AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #81 Skrevet 5. desember 2015 Hei ,Jeg er også uføretrygdet.Jeg bor i buskerud .Kanskje du har lyst til å bli kjent?Jeg er ei jente i midten av 30 årene .Savner venner å finne på ting med.Hei! Bor ikke i nærheten...Har du hatt lignende utfordringer som diskuteres her i tråden? Anonymkode: 95f82...36d
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #82 Skrevet 5. desember 2015 Men spør ikke folk hvorfor ikke eller hva jobber du med? Jeg opplever at folk er veldig nysgjerrig.Anonymkode: cbdec...cb1Dette opplever jeg også (som studerer og ikke er ufør). Nesten plagsomt nysgjerrige, så jeg har vanskelig med å forstå at det gjerne kan oppleves som et avhør for dere som har falt utenfor arbeidslivet. Enkelte eier ikke sosiale antenner og graver og graver. Anonymkode: 2611c...b49 1
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #83 Skrevet 5. desember 2015 En venninne av meg har blitt ufør etter mange år i jobb,hun skammer seg så mye at hun lyver og sier at hun jobber i sitt gamle yrke for å slippe flere spørsmål, og ikke minst slippe å blottlegge seg så mye. Veldig trist, for hun er en meget oppegående og flott jente,hun nektet i flere år å ta imot uføretrygd, selv om hennes sykdomshistorie over flere år førte at hun stadig måtte bli sykmeldt. Da hun måtte ta imot uføretrygd ringte hun meg gråtende, det var et kjempenederlag for henne, samtidig som hun fikk dårlig samvittighet fordi hun gråt siden hun var så heldig å bo i et land hvor man kunne få støtte hvis man ble syk. Tror det er mange som er uføretrygdet som har de samme følelsene som henne. Det er ikke kjekt å ha god utdannelse og så må man slenge inn håndkleet i altfor ung alder.Anonymkode: a4634...ce8Trist lesning. Anonymkode: 2611c...b49
Sjay Skrevet 5. desember 2015 Forfatter #84 Skrevet 5. desember 2015 Trist lesing, men kjenner meg veldig igjen. Man føler skam og det er tøft. Man føler at man ikke bidrar med noe i samfunnet. At folk ser ned på deg og mener du er lat fordi du er uføretrygdet. Tror meg, har fått høre jeg er lat, snylter, tullesykdom osv. Det er jo bare å ta seg sammen. Hvis jeg kunne bytta med en som jobber., så hadde jeg gjort det. Uten tvil. Anonymkode: cbdec...cb1Det handler mye om verdiene i samfunnet vårt. Det er mye "måling av muskler" i møtene mellom mennesker i form av hvilken utdanning, jobb, sosial status eller kapital man kan smykke seg med. Det ser ut til å være det viktigste for mange, og blir forvekslet med en persons identitet eller verdi. 2
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #85 Skrevet 5. desember 2015 Jeg er arbeidsledig og skammer meg veldig og kjenner på det samme som TS. Noen ganger har jeg faktisk ønsket at jeg heller var ufør (selvsagt ønsker jeg ikke å være ufør!), bare for å ha en skikkelig grunn til at jeg ikke har jobb. Arbeidsledige blir ofte sett på som snyltere og holdningen "man får seg jobb hvis man virkelig vil" er ganske vanlig. Jeg unngår en del sosiale settinger for å unngå "hva jobber du med?"-spørsmålet. Jeg var den mest skoleflinke på trinnet/kullet mitt i alle år og så har jeg endt opp som arbeidsledig - det er veldig flaut! På Face har jeg ikke endret status på den siste jobben min, så de fleste tror nok jeg jobber der fortsatt. Utover det forteller jeg ikke til flere enn de aller nærmeste at jeg ikke har jobb. Heldigvis har ingen nye bekjentskaper spurt så langt. Anonymkode: 0263b...b26
Sjay Skrevet 5. desember 2015 Forfatter #86 Skrevet 5. desember 2015 Jeg fyller dagene mine med håndarbeid og baking og slikt, de dagene jeg har ork til det. Det hender også at jeg spiller dataspill, men det går mer i perioder. Jeg leser en del bøker og hører på lydbok, da hender det også at jeg kan slappe av. Ellers går jeg også turer rundt omkring i nærområdet.Ellers føler jeg at innlegget ditt beskriver min hverdag veldig godt, og jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre med skammen. Jeg blir trist hver gang jeg tenker på at jeg ikke har noen gode venner lenger, samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal få det heller. Alle samtaler jeg har gjør meg usikker, jeg føler at alt jeg sier er skikkelig uinteressant for alle andre. I tillegg sliter jeg med å formulere ordentlige setninger hvis jeg er veldig sliten, noe som fører til at jeg trekker meg inna når det er slik.Gjør en del lignende ting som deg. Mye av energien min går til å få hverdagen til å gå rundt. Jeg prioriterer mye plikter når jeg har energi, fordi det hoper seg opp når man ikke har et jevnt funksjonsnivå. Det kan dessverre bidra til en ond sirkel der det blir lite fokus på hygge og livskvalitet.Personlig savner jeg veldig å være en del av noe, noe som skaper rammer, som er organisert av noen andre enn meg selv. Dagene flyter litt over i hverandre og det kan være vanskelig å se sin egen innsats. Mitt inntrykk er at folk som er syke og/eller uføretrygdet er fightere som kjemper sin personlige kamp hver eneste dag, og yter etter beste evne med sine tilmålte krefter og energi. Men at mange sliter med å føle at de strekker til.
Sjay Skrevet 5. desember 2015 Forfatter #87 Skrevet 5. desember 2015 Jeg er arbeidsledig og skammer meg veldig og kjenner på det samme som TS. Noen ganger har jeg faktisk ønsket at jeg heller var ufør (selvsagt ønsker jeg ikke å være ufør!), bare for å ha en skikkelig grunn til at jeg ikke har jobb. Arbeidsledige blir ofte sett på som snyltere og holdningen "man får seg jobb hvis man virkelig vil" er ganske vanlig. Jeg unngår en del sosiale settinger for å unngå "hva jobber du med?"-spørsmålet. Jeg var den mest skoleflinke på trinnet/kullet mitt i alle år og så har jeg endt opp som arbeidsledig - det er veldig flaut! På Face har jeg ikke endret status på den siste jobben min, så de fleste tror nok jeg jobber der fortsatt. Utover det forteller jeg ikke til flere enn de aller nærmeste at jeg ikke har jobb. Heldigvis har ingen nye bekjentskaper spurt så langt.Anonymkode: 0263b...b26Jeg syns det er både godt og vondt å se at så mange kjenner seg igjen i det jeg forteller. For min del har spørsmålet og problemstillingen vært der helt fra sykemelding til rehabiliteringspenger til AAP, utprøving av tiltak, osv. Det har fulgt meg i årevis og vært et lite helvete å forholde seg til...! Mitt sosiale liv har lidd og de nære relasjonene har latt vente på seg.Man føler man har en hemmelig, en feil ved en selv, og man skaper store murer rundt hjertet sitt der ingen slipper inn. Man mister lettheten i sosial omgang og tenker alltid på om vedkommende vil akseptere hele deg og kunne stoles på.Forstår godt at problemstillingen er aktuell for en arbeidsledig også. Kjipt at det skal føles sånn her.... 2
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #88 Skrevet 5. desember 2015 Folk flest spør hva du driver med som en åpning til samtale. Det er et helt ok spørsmål som de kan følge opp, uten å gå for mye inn i det personlige. Og for de fleste er det og greit å svare på. Så man skal ikke gå rundt å tenke at folk vil en vondt, dømmer en el.l. Som regel er alle bare ute etter en ok samtale. Nordmenn er spesifikt ute etter å få til en samtale som er minst mulig klein, fordi nordmenn er sosialt litt inkompetente.I disse dager, der juleselskapene herjer, kjenner jeg og på denne problemstillingen. Jeg kommer fra et miljø som er veldig ressurssterkt der mine foreldres venner alle har barn på min alder som utretter mye. Fredrik skapte et patent på NTNU som han solgte for 50 mill. Emilie kom med på landslaget i roing, som hun balanserer med jusstudiet. Ada har fått jobb på ambassaden i Paris. Det skal med andre ord ikke mye til for å føle seg litt stresset. Jeg har slitt mye med studiene, studiemiljø og fokus, og er som resultat forsinket i studiene. Nå er jeg i en alder der jeg burde vært ferdig med master, men forstatt repeterer fag for å bli ferdig med bachelor. Jeg er dritt lei å korrigere familiemedlemmer når de antar "det er masteren du tar nå da?". Og selv om jeg VET at alle foreldre overdriver sine barns prestasjoner, så er det like slitsomt. Jeg vurderer å bare droppe å snakke om studier - jeg har en deltidsjobb jeg har begynt å avansere i, og noen ganger sier jeg rett og slett bare at jeg jobber der. Problemet er at noen alltid skal ha alle fakta på bordet.Del det du vil. Jeg synes det er greit. Om en viss vinkling får deg til å føle deg bedre i samtalen og dermed bli en bedre samtalepartner, så er det bare bra. Husk at de aller fleste bare er ute etter god stemning og god flyt. Er du tydelig ukomfortabel så blir det ukomfortabelt, og det du antar er fordømmelse er kanskje bare fotvilelse over en samtale som ikke gikk spesielt bra. Så de snur ryggen til og du tror du er ekskludert.Iom at du er midten av tredveårene har du vel jobbet med noe frem til nå. Så si det? At du tar en pause mens du lurer på hva du skal videre. At du har vært dårlig i det siste. Hva enn du vil. Anonymkode: 4ecfb...561 2
Berit Skrevet 5. desember 2015 #89 Skrevet 5. desember 2015 Ved første møte er det mange som ikke graver noe videre, det er helt riktig. Men siden det ikke er en midlertidig situasjon vil man før eller siden måtte forholde seg til ganske mange spørsmål, både fra bekjente, venner, utvidet nettverk via familie, gamle skolevenner på sosiale medier, osv. Unnskyldningene og de midlertidige svarene man gir vil ikke vare evig.... Ja, man må forholde seg til virkeligheten og situasjonen sin, men det er så privat og så vanskelig å si med hevet hode... :-/Anonymkode: 95f82...36dDet kan jeg forstå.Men jeg synes du skal prøve å svare med hevet hode. Bare kort og greit så mye du synes og vil. Det er slitsomt hvis du føler du må forsvare det eller unnskylde det på noen måte. Det trenger du jo ikke, så ikke gjør det. Det er bare slitsomt. Og faktisk er det også mer hyggelig å få slike svar fra en, og du får også mer respekt når du selv har respekt for deg selv. Øv og tenk på det. 1
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #90 Skrevet 5. desember 2015 Jeg syns det er både godt og vondt å se at så mange kjenner seg igjen i det jeg forteller. For min del har spørsmålet og problemstillingen vært der helt fra sykemelding til rehabiliteringspenger til AAP, utprøving av tiltak, osv. Det har fulgt meg i årevis og vært et lite helvete å forholde seg til...! Mitt sosiale liv har lidd og de nære relasjonene har latt vente på seg.Man føler man har en hemmelig, en feil ved en selv, og man skaper store murer rundt hjertet sitt der ingen slipper inn. Man mister lettheten i sosial omgang og tenker alltid på om vedkommende vil akseptere hele deg og kunne stoles på.Forstår godt at problemstillingen er aktuell for en arbeidsledig også. Kjipt at det skal føles sånn her.... Klem til deg. Anonymkode: 0263b...b26 1
Sjay Skrevet 5. desember 2015 Forfatter #91 Skrevet 5. desember 2015 Det kan jeg forstå.Men jeg synes du skal prøve å svare med hevet hode. Bare kort og greit så mye du synes og vil. Det er slitsomt hvis du føler du må forsvare det eller unnskylde det på noen måte. Det trenger du jo ikke, så ikke gjør det. Det er bare slitsomt. Og faktisk er det også mer hyggelig å få slike svar fra en, og du får også mer respekt når du selv har respekt for deg selv. Øv og tenk på det.Takk! :-) Det skal jeg gjøre! Intensjonen med denne tråden var å finne inspirasjon og få råd til å takle dette på en verdig måte.
Sjay Skrevet 5. desember 2015 Forfatter #92 Skrevet 5. desember 2015 Folk flest spør hva du driver med som en åpning til samtale. Det er et helt ok spørsmål som de kan følge opp, uten å gå for mye inn i det personlige. Og for de fleste er det og greit å svare på. Så man skal ikke gå rundt å tenke at folk vil en vondt, dømmer en el.l. Som regel er alle bare ute etter en ok samtale. Nordmenn er spesifikt ute etter å få til en samtale som er minst mulig klein, fordi nordmenn er sosialt litt inkompetente.I disse dager, der juleselskapene herjer, kjenner jeg og på denne problemstillingen. Jeg kommer fra et miljø som er veldig ressurssterkt der mine foreldres venner alle har barn på min alder som utretter mye. Fredrik skapte et patent på NTNU som han solgte for 50 mill. Emilie kom med på landslaget i roing, som hun balanserer med jusstudiet. Ada har fått jobb på ambassaden i Paris. Det skal med andre ord ikke mye til for å føle seg litt stresset. Jeg har slitt mye med studiene, studiemiljø og fokus, og er som resultat forsinket i studiene. Nå er jeg i en alder der jeg burde vært ferdig med master, men forstatt repeterer fag for å bli ferdig med bachelor. Jeg er dritt lei å korrigere familiemedlemmer når de antar "det er masteren du tar nå da?". Og selv om jeg VET at alle foreldre overdriver sine barns prestasjoner, så er det like slitsomt. Jeg vurderer å bare droppe å snakke om studier - jeg har en deltidsjobb jeg har begynt å avansere i, og noen ganger sier jeg rett og slett bare at jeg jobber der. Problemet er at noen alltid skal ha alle fakta på bordet.Del det du vil. Jeg synes det er greit. Om en viss vinkling får deg til å føle deg bedre i samtalen og dermed bli en bedre samtalepartner, så er det bare bra. Husk at de aller fleste bare er ute etter god stemning og god flyt. Er du tydelig ukomfortabel så blir det ukomfortabelt, og det du antar er fordømmelse er kanskje bare fotvilelse over en samtale som ikke gikk spesielt bra. Så de snur ryggen til og du tror du er ekskludert.Iom at du er midten av tredveårene har du vel jobbet med noe frem til nå. Så si det? At du tar en pause mens du lurer på hva du skal videre. At du har vært dårlig i det siste. Hva enn du vil.Anonymkode: 4ecfb...561Takk for ditt bidrag i tråden :-)Du bidrar til en nyansert vinkling der du skildrer et helt annet miljø og segment av samfunnet der du også treffer på lignende problemstillinger.Det er lett å forsvinne litt i sine egne problemstillinger og ta unødvendig mye på sin egen kappe. Som du sier handler det kanskje mer om en innøvd måte å starte samtaler på, og mindre om en vurdering av den som ikke er yrkesaktiv.
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2015 #93 Skrevet 5. desember 2015 Jeg syns det å være ufør får frem det mye av det verste i mange mennesker (har ptss), om man er ufør har man rett til å spioneres på om hvor lenge man sover, hva man gjør, tvangsmedisineres, får ikke det minste snev av respekt selvom man har prøvd alt man kan å jobbe og fungere og alt. i tillegg skal folk vite hvor man får penger fra, hva man bruker de på og alt skal de vite. Det er faktisk en privatsak hvhva folk med søvnplager gjør utav dagene sine. JEg har vært gjennom et helvete AV psukisk mobbing og dritt og backstabbbing og jeg har blitt truet på livet og nesten drept , mange flotte folk jeg har brydd meg om har dødd og er nå døde,3 av denærmeste og en 4-5-6,har ikke telt, andre jeg brydde meg om. Dette respeketer ingen i samfunnet at jeg av disse grunnene ønsker å trekke meg tilbake fra samfunnet og ha sorgen min og tankene mine i fred. Det er faktisk tungt å ha sorg. Min drøm om et bedre liv uten drapstrusler og psykotiske mennesker, drømmen om en utdanning og en bolig og lære et språk ble knust. Dette må jeg akseptere og leve med.. Anonymkode: 9fc5e...149
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2015 #94 Skrevet 6. desember 2015 Jeg syns det å være ufør får frem det mye av det verste i mange mennesker (har ptss), om man er ufør har man rett til å spioneres på om hvor lenge man sover, hva man gjør, tvangsmedisineres, får ikke det minste snev av respekt selvom man har prøvd alt man kan å jobbe og fungere og alt. i tillegg skal folk vite hvor man får penger fra, hva man bruker de på og alt skal de vite. Det er faktisk en privatsak hvhva folk med søvnplager gjør utav dagene sine. JEg har vært gjennom et helvete AV psukisk mobbing og dritt og backstabbbing og jeg har blitt truet på livet og nesten drept , mange flotte folk jeg har brydd meg om har dødd og er nå døde,3 av denærmeste og en 4-5-6,har ikke telt, andre jeg brydde meg om. Dette respeketer ingen i samfunnet at jeg av disse grunnene ønsker å trekke meg tilbake fra samfunnet og ha sorgen min og tankene mine i fred. Det er faktisk tungt å ha sorg. Min drøm om et bedre liv uten drapstrusler og psykotiske mennesker, drømmen om en utdanning og en bolig og lære et språk ble knust. Dette må jeg akseptere og leve med..Anonymkode: 9fc5e...149Hei kjære deg... Jeg har også PTSD, blitt mobba masse og har flere tilleggsdiagnoser som gir store utfordringer i hverdagen min. Det går utover det meste i livet mitt, selv om det ikke synes utenpå. Jeg drar meg selv gjennom hver eneste dag og kjemper med bittesmå utfordringer som andre knapt tenker på. MEN jeg er sikker på at mange av både mine og dine drømmer er oppnåelige, kanskje med en litt annen vri enn vi hadde tenkt i utgangspunktet og et annet tidsperspektiv.... Språk kan man lære på nett, man kan også følge gratis forelesninger tilknyttet ulike universitet og fagfelt eller låne/kjøpe fagbøker. Boliglån kan muligens skaffes gjennom husbanken med bostøtte som tilleggshjelp.Man kan også flytte utenlands og beholde uføretrygden om man ønsker det. Jeg er helt sikkert på at du kan gjøre mer enn å bare akseptere dette, selv om det kanskje ikke føles slik nå.Og vi er mange som respekterer og forstår det du gjennomgår!!Du har kanskje mye å bearbeide? Høres definitivt ut som du bærer på mye vondt og det er TUNGT i lengden. Håper du har en terapeut eller noen du kan snakke med :-) Anonymkode: 95f82...36d
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2015 #95 Skrevet 6. desember 2015 Kjenner til flere som har hengt og slengt rundt NAV i åresvis, for å til slutt få stemplet som ufør, da NAV ikke har hatt noe annet å gjøre med dem. NAV har ikke sterk nok tilknytting til arbeidslivet til å få tiltaksløse, med noen helseutfordringer, ut i arbeid. Flere av disse er friskere enn det jeg er og de kunne helt fint klart i alle fall en deltidsstilling. Anonymkode: 5d1c5...49ddet å være under navs kalmme hånd er for de fleste såpass slitsomt og krevende, og de fleste får såpass lite utbetalt, at de som virkelig greier å jobbe heller velger det. Det gir mer penger, mer status og mindre styr å ha en jobb, tross alt. Å stadig måtte levere inn spesialisterklæringer, gå i terapi/behandling og prøve ulike tiltak er ikke noe folk gjør om de ikke er syke. Det er de færreste som klarer å svindle seg til en uføretrygd. Tross alt må man ha hatt kontakt med en del spesialister, leger og psykologer på veien. Anonymkode: 725eb...548 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå