Gå til innhold

Sukkerkutter


Berit

Anbefalte innlegg

Har vært på trening. Og nå har jeg spist noe. Utrolig godt som alt smaker etter trening og når jeg har kuttet ut sukker. Da nyter jeg andre ting, ellers var det ofte sjokolade og andre sukker ting jeg nøt og helst ville ha.

I går på jobb var det en som tilbudte oss av sine delikate hjemmelavede sjokolade. Hun var stolt og virket glad for å dele med oss. Selvsagt synes hun det var veldig hyggelig at vi viste beundring og begeistring og skrøt hvor flink hun var.

Jeg mener at i sånne situasjoner skal man si tusen takk og ta imot en sjokolade og spise. Selv om man egentlig ikke vil ha sjokoladen. Men på en måte kan man si at jeg vil det, for jeg føler takknemlighet overfor hun som har gjort mye arbeid i det og vil dele med meg, og det er hyggelig å vise takknemlighet. Synes ikke du og det?

Så jeg har altså spist en liten rund sjokoladekule. Ikke at jeg synes det gjør noe i det hele tatt.

 

 

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skal ut og treffe venninner på byen i dag. De inviterer meg alltid med for å møte dem. Jeg takker alltid ja når jeg kan. Men selv tar jeg aldri initiativ til å treffes på byen. Jeg tar initiativ til å invitere dem hjem til meg på besøk, feiringer mm., men foretrekker å være et sted i rolige omgivelser. Liker heller å gjøre istand hjemme. Men klart vi må gjøre begge deler når noen foretrekker det ene og noen det andre.

Liker godt å være med dem. Så det er hyggelig å gå ut på byen for å være med dem. De synes det er så koselig å treffes på byen for en matbit eller noe å drikke, bare se på liv og røre, se på folkene eller møte folk. Synes også det er hyggelig å møte folk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger føler jeg at gnisten til min mann er helt borte. Det er veldig tungt og trist. Han er spydig og egoistisk til tusen noen ganger. Mens noen ganger er han snill og blid. 

Alle forhold har nedturer innimellom. Når jeg føler veldig nedtur, tenker jeg på akkurat det, og at det vil komme dager med oppturer igjen. Så jeg gjør aldri noe vesen av det. Det hjelper aldri. Jeg bare venter.

Mange ganger har jeg tenkt at jeg er veldig lei av å leve i forholdet. Jeg prøver å fortrenge de leie tankene og det at jeg synes synd på meg selv. Jeg vet det er mange som har det verre. 

Jeg har det veldig slitsomt med min mor. Men det er min feil at jeg føler det sånn. I hvert fall i det store og hele. Jeg tror at jeg er vanskelig å leve med for min mann pga det. Jeg vet ikke. Jeg føler mye irritasjon. Jeg føler sinne, men det har jeg for meg selv. Det hjelper ikke med sinne. Det blir bare mye verre. For jeg har vært sint for mange år siden da jeg var ung. 

Nå er jeg bare passiv sint, hvis det går an å si. 

Alle ser på meg som glad og sprudlende, utadvendt, hjelpsom, snill og forståelsesfull. Det er deilig å være det. Jeg har mange som er glad i meg. Det er fordi jeg er hyggelig, ler mye, utadvendt, hjelpsom.

Hvorfor er jeg det når jeg innerst inne føler ting så vanskelig?

Jeg passer godt på og tror jeg er flink til å aldri si noe som andre kan bli lei seg for eller bi såret over. Jeg tror jeg er flink til det, fordi jeg har kjent og kjenner så inderlig godt til den følelsen av å bli såret. Derfor er jeg så obs på at jeg ikke gjør det mot andre.

Jeg tror også det er en "overlevelseteknikk" at jeg utad er så glad og virker lykkelig. For det hjelper veldig. Det er akkurat som det faktisk blir sant.

 

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. juledag

Skal ingenting i dag. Passer meg bra. 

@ambivalentReaction, jeg har jogget ute i dag, faktisk for første gang. Tror jeg kommer til å fortsette med det. Noen ganger gåturer. Noen ganger joggeturer. 

Ellers for det meste bare slappet av. 

Fikk en liten eksklusiv sjokolade konfekt eske i julegave. Serverte den på julaften. Det ble bare litt under halvpaerten spist opp, dvs noen få biter, og jeg tok ikke en eneste. Men i dag tenkte jeg at jeg måtte smake, hadde vel bare angret hvis jeg ikke hadde tatt en eneste før den ble tom. De var himmelsk gode, og klarte ikke nøye meg med en. Så den ble tom ganske kjapt  :ph34r:

Men igrunnen like greit, for det frister meg ikke mer med utskeielser. Nå gleder jeg meg til hjemmelvet pasta med hjemmelavet tomatsaus med andre grønnsaker i. Og deilig salat med masse rå presset hvitløk i virgin olivenolje og lime.

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min mann synes jeg er en drittkjerring, en idiot, en person som ingen vil ansette i en jobb, helt udugelig.

Jeg vet jo jeg ikke er det, men det er forferdelig trist og kjedelig i det lange løp å høre på av sin mann. Han mener jeg trakker ned på han fordi når han gjør seg selv så stor og driver med selvskryt og sier at han vet best og er best, så blir jeg noen ganger provosert og sier på hånlig, men rolig måte" er du den beste?". Det skjedde dessverre i kveld, og han ble så sint og lirte av seg så mye negativt om meg at jeg sitter bare her med tårer som presser på innimellom. Ikke pga ordene. Det har jeg hørt så mange ganger av han, men fordi alt er så trist. Trist at han jeg er gift med er sånn.

Jeg prøver å legge til rette for at det kan bli en positiv nyttårsaften. Sier at vi kan legge det negative til side, og bare snakke positivt. Han sier det er for sent. 

Han har bare drukket litt under en flaske rødvin (1 flaske minus 1 - 2 glass) + to glass portvin. Tenkte egentlig at det var lite, men er det det? Kanskje det er derfor han sier så mye negativt. For det er veldig rart at han sier sånne ting som setter han selv i så dårlig lys. Han er en veldig dyktig forretningsmann og har med mange mennesker å gjøre. Og han er flink mange ganger da i kommunikasjon. Derfor er det utrolig rart at han oppfører seg så nedlatende mot meg. Jeg ser ingen forklaring på det i det hele tatt. Jeg er en sterk person som klarer meg fint med god selvtillit på mange måter. 

Det er mye som gjør at jeg ikke går. Føler jeg må nesten skrive en hel bok om det for å uttrykke hvorfor det og kunne få andre til å forstå det.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke hva jeg skal si. Vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg.

Når min mann våkner lager jeg frokost til oss. Det har jeg gjort hver dag alltid siden vi kom sammen for mange år siden, så sant  vi er hjemme begge to. Sev om jeg har følt meg veldig trakket på og urettferdig behandlet. Jeg har brukt mange krefter mange ganger på å "glatte over" problemer og starte på ny frisk med godt humør. Være den snille, blide og velmenende. 

Men er det egentlig riktig? Men jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal være. Føler det ikke gjør saken noe bedre at jeg går rundt og viser misnøye og at jeg er lei mg. 

Men når han har kallt meg så mye stygt og omtalt meg stygt i går kveld, hva da nå? Ikke sa han godt nytt år. 

Da han gikk og la seg sa han god natt. Valigvis svarer jeg. Men det kom ikke en lyd fra meg. Jeg klarte ikke å si noe. 

Jeg tror han drakk for mye i går kveld. Jeg tror han drakk mer enn jeg trodde. Jeg vet ikke.

Det er fristende å late som det ikke skjedde noe i går, at han ikke sa det han gjorde. Jeg har handlet slik så mange ganger før. Det har på mange måter vært greit nok. Han sier svært sjelden at han har sagt noe galt og beklaget seg. Men det har hendt. 

Det er merkelig at i sånne situasjoner der jeg føler det er han som har sagt mye uakseptabelt og sårende ting, så kan han oppføre seg arrogant dagen etter. Han er liksom sur og mutt. Spør jeg hvorfor han er det, så kan han svare at jeg oppfører meg så dårlig, at min forkvaklete familie har ødelagt meg og at det ikke er rart at jeg er så forkvaklete selv. Han mener jeg er preget av janteloven som sier at man ikke skal tro at man er noe, og at jeg mener at det gjelder han og alle.

Mulig han har rett. Jeg gjentar meg selv ved å rose og støtte han hvor flink han er. Sier at jeg virkelig mener det. Men sier at jeg, ja, har problemer med å høre andre skryte av seg selv og sier at de er best, Har snakket med han om at han heller ike liker å høre på folk som sier de vet best og gir inntrykk av at de er verdens mester. Han misliker å være med sånne personer, men mener selv at han ikke er slik. 

Uff, for noen tragiske små bagateller egentlig i livet. Unødvendige problemer, tenker jeg. Kan man ikke bare godta hverandre. Det er det jeg alltid har gjort, glattet over. I dag følte jeg at jeg ikke orket det. Men det hjalp å skrive. Hvorfor ikke bare selv i hvert fall være den som vil den andre sitt beste. Jeg vil gjøre det. Jeg vil gjøre det beste jeg kan for at han skal ha det fint. 

Denne problematikken har gjentatt seg mange ganger i forholdet. Mange ganger lar jeg meg ikke provosere når han legger ut hvor flink han er og for en håpløs familie jeg har. Da går det jo egentlig greit. Bare at jeg blir såret oig mister litt av gnisten til min mann. Men jeg kan prøve å heve meg over det. Faktisk er det kanskje han som er mest lei og har problemer.

Noen ganger har jeg tenkt, også i dag, at utifra det han sier om meg så er det beste for han å gå fra meg. Men jeg vet at det ikke er det beste for ham. Men skulle egentlig ønske at han gjorde det. 

Jeg kan ikke ta skrittet å gå. Da får jeg skylden for å ødelegge ekteskapet og så mye med hensyn til andre familiemedlemmer. Det høres ut som jeg er feig som ikke vil påta meg skyld. Men det er ikke bare det å få skylden, men at så mange mennesker da blir berørt så forferdelig. Derfor vil jeg ikke at han heller skal ta skrittet. Så det blir vel heller egentlig ikke at jeg vil det.

Kan ikke vi mennesker bare gjøre det beste t av det og klare det. Jeg har lykkelige stunder. Noen ganger ulykkelige stunder. Men sånn hadde jeg vel hatt de fleste situasjoner. Har ikke de fleste det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hells bells

:hug: skal følge med på dagboka di,du skriver veldig bra, mange tanker surrer rundt i hodet mitt. Er nok enkelte ting som vi ikke har lyst til å innrømme for oss selv. Men erfaringsmesssig så er det heldigvis oppturer etter nedturene.

Kostholdsmessig så har jeg også kuttet sukker. Må bare få begynt å gjøre noe,syns jeg har blitt altfor   'slaskete', så nytt år, nye muligheter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, hells bells skrev:

:hug: skal følge med på dagboka di,du skriver veldig bra, mange tanker surrer rundt i hodet mitt. Er nok enkelte ting som vi ikke har lyst til å innrømme for oss selv. Men erfaringsmesssig så er det heldigvis oppturer etter nedturene.

Kostholdsmessig så har jeg også kuttet sukker. Må bare få begynt å gjøre noe,syns jeg har blitt altfor   'slaskete', så nytt år, nye muligheter :) 

Tusen takk for at du sier det. Du må veldig gjerne skrive om tankene dine som surrer rundt i hodet ditt. Det er godt å dele tanker med noen. Jeg har vært gift i 16 år. Har i perioder alltid opplevd situasjoner der han er hissig og spydig, trakker ned på meg, de fleste venner av meg og ikke minst familien min. Men så kan han også være veldig høflig, omgjengelig, sympatisk og flink. Veldig rart, for de to personligheter kolliderer jo så med hverandre. Det er faktisk ikke til å tro for utenforstående.

Lenge, i mange år, var det tungt i perioder, fordi jeg følte meg som en mellom mann mellom min mann og mine foreldre. Også noen ganger mellom min mann og venner. Det handlet om at jeg følte at jeg ville/måtte være den som ryddet opp. Jeg ville at mine foreldre skulle like min mann, og derfor skjulte jeg for de eller f.eks laget unnskyldninger for ham hvis det var noe han ikke ville. Og jeg ville at min mann skulle like mine foreldre og mine venner. 

Men en dag for noen år siden var vi på middag der. Jeg skrev faktisk om det i en tråd her. Det forandret ganske mye for meg. Til det positive til slutt.

Min far sa noe spøkefullt. Det var tåpelig sagt, men tydelig hans form for humor. Min mann reiste seg fra bordet, hisset seg opp, sa noen frekke ting, og gikk i sinne. Min far unnskyldte seg til han, men det var for sent.

Min mor, far og jeg satt igjen tause. Jeg tenkte på hvordan jeg kunne "redde" denne situasjonen uten at mine foreldre skulle merke at han var så vanskelig. Men jeg kunne ikke det denne gangen. De opplevde det jo selv.

Denne kvelden snakket vi om mye, og det kom frem at de visste at han kunne være vanskelig. De sa de ofte tenkte på meg og at jeg ikke hadde det så enkelt med min mann alltid. De vvisste han var vrien og hissig, sta og ufin.

Egentlig ble jeg lettet. Jeg følte som om det gikk "hull på en ballong" i meg. Det var ikke mitt ansvar å beskytte hans væremåte. Han har ansvar for det han foretar seg. Ikke meg.

 

Men jeg tror vi har en drøm om at vi lever det perfekte livet, og vil vise verden at vi gjør det. Kanskje fordi at om vi får andre til å tro at vi har det "perfekt", så vil det få oss til å tro det selv også?

Det handler også om at vi ikke har lyst til å innrømme noe for oss selv, som du sier. Vi vil ikke se det. 

Men vet du, det er en god ting på mange måter. Man skal selvfølgelig innrømme ting. Men ikke fokusere så mye på det. Det hjelper ikke å hele tiden ville se det negative. Det hjelper å ville se det positive. 

Derfor føler jeg det er litt dumt å skrive ned disse negative tingene jeg har rundt meg. Jeg føler livet blir lettere når jeg ikke gjør det. Men samtidig er det godt å skrive ned tanker både om det ene og det andre. Disse leie episodene vi har i hjemmet snakker jeg ikke med noen om. 

Jeg kan ikke si det til noen. Jeg har gode venninner. Men dette er ikke noe hyggelig å snakke om. Dessuten vil jeg at de skal ha best mulig inntrykk av min mann. Dessuten har vi mye godt. Vi har mye felles interesse. Han er dyktig og ærlig. Veldig pliktoppfyllende og presis. Faglig veldig flink.

Jeg finner ikke den tråden jeg skrev for lenge siden, ellers hadde jeg linket til den.

Spennende at du også har kuttet ut sukker. Jeg føler meg så mye bedre i kroppen. Jeg har mer kontroll og føler meg mer i balanse. Det liker jeg veldig godt.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

When the winds of change

blow, some people

build walls and

others build windmills

 

Det er vel mye sant i det. Jeg synes dagene går veldig greit. Dagene bare går. Gjøre det beste ut av alt.

Husker godt om en som fortalte at om han hadde problemer, tok han det ikke så høytidelig. Neste år var det nye problemer som kvernet i tankene, og det han hadde nå var forbi og glemt. Det bet jeg meg godt merke i. Hva er vits å legge så mye negativ energi i problemene; ingenting. Det eneste er at man kaster vekk tid til ingen nytte.

Spiste noe sukker på nyttårsaften, men ingenting i 2016. 

Laget meg sjokoladekake i dag. Min egen oppskrift, men selvfølgelig inspirasjon fra andre oppskrifter. Ingen tilsatt sukker eller annen søtningsmidler enn dadler og gulrøtter og ekte vaniljepulver. Kakaoen er økologisk rå kakaopulver. Det er så godt, og gjør så godt for kroppen. Rå kakaopulver er pulveriserte kakaobønner. Ikke varmebehandlet eller behandlet på annen måte enn at kakaobønnen er pulverisert.

Den ble faktisk så god at kanskje de som er vant med sukker i kaker liker den også. Men jeg vet ikke. Den er ikke direkte søt, men litt pga dadlene. 

Jeg likte den så godt at jeg har spist 4 kakestykker med litt krem. 

 

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet er kanskje ikke alltid en fest, 

men mens vi er her

kan vi like godt danse

 

Jeanne C. Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

It all begins and ends

in your mind. What you

give power to has power

over you, if you allow it.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 2 uker senere...

I går lavet jeg en sjokoladekake bestående kun av modne bananer, raw kakaopulver og mandelsmør. Var litt skeptisk med bare de ingerediensene, men jeg synes de ble kjempe gode. Dvs de ble myyye bedre neste dag ut fra kjøleskapet. Spiste faktisk opp alt som var igjen, dvs 4 litt små stykker.

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig som tiden bare går og går uten at man alltid er like flink til å legge merke til det (?). 

Glad det er våren som kommer oss snart i møte. Så deilig å gå lettere kledd, ikke fryse i kaldt vær, barfot i sandaler til sommeren....herlig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

I går var jeg ute med noen venninner fra skoletiden for over 20 år siden. 

Hun ene hadde mistet kjæresten og samboeren sin som hadde dødd av kreft for under 2 år siden. Han hadde tidligere vært gift og hadde barn som nå var blitt i begynnelsen av 20 årene. 

Da samboeren døde gjorde hans barn krav på deres hjem hvor hun og samboeren hadde bodd sammen i mange år. Til og med møbler, service, tepper, bilder som de felles hadde vært på reiser og kjøpt, sa barna var deres. Hun fikk ikke noe som helst.

Hun bodde nå hjemme hos sine gamle foreldre som trengte hjelp til mye. Hun orket og ville ikke gjøre krav på noe som helst som hun mente var hennes, men som samboerens barn mente hadde vært farens og derfor deres nå.

Hun bablet sånn i vei med dette at de andre kom nesten ikke til ordet og fikk sagt noe. Hun hadde sikkert stort behov for å snakke, men det var da litt synd for alle de andre. Jeg hadde ikke noe problem med det, uten at jeg ville også høre hva de andre har å si. Jeg prøvde å stille spørsmål til de andre, men det var såvidt de fikk si noe før denne snakker videre om hvor forferdelig og urettferdig hun hadde blitt behandlet.

Trist treff, egentlig. Synes så synd på hun som snakket og hadde mistet samboeren. Uff, føler meg litt egoistisk, men hadde jo gledet meg og pyntet meg til å treffe disse venninnene ute på restaurat, kose oss med litt vin, mimre om gamle dager, le og hygge oss. Men så ble alt bare trist stemning, og alt dreide seg om henne. Ja, ja, hun hadde vel behov. Men føler det blir lenge til neste treff. Vi sees så sjelden. Kanskje ikke så rart?

Burde man ikke være mer munter når man skal treffes mange sammen hvor mange ønsker det skal være et hyggelig og koselig treff?

 

Endret av Berit
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 18.2.2016 at 10.11, Berit skrev:

I går lavet jeg en sjokoladekake bestående kun av modne bananer, raw kakaopulver og mandelsmør. Var litt skeptisk med bare de ingerediensene, men jeg synes de ble kjempe gode. Dvs de ble myyye bedre neste dag ut fra kjøleskapet. Spiste faktisk opp alt som var igjen, dvs 4 litt små stykker.

Høres utrolig kvalmende ut. Hvordan lavet du det? Nysgjerrig nok til å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Høres utrolig kvalmende ut. Hvordan lavet du det? Nysgjerrig nok til å prøve.

Jeg tror kanskje at du ikke synes det er godt siden du synes det høres kvalmende ut. Det er ikke vanlig smak på det man forbinder med sjokladekake. Husk at de er bedre neste dag. 

Jeg sender deg det jeg tok utagangspunkt i. Men tok sånn ca mål. 

http://thebigmansworld.com/2015/10/05/healthy-3-ingredient-flourless-brownies/

Jeg stekte dem på 180 grader i 20 minuter. Synes 20 mnutter ble passe. Har laget de 2 ganger.

Når jeg nå skulle søke opp oppskriften gjen, kom det mange andre enkle oppskrifter på sjokoladekake med få ingredenser. Du kan jo søke og se på andre, du og hvis du vil.

 

Endret av Berit
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Berit skrev:

Jeg tror kanskje at du ikke synes det er godt siden du synes det høres kvalmende ut. Det er ikke vanlig smak på det man forbinder med sjokladekake. Husk at de er bedre neste dag. 

Jeg sender deg det jeg tok utagangspunkt i. Men tok sånn ca mål. 

http://thebigmansworld.com/2015/10/05/healthy-3-ingredient-flourless-brownies/

Jeg stekte dem på 180 grader i 20 minuter. Synes 20 mnutter ble passe. Har laget de 2 ganger.

Når jeg nå skulle søke opp oppskriften gjen, kom det mange andre enkle oppskrifter på sjokoladekake med få ingredenser. Du kan jo søke og se på andre, du og hvis du vil.

 

Takker, det er godt mulig du har rett. Men det skader vel ikke å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...