Til uføre: hvordan presenterer du deg sosialt?

[AnonymBruker]

For noen velger å bli ufør?

Jeg har en venninne som sliter med å få jobb, og som søkte ufør for å ha i alle fall noe sikker inntekt. Det fikk hun, til tross for at sykdommen hennes er noe svært mange nordmenn har og lever fint med til dagen, og at hun er student men bare ikke har rett på studielån. Så noen velger ufør ja. Og får det. 

Jeg har nettopp meldt meg inn i 'Besøksvenn', fordi jeg opplever at jeg har lite venner. Jeg tror også man har lettere for å finne likesinnede om man melder seg inn i Røde Kors. 

Denne forstod jeg ikke, hvis du blir besøksvenn er det jo du som går på besøk til en som trenger det? Hvor er de likesinnede? Jeg har vært aktiv i RK i mange år, og det er da ingen overvekt av uføre der?

Anonymkode: cea82...ddf

[AnonymBruker]

Sier at jeg er ufør og ferdig med det. Hvis folk spør hvorfor  (noe som faktisk er frekt å spørre om) så sier jeg at jeg har en nevrologisk sykdom. Spør de videre, så sier jeg at det vil jeg ikke svare på og det er privat. 

Jeg har en synlig sykdom. Jeg går jo tross alt med krykke. Før var den usynlig  (sykdommen har forverret seg med åra)  og da var det mye verre. Folk trodde jeg var frisk og skjønte ikke hvorfor jeg gikk på AAP.. Man må prøve å drite i hva andre mener. Du kjenner kroppen din best. De som kommer med "jeg vil ikke at mine skattepenger skal gå til uføre" er idioter og vet vel ikke hva uføre er en gang. 

Anonymkode: bedfe...79f

[Mari Y]

For noen velger å bli ufør?

Tror noen gjør det, men ikke alle.

[Mari Y]

Jeg har en venninne som sliter med å få jobb, og som søkte ufør for å ha i alle fall noe sikker inntekt. Det fikk hun, til tross for at sykdommen hennes er noe svært mange nordmenn har og lever fint med til dagen, og at hun er student men bare ikke har rett på studielån. Så noen velger ufør ja. Og får det. 

Denne forstod jeg ikke, hvis du blir besøksvenn er det jo du som går på besøk til en som trenger det? Hvor er de likesinnede? Jeg har vært aktiv i RK i mange år, og det er da ingen overvekt av uføre der?

Anonymkode: cea82...ddf

Man melder seg på for å få en besøksvenn, også. Eller kontakter via epost

[AnonymBruker]

Man melder seg på for å få en besøksvenn, også. Eller kontakter via epost

Når du sier du har "meldt deg inn i" så tolket jeg det som at du skulle bli frivillig.

Anonymkode: cea82...ddf

[Sandie]

Dette er ingenting å skamme seg over,si det bare som det er.

[Mari Y]

For noen velger å bli ufør?

Tror noen gjør det, men ikke alle.

[Mari Y]

Når du sier du har "meldt deg inn i" så tolket jeg det som at du skulle bli frivillig.

Anonymkode: cea82...ddf

Var nok ikke helt tilfelle, nei:)

[Wenda]

Tror noen gjør det, men ikke alle.

Man kan ikke selv velge å bli ufør nei, det er det Nav og legene som avgjør. Man kan heller ikke bare slenge inn en søknad pga en sykdom, men teste arbeidsevnen før man kan søke. 

Dersom noen bare søker og får det innvilget så er det jug eller en forferdelig glipp i systemet

[Sjay]

Akkurat den problemstillingen har jeg tenkt mye på selv. Jeg er ikke ufør, men går på arbeidsavklaringspenger, og føler mye av det samme som deg. Jeg pleier å si at jeg går på arbeidsavklaringspenger, men forteller sjelden noe om diagnose. Jeg føler rett og slett at det blir for personlig, og folk har dessuten en lei tendens til å dømme meg ut fra diagnosen. 

Jeg er ikke diagnosen min, og den definerer heller ikke meg som person. Det er også begrenset hvor mye jeg gidder å forsvare at jeg faktisk har kledd meg nogenlunde pent og beveget meg ut av huset.

Det er akkurat det! Jeg vil at folk skal bli kjent med meg, ikke diagnosen min.

[Sjay]

Jeg er uføretrygdet pga en lidelse som ikke er spesielt akseptert blant friske, heller ikke leger og NAV-systemet selv om de har blitt tvunget til å akseptere det

Jeg sier bare rett ut at jeg er uføretrygdet. Som regel så blir jeg møtt med bare positive tilbakemeldinger og de krever ikke å få vite noe mer enn det. Hender en gang i blant at jeg møter på negativitet, men det er ikke mitt problem

Syns det var mye mer vanskelig før jeg ble uføretrygdet. Da følte jeg at jeg var mellom to stoler og ikke fått en slags gyldig bekreftelse på at jeg faktisk er syk og har nedsatt arbeidsevne, dermed syns jeg det var vanskeligere å forklare situasjonen min kort og presist 

Så fint at du opplever det slik! :-)

Jeg må si jeg er redd for å være ærlig om det... Spesielt med tanke på slik uføre fremstilles i media, man får inntrykk at det er mye hat, iallfall blant enkelte. Har lurt lenge i kulissene her på KG før jeg lagde meg bruker, og var rimelig usikker på om denne tråden kom til å bli enda en tråd full av hets og elendighet :-/ 
Men tenker også at det kan ha en verdi å risikere å møte negativitet hos kjentfolk, så ser man fort om noen man omgås har verdier og meninger som blir feil for videre kontakt. Men da tenker jeg at man skal tåle en støyt.. Greit nok at folk har ulike syn og meninger, men med dette temaet så blir det så nært og potensielt sårt.
 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør, men har gått på AAP en stund. Jeg merker at folk er så nyskjerrige når man sier at man er blitt syk og derfor ikke kan jobbe lenger. Ofte spør de om det er noe alvorlig og da vet jeg ikke hva jeg skal si, det er jo på en måte alvorlig, men jeg kommer mest sannsynlig ikke til å dø av det. Så ender jeg opp med å si hva som feiler meg for at jeg er redd de tror jeg ikke er "syk nok" til å ikke jobbe. Egentlig er det ganske tragisk siden egen helse er veldig privat. 

Anonymkode: 544e2...84a

[Sjay]

Ikke lett det der. Jeg har vært ufør i 2 år nå. Og dette spørsmålet får man jo ALLTID. Det er det første folk spør om. Hva jobber du med? Verste ordene jeg vet. 

Jeg har til noen sagt at jeg er sykemeldt. Det feiler meg ikke noe som folk kan se. Så når de spør hvorfor jeg er sykemeldt, så er det en skulder som alltid er betent. 

Men det er lenge siden jeg tok den. Nå sier jeg bare at jeg dessverre ikke jobber nå, men håper å klare det igjen snart. Det stopper jo ikke kjeften på dem heller. Da skal de vite hvorfor jeg ikke jobber. Det mener jeg de skal drite i, så de får ikke noe godt svar der. "Litt forskjellig", svarer jeg ofte. Er det på nett så lar jeg bare vær å svare. 

Jeg snakker ikke om sykdommen min. Aldri. Jeg har prøvd å forklare et par venner, men de vil ikke forstå, tror jeg. 

Nå har jeg egentlig ingen venner. En bare. Kanskje. Vi sklir bare mer og mer fra hverandre. Så det ender vel som med de andre -de blir bare borte. 

Det suger å ikke kunne jobbe og jeg blir så sint når folk sier at man snylter og gud vet hva. De skulle fått oppleve det selv. Herregud, som jeg skulle spurt og gravd og godtet meg da! Ja, for bedre menneske er jeg ikke. 

Anonymkode: 92327...931

Enig, de ordene har jeg hatet noen år nå!

Har sagt mye forskjellig som midlertidig løsning, alt etter hvilken situasjon det er. Men jeg har opplevd som deg at folk som oftest ender opp med å grave noe voldsomt. Sier jeg at jeg ikke jobber lurer de på hvorfor, og når vi møtes igjen lurer de på om jeg søker jobber og har vært på intervju. Sier jeg at jeg jobber som "arbeidstittel" lurer de på hvor, hvilken avdeling, om jeg kjenner den og den. Noen har bare ikke antenner, men det er en så stor del av kulturen vår å snakke om disse tingene i sosiale settinger at mange nok ikke tenker over sine spontane spørsmål når man ikke passer inn i malen...

Merker at det er vanskelig..at jeg trekker meg unna sosiale medier og føler meg mindre fri. Det syns jeg ikke er greit!

[Sjay]

Jeg er ikke ufør, men har gått på AAP en stund. Jeg merker at folk er så nyskjerrige når man sier at man er blitt syk og derfor ikke kan jobbe lenger. Ofte spør de om det er noe alvorlig og da vet jeg ikke hva jeg skal si, det er jo på en måte alvorlig, men jeg kommer mest sannsynlig ikke til å dø av det. Så ender jeg opp med å si hva som feiler meg for at jeg er redd de tror jeg ikke er "syk nok" til å ikke jobbe. Egentlig er det ganske tragisk siden egen helse er veldig privat. 

Anonymkode: 544e2...84a

Enig, folk er altfor nysgjerrige! Det er så motstridende med tanke på at det tross alt er HØY terskel for å dele noe privat i vår kultur. Likevel forventes det mye åpenhet rundt det man antar er nøytrale tema.

[Sjay]

Synes det er verre om man ufør pga psykisk sykdom... siden det ikke er så akseptabelt i samfunnet... 

jeg sier jeg har hjemmekontor og veldig flexi tid  funker det å... 

Anonymkode: 67379...ad1

Hehe ;-) Hva slags hjemmekontor da? 

[AnonymBruker]

jeg synes det er synd at det skal være sånn. Har hatt "light-utgaven" av ditt problem når jeg gikk på arbeidsavklaringspenger. Sa det et par ganger, men da begynte folk å grave om hvorfor jeg fikk det, hva jeg var syk av, hvor lenge det hadde vært osv osv. Følte også at de plutselig så på meg annerledes og prøvde å finne ut hva som var "galt" med meg. Når jeg nå er i jobb og sier det, så merker jeg en umiddelbar aksept. Mange folk er kun opptatt av å sette deg i bås så de vet "hvor de har deg"

Anonymkode: dc901...554

[Sjay]

Jeg synes dette er vanskelig. Såpass at jeg anonymiserer meg her selv om jeg skulle ønske jeg turte å la være. Det verste spørsmålet jeg får er "hva gjør du, da?" fra nye bekjentskaper. Egentlig så liker jeg veldig godt å treffe nye mennesker, men etter at jeg ble ufør har jeg mest lyst til å skygge unna slike situasjoner.

Jeg pleier å si at jeg egentlig er *utdanning/yrkestittel* men at jeg ikke er i jobb akkurat nå. Dette er jo riktig også, for nå er det ikke sånn at en MÅ være uføretrygdet resten av livet lenger. De fleste aksepterer dette svaret, men så er det disse med forkortede sosiale antenner som må grave og spørre... Jeg er privat av natur og liker ikke å bli forhørt angående helsetilstanden min! Selv om noen tydeligvis føler seg berettiget til å vite alt "fordi deeeres skattepenger betaler "lønnen" min." Altså, jeg har også jobbet og betalt skatt i flere år. Og "miine skattepenger" har da også gått til bygging av motorveier selv om jeg ikke eier bil og stort sett går.

Uføre er blitt pariakaste i Norge de siste årene. Media har flommet over av katastrofevarsler på grunn av det antatt voldsomme tallet på uføre. Og når media trår til med stigmatiseringen sin (sånt selger), da følger folket etter med mistenksomhet og forakt. Jeg var i NAV i mange, mange år, så jeg vet at jeg har gjort alt jeg kan. Men jeg synes likevel det er vanskelig.

Anonymkode: e8635...96f

Takk for at du likevel deler anonymt :-) Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!!

[Sjay]

Jeg er ikke ufør enda, og jobber hardt med å ikke bli det, målet mitt er å bli frisk nok til å komme ut i arbeid igjen.. Men jeg har litt det samme problemet - jeg vet ikke helt hva jeg skal si når jeg får spørsmål om studier og jobb. Vanligvis unngår jeg temaet helt til noen tar det opp, og da kan jeg si f.eks "nei, jeg gjør ikke noe akkurat nå, men satser på at det retter seg snart." ganske anonymt, og de fleste godtar det. Hvis noen spør videre varierer svaret litt alt ettersom HVEM som spør, hos noen kan jeg si at jeg "gikk på en smell", eller at jeg bare falt litt utenfor og så bare håpe på at de lar det ligge. Og andre ganger kan jeg være ærlig og si at jeg har en kronisk sykdom som har satt meg ut av spill en stund. 

Stor gjenkjennelsesfaktor her! Synd at sosialisering kretser så mye rundt hvem man er i lys av sitt yrke og generelt sett sine prestasjoner og anskaffelser. Har opplevd internasjonale miljø der dette knapt er et tema der folk er mye mer laid back og ikke graver så dypt i privatlivet til andre.

[Sjay]

jeg synes det er synd at det skal være sånn. Har hatt "light-utgaven" av ditt problem når jeg gikk på arbeidsavklaringspenger. Sa det et par ganger, men da begynte folk å grave om hvorfor jeg fikk det, hva jeg var syk av, hvor lenge det hadde vært osv osv. Følte også at de plutselig så på meg annerledes og prøvde å finne ut hva som var "galt" med meg. Når jeg nå er i jobb og sier det, så merker jeg en umiddelbar aksept. Mange folk er kun opptatt av å sette deg i bås så de vet "hvor de har deg"

Anonymkode: dc901...554

Jepp, akkurat slik oppleves det! Folk virker som de har behov for akkurat det ja. 

Flott at du kom deg tilbake i jobb da :-)

[Sjay]

Dette er ingenting å skamme seg over,si det bare som det er.

Er jo igrunn ikke det nei...men har jo blitt slik etter årevis med fete typer i media som driver heksejakt på "snyltere".
 Er du ufør selv?