sammen med noen og glemme familien sin "der hjemme". Det er en kabal som skal gå opp og alle skal ha noen og feire med. I mitt tilfelle har jeg to fantastiske foreldre som må sitte alene i jula uten foreldre, søsken, barn og barnebarn, hvis jeg ikke drar til de. Mine stebarn har sin far og besteforeldre og onkler og grandtanter og grandonkler og feire med, som de har hatt annet hvert år. TS har flyttet langt fra sin familie og savner de, jeg forstår deg så godt TS!!

Mine stebarn ser jeg annen hver uke hele året, mine foreldre ser jeg en helg i mnd, SÅKLART skal jeg feire jul med mine foreldre. Og jeg blir der fra flere dager før jul til flere dager etter jul. Mine foreldre som alltid har vært der for meg skal ALDRI trenge å feire jul alene. Og mine stebarn har sin familie, fra før jeg kom inn i bilde. De lider ingen nød. De vet at jeg er glad i dem selv om jeg feirer jul med mine foreldre. 

Så dra hjem til familien din TS, med god samvittighet! Alle her får det til å høres ut som om du etterlater mann og stebarn i nøden. Men han har familien sin, det har ikke du. Han kan mest sansynlig dra til foreldrene sine i jule, eller de komme til ham. Å skape en jul. Hva gjorde han før du flyttet inn? Satt alene med spagetti og barna? 

Og de som ikke har flyttet langt vekk fra familien sin vet ikke hva det betyr, de har ingenting de skulle ha sakt. Ikke døm andre før du har gått i deres sko!

[Ansjosen]

HERREGUD! For en tråd og så mye fiendtlige svar!! Det er ikke vanlig (utifra hva jeg vet) å bli sammen med noen og glemme familien sin "der hjemme". Det er en kabal som skal gå opp og alle skal ha noen og feire med.  (...)

Og de som ikke har flyttet langt vekk fra familien sin vet ikke hva det betyr, de har ingenting de skulle ha sakt. Ikke døm andre før du har gått i deres sko!

Jeg bor langt unna familien min. Og har svart tidligere i denne tråden at det kan være greit å tenke på disse tingene før det er slutten på november. Og det er veldig greit å ikke bli offeret når man har gjort ting ganske frivillig. 

Og nettopp fordi jeg bor langt unna snakket jeg med begge delene av familen om julefeiring i september. Hvem stiller opp hos mor og far? Er mor og far villig til å reise? Hva betyr det for samboer og hans barn at jeg deltar? Osv. Vi hadde en konstruktiv samtale om de menneskelige aspektene ved julefeiringen og landet sammen en avgjørelse. Uten at jeg spilte "stakkars meg som finner meg i så mye" kortet. Uten at samboer behøvde å mumle om hvor lite jeg bryr meg om hans familie og ingen behøvde å sukke fordi de ble helt alene. For meg blir essensen i denne tråden at man skyber alt potensielt vanskelig foran seg framfor å ta en diskusjon. Og da er det lett at alle andre feiloppfatter. og det tror jeg farger mange av svarene her. 

[Sølvi88]

Jeg bor langt unna familien min. Og har svart tidligere i denne tråden at det kan være greit å tenke på disse tingene før det er slutten på november. Og det er veldig greit å ikke bli offeret når man har gjort ting ganske frivillig. 

Og nettopp fordi jeg bor langt unna snakket jeg med begge delene av familen om julefeiring i september. Hvem stiller opp hos mor og far? Er mor og far villig til å reise? Hva betyr det for samboer og hans barn at jeg deltar? Osv. Vi hadde en konstruktiv samtale om de menneskelige aspektene ved julefeiringen og landet sammen en avgjørelse. Uten at jeg spilte "stakkars meg som finner meg i så mye" kortet. Uten at samboer behøvde å mumle om hvor lite jeg bryr meg om hans familie og ingen behøvde å sukke fordi de ble helt alene. For meg blir essensen i denne tråden at man skyber alt potensielt vanskelig foran seg framfor å ta en diskusjon. Og da er det lett at alle andre feiloppfatter. og det tror jeg farger mange av svarene her. 

Enig med deg. Jeg også tok denne samtalen for en stund tilbake. Det er mulig diskusjonen TS burde tatt, blir lakt sist i køen, det er veldig trist. Man bør forberede og planlegge når julen blir et slikt dilemma.

Men jeg føler ærlig talt at man har et ansvar for sine foreldre når man blir voksen. Ikke bare barn og stebarn og barnebarn osv. Man kan ikke bare glemme sine foreldre og prioritere sine nye familie, slik som mange skriver i denne tråden. I denne tråden får jeg inntrykk av at mange fikk seg ny familie og da var ikke den gamle familien noe gøy lenger. Foreldrene "våre" får gjerne ansvar for sine foreldre igjen, som kansje er handikappede, demente, senile, dårlig til beins osv osv. Demente, senile, osv er gjerne ikke like mobile som oss unge mennesker. Fortjener ikke disse menneskene like mye jul med sine barn og barnebarn som våre stebarn gjør? Stebarna har sin mor og sin far, sine besteforeldre og sine tanter og onkler. Hvorfor har stemødre/stefedre også blitt en eiendel som tilhører stebarna på familie-kos-dagene? Jeg kan bare prate for meg selv, men mine stebarn lider overhode ingen nød på julaften uten meg.

[AnonymBruker]

Hei. TS her.

jeg skjønner dere ser på dette som egoistisk. Men helt ærlig så tror jeg ikke at barns hans bryr seg nevneverdig om jeg er til stede eller ikke. De synes det er litt trist at de ikke får feire jul sammen med sin stesøster, men meg er det faktisk ikke så viktig med. Jeg har ikke spurt dem, men jeg er ganske sikker på at de tenker sånn. Det er faren i hovedsak de er her for å feire julen sammen med. Ikke meg. 

Jeg får spandert flybillett. Eller så kjører jeg. Grunnen til at jeg ikke vil kjøre en hel dag med barna hans er pga mas. De blir utålmodige og det blir bare stress. Dessuten må de hjem til 3.juledag, slik at det blir nesten bare frem og tilbake-kjøring. Og jeg tror faktisk de da heller vil være hjemme i huset til faren. 

Til den som trodde det, så forventer jeg ikke at samboer skal feire jul med min familie annethvert år. Det var han som tok initiativet i fjor, så han hadde lyst til det selv. Han sa selv at det ville bli mer koselig det, enn å være alene her, siden hele hans familie skulle bort til andre slektninger. 

Men ja, jeg er kanskje litt ego. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske lei meg om han hadde fortalt til meg at jeg ikke var god nok å feire jul sammen med. Men jeg tenker sånn at når barns hans ikke bryr seg om jeg er der eller ikke, så greier han å overleve en jul iblant uten meg. Han har jo selv valgt å få barna sine, så han må jo regne med at ikke alt blir slik som han hadde tenkt hele tiden. Jeg må tenke sånn jeg også. Men nå er det heller ikke snakk om at jeg skal feire annenhver jul vekke fra dem. Jeg må oj en dag klippe den navlestrengen. Det et bare så vanskelig. Trist å ikke få være med farmor og besteforeldrene mine som alltid er sammen med minr foreldre på julaften. Jeg har vennene mine der hjemme. Vi bruker å samles i jula. Jeg har et søskenbarn jeg er gudmor til. Hun kommer jeg til å savne. 

Det som er det største grunnen her tror jeg er at jeg nesten ikke er hjemme. Jeg flytta så langt unna for kjærlighetens skyld, at vi ses ikke mer enn et par - tre ganger i året. Hadde de bodd her i nærheten hadde det jo ikke vært et like stort savn. Da kunne jeg jo besøkt dem i romjula. Dette har min samboer mulighet til, hvert år. Hele året. Han har dem rundt seg og de er tilgjengelige  hele tiden. Mens jeg ser mine foreldre på skype et par ganger i måneden. Jeg savner dem. Og jula for meg handler ikke bare om min egen familie. Men hele slekta. Søskenbarn, besteforeldre, søsken, foreldre, tante og onkler. Og ikke minst mine beste og nærmeste venner. 

Håper dere forstår meg. Men likevel, jeg føler meg rævva. Samboer idag sa ikke stort da jeg lufta tanken. Men så på han at han ble skuffa. 

Så nå ble jeg jo litt usikker. Jeg har ikke noe lyst til å skuffe han. 

Anonymkode: c6f51...403

herregud ikke hør på de bitre damene her inne som mener man skal forkaste alt i livet for den nye kjæresten. Det er ikke sånn livet er. Jeg er selv gift og feirer aldri jul med min mann. Det gjør oss ikke til mindre gifte av den grunn. Det gjør ikke forholdet vårt dårlig. Og det gjør ikke oss til mindre oss. Det er bare slik vi har valgt å gjøre det.

SELVSAGT skal du reise hjem til familie og venner i jula! Samboer og barna hans og familien hans vil være der resten av året de. Familien din ser du sykt sjeldent. Synes det er mere egoistisk å ikke dra enn å faktisk reise jeg da. Tenk på hvor mange som kommer til å savne deg om du blir hjemme? 

Anonymkode: bba9a...9ae

[Atea]

Flytt jula til januar, da er det også salg overalt. Russerne feirer jul i januar.

Forstår ikke hvorfor dere ikke snakker med deres ekser og på vegne av barna blir enige om å skifte hvem de er hos i jula. Det har jeg måttet gjort, ikke fordi jeg ville hjem til min mors kjøkken, men fordi det var greiest for barna at de fikk mer felles. Jeg og eksen ble heldigvis enige.

Endret 30. november 2015 av Atea

[AnonymBruker]

herregud ikke hør på de bitre damene her inne som mener man skal forkaste alt i livet for den nye kjæresten. Det er ikke sånn livet er. Jeg er selv gift og feirer aldri jul med min mann. Det gjør oss ikke til mindre gifte av den grunn. Det gjør ikke forholdet vårt dårlig. Og det gjør ikke oss til mindre oss. Det er bare slik vi har valgt å gjøre det.

SELVSAGT skal du reise hjem til familie og venner i jula! Samboer og barna hans og familien hans vil være der resten av året de. Familien din ser du sykt sjeldent. Synes det er mere egoistisk å ikke dra enn å faktisk reise jeg da. Tenk på hvor mange som kommer til å savne deg om du blir hjemme? 

Anonymkode: bba9a...9ae

Hør på denne dama!! Jeg kunne ikke vært mer enig!

Til TS: Min far gråt i påska da jeg forklarte ham at bilen min hadde stoppet og jeg ikke fikk kommet på fjellet til de. Det er vår familietradisjon. Jeg flyttet langt vekk og ser de sjelden, så at jeg ikke fikk kommet i påsken tok han veldig tungt. Mine stebarn gråter aldri over meg, de har jo sine foreldre som tar vare på de og feirer julen og påsken med de. Så dra til familien din du! Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for! Kjæresten din har familien sin hele året, det er like mye deres jobb som din å ta vare på ham i jula.

Anonymkode: f2a64...57f

[Luckiness]

Synes du skal feire jul med din samboer og hans barn jeg. Det kan jo ende opp med at din samboer ikke gidder å feire jul med deg og evt ditt barn når hans barn er hos mor. Med mindre det er det du vil da. Trodde det var vanlig å feire jul sammen med samboer jeg og ikke gå til hver sitt på julaften. Du har også selv valgt å gå inn i et forhold med en som også har barn. Så å måtte forholde deg til hans barn og evt hans familie/barnets besteforeldre bør være kurant. Dette er også dine svigerforeldre. 

[AnonymBruker]

Hei. TS her.

jeg skjønner dere ser på dette som egoistisk. Men helt ærlig så tror jeg ikke at barns hans bryr seg nevneverdig om jeg er til stede eller ikke. De synes det er litt trist at de ikke får feire jul sammen med sin stesøster, men meg er det faktisk ikke så viktig med. Jeg har ikke spurt dem, men jeg er ganske sikker på at de tenker sånn. Det er faren i hovedsak de er her for å feire julen sammen med. Ikke meg. 

Jeg får spandert flybillett. Eller så kjører jeg. Grunnen til at jeg ikke vil kjøre en hel dag med barna hans er pga mas. De blir utålmodige og det blir bare stress. Dessuten må de hjem til 3.juledag, slik at det blir nesten bare frem og tilbake-kjøring. Og jeg tror faktisk de da heller vil være hjemme i huset til faren. 

Til den som trodde det, så forventer jeg ikke at samboer skal feire jul med min familie annethvert år. Det var han som tok initiativet i fjor, så han hadde lyst til det selv. Han sa selv at det ville bli mer koselig det, enn å være alene her, siden hele hans familie skulle bort til andre slektninger. 

Men ja, jeg er kanskje litt ego. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske lei meg om han hadde fortalt til meg at jeg ikke var god nok å feire jul sammen med. Men jeg tenker sånn at når barns hans ikke bryr seg om jeg er der eller ikke, så greier han å overleve en jul iblant uten meg. Han har jo selv valgt å få barna sine, så han må jo regne med at ikke alt blir slik som han hadde tenkt hele tiden. Jeg må tenke sånn jeg også. Men nå er det heller ikke snakk om at jeg skal feire annenhver jul vekke fra dem. Jeg må oj en dag klippe den navlestrengen. Det et bare så vanskelig. Trist å ikke få være med farmor og besteforeldrene mine som alltid er sammen med minr foreldre på julaften. Jeg har vennene mine der hjemme. Vi bruker å samles i jula. Jeg har et søskenbarn jeg er gudmor til. Hun kommer jeg til å savne. 

Det som er det største grunnen her tror jeg er at jeg nesten ikke er hjemme. Jeg flytta så langt unna for kjærlighetens skyld, at vi ses ikke mer enn et par - tre ganger i året. Hadde de bodd her i nærheten hadde det jo ikke vært et like stort savn. Da kunne jeg jo besøkt dem i romjula. Dette har min samboer mulighet til, hvert år. Hele året. Han har dem rundt seg og de er tilgjengelige  hele tiden. Mens jeg ser mine foreldre på skype et par ganger i måneden. Jeg savner dem. Og jula for meg handler ikke bare om min egen familie. Men hele slekta. Søskenbarn, besteforeldre, søsken, foreldre, tante og onkler. Og ikke minst mine beste og nærmeste venner. 

Håper dere forstår meg. Men likevel, jeg føler meg rævva. Samboer idag sa ikke stort da jeg lufta tanken. Men så på han at han ble skuffa. 

Så nå ble jeg jo litt usikker. Jeg har ikke noe lyst til å skuffe han. 

Anonymkode: c6f51...403

 

Er du sikker på at du egentlig vil være sammen med mannen? Det høres jo ikke slik ut. 

Anonymkode: f9054...b3c