Til uføre: hvordan presenterer du deg sosialt?

[Sandie]

Er jo igrunn ikke det nei...men har jo blitt slik etter årevis med fete typer i media som driver heksejakt på "snyltere". Er du ufør selv? 

Er ikke ufør selv,men kjenner flere som er det.Ingen av dem er snyltere ihvertfall.Treffer også en del uføre gjennom jobben min.Håper at folk flest tar slike medieoppslag du nevner,med en klype salt.Det finnes selvsagt snyltere,men det er ikke lett å bli uførertrygdet i dag uten god grunn.

[Mari Y]

 

Det er nettopp slike problemer man kan møte i offentlige sammenheng. Jeg bor i Oslo, dog jobber jeg, men har ingen utdanning. Dette er ikke fullt så problematisk, etter jobb, men kjenner meg igjen fra da jeg søkte jobb. Og å si 'arbeidsledig' er litt kjedelig, så svarte 'søker jobb'. 

[QueenOfTheSidewalk]

Tror noen gjør det, men ikke alle.

Velger å bli ufør?! Det tok meg 6 år med terapi, arbeidsutprøving, forskjellige leger ( 4 leger) før NAV stemplet meg ufør. Hvem gidder å lyve i minst 5 år hvor man må overbevise alle om at man er ufør? Hadde legene tvilt eller i det hele tatt ikke stemplet meg helt ufør, hadde ikke NAV vurdert det en gang.  

Endret 18. november 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Du kan vel vanskelig sette grenser for hva andre ev. spør om når det gjelder din "tittel" Det er jo tross alt skattebetalerne som betaler lønna di.

Ellers så er det naivt å tro at man som ufør kan klare å holde det skjult for omverdenen at man ikke jobber. Det er tross alt ganske synlig for naboer og div. når en person ikke er i jobb. 

Anonymkode: c566e...ed7

Nei det er det ikke. Det kan likegodt være oljepenger, MVA som staten tar inn, avkastning på pensjonsfondet eller andre ting.

Det blir ikke automatisk en sannhet selv om du vil at det skal være slik.

Anonymkode: 8052e...ca1

[AnonymBruker]

Man kan ikke selv velge å bli ufør nei, det er det Nav og legene som avgjør. Man kan heller ikke bare slenge inn en søknad pga en sykdom, men teste arbeidsevnen før man kan søke. 

Dersom noen bare søker og får det innvilget så er det jug eller en forferdelig glipp i systemet

Nettopp! Jeg er så lei at folk tror vi bestemmer om vi skal bli uføre eller ei. Det er jo ikke slik det fungerer. Det er ikke bare å troppe opp på NAV med en søknad,  så vips er man uføre. Nei, det er en lang prosess. Det kan faktisk ta år.

Anonymkode: bedfe...79f

[AnonymBruker]

Kjenner til flere som har hengt og slengt rundt NAV i åresvis, for å til slutt få stemplet som ufør, da NAV ikke har hatt noe annet å gjøre med dem. NAV har ikke sterk nok tilknytting til arbeidslivet til å få tiltaksløse, med noen helseutfordringer, ut i arbeid. Flere av disse er friskere enn det jeg er og de kunne helt fint klart i alle fall en deltidsstilling. 

Anonymkode: 5d1c5...49d

[Rumle]

Kjenner til flere som har hengt og slengt rundt NAV i åresvis, for å til slutt få stemplet som ufør, da NAV ikke har hatt noe annet å gjøre med dem. NAV har ikke sterk nok tilknytting til arbeidslivet til å få tiltaksløse, med noen helseutfordringer, ut i arbeid. Flere av disse er friskere enn det jeg er og de kunne helt fint klart i alle fall en deltidsstilling. 

Anonymkode: 5d1c5...49d

Eller kanskje de rett og slett velger å ikke fortelle deg hele sannheten ang. hvorfor de har blitt ufør?

[AnonymBruker]

Kjenner til flere som har hengt og slengt rundt NAV i åresvis, for å til slutt få stemplet som ufør, da NAV ikke har hatt noe annet å gjøre med dem. NAV har ikke sterk nok tilknytting til arbeidslivet til å få tiltaksløse, med noen helseutfordringer, ut i arbeid. Flere av disse er friskere enn det jeg er og de kunne helt fint klart i alle fall en deltidsstilling. 

Anonymkode: 5d1c5...49d

Hvordan i all verden vet du hvor syke/friske de er? Husk nå på at du vet ingenting om hvordan de har det når du ikke er med de. Å si at de helt klart hadde klart å jobbe vet du ingenting om. Du er ikke legen til de.

Anonymkode: bedfe...79f

[Gjest jente26]

Hei ,Jeg er også uføretrygdet.Jeg bor i buskerud .Kanskje du har lyst til å bli kjent?Jeg er ei jente i midten av 30 årene .Savner venner å finne på ting med.

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg skikkelig og syns det sosiale bare blir verre.. Hadde sosial angst fra før, men nå som jeg er ufør har det tatt helt av og jeg har knapt et sosialt liv lengre. Det hele sammenfaller også med at de fleste vennskap gjennom årene har gått over til å bli til bekjente grunnet at alle er i forhold og får barn, de har ikke tid og vi har ingenting felles lengre. 
Føler meg så blottlagt, så verdiløs, aner ikke hva jeg skal bidra med i en samtale lengre..har også lite energi grunnet min diagnose og syns alt er sårbart og vanskelig nå. 

Noen med råd til å jobbe med skammen? 
Og hva fyller dere dagene deres med?

Anonymkode: 95f82...36d

[AnonymBruker]

Det beste for deg er nok å heller fokusere på å snakke om dine mål for fremtiden, evt reiser du vil på eller aktiviteter du vil starte opp.

Anonymkode: 2b980...99c

[AnonymBruker]

Jeg har vært i NAV siden jeg var 18. DET er kjipt, det. Er 19 nå. Heldigvis kan jeg bare si at jeg ikke går skole akkurat nå.

Anonymkode: a37af...0f0

[AnonymBruker]

Jeg har vært i NAV siden jeg var 18. DET er kjipt, det. Er 19 nå. Heldigvis kan jeg bare si at jeg ikke går skole akkurat nå.

Anonymkode: a37af...0f0

Men spør ikke folk hvorfor ikke eller hva jobber du med? Jeg opplever at folk er veldig nysgjerrig.

Anonymkode: cbdec...cb1

[AnonymBruker]

En venninne av meg har blitt ufør etter mange år i jobb,hun skammer seg så mye at hun lyver og sier at hun jobber i sitt gamle yrke for å slippe flere spørsmål, og ikke minst slippe å blottlegge seg så mye. Veldig trist, for hun er en meget oppegående og flott jente,hun nektet i flere år å ta imot uføretrygd, selv om hennes sykdomshistorie over flere år førte at hun stadig måtte bli sykmeldt. Da hun måtte ta imot uføretrygd ringte hun meg gråtende, det var et kjempenederlag for henne, samtidig som hun fikk dårlig samvittighet fordi hun gråt siden hun var så heldig å bo i et land hvor man kunne få støtte hvis man ble syk. Tror det er mange som er uføretrygdet som har de samme følelsene som henne. Det er ikke kjekt å ha god utdannelse og så må man slenge inn håndkleet i altfor ung alder.

Anonymkode: a4634...ce8

[AnonymBruker]

Mye skam rundt uføretrygd ja 

Jeg gikk en hel dag med dårlig samvittighet fordi jeg sov til klokken var 9:30 på en hverdag. Da følte jeg med en gang at jeg ble akkurat slik som alle haterene snakker om når de roper ut at man er en snylter som sover hele dagen og aldri gjør noe nyttig. 

Anonymkode: 4dd10...490

[Berit]

Nå har ikke jeg lest alt, men går det ikke an å bare svare til hva driver du med at jeg arbeider (evt dessverre) ikke. Man må jo ike si mer. Hvis noen spør visere hvorfor det, kan du svare at det er det mange årsaker til, eller bare smile og si at du helst ikke vil komme inn på det her og nå. Tror de aller fleste vil respektere et slikt svar.

[AnonymBruker]

En venninne av meg har blitt ufør etter mange år i jobb,hun skammer seg så mye at hun lyver og sier at hun jobber i sitt gamle yrke for å slippe flere spørsmål, og ikke minst slippe å blottlegge seg så mye. Veldig trist, for hun er en meget oppegående og flott jente,hun nektet i flere år å ta imot uføretrygd, selv om hennes sykdomshistorie over flere år førte at hun stadig måtte bli sykmeldt. Da hun måtte ta imot uføretrygd ringte hun meg gråtende, det var et kjempenederlag for henne, samtidig som hun fikk dårlig samvittighet fordi hun gråt siden hun var så heldig å bo i et land hvor man kunne få støtte hvis man ble syk. Tror det er mange som er uføretrygdet som har de samme følelsene som henne. Det er ikke kjekt å ha god utdannelse og så må man slenge inn håndkleet i altfor ung alder.

Anonymkode: a4634...ce8

Trist lesing, men kjenner meg veldig igjen. Man føler skam og det er tøft. Man føler at man ikke bidrar med noe i samfunnet. At folk ser ned på deg og mener du er lat fordi du er uføretrygdet. Tror meg, har fått høre jeg er lat, snylter, tullesykdom osv. Det er jo bare å ta seg sammen. Hvis jeg kunne bytta med en som jobber., så hadde jeg gjort det. Uten tvil. 

Anonymkode: cbdec...cb1

[Rosaboble15]

Jeg skammer meg skikkelig og syns det sosiale bare blir verre.. Hadde sosial angst fra før, men nå som jeg er ufør har det tatt helt av og jeg har knapt et sosialt liv lengre. Det hele sammenfaller også med at de fleste vennskap gjennom årene har gått over til å bli til bekjente grunnet at alle er i forhold og får barn, de har ikke tid og vi har ingenting felles lengre. 
Føler meg så blottlagt, så verdiløs, aner ikke hva jeg skal bidra med i en samtale lengre..har også lite energi grunnet min diagnose og syns alt er sårbart og vanskelig nå. 

Noen med råd til å jobbe med skammen? 
Og hva fyller dere dagene deres med?

Anonymkode: 95f82...36d

Jeg fyller dagene mine med håndarbeid og baking og slikt, de dagene jeg har ork til det. Det hender også at jeg spiller dataspill, men det går mer i perioder. Jeg leser en del bøker og hører på lydbok, da hender det også at jeg kan slappe av. Ellers går jeg også turer rundt omkring i nærområdet.

Ellers føler jeg at innlegget ditt beskriver min hverdag veldig godt, og jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre med skammen. Jeg blir trist hver gang jeg tenker på at jeg ikke har noen gode venner lenger, samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal få det heller. Alle samtaler jeg har gjør meg usikker, jeg føler at alt jeg sier er skikkelig uinteressant for alle andre. I tillegg sliter jeg med å formulere ordentlige setninger hvis jeg er veldig sliten, noe som fører til at jeg trekker meg inna når det er slik.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest alt, men går det ikke an å bare svare til hva driver du med at jeg arbeider (evt dessverre) ikke. Man må jo ike si mer. Hvis noen spør visere hvorfor det, kan du svare at det er det mange årsaker til, eller bare smile og si at du helst ikke vil komme inn på det her og nå. Tror de aller fleste vil respektere et slikt svar.

Ved første møte er det mange som ikke graver noe videre, det er helt riktig. Men siden det ikke er en midlertidig situasjon vil man før eller siden måtte forholde seg til ganske mange spørsmål, både fra bekjente, venner, utvidet nettverk via familie, gamle skolevenner på sosiale medier, osv. Unnskyldningene og de midlertidige svarene man gir vil ikke vare evig.... Ja, man må forholde seg til virkeligheten og situasjonen sin, men det er så privat og så vanskelig å si med hevet hode... :-/

Anonymkode: 95f82...36d

[AnonymBruker]

Mye skam rundt uføretrygd ja 

Jeg gikk en hel dag med dårlig samvittighet fordi jeg sov til klokken var 9:30 på en hverdag. Da følte jeg med en gang at jeg ble akkurat slik som alle haterene snakker om når de roper ut at man er en snylter som sover hele dagen og aldri gjør noe nyttig. 

Anonymkode: 4dd10...490

Kjære deg, det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for!

Jeg har også viet disse "haterne" mange tanker, men hvem er de egentlig? Hvem har skapt dette bildet som vi forholder oss til? Nett-troll? Media? Finnes de blant våre venner? Jeg lar selv bildet av disse stereotypene kue meg til taushet, og det skaper en trykkende frustrasjon hos meg...skammen vokser og livet min innskrenkes...

Anonymkode: 95f82...36d