Som Cata's dager går......

[Mel-anie]

Heisann Cata. :-)

Lest i dagboken din, og vil sende deg en hilsen og ønske om en god dag.

Ikke alt er like enkelt bestandig i denne travle verden. Tror det er viktig og stoppe opp og kjenn hvor man er i forhold til seg selv og andre. Mange av oss tror jeg ofte bare "eksisterer". Det er jo nå vi er til stede...i nuet.

Klem fra Mel-anie.

[Cata]

Ja jeg undres... Jeg gråter nesten aldri og nå har det rent en jevn strøm i snart to dager. Klarer å holde meg "tørr" foran PC'n og heldigvis på jobb. Klarte det også med stort besvær da jeg og MP3 var ute og gikk i kveld. Og det ser ikke ut til å stoppe med det første hver gang jeg reiser meg så bare siler det igjen. Må snart begynne å spise salttabletter for å erstatte salttapet.

Kan man ha kjærlighetssorg på forskudd, tro?? Er det slik at underbevisstheten forsøker å fortelle meg at nå er det "game over" for "vi"? Selv om vi koplet oss av MSN i rimelig fred og fordragelighet i går kveld. Eller holder jeg ganske enkelt på å bli sprø?

Jeg tror ikke jeg er deprimert. Det har jeg såvidt prøvd. Dette er sorg og sinne, tror jeg. Sinnet er rettet dels mot ham som ikke prøver og dels mot meg selv fordi jeg overreagerer. For det gjør jeg. Dette er ikke normal oppførsel for meg. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Jeg har vært ute i hardt vær før, og alltid har jeg kommet meg gjennom det fordi jeg har valgt en strategi for å overleve og jobbet meg gjennom det, og strategien har som regel lyktes. Men nå vet jeg rett og slett ikke. Jeg kan ikke påvirke ham og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg. "Gå fra ham, -dette fortjener du ikke" sier mine venninner.

Hadde det bare vært så enkelt. Men så lenge det er et snev av håp om at det kan ordne seg, så klarer jeg ikke. Ikke tale om. Det mest konstruktive jeg har kommet på er å legge inn et spørsmål til en psykolog på en helseside på nettet og beskrive situasjonen slik jeg ser den og så ber jeg om råd angående hvordan jeg best skal takle mine egne reaksjoner. Det er det smarteste jeg har kommet på så langt. Og så jeg som alltid har hatt motforestillinger mot psykologer. Men jeg trenger å føle at jeg gjør noe konstruktivt.

*sukk*

Jeg vil ha livet mitt tilbake. Tilbake slik det var. Helst som da vi var lykkelige og tilfredse sammen, men hvis det ikke går så vil jeg ha det tilbake slik det var da jeg var singel - men med selvfølelse og selvrespekt intakt.

Har noen en tidsmaskin å selge?

[Bettie]

Vi kunne ha spleiset på en tidsmaskin.

Jeg synes ikke det er så rart at du reagerer. Du har gått på tå-hev lenge nå, og du har satt dine egne behov til side for at å gi rom for ham - slik at dere skulle få tid tid dere etterpå. Det tar på mentalt å gå slik på vent.

Og så opplevde du at du ble sviktet - for en plen. Klart det gjør vondt.

I tillegg har du usikkerheten din - om du ønsker å satse videre eller ikke.

Jeg forstår ut fra det du har skrevet reaksjonen din, for på en eller annen måte må skuffelsen, kanskje sinnet og usikkerheten få utløp. Det er slett ikke sikkert det er en depresjon, bare en naturlig tristhet. Og det kan være vondt nok.

Det er lett å gi råd når man ikke har andres sko på - som at du er verd noe bedre. Men det er bare du som kan bestemme deg for hva du vil gjøre- Noen ganger kan det hjelpe å ha noen å snakke med for å sortere egne tanker og følelser. Både når man skriver og prater sortere man samtidig, og ofte blir det litt klarere hva man egentlig mener.

Jeg synes det er leit du har det vondt nå, for du har jo sett fram til denne tiden.

[Cata]

I tillegg har du usikkerheten din - om du ønsker å satse videre eller ikke.

Å, usikker er jeg ikke. Jeg ønsker å satse videre. Det er jeg nødt til, for jeg klarer rett og slett ikke å gi slipp slik jeg kanskje burde. Det er ikke mulig for meg. Selv på et så tidlig tidspunkt at vi bare var venner, klarte jeg ikke det. Ikke helt. Og på det tidspunkt ønsket jeg ikke engang noe forhold. Men jeg klarer ikke å slippe ham ut av livet mitt.

Og det skremmer meg, for ofte er det slik at man kun kan beholde noe(n) hvis man gir slipp.

Og jeg kan ikke det. Det er like umulig for meg som å stoppe å puste bare ved viljens makt. Jeg kan klare det en stund, men ikke hele veien.

Men jeg kan heller ikke holde et forhold i live alene....

Det må to til for å klare det.

[Bustetroll]

[Cata]

Jippi! Ingen tårer i dag. Og dessuten ble jeg møtt av god morgen melding på mobilen, -skrevet i en tidlig morgentime da mannen kom hjem fra avslutningsfest. Det hjalp. Ikke helt bra, men bedre. Og da jeg var ute og handlet kom det spørsmål om jeg kom innom og spiste middag med dem i dag. Og siden har vi gått tur.

Virker som om han "har tatt til vettet" litt nå når han har fått pustet ut. Så dermed ble jeg mer velvillig stemt og gikk hjem "tidlig", nåja, jeg sitter i allfall her nå.... sånn at han kunne få gjort litt i heimen utover kvelden. Dessuten var min skittentøyskurv full også, så jeg måtte gjøre en liten innsats på den fronten.

Gi og ta prinsippet er i bruk igjen - toveis. Og i morgen skal jeg hjelpe til med å få inn vinterveden.

Så ble det ikke fullt havari denne gangen heller, men det kommer vel flere kriser frykter jeg.

[Bettie]

Så bra, Cata.

Det er godt å bli møtt litt slik at gi-og-ta oppleves som to-veis.

Kriser vil man nok alltid oppleve i et forhold, men løser man dem, kan det være med på å styrke et forhold.

Godt å lese at du har det bedre.

[Bettie]

Innom med et ønske om at du får en fin fredagskveld.

[Bettie]

Håper du har hatt en fin helg.

[Cata]

*stønn*

Nå er jeg trøtt, ja. Har vært snill pike igjen og lagt i vei på "gjøre ting sammen" prosjektet med gubben. Fredag fikk vi saget og stablet et lass med ved. Lørdag begynte vi større runde med husvask, vindusvask og tepperens - riktignok avbrutt av grilling sammen med venninne av famiien og hennes unger. Og i kveld fortsatte vi med tepper og gardiner. Lenge siden jeg har hatt en sånn husligøkt, så det kjennes i kroppen at jeg har jobba. Men det har funket bra på kaloribalansen....

[Cata]

Det er blitt mindre av meg! Dagens veiing viste at det går i riktig retning - fikk til og med formaning om at det går for fort ned. Men det skyldes hovedsaklig at det ble litt feil første gangen jeg veide meg, for da gjorde jeg det med litt for mye klær på. Så dermed ble startvekta ca. 1 kg feil. Har vært flink og gått tur i kveld så til tross for at det ble litt for mange kalorier til middag, så har jeg havnet noenlunde rett i dag også. Men i kveld er jeg sulten. Får bare prøve og glemme det, -har ikke noe som egner seg som mellommål i skapet. Skal prøve å jevne det ut litt bedre i morgen.

[Bettie]

Så flink og standhaftig du er.

Ser ut til at du har hatt en arbeidsom, men fin helg.

[Gjest lillelou]

Hei,Cata!

[Cata]

Kan noen værsåsnill å få denne uka til å gå over? Fort? Dette er en av de pyton-på-jobb ukene der det veksler mellom å være kjedelig og gå i 110. I forrige uke satt vi og ble kjempeenig om noe jeg skulle jobbe med og i dag kom nytt stort "prosjekt" på banen. Håpløst. Av og til lurer jeg på om min arbeidsgiver bevisst prøver å få meg (og alle andre) til å være så ineffektive som bare mulig :klø: .

Jeg tror jeg er i stand til å ha mer enn en tanke i hodet ad gangen, men når alt jeg driver med skal ha førsteprioritet så blir det galt. For jeg kan ikke plassere ting pent i rekke og ta det etterhvert. Jeg jobber i en produksjonsbedrift og da styres ting ganske mye av rytmen i produksjonen. Og det igjen gjør det vanskelig å planlegge dagen fullt ut. For det er alltid noe som skjer. Og det er jo i utgangspunktet bra, men jeg skulle virkelig ønske at vi kunne få tid til å "lande" noen prosjekter før vi starter nye. De eneste gangene jeg får gjort noe nyttig (føler jeg) er når jeg glatt overhører det som burde vært gjort og setter meg ned og får avsluttet noen "gamle greier". Ellers synes jeg alt ligger på hyllen "venting".

Sitter forøvrig og har alene-kveld. Gubben er i bryllupsplanleggingsmøte med eks og det andre foreldreparet. Jaja, det må jo gjøres det også. Kun en måned igjen nå, så er det frustrasjonsmomentet unnagjort. :evil:

For et frustrasjonsmoment er det. Følte meg rett og slett edel da jeg hjalp til med storrengjøringa her i helga pga. at han skal ha gjester i hus til bryllupet. Skulle tro jeg har hatt mer kontakt med det barnet som skal gifte seg enn det dama til broren hans har hatt, f.eks. Og hun er jo bedt med.

Men her om dagen kom han inn på det at vi skulle gi gave sammen, -helt av seg selv og uten påtrykk fra meg. Så da er det litt lettere for meg å se stort på det og glede meg til feriehelga mi i stedet.

Og her en kveld da vi diskuterte det kommende studentlivet hans litt så begynte vi å se at her åpner det seg nye muligheter for helgene. Siden familien er i oppbruddsstemning og ungene flytter både hit og dit for å gå på skole de også, så kan det være at vi får litt mer "frihet" i helgene. Kanskje vi til og med kan reise bort en og annen gang. Og jeg kan komme på "hybelbesøk"

[Bettie]

Hybelbesøk høres spennende ut - og kan jo bli riktig romantisk.

Du er jammen edel. Vet ikke om jeg hadde stilt like velvillig opp til storrengjøring nei.

Jeg kan bli med deg på ønsket om at uka må gå fort, for da vil masse ubehag være over. Det er ille å få mange saker som alle har førsteprioritet på pulten. Blir fort litt mye når saker hoper seg opp uten å bli fullført. Jeg kan bli stresset av sånt.

Håper resten av uka blir bedre.

[Cata]

Off! marerittdag 1 unnagjort, -langt mindre marerittaktig enn fryktet. Kanskje det hjelper at sjefen er på tur sånn at det er mulig å få gjort ting i noenlunde rett rekkefølge?

Øyner håp om overlevelse denne uka også. I hvertfall hvis jeg ikke sulter i hjel. Slanking går fremover, men middagen ble visst i minste laget. Kjenner det er plass til mer. Men jeg får ikke mer mat, -ihvertfall ikke enda. Skal ut og gå tur og/eller vaske bil først. Må røre litt på meg i kveld også. Og bilen er møkkete igjen, så den fortjener litt shining.

Jeg kunne visst også trengt å bruke armer i stedet for bein i dag. Høyre side av nakken er gått sånn passe i vranglås og jeg regner med at det må litt bevegelse til for å låse opp. Hmmmmm.... :klø:

Fram og tilbake, fram og tilbake.....jo, jeg finner fram bøtta og går ut og vasker. Det gjør jeg, ja.

[Cata]

Blank bil igjen :-)

[Bettie]

Du er kjempeflink og standhaftig. Dette må bare gi resultater!

Godt at dagen på jobben ble bedre enn fryktet. Noen ganger er det godt å få sjefe selv, ja.

Blank bil - det hadde kanskje vært noe. Får se til helgen, for før rekker jeg det ikke.

[Bettie]

Håper du har hatt en god dag i dag.

[Cata]

Ååååh . 10 timers dag på jobb, men med venting innimellom så klokka ble over 10 før jeg kom hjem for alvor.