Har mer lyst til å feire jul med foreldrene mine enn med samboer og barna hans. Kan jeg gjøre det?

[AnonymBruker]

Fra neste år så synes jeg dere burde endre på samværet sånn at dere har barna samtidig julaften og neste år er uten barna.. 

Og ja, ikke reis hjem til mor og far! Nå har du din egen familie, og den er med mannen din og deres respektive barn. Hva om han hadde dratt hjem til mor og far ifjor? De pengene du ville ha brukt på din flybillett kan du heller legge i god mat og snop sånn at dere har litt ekstra å kose dere med i romjula. 

Anonymkode: d6bc0...185

[AnonymBruker]

Hvorfor er du egentlig sammen med mannen? Det var første spm jeg begynte å lure på, og et konkret varselslys når du ikke ønsker å ha noe med familien hans å gjøre på juleaften.

Hans intensjoner er klare - selv om han sikkert syntes det var rart å bli med deg så ble han med fordi han elsker deg. Dine derimot...? Du ønsker ikke å lage nye tradisjoner med mannen, hva gjør du med han da?

Anonymkode: 11196...7fe

Hvorfor MÅ man lage nye tradisjoner? Er det så himla feil å ville feire jul med sin egen familie?  Ingen regel som sier man må feire jul med kjæresten og han sine barn.  At du mener ts bare burde slå opp med han pga hun vil være med sin familie er jo helt latterlig! 

Anonymkode: bdfef...251

[AnonymBruker]

I alt du skriver er det bare meg, meg, meg. Hva med din samboer? Han skal sitte alene i julen? Og spise billig mat, og kjede seg. Du skal bare dra fra han, og storkose deg, mens han har det fælt. Penger til fly har du? Men ikke mat.

Anonymkode: 291a7...6ff

Eh han kommer da ikke til å sitte alene. Han har barna og foreldrene!. Snakk om å overdrive da.

Anonymkode: bdfef...251

[teit1]

Hadde revurdert forholdet hadde jeg vært mannen til TS. Hvorfor kan du ikke bruke pengene du skulle bruke på fly tur/retur til mat i romjula da, siden det er noe du klager over. Og kan hende det blir "optimal" jul for deg med foreldrene til mannen din og hans barn også? Synes rett og slett du er egoistisk her. Man må gi og få i et forhold. I fjor var dere hos familien din, dette året feirer dere med mannen din sin familie. 

[Cata]

Hvorfor MÅ man lage nye tradisjoner? Er det så himla feil å ville feire jul med sin egen familie?  Ingen regel som sier man må feire jul med kjæresten og han sine barn.  At du mener ts bare burde slå opp med han pga hun vil være med sin familie er jo helt latterlig! 

Anonymkode: bdfef...251

Kanskje fordi at man i det man blir samboer eller gift har startet en ny familie? Ens gamle familie vil før eller senere slutte å eksistere siden foreldre har det med å dø og søsken gjerne gifter seg, blir samboere eller flytter av andre grunner, og da må man uansett lage sin egen tradisjon.

[Tabris]

Jeg for min del klarer ikke å forstå en slik tankegang. Selvsagt har jeg ingen problemer med å forstå at det er mest koselig og betyr mest å feire hos egen familie. Det er jo der man har alle minnene og all nostalgien. Men jeg kan ikke sette meg inn at man ikke ønsker å feire med samboer og hans barn. For meg er min samboer min nye familie, og det å feire med ham har forrang. 

Det å fokusere på egen familie og lage egne tradisjoner sammen er en del av det å bli voksen og forlate barnereiret. At du i tillegg tar for gitt eller forventer (slik det virker som) at han skal feire med deg og din familie når du har ditt barn synes jeg virker veldig egoistisk og rart.

Hvor lenge skal du fortsette slik? Når skal du fokusere på din egen familie og bli voksen?

[AnonymBruker]

Hei. TS her.

jeg skjønner dere ser på dette som egoistisk. Men helt ærlig så tror jeg ikke at barns hans bryr seg nevneverdig om jeg er til stede eller ikke. De synes det er litt trist at de ikke får feire jul sammen med sin stesøster, men meg er det faktisk ikke så viktig med. Jeg har ikke spurt dem, men jeg er ganske sikker på at de tenker sånn. Det er faren i hovedsak de er her for å feire julen sammen med. Ikke meg. 

Jeg får spandert flybillett. Eller så kjører jeg. Grunnen til at jeg ikke vil kjøre en hel dag med barna hans er pga mas. De blir utålmodige og det blir bare stress. Dessuten må de hjem til 3.juledag, slik at det blir nesten bare frem og tilbake-kjøring. Og jeg tror faktisk de da heller vil være hjemme i huset til faren. 

Til den som trodde det, så forventer jeg ikke at samboer skal feire jul med min familie annethvert år. Det var han som tok initiativet i fjor, så han hadde lyst til det selv. Han sa selv at det ville bli mer koselig det, enn å være alene her, siden hele hans familie skulle bort til andre slektninger. 

Men ja, jeg er kanskje litt ego. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske lei meg om han hadde fortalt til meg at jeg ikke var god nok å feire jul sammen med. Men jeg tenker sånn at når barns hans ikke bryr seg om jeg er der eller ikke, så greier han å overleve en jul iblant uten meg. Han har jo selv valgt å få barna sine, så han må jo regne med at ikke alt blir slik som han hadde tenkt hele tiden. Jeg må tenke sånn jeg også. Men nå er det heller ikke snakk om at jeg skal feire annenhver jul vekke fra dem. Jeg må oj en dag klippe den navlestrengen. Det et bare så vanskelig. Trist å ikke få være med farmor og besteforeldrene mine som alltid er sammen med minr foreldre på julaften. Jeg har vennene mine der hjemme. Vi bruker å samles i jula. Jeg har et søskenbarn jeg er gudmor til. Hun kommer jeg til å savne. 

Det som er det største grunnen her tror jeg er at jeg nesten ikke er hjemme. Jeg flytta så langt unna for kjærlighetens skyld, at vi ses ikke mer enn et par - tre ganger i året. Hadde de bodd her i nærheten hadde det jo ikke vært et like stort savn. Da kunne jeg jo besøkt dem i romjula. Dette har min samboer mulighet til, hvert år. Hele året. Han har dem rundt seg og de er tilgjengelige  hele tiden. Mens jeg ser mine foreldre på skype et par ganger i måneden. Jeg savner dem. Og jula for meg handler ikke bare om min egen familie. Men hele slekta. Søskenbarn, besteforeldre, søsken, foreldre, tante og onkler. Og ikke minst mine beste og nærmeste venner. 

Håper dere forstår meg. Men likevel, jeg føler meg rævva. Samboer idag sa ikke stort da jeg lufta tanken. Men så på han at han ble skuffa. 

Så nå ble jeg jo litt usikker. Jeg har ikke noe lyst til å skuffe han. 

Anonymkode: c6f51...403

[Gjest Dwight]

Hei. TS her. 

Anonymkode: c6f51...403

Jeg skjønner at det er sårt når familien bor så langt borte, men hans skal ikke "straffest" for de bor nærme. Feir julen med de i år, forsøk å hygg deg og ha som nyttårsforsett at du skal spare hver måned og reise hjem en helg annenhver måned. 

Endret 28. november 2015 av Dwight

[Momseguri]

Skjønner at det er kjipt for deg, men jeg syns allikevel du bør holde deg hjemme. Og selv om hans barn ikke gir uttrykk for det nå tror jeg absolutt de vil sette pris på at du er med dem i julen. Det vil styrke deres familiebånd at dere feirer jul sammen. Alle må en eller gang feire uten mor og far, og ja det er kjipt. Men sånn er det. Fokuser heller på å skape en koselig stemning hjemme hos dere, for det klarer du!

Også ville jeg kjørt hjem i og tilbragt romjulen med venner og familie.

[Ansjosen]

Klart du kan dra hjem
Det som taler mot at du skal dra er i min verden at du ikke sa ifra om dette i oktober, når det var mulig å få billige flybilletter, og samboeren din hadde tid til å fordøye det. Det andre jeg personlig ville funnet svært irriterende om du var min samboer er offermentaliteten din. "Jeg flyttet så langt for kjærligheten, jeg oftret så mye". Disse tingene er man som voksen i stand til å forstå når man gjennomfører de, og det er ikke slikt man skal dra opp i enhver situasjon man opplever som litt ekkel. For det er ganske tydelig at du opplever det osm litt ekkelt å skulle fortelle samboeren din dette, og dermed behøver å rettferdiggjøre deg selv. Slutt med det og kvinn deg opp og fortell at du skal dra, slik at han regner inn en mindre på middag for hele julen, og dermed kan kjøpe litt mer snop  

[EvaLena]

Nå som du så at han ble skuffet, så håper jeg du har såpass empati at du enten feirer jula med han eller går fra han. Jeg hadde ikke akseptert at du skal bare tenke på deg selv.

Barna hans vil helt klart reagere på at du ikke er der i jula og du er med på å ødelegge stemningen for de denne jula hvis du drar.

[Berit]

Når ikke hans barn viser at de bryr seg om at du er der, så ville jeg tatt det som en utfordring å gjøre det slik at de kom til å bry seg. Så klart klarer du det hvis du gjør en innsats. Alle barn liker oppmerksomhet, at du viser interesse for hva de liker, leker, er med dem, finner på morsomme ting. Jeg tror jeg hadde sett på det som enda viktigere at jeg var hjemme med kjæresten og hans barn dersom barna i forveien var likegyldig til meg.

Jeg pleier å si at hvis man bestemmer seg for å gjøre noe, så innstiller man seg deretter og går helhjertet og positivt inn for det. Ikke at man sier at egentlig så vil jeg ikke, men jeg gjør det likevel for din skyld osv... Man er positiv. F.eks kanskje din samboer egentlig ikke av hele sitt hjerte ville være med deg i fjor, eller på noe annet, men man innstiller seg og er positiv.

Enig med Ansjosen i at man ikke sier at man ofrer mye for en annen sin skyld. Hvorfor skal en si det? Gjøre seg selv snill, kanskje, og få den andre til å være takknemlig overfor deg. Er det en god følelse for deg, eller for han?

Det er mye mer hyggelig og tiltrekkende å være med personer som gleder seg over å være med på ting, ikke sier at det kun er for hans skyld. 

Er også enig i at du kunne reist når det betyr så mye, og da snakket om det for lenge siden, og spurt samboer. Det dreier seg om å være innstilt på å være positiv og ønske det beste for medmenneskene.

Endret 28. november 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg er voksen og får fort hjemlengsel til 'min' familie om 17 mai, nyttår eller jul osv er hos min mann sin familie. Han har et barn, jeg har ingen. 

Helt ærlig ville jeg fulgt magefølelsen om jeg var deg, gjør det du ønsker. Jeg er 25 og gråt 17 mai og jul når vi skulle feire hos hans familie. Dagene gikk til å smile høflig og komme meg gjennom dagen. Familien hans er hyggelig altså, men har en sterk relasjon til familien min og ønsker ikke å feire noe uten dem. 

Min mann er veldig fleksibel på slike ting, og har ingen problem med at vi feirer hos mine, så vi var med hans barn hos min familie i fjor (skal sies at vi er gift, så stebarn er veldig glad i mine). 

Anonymkode: 1cd16...b7b

[Gjest O.G.]

TS er nok ikke helt moden nok for samboerskap.

[Gjest C'est la vie:)]

TS er nok ikke helt moden nok for samboerskap.

Jeg forstår ts godt, samtidig som man i et forhold må gi og ta. Personlig synes jeg at det å feire med min manns familie er vanskelig, fordi jeg har sterke relasjoner til min familie og ønsker å være med dem i høytidene. 

Hun er nok moden nok, men er ukjent ved å skulle velge vekk familien sin for å feire med mannens. Det er nok noe ts blir mer vant til, om valget faller på å feire med dem. Om valget faller på egen familie, tror jeg nok at de to barna føler det vondt. For barnas del vil jeg anbefale å feire med dem og mannen. Sette egne følelser til side og vise at de er en familie. 

[Gjest O.G.]

Jeg forstår ts godt, samtidig som man i et forhold må gi og ta. Personlig synes jeg at det å feire med min manns familie er vanskelig, fordi jeg har sterke relasjoner til min familie og ønsker å være med dem i høytidene. 

Hun er nok moden nok, men er ukjent ved å skulle velge vekk familien sin for å feire med mannens. Det er nok noe ts blir mer vant til, om valget faller på å feire med dem. Om valget faller på egen familie, tror jeg nok at de to barna føler det vondt. For barnas del vil jeg anbefale å feire med dem og mannen. Sette egne følelser til side og vise at de er en familie. 

Mener du ja.

[AnonymBruker]

Synes det er egoistisk av deg å dra til familien på en annen kant av landet og la samboer og bonusbarn bli igjen. Jeg hadde blitt veldig skuffet, var jeg din samboer. Det sier mye om forholdet, synes jeg, og det virker ikke som du har en god relasjon til barna hans. Heller ikke at du er interessert i å forbedre den. Du sier barna sikkert ikke vil bry seg om at du drar, men du er den voksne her. DU valgte en mann med barn og DU er ansvarlig for å bygge en god relasjon med dine bonusbarn.

Anonymkode: 1b308...fba

[Gjest C'est la vie:)]

Mener du ja.

Ja, egentlig. At det vil være annerledes og uvant, ja, det vil det nok. Derfor jeg tror ts ønsker å bevare sine tradisjoner og reise til foreldrene. Men når man hoppet ut i det, så tror jeg hun vil vokse på det og ha en fin jul likevel. 

Første jula vekk fra egen familie slik jeg skjønner det, og det er ikke alltid lett å gi fra seg når man ikke vet hva man går til, men vet hva man kan forvente av egne tradisjoner. 

[Mis(s)Understood]

Hei. TS her.

jeg skjønner dere ser på dette som egoistisk. Men helt ærlig så tror jeg ikke at barns hans bryr seg nevneverdig om jeg er til stede eller ikke. De synes det er litt trist at de ikke får feire jul sammen med sin stesøster, men meg er det faktisk ikke så viktig med. Jeg har ikke spurt dem, men jeg er ganske sikker på at de tenker sånn. Det er faren i hovedsak de er her for å feire julen sammen med. Ikke meg. 

Jeg får spandert flybillett. Eller så kjører jeg. Grunnen til at jeg ikke vil kjøre en hel dag med barna hans er pga mas. De blir utålmodige og det blir bare stress. Dessuten må de hjem til 3.juledag, slik at det blir nesten bare frem og tilbake-kjøring. Og jeg tror faktisk de da heller vil være hjemme i huset til faren. 

Til den som trodde det, så forventer jeg ikke at samboer skal feire jul med min familie annethvert år. Det var han som tok initiativet i fjor, så han hadde lyst til det selv. Han sa selv at det ville bli mer koselig det, enn å være alene her, siden hele hans familie skulle bort til andre slektninger. 

Men ja, jeg er kanskje litt ego. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske lei meg om han hadde fortalt til meg at jeg ikke var god nok å feire jul sammen med. Men jeg tenker sånn at når barns hans ikke bryr seg om jeg er der eller ikke, så greier han å overleve en jul iblant uten meg. Han har jo selv valgt å få barna sine, så han må jo regne med at ikke alt blir slik som han hadde tenkt hele tiden. Jeg må tenke sånn jeg også. Men nå er det heller ikke snakk om at jeg skal feire annenhver jul vekke fra dem. Jeg må oj en dag klippe den navlestrengen. Det et bare så vanskelig. Trist å ikke få være med farmor og besteforeldrene mine som alltid er sammen med minr foreldre på julaften. Jeg har vennene mine der hjemme. Vi bruker å samles i jula. Jeg har et søskenbarn jeg er gudmor til. Hun kommer jeg til å savne. 

Det som er det største grunnen her tror jeg er at jeg nesten ikke er hjemme. Jeg flytta så langt unna for kjærlighetens skyld, at vi ses ikke mer enn et par - tre ganger i året. Hadde de bodd her i nærheten hadde det jo ikke vært et like stort savn. Da kunne jeg jo besøkt dem i romjula. Dette har min samboer mulighet til, hvert år. Hele året. Han har dem rundt seg og de er tilgjengelige  hele tiden. Mens jeg ser mine foreldre på skype et par ganger i måneden. Jeg savner dem. Og jula for meg handler ikke bare om min egen familie. Men hele slekta. Søskenbarn, besteforeldre, søsken, foreldre, tante og onkler. Og ikke minst mine beste og nærmeste venner. 

Håper dere forstår meg. Men likevel, jeg føler meg rævva. Samboer idag sa ikke stort da jeg lufta tanken. Men så på han at han ble skuffa. 

Så nå ble jeg jo litt usikker. Jeg har ikke noe lyst til å skuffe han. 

Anonymkode: c6f51...403

Kan dere møtes litt på halvveien tror du?

Julaften og noen av juledagene sammen med din samboer, hans barn og familie, og så flyr du hjem til din familie og feirer resten av romjulen og eventuelt nyttår sammen med dem?

Jeg har forståelse for hva du føler, og spesielt nå i mørke november når det nærmer seg 1ste søndag i advent. Mange av oss har bodd steder som har vært såpass langt unna det både foreldre og slekt. Og en gang er den første. Selv om man trives der man bor så er det rart første gangen det ikke lenger er mulig å se sin slekt oftere enn 1 - 2 ganger i året.

[AnonymBruker]

Til TS

Jeg har tenkt litt på det du sa om økonomien for Julen

Er dette noe som du og din samboer samarbeider om, og skriver dere budsjett?

Ettersom dere har så lite penger til mat, regner jeg med at dere har kuttet ut gavekjøp i år? Eller har dere eventuelt prioritert å kjøpe gaver, for så å ha så lite penger igjen til mat at dere må leve på hermetikk i Julen (som du sa)?

Jeg tenker at de fleste fornuftige og ansvarlige mennesker sørger for å ha penger nok til mat til sin familie, før gaver kjøpes.

 

Du nevner 2 grunner til at du ønsker å feire hos familien din i år: 1): Hvordan det blir best for deg, og 2): at dere har lite penger til mat. Er grunn nr 1 hovedgrunnen?

Anonymkode: d5285...5a9